Og her er min Snell-historie:
Det startet i 1989 da jeg kjøpte et par C2 nye og et sett pre/effekt på ca. 100 watt brukt. Forsterkerne var brukt, kom fra Electrokompaniet og var nye rundt 1985. Det fine med ECen var at den hadde MC/Riaa inngang og kunne ta platespilleren rett inn. Det dumme var at det ikke låt så veldig bra - spesielt ikke i bassen. Siden EC jo pr. definisjon var bra var Snellene dårlige.
Så kom surroundtiden (midten av 90-tallet) og jeg skulle være med. Siden jeg måtte ha ny forsterker hadde jeg ikke råd til nye høyttalere så Snellene ble værende mens ECene ble byttet ut med en Sony STR-DA50ES. Som senter kjøpte jeg en brukt Focal av noe slag og som bakhøyttalere brukte jeg noen små B&W med diskanter montert i kuler på toppen jeg hadde stående. Dette var gøy og masse flotte effekter og fint til film. Men man går lei effekter veldig fort og det var nitrist til musikk...
Vel - det kom barn, hunder, kanin, fisker og karrierer så musikken måtte vente. Men Snellene ble. De stod nå koblet opp i stereokonfigurasjon med Sonyen og det var det vi spilte på - når vi måtte. Rett før barna flyttet ut konverterte vi til Sonos fordi det var enkelt og praktisk. Sonyen ble flyttet på hytta for lagring, mens Snellene ble stående hjemme. Men det var tydelig det var et savn etter god musikk spilt gjengitt i god kvalitet. For å kompensere for Sonosenes manglende lydegenskaper har jeg hatt noen Tandberger innom for å blåse liv i noen Klipscher jeg kjøpte til jentene en gang. Veldig god radio, men ikke så mye mer...
Men så skjedde det et mirakel. Min frue og jeg kom til at vi ønsket god musikk igjen så vi var modne for å investere på nytt. Og denne gangen ville vi gjøre det skikkelig. Og når vi hadde en god forsterker kunne vi bruke den til å demonstrere Snellene for potensielle kjøpere så ville vi være kvitt dem. Kanskje vi skulle kjøpe Proac eller Sonus Faber eller noe annet fint!
Vel, i helgen flyttet det inn en forforsterker/effektforsterker kombinasjon som veier et halvt tonn og yter sånn ca. 100 watt - og det er rør.
Og Snellene spiller musikk - for første gang i sitt 27 årige liv. Piano høres ut som piano, treblåsere høres ut som treblåsere og ikke minst slagverk høres ut som slagverk. Illusjonen av rom er der i stort mon. Og de leverer en kontrollert bass - for første gang. Med ECene trodde jeg bassproblemene var en kombinasjon av rommet og Snellene. Og så viste det seg nå at det var ECene som alene forårsaket problemene.
Og ALLER BEST er dette på akustisk og vokal musikk - herlighet som det låter og hårene på ben og armer står rett opp.
Dette var gøy!
Go SNELL - Go!!