Fra å egentlig vurdere en Quintet Bronze som ny PU, så ville det seg til slutt helt annerledes når jeg reiste noen spm om valg i en egen tråd.
I forrige uke kunne jeg derfor gå på posten å hente 3 pakker som ville gjøre vinylhverdagen .... eh.... annerledes
Vis vedlegget 279476
Hi-Fi News Test LP, Graham Slee Redlex C og ikke minst en Cadenza Black.
Prioriterte først å flytte Adikt PU`n fra LP 12`n over til DIY Thorens`n min (som nettopp var ferdig, men savnet PU), for så å justere og prøvespille den litt.
Men i går var det klart for å hekte opp Cadenza`n i Akitoarmen og justere etter (nesten) alle kunstens regler
.....
Vis vedlegget 279475
...og i dag var det endelig klart for litt prøvelytting.
Jada, at Cadenza Black har sine kvaliteter vil jeg nok rent umiddelbart skrive under på. Dette er mitt første "møte" med en PU i det dyrere sjiktet over hodet og et sammenlikningsgrunnlag må derfor sies å være noe begrenset. Jeg hadde jo noen klare forventninger, og de ble på flere måter innfridd. Det er utrolig hvor mye go-lyd som skjuler seg i rillene
Jeg satt på The Hunter m/Jennifer Warnes (Sonet SLP 3186 - 1992) som første plate. Den har en ganske decent lydkvalitet etter min bedømming, og på et (naturlig valgt
) første testspor var det med en gang klart at bassen var med Way Down Deep, slik i hvertfall jeg ikke har hørt den på denne vinylplata tidligere
. Det ble å spille gjennom mesteparten av skiva og nyte det som kom ut av høyttalerne, for så å skifte over til jub.utgaven av Division Bell. Heller ikke den med direkte ueffen lydkvalitet - synes nå jeg.
Så måtte jeg jo prøve å erstatte Slee-trinnet med MF-trinnet, og da avduket det seg et par små saker som jeg må prøvekjøre en runde til på i morgen (synes det er drit kjedelig å teste, og blir derfor fort lyttetrett) før jeg skal skrive noe mer. Men, for ordens skyld - det har ikke noe direkte med Cadenza`n å gjøre. Den gjør "jobben".