+1Cruz ser så slesk ut....
Demokrati forutsetter at folket har en viss evne til å forstå verden rundt seg. Hvis den forståelsen bare kommer fra TV-sendte reality shows (hvor alt er fake, uansett) begynner konseptet demokrati å slite.Alternativt har den infantile del av velgerskaren nådd en kritisk masse...
Vi er i ferd med å betale prisen for "anything goes" når det gjelder samsvar mellom påstander og fakta. Å tro at det ikke skulle medføre en høy pris, på et tidspunkt, var kollektivt selvbedrag.Demokrati forutsetter at folket har en viss evne til å forstå verden rundt seg. Hvis den forståelsen bare kommer fra TV-sendte reality shows (hvor alt er fake, uansett) begynner konseptet demokrati å slite.Alternativt har den infantile del av velgerskaren nådd en kritisk masse...
Det er forstemmende at "kandidatene" ikke er blitt bortvist som uegnede, forlengst. Og sier vel litt om hva slags traumer USA skal gjennomgå i årene som kommer. Den statsdannelsen har ikke gode fremtidsutsikter.
Men mye moro, det er det. Charles Pierce tok for seg Romneys kritikk av Trump - "Get the gourmet popcorn":
Mitt Romney Donald Trump Speech - Romney Criticizes Trump
Nå spør jeg sikkert dumt, men det der var ikke laget for Comedy Central eller noe sånt?Debattnivået er høyt. Dinesh D'Souza måtte i fengsel pga juks med kampanjestøtte. I filmen han nå har laget om demokratene får man inntrykk av at han var i et "maximum security" fengsel. Men han fikk noen måneder i et "halfway house". D'Souza, som selvsagt er en stor tilhenger av kjernefamilien, reiste for å holde foredrag for en kristen forsamling - og lot som om elskerinnen han tok med på turen var hans kone. Dette mislikte selvsagt den kristne organisasjonen da sammenhengen ble klar.
Kun som innledning til denne fantastiske traileren:
Neida, helt seriøs film. Blodig alvor.Nå spør jeg sikkert dumt, men det der var ikke laget for Comedy Central eller noe sånt?Debattnivået er høyt. Dinesh D'Souza måtte i fengsel pga juks med kampanjestøtte. I filmen han nå har laget om demokratene får man inntrykk av at han var i et "maximum security" fengsel. Men han fikk noen måneder i et "halfway house". D'Souza, som selvsagt er en stor tilhenger av kjernefamilien, reiste for å holde foredrag for en kristen forsamling - og lot som om elskerinnen han tok med på turen var hans kone. Dette mislikte selvsagt den kristne organisasjonen da sammenhengen ble klar.
Kun som innledning til denne fantastiske traileren:
Innholdet i den filmen er fullkomment i pakt med hva man i GOP mener om "democrats" i USA. Det blir dumt for utenforstående (derfor jeg la den inn), men det er religion for de innvidde.Jeg er mer overrasket over hvor latterlig den er. Dårlige forsøk på å sette seriøs kontekst som gir det hele en sketch-aktig følelse. Jeg er langt fra noen Hillary-fan, men det der blir for dumt.
Ja, det er eksakt det som forundrer meg også. Blokkdelingen blir mer og mer total, kompromiss = forræderi, og retorikken blir mer og mer krigersk. Nå skal man kanskje trekke fra litt for at man har andre historiske erfaringer i USA enn i Europa, men i Europa ville den typen språkbruk indikert at det bare var kort tid til borgerkrigen bryter ut (eller et militærkupp for å "redde landet" fra politikerne). Totalt dysfunksjonelt.Har bodd der, studert der og har arbeidet i og for amerikanske selskap. Men jeg er dypt bekymret over hvor USA er på vei - filmen viser hvor farlig langt fra hverandre store grupper i landet befinner seg. Fiendebildet som D'Souza trekker opp er av typen som anvendes når en nasjon skal angripe en annen, eller når en borgerkrig skal til å bryte ut.
Det er ikke akkurat fredspipe som røykes der i gården heller:Digby har skrevet om amerikansk politikk i mange år. Her ser hun på hva hun skrev om Cruz et par måneder tilbake, og oppsummerer status. GOP har mistet kontrollen over sin egen nominasjonsprosess:
Hullabaloo
Cruz is showing that he is the real alternative to Trump among Republican voters, however. And once more this proves the basic principle that the Republican party is a party of authoritarian white nationalists and hardcore right wing extremists. Period.
Jeg fikk tips om hans blog sist sommer, kort etter at Trump kunngjorde. Meget gode betraktninger. Linket til tidligere, men verdt å gjenta:Scott Adams, mannen bak Dilbert, har som vanlig sin egen, helt unike innfallsvinkel til tingenes tilstand.
No True Scotsman:Det er ikke akkurat fredspipe som røykes der i gården heller:Digby har skrevet om amerikansk politikk i mange år. Her ser hun på hva hun skrev om Cruz et par måneder tilbake, og oppsummerer status. GOP har mistet kontrollen over sin egen nominasjonsprosess:
Hullabaloo
Cruz is showing that he is the real alternative to Trump among Republican voters, however. And once more this proves the basic principle that the Republican party is a party of authoritarian white nationalists and hardcore right wing extremists. Period.
Nja - man bør skille mellom Representanter og Senatorer. Hver delstat har to senatorer, mens antallet representanter til Representantenes Hus varierer i henhold til befolkningsantall. I stedet for å tildele representantskapsseter proporsjonalt, har man valgt å gi ulike valgdistrikt ett sete, og så la folk stå til valg for dette setet. Det kan minne om det Britiske systemet, men der er det langt flere partier som kniver om plasser i Underhuset. I USA er det sjelden at det ikke står mellom en demokrat og en republikaner. Dessverre åpner systemet for manipulasjon av grensene for de ulike valgdistriktene, og enormt med energi er lagt ned på å strekke disse slik at man får garantert sikre seter, for det ene eller det andre utfallet. I noen tilfeller så absurde at det får bred oppmerksomhet:Valgsystemet gir store fordeler ved å holde sammen en koalisjon rundt en enkelt kandidat pr valgdistrkt. Flertallsvalg i enmannskretser, ikke proporsjonal representasjon - see? Det flytter mye av rabalderet inn i partienes nominasjonsprosesser i stedet for selve valgkampen. Distriktene er også oppdelt slik at ett av partiene i mange tilfeller nesten er garantert å få delegaten derfra. Da er hele rabalderet hvem som nomineres til den plassen i partiet som "eier" distriktet. Selve valget er nesten en formalitet.
Det er kanskje bedre å tenke på de to store partiene som "partiblokker" i europeisk politikk enn som partier slik vi kjenner dem.