Nei, det er ikke min design, og det vil være en nokså tvilsom affære å publisere måleresultater av andres kreasjoner, når måleresultatene åpenbart vil være avhengig av min måleoppstilling og eventuelle begrensninger i instrumenteringen.
Når jeg tolker resultatene selv så kjenner jeg instrumenteringen og kan se forbi eventuelle feil eller bidrag som sannsynligvis ikke kommer fra forsterkeren.
Men jeg kan si litt mer om hvordan jeg tolker resultatene.
Formålet med å analysere en forstersterker er å finne ut hvordan den yter lydmessig, på en sikker, objektiv og rask måte.
På et slikt produkt, og generelt de aller fleste hifi-forsterkere, så er utgangseffekt og frekvensrespons ting som ikke trenger å studeres veldig nøye, det stemmer som regel med det som er oppgitt, som oftest er utgangseffekten litt høyere enn oppgitt også, og flat frekvensrespons har alt utenom enkelte klasse-D konstruksjoner.
Støy kan være et problem i enkelte tilfeller, moderne høyttalere har høy følsomhet.
Denne forsterkeren har ingen støy, dvs støygulvet ligger rundt 140dB under max utstyring, dog avhengig av hva og hvordan kilden er koblet til, bl a noe mer følsomt fordi inngangen på den jeg har ikke er balansert.
Det som bestemmer lyden i en forsterker er forvrengningen.
Denne har så lav forvrengning at det er usannsynlig at det er mulig å generere noe tillegg som er hørbart, så lenge forsterkeren ikke klipper.
Forvrengningsanalysen avslører en godt konstruert forsterker, som sannynligvis har relativt høy global tilbakekobling, fordi IM øker noe ved høye frekvenser.
Totalt sett så er forvrengningen veldig lav over hele frekvensområdet, den øker ikke ved lave signalnivåer, og alle høyere ordens harmoniske er veldig lave, under støygulvet.
Den er på nivå med de beste jeg har målt, men et slikt resultat er ikke unikt i dag, og jeg har bl a en hyllevare receiver som måler omtrent like bra - litt dårligere på enkelte parametere, noe bedre på andre.
En slik forsterker virker som en ledning med forsterkning, den tilfører ikke noe bidrag til lyden.
Det er en grei og enkel måte å lage en forsterker på, det gjør det også enkelt for den som skal bruke den, fordi resultatet er forutsigbart.
Om dette gjør hifi kjedelig - hvis alt låter likt, så forsvinner liksom poenget med hifi som hobby?
Egentlig ikke, fordi det er så mange andre ting som faktisk utgjør veldig mye for lyden.
Og i alle tilfelle så må en opp på et visst nivå for at det ikke skal være en lydmessig forringelse, det stemmer ikke at "alt låter likt".
Men når en sitter og ser på en spektrumanalysator der ulydene faller ut av bunnen av skjermbildet som slutter på -140dB, da må en lete etter andre årsaker for hvorfor lyden oppfattes forskjellig.
Men forsterkere kan lages slik at de har en viss egenlyd, og det behøver ikke nødvendigvis være feil, men det er mye vanskeligere å lage uten at det blir dårligere lyd totalt sett - når en prøver å lage noe som gir et lite bidrag med "godlyd" så er det lett at det følger med minst like mye ulyd også.