De av dere som har fulgt tråden vet at det har vært en del utstyr inn og ut (?) av anlegget den siste tiden: riaa har blitt oppgradert, vinteren har brakt tre step-uper/head-amper til anlegget i tillegg til lån av en fjerde, ny spiller og nå ny arm. Kombinasjonsmulighetene er mange.
For å begrense antall ukjente har jeg lekt minimalt med pickuper og step-uper etter at Garraden kom inn. Etter Garrardens inntog ble Cadenzaen montert i Dynavectoren og parret med Music First Classic step-up. Det ble jobbet litt med ulike headshell for å tune lyden. Som jeg har vært innom tidligere fungerte Cadenzaen best i DV507MKII med lett headshell (Yamamoto TS-3). Ikke at jeg var innom alle variantene jeg har, men jeg gjorde et kjapt jein innom noen og endte opp med dette. Tyngre headshell gir fantastisk slam og trøkk i bunnen men på bekostning av mellomtonens fylde og rikdom og jeg fikk en litt hard og flisete topp med for mye masse på armen.
Så snart EMT 997 aka bananen kom i hus gikk Cadenzaen direkte i denne med samme headshell (8,2 gram), MFA-trafoen og alt annet likt. Som tidligere omtalt har jeg i dette tilfellet satt opp armen for 315 mm avstand i og med at jeg benytter standard SME-headshell og «løs» pickup uten integrert headshell slik pickupene armen er designet for har. Husk dette er profesjonell arm ment brukt på de store EMT-spillerne med 16 tommers tallerken. Kanskje derfor armen leveres uten kabel, uten headshell og armlift. Alt kan kjøpes separat, bare å bla opp, armlift må man ha.
Alltid spennende å legge den første LP-en på tallerkenen, senke armen og høre om det er store forskjeller eller om det hele dreier seg om nyanser. Her er det forskjeller, større forskjeller enn jeg har opplevd på overgang mellom armer tidligere og forskjeller så fundamentale at man trenger litt tid på å omstille seg. Armen har (i hvert fall i denne sammensetting, med dette headshellet og denne pickupen) en fundamental annerledes tonal karakter. Den vektlegger mellomtonen mer enn jeg er vant til og det er akkurat som mellomtonefokuset ligger lavere i frekvens enn jeg er vent til og hva for eksempel Dynavectoren gjør. Den låter mer dempet og tilbakeholden i presensområdet. Litt som å gå fra en «moderne» høyttaler til et par Harbeth for å gi dere et hint om hva jeg mener. Bassen har ikke det samme skyvet som Dynavectoren og toppen oppleves noe mer tilbakeholden. Det siste er kanskje noe mindre uttalt og kan komme av fokuset på mellomtonen. Effekten er at det lett spilles høyere fordi det subjektivt for meg oppleves som mer dempet og lavere også volummessig. Armen, nok noe forsterket (!) trafoen som her gjør jobben, frakter nok i større grad musikerne til rommet hvor du er enn deg dit de måtte være. Det hele låter stort, fyldig og voksent. Instrumenter får godt med kropp, fylde og kasselyd. Besnærende dette for Cadenzaen, etter å ha testet den i tre av de øvrige armene (ikke testet i SME V), må vel sies å være nøytral og detaljert uten særlig varme eller romantisk glød. I EMT-en får den mer kropp og fylde enn i øvrige posisjoner. Har eksperimentert litt videre med headshell og forlot også med denne armen Ortofon sitt eget LH-9000 da det gav mindre fremtredende mellomtone og en topp jeg ikke fant like silkemyk som med øvrige headshell. De seneste dagene har jeg brukt Dynavector sitt eldre headshell uten aziumuthjustering med vekt på 12,6 gram. Det reduserer muligens særpregene beskrevet over og neste headshell ut er Yamamotos HS-1.
Armen skal selvsagt testes med flere pickuper på sikt, men det har altså vært nødvendig å roe det hele litt ned, spille kjent og ukjent musikk og få litt oversikt over hva som er huslyden.