Lyttingen går veldig bra. I kveld er det en god stemning i stua.
Med leverandøren snakker du om Duet Audio? Her er forhandlere som Duet Audio selger sine produkter gjennom
Våre forhandlere | Duet Audio Eeb. Som nevnt tidligere så har jeg prøvd å sende e-post til Duet Audio uten å få svar så du må nok enten kontakte forhandlerne eller tind Duet Audio.
Jeg gjorde en USB-kabel test i helgen som var der jeg testet
Nordost Blue Heaven:
Nordost Blue Heaven USB 2.0 kabel A-B - 2 meter - USB-kabel - Kabel
mot
Argon Red Edition:
https://www.hifiklubben.no/kabler/digitalkabel/argon-red-edition-usb-digitalkabel/
Konklusjonen er at Blue Heaven var noe bedre, tror jeg, men forskjellen var så liten at i denne omgangen så beholdt jeg Argon Red kabelen. Jeg har tenkt å teste flere USB-kabler men jeg mener dette ikke har så mye å si for lyden. Men jeg kan jo ta feil
Det som jeg bekymrer meg mest etter Yggdrasilen kom i hus, er størrelsen på rommet som tegnes opp i lydbildet. Jeg trodde at det var en viktig egenskap i bra lydgjengivelse men nå er jeg ikke sikker. Nå virker det som om jeg ikke lenger kan høre dette lydrommet som jeg har hørt før og muligens noe reduserte detaljer i diskanten. Samtidig merker jeg at musikken som jeg før syntes låt tynt og og skarpt, låter nå mye varmere og "analogt". Jeg lurer på om jeg skal bytte rør i rørforsterkeren i stedet for å fokusere på kabler.
Jeg skjønner jeg må nok teste Yggdrasilen mot andre DAC'er for at dere skal finne mine tilbakemeldinger litt interessant men her er kveldens notater:
Hoy Es Adios av Santana feat. Alejandro Lerner fra Shaman
Bassen er blitt mer fast, men har samme dybden. Før var den bare som en dus vegg. Nå hører jeg mer detaljer i bassen. El-gitaren er fyldigere og alle instrumentene er lettere å identifisere. Hvert instrument får mer rom og kommer klarere frem. Sangen er også fyldigere og kommer klarere frem.
I.G.Y. av Donald Fagen fra Nightfly
Fra å være en ganske tynn produsert låt med klart lydbildet, er nå lydbildet mye mer fyldig. Instrumentene er lettere å plukke ut og hele lydbildet er mer ”behagelig”. Jeg kan tenke meg at noen vil kalle lydbildet mer analogt men jeg sier vel at det antagelig ligner mer på slik som det opprinnelige lydbildet var tenkt å være, i alle fall hvis jeg hadde vært produsent. For meg låter nå denne sangen og hele dette albumet mye bedre. Jeg merker godfoten begynner å trampe takten.
Welcome To My World av Depeche Mode fra Delta Machine
Denne låten kjenner jeg ikke så godt men vil bare rapportere litt hva jeg hører. Den feite synthbassen i begynnelsen er skikkelig feit og så nærmere. Alle detaljene i høyttalerne kommer klart frem og vokalen er nær og varm. De liggende synthlydene ligger godt ute til siden i lydbildet. Jeg merker jeg blir dradd inn i musikken og har egentlig ikke lyst til å gå videre til neste låt.
Six O'Clock Blues av Eric Bibb fra Friends
Munnspillet er klart og en hører klangen og mikrodetaljene. Ekkoet på stemmen har jeg ikke lagt så klart merke til før. Trommene har en frisk lyd og låter rått. Gitaren kommer ut av høyre høyttaler og har en fin ”kropp”. Bassen ligger og pumper tett med trommene og kommer klarere frem på slutten av låten og under fade-out.
Fields of Gold av Eva Cassidy fra Songbird
Hører mange flere detaljer på stemmen til Eva enn jeg noensinne har hørt før. Kan også fortelle mer om effektene på stemmen, som jeg ikke nødvendigvis liker da jeg synes hun ikke trenger så mye effekter. Gitaren som på verset og refrenget er lagt ut i høyttalerne blir plutselig dratt inn i midten på mellomspillet og dette er detaljer jeg ikke har lagt merke til før. Mye pga jeg ikke har bruke denne låten for lydtesting før. Jeg hører detaljer i gitarsolen jeg aldri har lagt merke til før. Noe knitring som må være en miksefeil ol. Dette er jo nesten litt skummelt, jeg kan plukke detaljer som om hun stod rett foran meg og fremførte låten live.
