H
Hardingfele
Gjest
TINE har bare 24%, og egen distribusjon er knalldyrt. Det går rett vei, men vil ta tid.
"Greia" er at det er med å opprettholde volumet, noe som er nødvendig gitt mønsteret i norsk melkeproduksjon, ref mitt forrige innlegg.Et poeng jeg glemte er at produksjon av Jarlsberg, og annen fast ost for så vidt, fungerer som en buffer. Det er et par hundre tusen melkekyr i Norge, de har sin laktasjonskurve gitt kalvingstidspunkt, fôringsregime osv. Det er ikke slik at norske kyr skrur av og på krana på bestilling. Produksjonen ruller og går og så må meieriene lage det markedet vil ha fortløpende. En forholdsvis stor osteproduksjon er en måte å tilpasse seg markedet ved å shunte overskuddsmelk (rå melk er holdbar i maks tre dager) inn i en lagringstabil vare, nemlig ost. Det er en jækla kabal å få dette til å gå opp og man må ha flere utganger av hiet.Prøver en gang til; Hva er greia? Hvilken VERDI har Jarlsberg-konseptet for Norge?
Syns jarlsberg er en ganske ok ost og den har fåẗt godt fotfeste i ganske mange land etterhvertMen da må det vel gå an å lage noe SMARTERE enn denne unnskyldningen for en ost? Kjøper det argumentet med volum, vanskelig å justere en ku som en dimmer med lyspære. Skape et produkt for innenlands konsum og bruke subsidiene på enda smartere vis?
– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.
Her er det jo snakk om avgift på sukkerholdig brus, da er det vel like naturlig å tenke seg at flere vil gå over til sukkerfrie alternativer som at folk vil myldre til Charlottenberg og Svinesund.Samarbeidspartiene vil vurdere brus-avgift.
Nome: – Økt brusavgift vil gi økt forbruk.
– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.
Samarbeidspartiene vil vurdere brus-avgift.
Nome: – Økt brusavgift vil gi økt forbruk.
– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.
De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.
Tøys, er Pepsi max som er den virkelig store slageren på grensaDe fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.
@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.
Det forandrer ikke poenget. De som kjøper Pepsi Max billig over grensa kjøper det samme i butikken hjemme. De som kjøper sukkerholdig brus hjemme kjøper sukkerholdig også over grensa. Smakspreferansene er sterke hos storkonsumenter av brus.Tøys, er Pepsi max som er den virkelig store slageren på grensaDe fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.
@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.
At folk heller vil reise og handle brus i utlandet hvis avgiften på sukkerholdig brus settes opp er uansett bare en påstand fra Nome. Ikke godt å vite hva de mest hardcore sukkerjunkiene vil gjøre for å få dosen sin, men jeg tror at for en som drikker mye brus så er tilgjengelighet viktig, og da blir det nok stress å reise til Sverige og fylle opp kjøleskapet hele tiden. Jeg syns problemstillingen virker oppkonstruert, økonomiske insentiver er vel noe av det mest effektive når det gjelder å endre folks handlevaner.De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.
@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.
Hmmm.... så de 10 er ikke så nøye... de er bare noen skrale mennesker. Hva med alle de som ikke dør, men som bare blir syke og får forringet livskvalitet? er det helt greit, fordi enkelte har svekket immunforsvar?I Frankrike, den upasteauriserte ostens hjemland og med ca 60 millioner innbyggere er det visstnok ca 10 personer som dør i året av ost. Disse 10 er sannsynligvis ganske skrale i utgangspunktet.
Politiet stiller nok opp her fordi det er billige poeng i ett eller annet skjema, ikke fordi de mener at dette er et stort problem.
Tror ikke du skal sette TINE og Mattilsynet i samme båt her. Det er offentlig regelverk som krever at melk som selges skal være pasteurisert og melkebaserte produkter likeså. TINE følger disse reglene, Synnøve Finden og Q gjør det samme. Årsaken er potensielt patogene bakterier som kan finnes i melka, enten direkte fra kua eller fra utstyr/miljø etter melking. gule stafylokokker, Listeria og E.coli O157 er et par kandidater. Det finnes flere. Det ER en risiko for smitte og sjukdom ved å drikke ubehandlet melk. Den er ikke stor men den er der. Og man kan ikke ta ut på smak eller lukt om man blir sjuk av melka. Regelverket er allmennprevantivt ment og er ikke av ny dato. Tror det ville blitt bråk om de store meieriaktørene gamblet med kundenes helse ved å droppe pasteuriseringa. Melkesalget ville også sikkert surnet bort etter et par dødsfall på småunger pga ødelagte nyrer. MEN så har vi den andre siden av denne historien, nemlig at melkeprodusentene selv og familiene deres selv drikker melk rett fra tanken. Dette er det lov til. Og ikke bare det, myndighetene velger å skattlegge alle bønder (hvertfall gjorde de det inntil for noen få år siden, er litt usikker på om dette tullballeriet er fjernet eller ikke) for såkalte levekårsfordeler som det kalles - som blant annet er fordelen ved å drikke egen melk og ete poteter fra egen åker osv. Uavhengig om man faktisk spiser noe fra egen gård eller ikke. Men OK, veldig mange melkebønder drikker egen tankmelk, den smaker utvilsomt bedre og jeg har aldri hørt om bønder eller ungene deres som er blitt syke av melka. Det skjer derimot når det kommer skoleklasser på besøk eller du gir bort melk til byfolk (i vid forstand) som ikke er tilvent bakteriefloraen en har i et husdyrmiljø slik som gårdsfolket er. Mener jeg.Den som vil kan sette seg dypt og tungt inn i emnet "pasteurisering" av melkeprodukter, med utgangspunkt i hva organisasjonen Norsk Gardsost utviklet av kunnskap omkring emnet (se PDF i link under). Det har vært tung motstand fra TINE og mattilsyn mot samme, fordi man ikke har ønsket småskala upasteuriserte produkter. MEN - det finnes unntakstilfeller.
Og det morsomste er kanskje at dersom man går til en melkebonde og spør om å få kjøpe rå melk, altså upasteurisert, så er det fritt frem, dersom kjøpet fortoner seg som tilfeldig. Men den samme bonden kan ikke reklamere med at han eller hun selger upasteurisert melk, da blir det aksjon. (Og råmelk er noe annet).
I dette tilfellet skyldes det at bonden det gjelder var kilde for melk til melkeringene i hovedstaden som DN skrev om, og som irriterte fnatt på vår melkemafia, som holder på sin rett til å lage fryktelig kjedelige produkter av norsk melk.
Historien om Pascale Baudonnels kamp for å få lov til å lage upasteuriserte meieriprodukter i Norge burde vel egentlig filmatiseres. Den er både tragisk og komisk. Mange, mange, mange år med kamp ...
PDF: http://www.oikos.no/aktuelt/ReadImage.aspx?DOCID=1956&QUALITY=10
Det er ganske pent beskrevet på wiki. Hun endte opp med å ta den utdannelsen i Frankrike for å kunne slå i bordet overfor norske myndigheter.
Pascale Baudonnel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel (født 1960) er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt arbeide med tradisjoner.
Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift og senere bygdesameiet Undredal Stølsysteri som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet (Presidium).[1][2]
Baudonnel er utdannet ysteteknolog fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved pasteurisering. Hun etablerte den landsomfattende Norsk Gardsost (1997) som i dag er landets ledende.
På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets retningslinjer.[3]
Utblåsning? Tja, jeg har nå vokst opp på gård og drukket mer tankmelk enn de fleste her. Og smaken av iskald melk nyrørt så du får med all fløten slår jo all pappmelk. I den grad jeg går i rette med noen i forrige innlegg er det staten for idiotien rundt 'levekårsfordelene' som i praksis består i retten til å jobbe hver dag året rundt for småpenger mens man leser om alle subsidiene man snylter til seg. Samt Mattilsynets merkelige håndtering av et ulogisk regelverk og hvordan de er med på et offentlig overgrep i form av razziaen mot økobonden, samtidig som det samme Mattilsynet synes det er greit å importere mat laget av upasteurisert melk, osv. Mattilsynet er inkonsekvens satt i et ansiktsløst, statlig system. Jeg har ingenting å ta opp med lederen i småbrukarlaget, annet enn å ønske de lykke til, måtte de få opphevet forbudet og heller sende inn prøver for sjekk av og til, det er ikke verre enn det.Jada, jada. Trykk på knappen, og utblåsingen kommer.
Ta det opp med lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som i dag gikk ut og meldte at nå skal laget sørge for å endre disse tullete reglene, Odd J.
Se - verden endrer seg. Vips, før du vet det, kommer det bra produkter til oss! Samme hvor mye enkelte innbitt stritter imot, og skal innbille andre at alt er som det skal være.
Jeg regner med at du har abo på Nationen. Om ikke, får du med deg overskriften:
Nationen – distriktenes næringsavis - Småbrukarlaget foreslår å lovliggjøre salg av rå melk
Er det ikke fint å spise kylling med antibiotika da - så slipper man å smøre seg inn men Antibac hele tiden som enkelte gjørEt godt eksempel på at markedet kan ha en positiv innflytelse på utviklingen.
Nå kommer kyllinger uten antibiotika - Mat - VG
Etterspørselen etter kylling sank i takt med negativ omtale og forventninger tilknyttet bakteriefloraen og medikamentbruken i produksjonen. I stedet for å prøve å kjempe mot dette kun med reklame, propaganda og opplysningskontorer så tilbyr man et produkt av bedre kvalitet. Det er godt å se.
En tydelig merkeordning også nå, slik at forbrukerne kan skille produktene selv, og vi har et stort steg i riktig retning. Og et solid konkurransefortrinn for produsenter som velger å produsere uten antibiotika i foret.
Ja, Kina er virkelig et foregangsland.1400 millioner kinesere (pluss Sluket) kan umulig ta feil - hund er godt! (og billig, kortreist også, de fleste har en nabo med hund).
VGTV