Landbrukskooperativene har altfor stor makt, og påtvinger bøndene å produsere homogen vare til minstepris. Der ligger problem nummer én - vi har et system som ikke belønner bønder som ønsker å levere kvalitet. I tillegg er det føringer når det gjelder hva som gjøres med dyr og grøde, som heller ikke er siktet inn på kvalitet. Altfor magert kjøtt, skremmende bruk av sprøytemidler, i hovedsak utenlandsk fôr i kraftforet, lite bruk av fritt beite, osv.
I neste omgang har vi de store, ensrettede norske matprodusentene, som i likhet med landbruket nyter godt av å være beskyttet bak tollmurer og oligopol. (De knuste Lidl, for eksempel, i samarbeid med kjedene.) Disse matprodusentene lager ikke god mat - punktum. De lager tilstrekkelig mat, og er tydeligvis ikke i stand til å skille skitt og kanel.
Og i neste omgang kommer matkjedene, som er få i antall. Tre innkjøpssjefer styrer hva vi spiser! Og i stor utstrekning er det samme vare i de ulike kjedene -- når de later som om de leverer "own brands," viser det seg ofte at kjedene har fått laget disse på samme sted, men med ulik innpakning.
Kom nettopp tilbake fra Spania. Utvalget i en norsk butikk skulle tyde på at vi er i unntakstilstand her hjemme, med rasjonering.
I siste instans - forbrukerne, som tar til takke med skit.
What to do? Hopp bukk over mellomleddene, ta kontakt med produsenter som satser på kvalitet, på økologisk. Mange av disse leverer direkte til deg. Spis sesongmat så blir det også langt enklere å hoppe bukk.
Kom Forlag: Sesongmat
Bor heldigvis tett på en rekke ulike produsenter, av kjøtt, fjærkre og grønt. Koster litt mer, men smaker langt bedre - og så er man mye tettere på prosessene. Det er flere fora på, for eksempel, facebook, der lokale produsenter annonserer, forteller om hva de har og hva som er på vei, osv.