Det skriver her er jo årsaken til hele problemet, både det som drøftes her, og generelt når det gjelder kvaliteten på innspillinger i dag.
Dere forstår ikke problemet som er komprimering og lyd som er skrudd for høyt, alt for høyt slik at det går i klipping og det fører til at 99,5% av all musikk som blir produsert i dag er ødelagt, og vil bare bli en fotnote i fremtiden, i motsetning til veldig mye musikk som er produsert på 60,70 og 80 tallet vil være med oss for alltid. Det meste av musikk produsert fra 90 tallet og frem til i dag vil være et sort hull i musikk historien.... Håper bransjen snart tar til vettet....
Og forstår du enda ikke problemet så kan jeg anbefale denne tråden :
http://www.hifisentralen.no/forumet/hi-fi-generelt/52543-loudness-war-172.html#post2044738
Et lengre svar for de som er tolmodige:
Loudness war og bruk av komprimering (på trommmer) er ikke samme greie. Bare fordi man velger å redusere dynamikken i enkeltinstrumenter betyr på ingen måter at man er på skråplanet i forhold til loudness war. Det er mange graderinger mellom rå uprosessert lyd og ihelkomprimert muzak.
Nå handler ikke denne tråden om loudness war, men la meg få svare på det. Begrepet
war er dekkende fordi kommersielle studioer spesielt er mest mulig interessert i å nå lengst, høyest, kraftigst og det er tydeligvis blitt et jag. ...og massene liker det. Ungdommen med $5 earbuds, eller crappy headset på _utsiden_ av lua trenger loudness boosten for å nå inn (bokstavlig talt). Videre er det en kjensgjerning at vi representerer en dalende bransje. Det er betraktet som en nisje å investere i lydanlegg i dag (dessverre). Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har overhørt samtaler på elkjøp at "vi kjøper den ørti-fjørten toms TV-en til 19900,-". "Eh? Lydplanke til 2499? Så mye? Nei -- den er stygg og stor. Lyden i TV-er er mer enn god nok".
Jeg personlig er absolutt ikke glad i denne trenden i det hele tatt. Jeg kunne ønske at med dagens økende digitale headroom, heller kunne tatt det ut som headroom og ikke som, tja, lavere støygulv. Filmbransjen er flinkere der, siden man har ofte 25-35dB headroom over dialognivå for å ta toppene uanstrengt. Men også der ser vi trendene for loudness war. Hvem har ikke sett en reklame eller intro-jingle (kan jeg nevne bjørnen i Egmont nordic?) som er grisehøyt i forhold til filmen.
Det verste syns jeg er remastringer. En ting er lyduttrykket i nye produksjoner som er tilpasset dagens trender. Men det å ta et gammelt verk, f.eks. fra 70-tallet å klemme det inn i en lydramme anno 2010-tallet er musikalsk og kunstnerisk misbruk -- selv om en del gamle mastringer gjerne kan trenger litt drahjelp på lydkvaliteten.
End of discussion for min del om loudness war og jeg håper at vi kan klare å diskutere dynamikk uten å gå inn generaliserende diskusjoner om loudness war.
Så la oss se litt på forskjellen mellom kompressor og limiter. Begge har til oppgave å redusere dynamikken i lyden, men de virker på to ulike måter. En limiter sikrer at bølgeformen ikke overskrider et visst nivå og reagerer momentant. Dersom man analyserer frekvenskomponentene vil man se overharmonisk forvrengning (og crest factor) som følge av undertrykkingen av bølgeformen. I live produksjoner brukes limitere som regel kun til å begrense effekten til høyttalerene for å sikre at man ikke sprenger høyttalerene. Dvs. da tangerer man evnen til anlegget, og det låter ikke pent. Ut fra kurvene på en del moderne plater, vil jeg si at platen er mastret med bruk av limitere.
En kompressor brukes for å dynamisk skru ned volumet. Den føler på nivået, og skrur ned volumet når den får noe kraftig inn, og opp igjen etter periode med stille. En vanlig reasksjonstid på kompressoren er 30-50ms, og release på 200-300ms. Fordi den virker så sent, påvirker den ikke frekvensinnholdet i signalet. Det er også verd å merke seg at en kompressor typisk ikke påvirker attacket/anslaget av skarpen nettopp fordi den reagerer for sent i forhold til tidsskalaen i smekket.
Så hvorfor komprimerer man (og se helt bort fra loudness war)? Enkelt sagt for å ivareta den tonale balansen i musikken. La oss bruke et eksempel med skarptrommen. Dersom man har et rolig musikkparti hvor trommespiller spiller med kantslag (legger stikka på skinnet og slår på kanten), og så kommer et brekk hvor det blir slått hardt på tromma. Gitt at det er er nok headrom i utstyr og medium, ønsker man da at man får et skarpslag som ligger 20-30dB over resten? Neppe. Det flerrer i ørene. Altså er dette en konsekvens av at man ønsker å få frem trommene på rolige partier, mens man da må holde kontroll på toppene i de sterke. Og her er nøkkelen: Dette er et resultat av ønsket lydutrykk, ikke av riktig eller feil gjengivelse av trommelyden. De eksemplene som vises her i tråden er alle klassisk orientert. Hvor er eksemplene fra andre genre, som rock? F.eks. Dream Theater? Der låter trommene veldig forskjellig.
I live setting, komprimerer jeg aldri trommene. I hovedsak er det vokal som komprimeres live. Dersom du skal ivareta fint nivå på "taffelsnakking/synging" i konsertnivå og samtidig klare å håndtere "HEY!! ALLE SAMMEN. ER DET LIV HER?" gauling uten å blåse ørene til publikumene, så er kompressor nødvendig. Vel utført kompressor foregår uten at man hører at det er brukt.
En annen ting som er viktig å påpeke er at de aller færreste mikrofoner låter bra uten noen form for prosessering. Et rått studioopptak satt sammen flatt låter ikke bra. Slik at signalprosesseringen for å lage den musikken vi alle har og liker er høyst nødvendig. Fjernfeltsopptak av klassiske oppsett er absolutt mulig, men slike opptak mangler ofte trøkk og fylde slik man har i andre former. Igjen snakk om stil.
Mere trommer, den største trommen merkes rundt magen, mens de litt mindre går tvers gjennom brystkassa:
For å få taktil feel må en skru opp litt.
Denne trommelyden regnes som en ren akustisk trommelyd. F.eks. ingen sugende stortromme.
Synes denne anbefalingen fra Kvålsvoll druknet litt blant mange andre gode innlegg.Har nå kjøpt, lastet ned i flac, konvertert til apple lossless og omsider lyttet. På lavt volum siden folk sover rundt meg. Med gardinene fortrukket mot en vakker nattehimmel.
Denne får 6 på min terning for både musikk og lydkvalitet. The Hot Sardines - Live at Joe's Pub
Vis vedlegget 321066
Dette er et tradisjonell storband-oppsett, men denne innspillingen er gjort med close-micing. Hovedsounden taes opp med overhengmicene (som gir livesounden) og har mye tyngde på symbaler og tamburin. Fylden fra stortromma og tammene kommer fra direktemikrofoner. Jeg enser gating på trommene (dvs. at man kutter lyden fra mikrofonen når denne ikke spilles på) for å rydde i lydbildet.
Hvis noen er ute etter et litt mer moderne jazz-uttrykk med bra trommelyd, sjekk ut Snarky Puppy. Jeg stordigger både musikk og lyduttrykket dems.
Vil også anbefale å se videoene dersom dere er litt interesserte i hvordan musikk skapes. Alle musikkvideoene er tatt opp live i studio og man får se på kloss hold hvordan de jobber. For en som jobber i bransjen, er dette helt magisk.
(puh, dette ble langt)