Det er alltid interessant lesning når Svein poster innlegg. En påminnelse om at det ikke trenger å være nye komponenter eller å koste allverdens penger for å gi musikalske opplevelser. Selv om en godt kan si at et kostbart reference oppsett er "bedre" enn et rimelig i alle ledd så slår det meg hver gang at det er mye, mye mer krevende å få til. Romakustikk, plassering, detaljer osv, tidkrevende arbeid å imøtekomme optimale forhold.
Så plasserer jeg en mu-so i stua, passer på at den har godt med rom og luft rundt seg og pang, der sitter den ganske umiddelbart. Lyttegleden er der, foten går og jeg koser meg med musikken. Det samme kan sies om Unitiqute og Neat Iota.
Når alle forhold er langt på vei løst ift referenseoppsettet får man samme opplevelsen der, i mye høyere grad, helt rått egentlig. Allikevel, er det verdt alle pengene? Det er mitt eviglevende dilemma..... et selvforskyldt dilemma
Denne gangen/ så langt, har det løst seg ved at ingen er villig til å betale prisforlangende for et referenseoppsett og jeg er ikke villig til å "gi det bort".
Gunzi nevnte ordet "avskrivning over flere år". Vel, det er nok sånn man må se det og da blir jeg litt roligere
En periode var det mest spennende å høre musikk i stua. Etter akustikkmåling, noen plater på veggene, demping langs sidevegg, endret møblering og det har snudd.
Nac12 er utrolig involverende. Etter min mening låter det bedre (med Nap180) enn Nac72/Hicap/Nap250. Rytme, drive og realisme er der i stort monn, men det er noe mer også. Feit lyd.
Den ble produsert i tre versjoner. Første utgave med alt loddet til hovedkortet, andre versjon med en første serie innstikk-kort, tredje versjon benytter kortene som ble brukt opp til og med Nac72
Illustrasjonen under er 2. versjon.
og vil kalle begge kjempegode, men igjen, det finnes "bedre".
