Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Audiophile-Arve]

Hva har elevene med skolen å gjøre?

Litt. Det er dei som står for kvaliteten....

 

[Proffen]

Da har jeg gitt min stemme i uravstemmingen. Det var i grunnen et jælma enkelt valg, all den tid avtalen som nå ligger på bordet er et makkverk av dimensjoner.
Her har man en organisasjon som skal sørge for å BEDRE forholdene i arbeidshverdagen, som skal sørge for at lønnsnivået holder tritt med andre grupper i landet, og man skal ha en SERIØS seniorpolitikk og - tiltak. Så vidt jeg kan se, har ikke udf klart å gjøre en veldig god jobb på vegne av sine medlemmer på noen av områdene!
At de har hatt en vrien motstander med ikke-imponerende innsikt i læreryrkets særpreg på andre siden av bordet, er en annen sak...
Så får vi se hvordan visa kommer til å ende

mvh
Proffen

 

[cruiser]

Ja, det virker veldig snodig å avslutte en streik med ett par knepp dårligere avtale enn før man gikk ut i streik.

 

[Proffen]

Jobber mer, tjener mindre - Skole og utdanning - VG

need I say more?..................

mvh
Proffen

 

[JackX]

Dårlig kvalitet i grunnskolen = dårlig kvalitet på levert arbeid i arbeidslivet.

Sakset fra FORSIDEN av Aftenposten (!) i dag, mandag 15. september:






Er det opp til journalistene selv å lese korrektur, eller er det et autosystem Tanta har gått til anskaffelse av?
Uansett står det (omtrent) til stryk.

(kunne ikke dy meg: rød sirkel bare for å gni det inn).

 

[Gjestemedlem]

Det er jo rett skrevet da. Det er kanskje enklere aa forstaa om man bruker hele uttrykket, aa slutte med aa slaa. Aa er infinitivsmerke.

 

[otare]

Nettopp. Uttrykket er slutte å slå, altså en "aktivitet", så "å slutte å slå" blir vel riktig? Man skal ikke binde sammen to aksjoner (slutte, slå). Skulle man slutte med noe og så også slå (altså 2 ting - i mangel på et bedre ord) skal det bindes sammen med og, ikke ellers.

I hvertfall er det slik jeg forstår det? Noen norsklærere her som kan rette på meg? (jeg er realist)

 

[JackX]

Ser ut til at MIN grunnskole var litt mangelfull, ja: kan ikke huske at det skulle være noe annet en OG mellom to infinitiver. Men men ...

"Å" står bare foran verb i infinitiv, mens "og" forbinder (står mellom) sideordnede ord eller ordgrupper av ymse slag, også infinitiver.

Det er visstnok noe som heter "Fortidsprøven" - les her:

Det er ofte når og står mellom to infinitiver, som i eksempelet "Jeg får så lyst til å hoppe og danse", at vi kan komme i tvil om å eller og. Da kan vi enten prøve å hjelpe oss med et knep som kalles fortidsprøven, eller finne ut av den grammatiske sammenhengen

Prøv å gjøre infinitivene om til fortid (preteritum) og se hva som skjer. Hvis bare den første av dem forandres, skal det være "å" foran den neste (som da står uendret). Hvis begge (alle) går over til fortid, skal det stå "og" mellom dem.

Å eller og? - Språkrådet

Da er det vel Tante som har rett, igjen da

Cheers!

 

[Poirot]

Gjentar denne fra "Shedelig å gå på shino i shole"-tråden. Grei huskeregel:

Hvis man er i tvil om "å" eller "og", så kan man tenke på engelsk og sette inn "and" for "og" og "to" for "å". "You have to learn to write", og ikke "You have to learn and write." "You have to learn to write and read." Huskeregel som fungerer fint. Så det heter nok "å lære å skrive" og "å lære å skrive og lese."

Så i dette tilfellet "............... learn to stop to beat" og ikke ".......... learn to stop and beat. Altså: "............lære å slutte å slå" er riktig her.

 

[bambadoo]

Forklaringen?
Flere s?kere til ?Paradise Hotel? enn til l?rerutdanning - Kjendis

 

[Gjestemedlem]

Ambisjonsnivået synes en smule lavt om det brukes et år bare på å lære ungene alfabetet.

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Ett-ar-pa-alfabetet-er-for-lang-tid-7290577.html

 

[Audiophile-Arve]

Du må hugse på at vi har flytta skuledebuten eitt år nedover sidan du var ung. Men eitt år med berre bokstavar utan lydering, er nok litt uvanleg.
Lesedugleiken har vorte dårlegare dei siste åra. Eg trur det heng saman med fleire ting: tidlegare skulestart, mindre kvalitetstid (leksetid) saman med foreldra, for mange alternative aktivitetar (data og fleire TV-kanalar), manglande fysisk stimulering (innesitjing med ymse spel), mindre bøker (skjerminfo i staden), færre ressursar til skulen (ikkje totalt, men ei omdisponering der ressursane går til heilt andre ting enn å undervise elevar i passeleg store grupper), utearbeidande foreldre (mamma gjorde ein utmerka deltidsjobb, men det har ho ikkje tid/råd til), meir upersonlege relasjonar (skulane har vorte langt større dei siste 20 åra), mindre sosial stimulans (store miljø gjev færre relasjonar, faktisk), mange overkikadorar som på død og liv skal meine noko om eitt eller anna i skulen..

 

[bambadoo]

 

[Torget]

Hvis man er i tvil om "å" eller "og", så kan man tenke på engelsk og sette inn "and" for "og" og "to" for "å".

Eller bare vurdere om det er en eller flere handlinger:
- Å begynne å lese (en)
- Å lese og skrive (to ulike)

 

[Cyber]

Lærerløft?

Øker gullrenten på nytt - Privat - E24

Genial taktikk å spise lønnshoppene med påfølgende rentehopp. Må jo strømme til med søkere på lærerskolene...

 

[weld77]

Fra produktivitetsrapporten som ble lagt frem (med forbehold om at DN gjengir korrekt...)

Nå blir sikkert lærerene glade.

Det er imidlertid ikke bare næringslivet som trenger et kunnskapsløft, ifølge rapporten.
«Svakheter i utdanningssystemet bidrar til å holde tilbake produktivitetsveksten. I Norge har det lenge vært mangel på ingeniører og fagarbeidere», heter det.
- Kunnskap er en grunnleggende kilde til produktivitet, sier Rattsø.
Han mener det er avgjørende at norske skoleelever prestererer godt på skolen, dersom vi skal sikre produktiviteten i fremtiden.
[h=4]Bekymret[/h]- De beste skolene i landet er på høyde med toppen på internasjonalt nivå. Vår bekymring er det store bildet, sier Rattsø og refererer til middelmådige PISA-resultater.
Disse forplanter seg oppover i skolesystemet, og bidrar til at færre norske elever fullfører videregående skole eller tar høyere utdanning, tror professoren.
- Kanskje vi må se i andre retninger. Har vi god skolelederelse? Kan vi vinne noe på å styrke organiseringen, spør Rattsø seg.
Han mener to faktorer særlig holder tilbake produktiviteten:
* Sterkt, statlig regulert arbeidsmarked for lærere
* Flat struktur med få utviklingsmuligheter
- Arbeidsamarkedet for lærere er sterkt regulert. Kanskje kan vi vinne på å legge opp mer til mer karriereløp, mer åpen konkurranse og mindre offentlig overstyring, foreslår Rattsø.

 

[Audiophile-Arve]

Når det gjeld produktivitet, har vi ikkje sånt i skulen.
Kva skulle vel produserast der?
Om ein forventar at utdanningstenester (og helsetenester) skal løne seg, har ein misforstått ein stad.
Men det har sjølvsagt aldri vore kontroversielt å ville satse på skulen, til dømes Klokt at produktivitetsutvalget vektlegger skole og kunnskap - KrF Kristelig Folkeparti
Det er berre det at ein faktisk driv ei nedbyggjing av heile greia. Ein satsar på store og robuste einingar, noko som er det motsette av å satse på skulen.

Høyrte forresten at Hattie understrekar at ein ikkje må bruke data frå undersøkinga hans ukritisk, noko som eg fekk inntrykk av at guruen Thomas Norddal gjorde (nesten til levebrød ei periode). Det kan ikkje konkluderast med kva som er "god" og "dårleg" undervisning utan å sjå dette i rett kontekst. Eg tippar vi snart kjem til same haldning ovanfor PISA og det meste andre.

 

[RoyVidar]

Interessant med hensyn til organisering av undervisningstid:

Lærere fortviler: – Elever mister hver fjerde undervisningstime - Skole og utdanning - VG

 

[Audiophile-Arve]

Dette kan innimellom utarte, men i dei fleste tilfella er desse "tidstjuvane" etter måten relevante. Nokre problem kjem ved at forfattarbesøket dukkar opp i matematikktimen, og det kan ein aldri gardere seg mot. Men det går an å kompensere det etterpå.
Endring av den vanlege skuletimen er ofte positiv variasjon. Hugsar godt då vi fekk Jan Erik Vold på besøk då eg gjekk på Firda gymnas i 1976. Dei andre norsktimane hugsar eg mindre av.

 

[BT]

Lærerløft?

Øker gullrenten på nytt - Privat - E24

Genial taktikk å spise lønnshoppene med påfølgende rentehopp. Må jo strømme til med søkere på lærerskolene...

Det geniale er vel om man må ha høye lån for at det skal være interessant å være lærer.

 

[decibelius]

Mer fokus på fysisk fostring er livsviktig i våre dager.

 

[Gjestemedlem]

Endringer på gang i Finland. Selv om de har stor success med sitt utdanningssystem så er det rom for forbedringer, og de er ikke redd for å skrote gamle metoder.

Finland schools: Subjects scrapped and replaced with 'topics' as country reforms its education system - Europe - World - The Independent

Å inndele undervisningen i skolefag står nå for fall.

 

[Bjørn.H]

Temafag... ja det heter så her også.

 

[otare]

En ting er navnet, en annen ting er hvordan det gjennomføres.

 

[Gjestemedlem]

Norske lærere tvinges i kne av redsel for islamrepresalier om de ikke kryper dypt nok for svineriet.

- Finnes snart ikke lærere som tør åpne munnen om noe som helst - Aftenposten

 

[Audiophile-Arve]

Endringer på gang i Finland. Selv om de har stor success med sitt utdanningssystem så er det rom for forbedringer, og de er ikke redd for å skrote gamle metoder.

Finland schools: Subjects scrapped and replaced with 'topics' as country reforms its education system - Europe - World - The Independent

Å inndele undervisningen i skolefag står nå for fall.

Vi prøvar også å tenkje nytt her på berget: https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

 

[Audiophile-Arve]

Mer fokus på fysisk fostring er livsviktig i våre dager.

Google "uteskule" så får du eit inntrykk av kvar dette er prioritert. Arbeider sjølv mykje med dette.

 

[Desillusjonert]

Slik kan læreren få autoritet
Slik kan læreren få autoritet - Ytring

Elevene er viktigst, ikke lærerne
Elevene er viktigst, ikke lærerne - Ytring


Spennende lesning og jeg må si meg enig med førstnevnte, det er så mange elever i dag som IKKE vil lære, så hvorfor skal man alltid ta hensyn til de og ikke de som faktisk vil lære? At lærere kan ta i elever handler ikke om fysisk avstraffing, det er bare noe man må gjøre for å få oppmerksomhet. Noen barn reagerer ikke før man tar i de og da trenger man ikke ta hardt en gang. Ingen sammenligning, men se på hunder, hvordan de reagerer når man tar på de.

 

[Spiralis]

Ingen sammenligning, men se på hunder, hvordan de reagerer når man tar på de.

Som en perifer bekjent en gang sa: "Jakthunder og kjæringer skal behandles på same måte som gressplener. Holdes nede og slås ofte!!"

 

[Desillusjonert]

Ingen sammenligning, men se på hunder, hvordan de reagerer når man tar på de.

Som en perifer bekjent en gang sa: "Jakthunder og kjæringer skal behandles på same måte som gressplener. Holdes nede og slås ofte!!"

Om det var et forsøk på å være morsom, så falt det ikke helt i smak hos meg. Det er forskjell på å ta på og å slå!
Ingen snakker om å slå, om vold eller om maktmisbruk. Det er snakk om å TA PÅ. Det er stor forskjell på dette.
Alle som kan litt om hunder (eller dyr generelt) vet dette.

 

[Spiralis]

Det var ment som en litt grov spøk. Men humor er noe ulik etter som hvor i verden man kommer fra.

Personlig har jeg aldri slått hunden min, og ei heller noen av konene. Den største forskjellen er at hunden alltid visste at jeg var sjefen, konene derimot............

 

[Proffen]

Slik kan læreren få autoritet
Slik kan læreren få autoritet - Ytring

Elevene er viktigst, ikke lærerne
Elevene er viktigst, ikke lærerne - Ytring


Spennende lesning og jeg må si meg enig med førstnevnte, det er så mange elever i dag som IKKE vil lære, så hvorfor skal man alltid ta hensyn til de og ikke de som faktisk vil lære? At lærere kan ta i elever handler ikke om fysisk avstraffing, det er bare noe man må gjøre for å få oppmerksomhet. Noen barn reagerer ikke før man tar i de og da trenger man ikke ta hardt en gang. Ingen sammenligning, men se på hunder, hvordan de reagerer når man tar på de.

Synes det var bra skrevet, jeg.
Han er helt klart inne på viktige momenter. Spørsmålet blir mer hvordan man skal få til å gjøre noe med tingenes tilstand, når alt skal være så pusete og "rettferdig" her på berget....


mvh
Proffen

 

[JORFIN]

Ingen sammenligning, men se på hunder, hvordan de reagerer når man tar på de.

Som en perifer bekjent en gang sa: "Jakthunder og kjæringer skal behandles på same måte som gressplener. Holdes nede og slås ofte!!"

Om det var et forsøk på å være morsom, så falt det ikke helt i smak hos meg. Det er forskjell på å ta på og å slå!
Ingen snakker om å slå, om vold eller om maktmisbruk. Det er snakk om å TA PÅ. Det er stor forskjell på dette.
Alle som kan litt om hunder (eller dyr generelt) vet dette.

er det slik å forstå at det du mener skribenten mener er at det gjennom opplæringsloven er forbudt å være fysisk nær elever? Det å "ta i" kan forstås forskjellig, Når noen argumenterer med dette ser jeg egentlig kun for meg noen som blir utfordret av barn og som er helt ute av stand til å håndtere eller forebygge at det i det hele tatt skjer.

 

[Desillusjonert]

er det slik å forstå at det du mener skribenten mener er at det gjennom opplæringsloven er forbudt å være fysisk nær elever? Det å "ta i" kan forstås forskjellig, Når noen argumenterer med dette ser jeg egentlig kun for meg noen som blir utfordret av barn og som er helt ute av stand til å håndtere eller forebygge at det i det hele tatt skjer.

Er det ikke slik da? Jeg vet flere elever i klassen til min sønn brukte dette mot lærerene og dro ting så langt at de måtte tilkalle andre for å ta i de. Elever VET at lærene ikke kan ta på de og de utnytter det til det fulle. Dette gjelder spesielt gutter, selvsagt...
Og det er stort sett alltid de "sterke" i en klasse som utfordrer lærerene/autoritetene.
Jeg mener bestemt at lærerene må ta tilbake makten på skolen, men vi må ikke tilbake til da pekestokken ble brukt til det ene og andre...

 

[Proffen]

Mye sant her: Det letes etter skolens kvalitet på feil sted

mvh
Proffen

 

[BT]

Mye sant her: Det letes etter skolens kvalitet på feil sted

mvh
Proffen

Javisst. Omsorg er veldig viktig i skolen som ellers.
Likevel er det neppe sånn at en mer kunnskapsrik lærer er en mindre omsorgsfull lærer.

Det jeg tenker på som gode lærere er de som klarer å motivere elevene, og de som klarer det er de lærerne som er veldig engasjerte i fagene selv, og disse lærerne har ofte høyt faglig nivå. Dette med motivasjon kan være veldig krevende. Det finnes elever som har en veldig lang vei å gå før de blir motiverte, og enkelte ser det som sin misjon å få andre like demotiverte som seg selv.

 

[Proffen]

Mye sant her: Det letes etter skolens kvalitet på feil sted

mvh
Proffen

Javisst. Omsorg er veldig viktig i skolen som ellers.
Likevel er det neppe sånn at en mer kunnskapsrik lærer er en mindre omsorgsfull lærer.

Det jeg tenker på som gode lærere er de som klarer å motivere elevene, og de som klarer det er de lærerne som er veldig engasjerte i fagene selv, og disse lærerne har ofte høyt faglig nivå. Dette med motivasjon kan være veldig krevende. Det finnes elever som har en veldig lang vei å gå før de blir motiverte, og enkelte ser det som sin misjon å få andre like demotiverte som seg selv.

Men forestillingen fra de folkevalgte er jo at de utelukkende ser på at en kunnskapsrik lærer (les; faglig!) er alt som er nødvendig.
Og jeg ser ikke noen som helst form for automatikk i at man blir en mer omsorgsfull lærer av å maksimere kunnskapsnivået eller etterutdanne seg i et bestemt fag.... Fagidioter finner man mer enn nok av i alle bransjer, men alle er neppe like oppegående på det interpersonlige plan....

mvh
Proffen

 

[Audiophile-Arve]

Undervisning er eit handverk. Mi erfaring er at ein vert flink ved å praktisere - og reflektere over det ein gjer. Ei mastergrad er ikkje til skade, men hjelper lite om du berre kan faget, og ikkje det andre. Du må bruke tid på å finne ut kven , kva og kvar eleven er, som mottakar for undervisninga.

 

[The Gunner]

Kanskje ikke bare sekkmørkt likevel?

https://agenda.weforum.org/2015/05/...l&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer

 

[Liveatleeds]

Undervisning er eit handverk. Mi erfaring er at ein vert flink ved å praktisere - og reflektere over det ein gjer. Ei mastergrad er ikkje til skade, men hjelper lite om du berre kan faget, og ikkje det andre. Du må bruke tid på å finne ut kven , kva og kvar eleven er, som mottakar for undervisninga.

Håndverk=profesjonalitet, godt å høre dette fra andre! Økte krav til lærerne og endelig en læreplan som funker, har vært et gedigent løft for norsk skole. Proff skoleledelse som etterspør målbar kvalitet (etter relevante kriterier) hos lærerne sine gir resultater. Synd at mange kommuner ikke helt har skjønt dette. Lærere som er villige til å vurdere og utvikle egen praksis er helt sentralt.

Hilsen en som jobber med dette daglig