Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Hardingfele]

TINE har bare 24%, og egen distribusjon er knalldyrt. Det går rett vei, men vil ta tid.

 

[Odd J]

Prøver en gang til; Hva er greia? Hvilken VERDI har Jarlsberg-konseptet for Norge?

"Greia" er at det er med å opprettholde volumet, noe som er nødvendig gitt mønsteret i norsk melkeproduksjon, ref mitt forrige innlegg.Et poeng jeg glemte er at produksjon av Jarlsberg, og annen fast ost for så vidt, fungerer som en buffer. Det er et par hundre tusen melkekyr i Norge, de har sin laktasjonskurve gitt kalvingstidspunkt, fôringsregime osv. Det er ikke slik at norske kyr skrur av og på krana på bestilling. Produksjonen ruller og går og så må meieriene lage det markedet vil ha fortløpende. En forholdsvis stor osteproduksjon er en måte å tilpasse seg markedet ved å shunte overskuddsmelk (rå melk er holdbar i maks tre dager) inn i en lagringstabil vare, nemlig ost. Det er en jækla kabal å få dette til å gå opp og man må ha flere utganger av hiet.

Så kan man diskutere overførbare verdier utover dette for Norge. Husmannsånden er såpass godt utviklet i Norge at vi kryper for det aller meste utenlandsk og forakter vårt eget. Vi er de folka som like å briefe med hvor gode vi er i engelsk, mens vi koketterer med å ikke forstå hverken dialekter eller andre kulturytringer i vårt eget land. At Ola Nordmann har forståelse for norske matvarer, matvaretradisjoner eller i det hele tatt evner å forstå vitsen med noe som helst i dette landet er, slik jeg ser det, mer og mer fjernt. Vi ville aller helst ha vært en liten forstad til London eller New York. Så når Jarlsbergosten faktisk har et knallsterkt renomme i utlandet så både fornekter vi det og snakker ned både folkene bak og produktet og hele greia, ref Deffeguttens flåserier. Det finnes et Norge bortenfor det urbane kjekkaseriet som gjennomsyrer norsk samfunnsliv og har gjort det de siste 15-20 åra. Tror de som lever der er forbannet lei av å bli veid, målt og kanskje/kanskje ikke få lov til å eksistere, aller nådigst, litt til.

Og en ting til: Når det produseres Jarlsberg på amerikansk melk, så der det fordi USAs importkvote for ost på utenlandsk melk er brukt opp. Importkvote. Tenk det.

 

[Sluket]

Men da må det vel gå an å lage noe SMARTERE enn denne unnskyldningen for en ost? Kjøper det argumentet med volum, vanskelig å justere en ku som en dimmer med lyspære. Skape et produkt for innenlands konsum og bruke subsidiene på enda smartere vis?

 

[cruiser]

Men da må det vel gå an å lage noe SMARTERE enn denne unnskyldningen for en ost? Kjøper det argumentet med volum, vanskelig å justere en ku som en dimmer med lyspære. Skape et produkt for innenlands konsum og bruke subsidiene på enda smartere vis?

Syns jarlsberg er en ganske ok ost og den har fåẗt godt fotfeste i ganske mange land etterhvert

 

[Larson]

ost i Norge? Norvegia selger som hakka møkk. Mer kjedelig hvitost kan du ikke finne. Synnøve Finden er 10 hakk opp og deretter Jarlsberg 10 hakk der igjen. Til og med billigmerkene til norgesgruppen, coop og rema er 5 ganger bedre enn Norvegia.

 

[weld77]

Jarlsberg er spennende nok til at The Guardian har sendt en reporter til Norge for å skrive om osten:
The hole truth about Jarlsberg cheese | Life and style | The Guardian

Om man skal holde seg til norsk hvitost er det interessant at Norvegia er den klart mest solgte. Jarlsberg har smak, Norvegia er omtrent kun en konsistens.

 

[Trane]

Samarbeidspartiene vil vurdere brus-avgift.


Nome: – Økt brusavgift vil gi økt forbruk.

– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.

 

[bambi]

Samarbeidspartiene vil vurdere brus-avgift.


Nome: – Økt brusavgift vil gi økt forbruk.

– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.

Her er det jo snakk om avgift på sukkerholdig brus, da er det vel like naturlig å tenke seg at flere vil gå over til sukkerfrie alternativer som at folk vil myldre til Charlottenberg og Svinesund.

 

[Hardingfele]

Nyt Norge - et merke man skal se på med skepsis.

 

[Sluket]

Har vi innlemmet Slovakia i riket vårt?

 

[Hardingfele]

Kan Oljefondet ha kjøpt landet?

 

[Larson]

Samarbeidspartiene vil vurdere brus-avgift.


Nome: – Økt brusavgift vil gi økt forbruk.

– Økt avgift på brus er en gavepakke til svenske grensebutikker og vil virke stikk i mot sin hensikt, sier Petter Nome, direktør i Bryggeri og Drikkevareforeningen.

LOL til begge linker. Nome er PR-agent for bryggeribransjen. Ingen kan vel overhodet ta han uten 40 klyper sukker.
Og den første linken til regjeringen... motstander av avgifter og byråkrati. Derfor lager vi nye avgifter og differensierer andre sånn at statsansatte får mer jobb.

 

[weld77]

Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.

 

[Trane]

Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.

De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.

@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.

 

[cruiser]

Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.

De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.

@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.

Tøys, er Pepsi max som er den virkelig store slageren på grensa

 

[Trane]

Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.

De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.

@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.

Tøys, er Pepsi max som er den virkelig store slageren på grensa

Det forandrer ikke poenget. De som kjøper Pepsi Max billig over grensa kjøper det samme i butikken hjemme. De som kjøper sukkerholdig brus hjemme kjøper sukkerholdig også over grensa. Smakspreferansene er sterke hos storkonsumenter av brus.

 

[bambi]

Det er svært få øl hvor sukker er en ingrediens. Det brukes i en del øl i belgisk stil og i sterke IPAer, ellers knapt i noe. Så bryggeribransjen er neppe veldig partisk i dette. På dagligvarebutikker i Sverige får msn kun kjøpt øl som holder 3.5% alkohol for øvrig.

De fleste leverandører av kullsyreholdige drikkevarer er medlemmer i Bryggeriforeningen.
Petter Nome er ikke PR-agent, men leder av Bryggeriforeningen.

@blitz, Poenget til Nome er at storforbrukerne av sukkerholdig brus, de som virkelig trenger å redusere forbruket, er nettopp de som tar turen over grensa en ærend for å hamstre når det er billig. De er i stor grad tro mot sin favoritt og velger i liten grad sukkerfrie alternativer pga. pris.

At folk heller vil reise og handle brus i utlandet hvis avgiften på sukkerholdig brus settes opp er uansett bare en påstand fra Nome. Ikke godt å vite hva de mest hardcore sukkerjunkiene vil gjøre for å få dosen sin, men jeg tror at for en som drikker mye brus så er tilgjengelighet viktig, og da blir det nok stress å reise til Sverige og fylle opp kjøleskapet hele tiden. Jeg syns problemstillingen virker oppkonstruert, økonomiske insentiver er vel noe av det mest effektive når det gjelder å endre folks handlevaner.

 

[weld77]

Jeg ble faktisk mildt sjokkert første gang jeg var på harryhandel. Hadde jo lest om det, om klaging fra matbransjen osv, men å faktisk se Nordby en travel lørdag formiddag var like fullt lettere sjokkerende. Det er en ganske brutal handelslekkasje fra store deler av det sentrale Østlandet. Jeg er i Sverige to-tre ganger i året og handler hver gang for rundt 6000 kroner. Nå er familens matbudsjett (altfor) høyt, men disse få turen representerer en ikke uvesentlig del av totalinnkjøpene.

 

[Gjestemedlem]

Stakkars jævel prøve å trosse tinemafiaen.

TV-kokk rystet over politirazzia hos melkebonde | ABC Nyheter

 

[weld77]

I Frankrike, den upasteauriserte ostens hjemland og med ca 60 millioner innbyggere er det visstnok ca 10 personer som dør i året av ost. Disse 10 er sannsynligvis ganske skrale i utgangspunktet.

Politiet stiller nok opp her fordi det er billige poeng i ett eller annet skjema, ikke fordi de mener at dette er et stort problem.

 

[Hardingfele]

Den som vil kan sette seg dypt og tungt inn i emnet "pasteurisering" av melkeprodukter, med utgangspunkt i hva organisasjonen Norsk Gardsost utviklet av kunnskap omkring emnet (se PDF i link under). Det har vært tung motstand fra TINE og mattilsyn mot samme, fordi man ikke har ønsket småskala upasteuriserte produkter. MEN - det finnes unntakstilfeller.

Og det morsomste er kanskje at dersom man går til en melkebonde og spør om å få kjøpe rå melk, altså upasteurisert, så er det fritt frem, dersom kjøpet fortoner seg som tilfeldig. Men den samme bonden kan ikke reklamere med at han eller hun selger upasteurisert melk, da blir det aksjon. (Og råmelk er noe annet).

I dette tilfellet skyldes det at bonden det gjelder var kilde for melk til melkeringene i hovedstaden som DN skrev om, og som irriterte fnatt på vår melkemafia, som holder på sin rett til å lage fryktelig kjedelige produkter av norsk melk.

Historien om Pascale Baudonnels kamp for å få lov til å lage upasteuriserte meieriprodukter i Norge burde vel egentlig filmatiseres. Den er både tragisk og komisk. Mange, mange, mange år med kamp ...

PDF: http://www.oikos.no/aktuelt/ReadImage.aspx?DOCID=1956&QUALITY=10

Det er ganske pent beskrevet på wiki. Hun endte opp med å ta den utdannelsen i Frankrike for å kunne slå i bordet overfor norske myndigheter.

Pascale Baudonnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel (født 1960) er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt arbeide med tradisjoner.
Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift og senere bygdesameiet Undredal Stølsysteri som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet (Presidium).^[1][2]
Baudonnel er utdannet ysteteknolog fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved pasteurisering. Hun etablerte den landsomfattende Norsk Gardsost (1997) som i dag er landets ledende.
På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets retningslinjer.^[3]

 

[Hardingfele]

Anders Viestad mener krefter her hjemme bevisst motarbeider at det skal oppstå et parallellmarked med bedre mat enn den fra samvirkene. Kanskje har han rett. Det er verdt å lese hva han sier:

– Dette er mathatere på sitt verste | TB

(Fra artikkelen, Svenn Arne Lie er statsviter med landbrukspolitikk/-byråkrati som spesiale):

Svenn Arne Lie er en av kjøperne av melken fra Koots gård. Han framhever smaksopplevelsen som viktigste grunn til dette.
– Jeg ønsker et produkt som Tine ikke vil lage og som Rema ikke vil selge. Det er en melk fra kyr som kun har spist gress, begrunner han.
Lie understreker at han ikke ønsker å framstå som en person som opphøyer seg til en høyere etisk moral enn mannen i gata.
– Dette handler rett og slett om at melken smaker mye bedre enn den man får kjøpt i butikken. Å drikke en vanlig melk når man har smakt denne, er litt som å drikke en utvannet øl, beskriver han.

 

[Hardingfele]

 

[Larson]

I Frankrike, den upasteauriserte ostens hjemland og med ca 60 millioner innbyggere er det visstnok ca 10 personer som dør i året av ost. Disse 10 er sannsynligvis ganske skrale i utgangspunktet.

Politiet stiller nok opp her fordi det er billige poeng i ett eller annet skjema, ikke fordi de mener at dette er et stort problem.

Hmmm.... så de 10 er ikke så nøye... de er bare noen skrale mennesker. Hva med alle de som ikke dør, men som bare blir syke og får forringet livskvalitet? er det helt greit, fordi enkelte har svekket immunforsvar?

Eller hva med de i Bergen som ble infisert av Gardia i drikkevannet? Det var ikke så nøye, fordi flesteparten var friske bergensere? Å få problemer med tarmen går utover livskvalitet. Men... det skjer jo ikke deg og dine.

I USA har: between 1998 and 2011 79% of the dairy related outbreaks were due to raw milk or cheese products.^[40] They report 148 outbreaks, 2,384 illnesses (284 requiring hospitalizations) as well as 2 deaths.

 

[weld77]

Det er fantastisk mye farligere å kjøre bil eller få influensa enn å spise ost. Det er fritt frem å ikke kjøpe ost som er upasteurisert så jeg ser virkelig ikke problemet. Om man er dum nok til å mene at dette er en stor helserisiko er det bare å unngå den.

Ungene mine spiser ost fra Italia og Frankrike. De sykler på trafikkert vei og klarer i lekesppsrat også.

Hva er det som gjør upasteurisert ost fra Frankrike og Italia ok men fyfy om den er produsert på en gård i Norge?

 

[Hardingfele]

^ At det truer TINEs kontroll over melkebøndene.

Fra høringsuttalelsen jeg linket til tidligere, fra Gardsost:

Kor stor verdien av pasteurisering av mjølk og mjølkeprodukt har vore for folkehelsa eromdiskutert. Det som er sikkert er at pasteuriseringa har vore av større verdi formeieriindustriens omsetning og distribusjon av mjølk enn for folkehelsa. Omsetning avupasteurisert mjølk vil av praktiske grunnar aldri få noko stort omfang. Kvifor i unødvendiggrad opptre som formyndar mot dei som gjerne vil kjøpa dette produktet? Ei helsemessigkost-nyttevurdering vil truleg visa at den helsemessige gevinsten ved bruk av rå mjølk erstørre enn risikoen. Eg er sjølsagt fullt klar over EHEC problematikken, men forekomsten heri landet er svært låg. Andre reelle risikomoment er det vanskeleg å få auga på.

 

[Odd J]

Den som vil kan sette seg dypt og tungt inn i emnet "pasteurisering" av melkeprodukter, med utgangspunkt i hva organisasjonen Norsk Gardsost utviklet av kunnskap omkring emnet (se PDF i link under). Det har vært tung motstand fra TINE og mattilsyn mot samme, fordi man ikke har ønsket småskala upasteuriserte produkter. MEN - det finnes unntakstilfeller.

Og det morsomste er kanskje at dersom man går til en melkebonde og spør om å få kjøpe rå melk, altså upasteurisert, så er det fritt frem, dersom kjøpet fortoner seg som tilfeldig. Men den samme bonden kan ikke reklamere med at han eller hun selger upasteurisert melk, da blir det aksjon. (Og råmelk er noe annet).

I dette tilfellet skyldes det at bonden det gjelder var kilde for melk til melkeringene i hovedstaden som DN skrev om, og som irriterte fnatt på vår melkemafia, som holder på sin rett til å lage fryktelig kjedelige produkter av norsk melk.

Historien om Pascale Baudonnels kamp for å få lov til å lage upasteuriserte meieriprodukter i Norge burde vel egentlig filmatiseres. Den er både tragisk og komisk. Mange, mange, mange år med kamp ...

PDF: http://www.oikos.no/aktuelt/ReadImage.aspx?DOCID=1956&QUALITY=10

Det er ganske pent beskrevet på wiki. Hun endte opp med å ta den utdannelsen i Frankrike for å kunne slå i bordet overfor norske myndigheter.

Pascale Baudonnel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Pascale Marie-Pierre Cécile Baudonnel (født 1960) er en fransk-norsk yster og bonde, prisbelønt for sine produkt og for sitt arbeide med tradisjoner.
Hun gikk på Fosen folkehøgskole. Siden hun flyttet til bygda Undredal i Aurland (1983) har hun virket ved Ivar-Bjarne Undredals familiebedrift og senere bygdesameiet Undredal Stølsysteri som med den iboende bakteriekultur tilvirker brimost og hvitost av geit. Dette produktet ble første norske som av den internasjonale bevegelsen Slow Food ble erklært utrydningstruet (Presidium).^[1][2]
Baudonnel er utdannet ysteteknolog fra franske ENILIA (Ecole Nationale d'Industrie Laitière et des Industries Agroalimentaires) i Surgères, og ble i 1988 viden kjent i arbeidet for å påvise de kvalitetsforringende sider ved pasteurisering. Hun etablerte den landsomfattende Norsk Gardsost (1997) som i dag er landets ledende.
På andre fronter har hun blant annet bidratt til fornying av Sognebunaden, dog i tråd med Bunad- og folkedraktrådets retningslinjer.^[3]

Tror ikke du skal sette TINE og Mattilsynet i samme båt her. Det er offentlig regelverk som krever at melk som selges skal være pasteurisert og melkebaserte produkter likeså. TINE følger disse reglene, Synnøve Finden og Q gjør det samme. Årsaken er potensielt patogene bakterier som kan finnes i melka, enten direkte fra kua eller fra utstyr/miljø etter melking. gule stafylokokker, Listeria og E.coli O157 er et par kandidater. Det finnes flere. Det ER en risiko for smitte og sjukdom ved å drikke ubehandlet melk. Den er ikke stor men den er der. Og man kan ikke ta ut på smak eller lukt om man blir sjuk av melka. Regelverket er allmennprevantivt ment og er ikke av ny dato. Tror det ville blitt bråk om de store meieriaktørene gamblet med kundenes helse ved å droppe pasteuriseringa. Melkesalget ville også sikkert surnet bort etter et par dødsfall på småunger pga ødelagte nyrer. MEN så har vi den andre siden av denne historien, nemlig at melkeprodusentene selv og familiene deres selv drikker melk rett fra tanken. Dette er det lov til. Og ikke bare det, myndighetene velger å skattlegge alle bønder (hvertfall gjorde de det inntil for noen få år siden, er litt usikker på om dette tullballeriet er fjernet eller ikke) for såkalte levekårsfordeler som det kalles - som blant annet er fordelen ved å drikke egen melk og ete poteter fra egen åker osv. Uavhengig om man faktisk spiser noe fra egen gård eller ikke. Men OK, veldig mange melkebønder drikker egen tankmelk, den smaker utvilsomt bedre og jeg har aldri hørt om bønder eller ungene deres som er blitt syke av melka. Det skjer derimot når det kommer skoleklasser på besøk eller du gir bort melk til byfolk (i vid forstand) som ikke er tilvent bakteriefloraen en har i et husdyrmiljø slik som gårdsfolket er. Mener jeg.

Regelverket er inkonsekvent (er det ikke ofte det?) idet melka er definert som farlig for folk i upasteurisert tilstand, men ikke verre enn at det godtas at bønder drikker egen melk. De til og med skattes for det, enten de er tøffe og drikker eller feige og lar være. Men bønder er kanskje ikke folk? Regelverket forvirrer og økobonden og ostedama havner i en gråsone midt i mellom. Og dette forvirrer Mattilsynet såpass at de likegodt rekvirerer Utrykningspolitiet og Kripos med Økokrim hakk i hæl. Norge i et nøtteskall, men hold TINE utenfor. Hadde TINE villet gårdsprodusentene til livs hadde de vel ikke distribuert varer for dem?

Det er samme system for kjøtt; En bonde har lov til å risikere livet for seg og sine ved å slakte egne dyr og konsumere det. For alle andre er det livsviktig at det er innom en offentlig kjøttkontroll først. Hvis du vil kjøpe kjøtt direkte av en bonde må du faktisk passe på at han selger deg det levende dyret og så eventuelt hjelper deg å slakte det etterpå

 

[Sluket]

Vi hadde familie med gård på Vestlandet da jeg vokste opp - jobben min i sommerferien var å kjøre håndtralle cool med melkespann og sette de på rampa. Glemmer aldri smaken av fersk melk, kun kjørt gjennom et enkelt filter. Times gone by..

 

[Hardingfele]

Jada, jada. Trykk på knappen, og utblåsingen kommer.

Ta det opp med lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som i dag gikk ut og meldte at nå skal laget sørge for å endre disse tullete reglene, Odd J.

Se - verden endrer seg. Vips, før du vet det, kommer det bra produkter til oss! Samme hvor mye enkelte innbitt stritter imot, og skal innbille andre at alt er som det skal være.

Jeg regner med at du har abo på Nationen. Om ikke, får du med deg overskriften:

Nationen – distriktenes næringsavis - Småbrukarlaget foreslår å lovliggjøre salg av rå melk

 

[Odd J]

Jada, jada. Trykk på knappen, og utblåsingen kommer.

Ta det opp med lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som i dag gikk ut og meldte at nå skal laget sørge for å endre disse tullete reglene, Odd J.

Se - verden endrer seg. Vips, før du vet det, kommer det bra produkter til oss! Samme hvor mye enkelte innbitt stritter imot, og skal innbille andre at alt er som det skal være.

Jeg regner med at du har abo på Nationen. Om ikke, får du med deg overskriften:

Nationen – distriktenes næringsavis - Småbrukarlaget foreslår å lovliggjøre salg av rå melk

Utblåsning? Tja, jeg har nå vokst opp på gård og drukket mer tankmelk enn de fleste her. Og smaken av iskald melk nyrørt så du får med all fløten slår jo all pappmelk. I den grad jeg går i rette med noen i forrige innlegg er det staten for idiotien rundt 'levekårsfordelene' som i praksis består i retten til å jobbe hver dag året rundt for småpenger mens man leser om alle subsidiene man snylter til seg. Samt Mattilsynets merkelige håndtering av et ulogisk regelverk og hvordan de er med på et offentlig overgrep i form av razziaen mot økobonden, samtidig som det samme Mattilsynet synes det er greit å importere mat laget av upasteurisert melk, osv. Mattilsynet er inkonsekvens satt i et ansiktsløst, statlig system. Jeg har ingenting å ta opp med lederen i småbrukarlaget, annet enn å ønske de lykke til, måtte de få opphevet forbudet og heller sende inn prøver for sjekk av og til, det er ikke verre enn det.

Når det gjelder koblingen mellom Tine og pasteuriseringspåbudet så kommenterte jeg den misforståelsen, ja. Denne tråden er full av konspirasjonsteorier rundt samvirkebedriftenes forsøk på å overta verden.

 

[Gjestemedlem]

Et godt eksempel på at markedet kan ha en positiv innflytelse på utviklingen.

Nå kommer kyllinger uten antibiotika - Mat - VG

Etterspørselen etter kylling sank i takt med negativ omtale og forventninger tilknyttet bakteriefloraen og medikamentbruken i produksjonen. I stedet for å prøve å kjempe mot dette kun med reklame, propaganda og opplysningskontorer så tilbyr man et produkt av bedre kvalitet. Det er godt å se.

En tydelig merkeordning også nå, slik at forbrukerne kan skille produktene selv, og vi har et stort steg i riktig retning. Og et solid konkurransefortrinn for produsenter som velger å produsere uten antibiotika i foret.

 

[Ingeniøren]

Et godt eksempel på at markedet kan ha en positiv innflytelse på utviklingen.

Nå kommer kyllinger uten antibiotika - Mat - VG

Etterspørselen etter kylling sank i takt med negativ omtale og forventninger tilknyttet bakteriefloraen og medikamentbruken i produksjonen. I stedet for å prøve å kjempe mot dette kun med reklame, propaganda og opplysningskontorer så tilbyr man et produkt av bedre kvalitet. Det er godt å se.

En tydelig merkeordning også nå, slik at forbrukerne kan skille produktene selv, og vi har et stort steg i riktig retning. Og et solid konkurransefortrinn for produsenter som velger å produsere uten antibiotika i foret.

Er det ikke fint å spise kylling med antibiotika da - så slipper man å smøre seg inn men Antibac hele tiden som enkelte gjør

 

[Gjestemedlem]

Hegnar: - Sleip Senterparti-vri - Økonomi næringsliv - Hegnar.no

 

[Sluket]

1400 millioner kinesere (pluss Sluket) kan umulig ta feil - hund er godt! (og billig, kortreist også, de fleste har en nabo med hund).

VGTV

 

[bambi]

1400 millioner kinesere (pluss Sluket) kan umulig ta feil - hund er godt! (og billig, kortreist også, de fleste har en nabo med hund).

VGTV

Ja, Kina er virkelig et foregangsland.

Kina henretter langt flere enn resten av verden tilsammen - Aftenposten
Kina henretter mest - NRK Verden - Utenriksnyheter og -dokumentarer

 

[Sluket]

De er ihvertfall selvforsynt med mat... billig er den også.

 

[Pink_Panther]

Franske bønder vil ha sin del av fortjenesten, de også. Blokkerer veier og kaprer lastebiler - NRK Verden - Utenriksnyheter og -dokumentarer
Og jeg som trodde franske bønder var lykkelige og sto på torvet og solgte produktene sine, men så viser det seg at det er noen ganske få som stikker av med mesteparten av profitten der også. Og det er ikke bøndene.

 

[Gjestemedlem]

Listhaug og Brende trekker tilbake store, rødgrønne WTO-kutt for bøndene | ABC Nyheter

 

[Odd J]

Gjestekommentator Anton Christian Smedshaug, direktør i Agri Analyse i dagens Nationen:


Det er hundre og femti år i år siden den amerikanske borgerkrig sluttet. Da startet også globaliseringen med store varemengder som kunne bli fraktet over hele verden gjennom nyvinningene dampskip og jernbane. Senere ble transport- og produksjonssystemet effektivisert ved elektrisitet og forbrenningsmotor. Samtidig utviklet Vest-Europa og de Anglo-amerikanske settlerland industriell produksjon og demokratier, som har vært verdens forbilder siden.

I denne utviklingen stod jordbruket sentralt. Det utviklet seg et særegent teknikkdrevet selveierjordbruk der familien selv var arbeidere og som gjennom samvirke- og politisk organisering var med å forme dagens demokratier. Jordbruket utgjorde opp mot halvparten av befolkningen i mange land og stod for forbedret råvareproduksjon, industrireising gjennom meieri, slakterier, møller mm, bidro til stor sosial framgang og var en bærebjelke i utviklingen.

Gjennom stadig bedre gener, frø, dyrkingsmetoder og maskiner har jordbruket økt produksjonen med fallende antall hender. Det unike er at denne framgangen i Norge og andre vestlige land har skjedd innenfor et familiejordbruk, der vanlige folk eier og driver produksjonen, i motsetning til store deler av industrien.

Denne modellen er nå kraftig utfordret og står kanskje for fall i land som Danmark. I Danmark er det bare drøyt 11.000 heltidsbønder igjen og av disse antas hver tredje å være i økonomiske vanskeligheter. Dårlig lønnsomhet gjennom fri flyt og manglende markedsregulering har gjort sitt, deregulering av eiendomsregelverk resten. Derfor foregår nå i Danmark et økende oppkjøp av jord fra investorer og pensjonsfond. Eiere som ikke vil drive selv, men gjøre bonden til arbeider og konsentrerer eierskapet av jord på få hender. Ey av elementene i moderne demokrati, de manges eierskap til jord- og skog, reverseres og enhetene blir færre og større.

Dette skjer i disse dager i det landet som stod fremst i rekken for andelsbevegelsen og selveierjordbruket i hundre år fra 1870-tallet. I praksis er dette en avvikling av kapitalismens kjerne, mulighet for selvstendig sysselsetting i et fungerende marked for vanlige mennesker.

Dagens regjering truer med å gjøre selveierjordbruket også i Norge til en truet driftsform. Gjennom å foreslå historiens mest omfattende liberalisering av eierskap til jord- og skog har man lagt til rette for en kapitalinngang i primærleddet som er uten verken størrelsesmessige eller nasjonale grenser. Til nå har eiendomsreguleringene passet på at produksjonsøkonomien skal prioriteres framfor eiendomsøkonomien. Skulle regjerningens forslag bli vedtatt helt eller langt på vei, blir jord og skog i Norge tilgjengelig for store nasjonale og globale pengebinger.

Gjennom stadig bedre gener, frø, dyrkingsmetoder og maskiner har jordbruket økt produksjonen med fallende antall hender. Ved å heve makskvoten fra 450 til 900 tonn, og konsesjonene for kylling fra 140.000 til 280.000 og kalkun fra 30.000 til 60.000 har regjeringen, med Venstres og delvis Krfs støtte, doblet enkeltbruks mulighet for produksjon. Slike størrelser vil gjøre at kapitalkravet til investeringer og ikke minst overtakelser blir så store at mange familier ikke vil ha råd til generasjonsskiftene og dermed må selge bruket.

Enkeltpersoner kan nå alene gjennom store investeringer drive gårdsbruk langt større enn normale familier har kapital til å overføre mellom generasjonene. Det gjør at politikken må hjelpe til med å finne passende balansepunkter for å hindre at strukturen løper løpsk. Familiejordbruket forvitrer.

Begrunnelsen for økningen av melkekvotene var ikke minst at melkerobotens potensiale måtte utnyttes (opprinnelig var forslaget 1,2 mill tonn). Men teknologi og kapital må brukes for gjøre den arealmessige utnyttelsen best mulig og eierskapet mest mulig samfunnstjenlig. Ønske om avvikling av eiendomsregelverk, store kvote- og konsesjonsendringer og tilrettelegging for stadig større drift tyder på sterk omsorg for maskiner og teknikk, og i mindre grad for mennesker. Paradoksalt nok er den norske jordbruksmodellen truet som mest, når den trengs som mest og verdsettes av stadig flere. Men det er jo ikke uvanlig av politikk og virkelighet er i utakt.

Effektiviseringspotensialet i jordbruket må forvaltes med tanke på optimal bruk av landets jordressurser og videreføring av vår jordbruksmodell. Feilgrepene i våre naboland er tydelige og å ikke ta lærdom er en unnlatelsessynd. Da må vi sette mennesker og ikke maskiner i sentrum, og finne ut hvordan vi skal bruke stadig mer effektive tekniske løsninger til beste for det jordbruk vi skal drive på den jorda vi har og det samfunn vi skal leve i. De siste hundre og femti års effektivisering bør ikke ha som sluttkonsekvens at selveierjordbruket avvikles.

 

[Hardingfele]

^Da er vi enige, da.