Jeg lovde JoHoo å komme med noen ord fra Inkvisisjonen.
Here goes
Over stokk og stein. Skrøner fra Skagafjørður.
En liten reise skildring fra en tur over høye fjell, ørken og elver og inn i den ikke helt så mørke skogen.
Det har florert i denne tråden påstander fra trådstarter om evig lykke gjemt i små kompakte konstruksjoner, nymotens rare horn og verdens enkleste DSP ratting.
Som en som har stått frem som ultrakompakt må jeg innrømme at dette vekket min interesse og også en smule skepsis, det kan da ikke være så enkelt.
Eneste måten å finne ut av dette var å dra på besøk og som en som ikke tror på gratis lunsjer i noen sammenheng tok vi det vi kan kalle den lange veien over myteomspunne Sprengisandur.
En liten flytur først teller egentlig ikke i en slik episk reise med min trofaste Patrol (Prøver meg på bilder i del 2)
Vi reiste fra hovedstaden Reykjavik og styrte mot øst på en grå onsdag morgen. Etter par timer forlot vi asfalten slapp ut litt luft av dekkene og freste videre på sand, grus og lava mot vårt første stop i Landmannalaugar.
Etter denne lille omveien satte vi kurs mot nord og hytte i Laugafelli der vi hadde bestilt overnatting.
Turen gikk uten større dramatikk og grunnet lite vann i elvene var krysningene nesten helt uten spenning.
Etter en natt på hytta i selskap av noen hyggelige franskmenn ankom vi Silfrastadir litt ut på dagen.
Kort der etter ankom en gruppe amerikanske studenter i skog og naturfag, nærmere 40 stk. som på kort varsel hadde satt frem ønsker om å få beskue familien JoHoo sitt prosjekt. Det ble så klart tatt på strak arm.
Dette bød også på muligheter for oss å bli med på en guidet vandring rundt omkring på plantasjen.
Det var imponerende å se omfanget av den jobben de har gjort, det blir seint sagt at herr og fru JoHoo mangler pågangsmot, dette står det respekt av.
Men inkvisisjonen hadde ikke reist over hav og fjell til å tenke på mulighetene i skogsdrift på denne forblåste holmen lengst ut i atlanten.
Oppdraget var horn og ikke av det slaget som sitter på naboens sauer.
JoHoo hadde i løpet av formiddagen stablet opp et moro oppsett med strikk og binders samt Hamsuns samlede verker.
Bestanddelene har han selv forklart men en rask oppsummering kan vi ta.
Bass boks på ca 140L og E145 med 2350/2446 og 077.
Dette ble drevet av Crown i bunn Aleph på horn og jeg tror en Anaview 0100 på toppene.
Mener det ble delt på rundt 600 mellom bass og horn, Her kan JoHoo steppe inn og korrigere fakta.
Vil bare påminne han om at den gamle visdommen om at det er lett og lyve når man er langt hjemme ifra gjelder ikke for han lenger, inkvisisjonen har vært på besøk.
Samtidig skal jeg passe på å si at alle lytte inntrykk som vil bli beskrevet her er i aller høyeste grad subjektive, basert på korte lytte runder og skrevet av en som uten blygsel deklarerer sin begeistring for nesten alt hornbestykket.
Alle kombinasjoner ble styrt av en Hypex DLCP.
Kort fortalt, dette var rock&roll, masse punch og mye moro. Kanskje ikke det mest raffinerte men imponerende.
Sikkert fullt mulig å få dette oppsette til å spille mer homogent og sammenhengende med mer ratting og plassering i rommet,
men det var ikke viktig denne dagen, nå skulle vi bare ha det gøy.
En aspekt av dette systemet må jeg allikevel trekke frem og det er E145, for et element!
I denne applikasjonen der nedre grense ligger vel rundt 40 Hz spilte det helt fabelaktig.
Tonalitet, oppløsning og smekk jeg sjelden har hørt maken til fra et element, her er det mye potensiale.
Men det var disse av JoHoo bejublete M2 klonene som vi egentlig hadde kommet til å dissekere.
Gammelt ræl fra RUV (Islands versjon av NRK) ble rullet vekk og moderne tider inntok heders posisjonen.
Høyteknologisk R&D fra mektige Harman med den prestisjefylte JBL logoen på fronten.
JoHoo sine kloner er ikke helt det, det er noen mindre avvik i kassen og etter lytting har JoHoo valgt å bruke 2450sl med Truextent i stedet for D2 driverne.
Et valg jeg ikke har noen grunn til å tvile på.
Som fremgår av tråden tidligere har han også prøvd 476Be med godt resultat.
Det skulle være interessant å høre JBL 435Be på M2 hornet som med sin 3” membran kunne eventuelt
gitt en noe mer utstrakt og luftig topp med Be sin x faktor i behold.
Noen lytte inntrykk må til. Nå spriker litt mine og kammeratens preferanser.
Kammeraten syntes den komboen som JoHoo hadde stablet sammen i full fart var så morsom at han klarte ikke helt å gi slipp på den.
Men som referent tar jeg meg makt til å gjøre mine innrykk til sanning.
Det som uansett kan sies er at M2 konseptet er et komplett system, og det gjør seg gjellende i større raffinement og homogenitet en det første systemet.
Bass elementet 2216 i sin der til designete kasse har mange kvaliteter om en andre en 145.
Det spiller stramt oppløst og kontrollert i sitt område. Bruksområdet til M2 som kontroll monitor står tydelig frem og det mener jeg i positiv forstand.
M2 hornet er et under av moderne utvikling. At et horn klarer å levere på denne måten fra 800Hz og langt langt opp over er nesten ikke til å tro.
Hele systemet er rett og slett fandens så imponerende.
Jeg tillater meg å fortsatt holde på følelsen at større flere veis horn systemer som henger noenlunde sammen gir et ennå “dypere” blikk inni musikken,
et større bilde og sterkere tilstede værelse. Ennå sterkere følelse av at musikken bare oppstår uten anstrengelse.
Allikevel må jeg si meg enig i at M2 kloner en er no brainer om man ønsker hornmagi på enkel måte.
At en “enkel “ to veis monitor kan spille på denne måten hadde jeg ikke trodd.
Fult mulig at både hjerne og ører ble ristet ut av posisjon på vei over Sprengisandur og
at all den oksygen jeg trakk til meg i den vakre naturen gjorde meg yr men jeg deler helt klart
mye av JoHoo sin begeistring for disse greiene. Kanskje moderen R&D har noe for seg.
Det begynt å nærme seg middag så vi måtte i gang med flere eksperiment, det tar vi i del 2
Stay tuned
Habicht