Asbjørn
Rubinmedlem
Høyttaleres power handling er gjerne nokså optimistiske tall. En høyttaler med f eks 90 dB følsomhet har en effektivitet på 0,6 %. Det vil si at 0,6 % av effekten blir til lyd, resten til varme som må ledes bort fra høyttalermotoren. Som et enkelt lite forsøk: Sett en kokeplate eller varmeovn på 650 W, putt den inn i en liten lukket kasse med vatt og skumplast som isolasjon innvendig, og se hva som skjer etter noen minutter. Det blir varmt, veldig varmt, og så tar det fyr.Kjapt spørsmål; Er det viktig å ha en forsterker som matcher høytaleres powerhandling, eller er det viktigste strømreserver og dempefaktor? Kan for lite Watt ødelegge høytalere, eller er det det motsatte, med for lite krefter som ikke får kontroll over elementene presist og kjapt nok? Jeg har en powerhandling på 650 w på mine Tango R. Kan jeg da bruke kraftige effektforsterkere med nok strømreserver, men kun 200 w konservativt oppgitt. Tenker da i øyeblikket på AVM effekttrinn?
I praksis er det få høyttalerelementer som tåler noe særlig mer enn 50 W eller så kontinuerlig over noe særlig tid, ihvertfall ikke slike som er ment for hifi. Ratingen på PA-elementer er noe mer realistisk, men de tåler ikke 1000 W kontinuerlig, de heller.
Power Handling Vs. Efficiency
Som oks81 sier: Du må se på hvor høyt du vil spille, hvor stor crest factor det er i musikken du liker å høre på, og så dimensjonere etter det. Først med tilstrekkelig store høyttalere, deretter med forsterkere. Om høyttalerne ikke kan spille så høyt som du vil uten å brenne opp har det ikke så mye å si hvilken forsterker du setter på dem, med mindre du har tenkt å bruke forsterkerens klipping som et slags høyttalervern. (Det funker dårlig.) Deretter får du finne forsterkere som kan drive høyttalerne til det nivået uten å klippe eller forvrenge.