Vi fortsetter i samme leia som baluba. Her med banjo. Hørte Barna i London i fjor. Tror det var bra, husker ikke helt, hadde brain fog.
Barna Howard - Quite a feelin' (2015)
Vis vedlegget 392560
Det der var jo ganske nydelig. Men med samme gate så er det bare de akustiske gitarene som er det, dette er jo amerikansk folkekunst mens Kings Of Convenience hyret oss fordi vi var de studioteknikerne som de traff som hadde komplett Nick Drake liggende i studio. Folkbasert, med et hav imellom. Det minner meg om en av de gamle legendariske sekstitallshippiene i Bergen, Fransen, kom bort til meg utenfor Rimi et år etter at Quiet Is The New Load kom ut. Han var fan, og visste at jeg var en av de som hadde jobbet med platen. Han fortalte at han hadde diskutert med venner og påstått hardnakket at unggutta måtte ha hørt på Nick Drake før de spilte inn platen. Da jeg kunne bekrefte at Drake var sentral inspirasjon ble han hoppende glad. Det skulle han med en gang fortelle til de andre hippiegutta.
Du husker kanskje Fransen, Svein Arne. Det er han korte karen med langt hår som satt på Opera hver dag. Det ryktes at det var han som introduserte jazzrøyk for "allmuen" i Nygårdsparken rundt 1965, men denslags ryktesprederi skal vi holde oss for god til... ooops! Jeg har i alle fall aldri sett ham med en jazzsigarett, tror jeg. Så det ryktet avkrefter jeg i anstendighetens navn...
Det må være ferie på asylet for tiden. Hadde forventet litt mer respons på mine avsløringer om tilblivelsen av KoCs første hitlåt internasjonalt. Det har jo aldri blitt avslørt tidligere i media at trommene er art by accident og i mono. La meg komme med en ekstra avsløring: På CD-en står det at den er AAD, på vinylen antar jeg at det står AAA. Det stemmer ikke for to av låtene. De er DAD (ikke det danske metallbandet) og DAA. Først ut er Toxic Girl, den andre får dere finne fram til selv ved å finlese coveret for å finne ut hvilke låter som er coprodusert av en nordmann.
For teknisk interesserte: Toxic Girl er spilt inn med Beyer MC840 mic inn i en ART rørpre med rørkompressor rett i Yamaha DSP Factory DAW uten å gå om mikseren i 16 bit 48 khz. Trommene er mikket opp med stortrommemick og en annen jeg ikke husker hva var til skarp og hihat gjennom Soundcraft Studiomikser på 36 kanaler som kun ble brukt til trommeopptak og live i studio. Den var koblet til to Alessis ADAT som fungerte som ADC rett inn på HDD via Lightpipe-interface i DSP Factory.
Ingen etterbehandling ble foretatt for den internasjonale utgivelsen fra vår side. Sporene ble overført til analog multitrack i Liverpool. Hele IBM/Yamaha DAW-en min måtte sendes til Liverpool sammen med co-produsent Morten, som deltok i hele opptaksprosessen fra click track i en kjeller på Kulturhuset USF til innspilling av vokal i Liverpool. Miks og ferdig mastring har vi to ingenting med å gjøre.
Og nå vet medlemmene av landets hifiasyl mer om innspillingen og utgivelsen av KoCs internasjonale gjennombrudd enn noen andre, kanskje til og med mer enn selve duoen vet. For eksempel tror jeg ikke de vet at noen av sporene seiler under falsk hifi-flagg. Jeg tror rett og slett ikke de bryr seg om slikt. Sist gang jeg møtte Erlend Øye spurte han meg om råd til ost for et selskap han skulle ha med venner, så min knowhow på ost er nok viktigere for ham i dag.