Jeg foretrekker nok å få lyden litt mer under huden før jeg er for bastant. Det var først i dagtidlig jeg satte 40.2 på plass. Men la gå, jeg kommer sikkert til å skrive mye om dette fremover. Vi gjør en tidlig analyse fordi jeg er så sikker og forskjellene så opplagte.
Var jeg ute etter "nye" høyttalere? Nei, jeg var bare nysgjerrig på om de nye var bedre enn de gamle og så har jeg hi-fi-kløe om dagen. Så skeptisk var jeg til den påståtte forbedringen at jeg hadde bestemt meg for å beholde 40.1 til jeg var sikker, og ikke levere de i innbytte. Står de nye til forventningene? Absolutt, og mere til.
Alt under er basert på 40.2 på nye stativer med en håndfull timers innspilling på lavt bakgrunnsnivå.
40.2 er helt klart en videreutvikling av 40.1 hvor de gode egenskapene er beholdt, men hvor man har forfinet og raffinert en del kvaliteter. 40.2 er på mange måter den veltrente tvillingbroren som har tatt vare på seg selv. Nær identiske å se til, liknende i lydsignatur, men med noen vesentlige forskjeller.
Den viktigste og mest iørefallende forskjellen (i hvert fall i mitt oppsett) er nok i bassen og de rytmiske evnene. Blackstar med Dawid Bowie går nå fra Spotify og den platen er aldeles glimrende for å illustrere de bedrede rytmiske egenskapene. Bassen er muligens noe slankere, men viktigere langt strammere, mer hardtslående og mer homogen som i bedre sammenheng med resten av frekvensspekteret. Derav de bedrede rytmiske egenskapene antar jeg, det hele låter mer definert, bedre artikulert og med mer rytmisk driv, mer lettlest bassgang og tydeligere temposkift.
Jeg har lest at høyttalerne skal være mer oppløst og avslørende på dårlige opptak. Nja, de er definitivt mer oppløst og detaljert men samtidig låter 40.2 enda mer smoooth og silke med en fin kombinasjon av mer artikulert attakk samtidig som en del hardhet er borte. Ja faktisk! Eksempelvis spilte jeg Art Pepper på vinyl, et par steder på denne skiva har tidligere oppsett gjengitt noen trommeslag med hva jeg har antatt har vært feil i pressing eller dårlig sporing, som en slags metning når trommestikkene treffer skarptrommen. 40.2 løser floken og gjengir det hele med større realisme, bedre attakk og høyere oppløsning. Det låter ikke hardere, det låter bare mer ekte.
Sibilantene er bedre nyansert, mer realistiske og mindre harde. Vokalen trår tydeligere frem i lydbildet.
Hadde tenkt å bruke sommeren og høsten på å bestemme hvilke som skulle ut og hvilke som skulle bli. Drøyde til frokost.
Mener jeg fortsatt 40.1 er en glimrende høyttaler? Så absolutt! Er det bare meg? Nei, fruen utbrøt nettopp, det var moro!
