Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Joppe]

Det viktiste er at vi forstår værandre ikke at vi skriver såkaldt "rikti". ANARKI NÅ!

 

[weld77]

Det er en helt rasjonell beslutning for flinke studenter å velge noe annet enn (almen)lærer som studievei. Systemet har der sørget for at det kvalitet på arbeid og innsats ikke under noen omstendighet belønnes. Derimot fungerer det som en magnet på mindre begavede som er hypp på vinterferie, høstferie, påskeferie, juleferie og 8 uker sommerferie (ja, jeg vet at mye av dette er avspasering osv). Legg til at lønnsprogresjon er helt automatisk, det er borderline umulig å miste jobben uansett hvor talentløs man er og hvor dårlige tider det måtte være og så har man det gående. Nå er selvsagt møtet med realitetene i skolen et stort sjokk for mange av de med planer, retting, møter, umulige elever osv, men de har uansett knappest noen alternativer på arbeidsmarkedet som er mer attraktive med mindre de har tatt en grad innen noe det faktisk er reell etterspørsel etter i arbeidsmarkedet.

En person som har rundt 3 i snitt på videregående er, rent akademisk, stupdum. Det er så dårlig at man normalt ikke har noe på videregående å gjøre og enda mindre noe på høyere utdannelse. Det finnes selvsagt unntak, men jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig å ha rundt 3 i snitt på videregående med mindre man knapt har vært tilstede og generelt gitt fullstendig faen.

 

[Kanutus]

Det er en helt rasjonell beslutning for flinke studenter å velge noe annet enn (almen)lærer som studievei. Systemet har der sørget for at det kvalitet på arbeid og innsats ikke under noen omstendighet belønnes. Derimot fungerer det som en magnet på mindre begavede som er hypp på vinterferie, høstferie, påskeferie, juleferie og 8 uker sommerferie (ja, jeg vet at mye av dette er avspasering osv). Legg til at lønnsprogresjon er helt automatisk, det er borderline umulig å miste jobben uansett hvor talentløs man er og hvor dårlige tider det måtte være og så har man det gående. Nå er selvsagt møtet med realitetene i skolen et stort sjokk for mange av de med planer, retting, møter, umulige elever osv, men de har uansett knappest noen alternativer på arbeidsmarkedet som er mer attraktive med mindre de har tatt en grad innen noe det faktisk er reell etterspørsel etter i arbeidsmarkedet.

En person som har rundt 3 i snitt på videregående er, rent akademisk, stupdum. Det er så dårlig at man normalt ikke har noe på videregående å gjøre og enda mindre noe på høyere utdannelse. Det finnes selvsagt unntak, men jeg skjønner faktisk ikke hvordan det er mulig å ha rundt 3 i snitt på videregående med mindre man knapt har vært tilstede og generelt gitt fullstendig faen.

Edit: Du har noen riktige observasjoner, og noen grove faktafeil. Det er ikke umulig å miste jobben (hvor har du det fra?), og hva har alternativer på arbeidsmarkedet med dette å gjøre? Men mye ferie, det har vi ... Lønnsprogresjon er basert på grad og ansiennitet, noe som vanskelig kan gjøres på en annen måte.

 

[weld77]

Jeg sa nesten (borderline) umulig, ikke umulig å miste jobben. Alternativer på arbeidsmarkedet har mye med saken å gjøre - har man først blitt allmennlærer er det ikke så mye annet man kam bruke utdannelsen til. Har man studert matematikk, fysikk, biologi, kjemi eller noe annet det faktisk er etterspørsel etter andre steder kan man forlate kateteret å gå. Jeg glemte foresten at man innen læreryrket ikke har særlig karriereprogresjon. Nå er ikke det nødvendigvis et mål i seg selv, men enda en faktor som utelukker en stor del av flinke og ambisiøse folk.

Nesten hele det private næringsliv, samt store deler av offentlig administrasjon har lønnsdifferensiering på andre faktorer enn hvor lenge man har studert og hvor lenge man har jobbet, så det finnes alternativer.

 

[Kanutus]

Jeg er ikke helt sikker på hvor du vil hen med dette, men du mener generelt at lærere i grunnskolen er dumme/dårlige fordi kravet til opptak på lærerutdanningen har et lavt snitt? Du mener at det nesten er umulig å miste jobben i grunnskolen, og dette baserer du på hvilken statistikk eller informasjon?

Hvis det du egentlig ønsker å si at skolen kunne gjort det mer attraktivt å bli lærer ved å heve lønnsnivået, gi rom for (relevant) etterutdannelse, stille klare og tydelige krav til jobben de gjør (dette skjer allerede), og se etter mulige bonusordninger for de 'beste' lærerne, så er jeg langt på vei enig med deg. Det med lønn i form av bonus eller annen 'premiering' er en veldig vanskelig sak da det nærmest er umulig å måle hvor god en lærer er, selv om det kanskje i teorien høres lett ut. Kom gjerne med forslag eller innspill på hva du mener kan være kriterier der ...

Disclaimer: Jobber som lærer

 

[Anonym]

Lærere er jo en yrkesgruppe som ikke engang vil forhandle med arbeidsgiveren sin, heldigvis er det ingen politiske partier utenom Rødt som vil reversere flyttingen Clemet gjorde av forhandlingsansvar fra stat til kommune.

Over tid vil man treffe med premiering etter resultater.

På hvilken måte stilles det krav til en lærer bortsett fra å møte opp til rett tid?

 

[decibelius]

Syns jævlig synd på alle de lærerne som er nødt til å jobbe i en skole som henger igjen i 60 tallet.

 

[Anonym]

Jeg er ganske sikker på at hvis man sammenligner arbeidsløse ingeniører fra oljebransjen med lærere på yrkesfag kommer man til å se et skremmende sprik i kompetanse i lærernes disfavør. Lønningene til lærere er det ikke så mye å si på, det er attraktivt å være lærer. Det er bare synd at man ikke har et system for å få noe mer ut av lærerne enn at de faktisk er tilstede.

 

[Spiralis]

Jeg har aldri vært ukritisk negativ til norsk skole, selv om jeg selvsagt ser at mangt og meget kunne vært bedre.

Og selv om mye kan sies om lærere med manglende faglig kompetanse samt at "alt var bedre før" så finnes det klart land som har et mye dårligere skolesystem enn hva vi har. Ikke at dette er noen stor trøst så betyr det i alle fall at vi må passe på at vi tar vare på det som er bra og ikke kaster ut barnet med badevannet. Et av problemene ligger nok i at alt for mange undervisningsministre har vært alt for opptatt av å reise monumenter over seg selv i form av ikke alltid like gjenomtenkte skolereformer. De siste årene har jo skolen knapt fått implementert en reform før den neste har vært på vei!

Min siste "a-ha" opplevelse med norsk skole kom for et par uker siden. Prinsessa dro til Brighton på språkkurs og første punkt på agendaen var en test for å sjekke hvor de ulike elevene sto faglig. Lærerens ( innfødt engelskmann ) spontane reaksjon til frøkna var: " Hva i all verden gjør du her på språksole? Hva skal vi lære deg?? Du snakker jo bedre engelsk enn 95% av de innfødte du treffer på gata her i byen!?" Selvsagt hyggelig tilbakemelding, men hvorfor får da en slik elev "bare" 5 i karakter på norsk videregående skole?? Kan det rett og slett skyldes at læreren selv er så faglig svak ( faglig svak er han! ) at han ikke forstår det når han har elever som er virkelig flinke?

Men at det er et problem for elevene når de får lærere som er faglig svake, selv om de er aldri så motiverte for oppgaven, er det helt klart!

 

[Bjørn.H]

Mener du at fordi hun scorer godt på en fortest i England, så må hun automatisk ha bedre enn 5 i norsk VGS? Det er vel fortsatt slik at dersom du tar engelsk fordypning på studie spes. at det dreier seg om mer enn bare å beherske språket i seg selv.

 

[BT]

Det viktiste er at vi forstår værandre ikke at vi skriver såkaldt "rikti". ANARKI NÅ!

Den forsto jeg ikke.

 

[BT]

Men at det er et problem for elevene når de får lærere som er faglig svake, selv om de er aldri så motiverte for oppgaven, er det helt klart!

Naturligvis, men det er mye bedre med lærere som motiverer elevene og er faglig svak enn lærere som er faglig sterk men ikke motiverer. Det å skape engasjement rundt fagene er det aller viktigste. Det faglige kan man lese og øve seg til, om man er motivert.

 

[Spiralis]

Mener du at fordi hun scorer godt på en fortest i England, så må hun automatisk ha bedre enn 5 i norsk VGS? Det er vel fortsatt slik at dersom du tar engelsk fordypning på studie spes. at det dreier seg om mer enn bare å beherske språket i seg selv.

Det var den umiddelbare komentaren fra den engelske læreren.

Hun kom hjem etter 4 uker med toppscore fra skolen der borte.

Problemet ligger i ( tror jeg ) at læreren i Norge er så dårlig, rent faglig, at han får problemer med å sette riktige karakterer. At han behersker engelsk dårlig både garmatikalsk og uttalemessig samt synes å ha et "noe begrenset" ordforåd gjør nok ikke jobben lett for ham. At han muligens er motivert for oppgaven og ganske sikkert er et aldeles utmerket menneske hjelper dessverre ikke! Mulig jeg er gammeldags, men jeg tror det er en fordel om læreren behersker faget bedre enn eleven.

Og før du spør hvordan jeg vet at han er så elendig som jeg sier: Mobiler har opptaksfunksjon!

 

[Bjørn.H]

Kommer an på hva som er fagets tema. I noen engelsk emner er det litteratur osv. som er inne i bildet, med tilhørende referater, analyser osv.

Stoltenberg høres kanskje stavrete ut i engelsk, men grammatikken er forøvrig god. Ikke all engelsk er muntlig, heller.

 

[Kanutus]

Lærere er jo en yrkesgruppe som ikke engang vil forhandle med arbeidsgiveren sin, heldigvis er det ingen politiske partier utenom Rødt som vil reversere flyttingen Clemet gjorde av forhandlingsansvar fra stat til kommune.

Over tid vil man treffe med premiering etter resultater.

På hvilken måte stilles det krav til en lærer bortsett fra å møte opp til rett tid?

Seriøst?

 

[Anonym]

Ja

 

[Kanutus]

Få deg jobb som lærer så finner du det ut. Lykke til.

 

[Anonym]

For 30 000 kroner i uka kan jeg godt undervise litt.

Red. Ca det en bekjent tar for 5 dagers kurs for fagskolen.

 

[Dr Dong]

Gud hjælpes!

Om en tror at idiotforklaringer av lærere i norsk skole bidrar til noe som helst, så har en samtidig idiotforklart seg selv.

 

[weld77]

Gud hjælpes!

Om en tror at idiotforklaringer av lærere i norsk skole bidrar til noe som helst, så har en samtidig idiotforklart seg selv.

Dersom man mener at vedkommendes kvalifikasjoner, ferdigheter osv er viktig så var poenget mitt stort sett kun at arbeidsgiver har sørget for et system som ikke er særlig effektivt for å tiltrekke seg gode kandidater, snarere kanskje tvert om.

Jeg tror dog, som deg antar jeg, at problemet først og fremst ligger et annet sted. Faglig dumskap har blitt et slags tegn i tiden, og der ville vært underlig om elevmassen skulle vært unntatt for den mekanismen. Dessverre er ikke Facebook et fag - der hadde de nok gjort det skarpt.

Den som underviser har nok tapt før vedkommende fikk begynt. Lønnskampen er nok også tapt, av grunnene jeg nevnte for noen innlegg siden.

 

[Bjørn.H]

Tror dere svartmaler litt for mye. Det ingen synes å tenke på, er at ettersom skolen har økt i omfang, dvs. i mengde og teoretiske krav så har store deler av norsk kultur ikke det. Den er det den er, preget av "arbeiderklasseverdier" som i seg selv inneholder mye positivt, men deler av mentaliteten man finner igjen i deler av den ser ikke verdien i utdanning. Det er andre ting i "livets skole" som ses på som mer viktig.

 

[weld77]

Tja, antall folk med høyere utdannelse har vel økt enormt her i landet, ditto med antall jobber som stiller krav om det (uavhengig av om kravet er rimelig eller ikke). I det hele har det vel aldri vært viktigere og mer fokus på å få seg en utdannelse nå enn før. Utover noen få bransjer som varehandel, hotell, renhold og den slags er der knapt noe man kan gjøre i Norge uten visse formelle kvalifikasjoner.

Faglige krav i skolen har kun gått en vei: nedover i takt med at stadig flere skal gjennom kverna og kravene til å komme seg gjennom har sunket og presset på å få folk igjennom har økt for institusjonene som tilbyr ymse utdannelse.

Se bare på strykprosenten i matte for lærerstudenter. Et høyt betimelig spørsmål er hvordan og hvorfor disse har fått artium, hvor man må bestå ett mattefag som er mye vanskeligere enn eksamen i matematikk på allmennlærer. Tipper mange av de har fått dårligste ståkarakter på gymnaset kun for å få de videre, samt at kravene der også har gått stadig nedover.

 

[Hardingfele]

Realfag kom inn i ExArtium fra 1875. Nivået helt ut i 1970-årene tilsvarte hva man nå må ha noen år på universitetet for å komme i nærheten av. Jeg forstår hvorfor man søkte å alminneliggjøre høyere utdanning - ExArt var forbeholdt noen få og tjente som flaskehals.

Vi får satse på lærerroboter!

 

[otare]

Jeg hadde forsøkspensum i Matematikk på gymnaset i 1969-1972. Da jeg begynte på universitetet i 1973 (etter førstegangstjenesten) og tok grunnfag matematikk sov jeg meg gjennom hele grunnfaget og fikk topp karakter. Det var fint lite der som vi ikke hadde hatt på gymnaset allerede.

 

[Spiralis]

Tror dere svartmaler litt for mye. Det ingen synes å tenke på, er at ettersom skolen har økt i omfang, dvs. i mengde og teoretiske krav så har store deler av norsk kultur ikke det. Den er det den er, preget av "arbeiderklasseverdier" som i seg selv inneholder mye positivt, men deler av mentaliteten man finner igjen i deler av den ser ikke verdien i utdanning. Det er andre ting i "livets skole" som ses på som mer viktig.

Dette er nok mere et lokalt problem enn et landsomfattende problem. Da vi kom til Sør Varanger var møtet med skolen et sjokk. Som en rektor sa det: " Disse ungene skal det jo ikke bli noe av, de skal jo "bare" begynne hos AS Sydvaranger". Problemet var at allerde da hadde nevte bedrift gått konkurs! Men det satt så jævlig fast i ryggmargen! Jeg tror dette er noe som er særlig utbredt i såkallte "ensidige industristeder" ( Også omtalt som gjenstridige industristeder )

Ikke så vanskelig å forstå slike holdninger for hvis far og farfar har jobbet på "fabrikken" og tjent "gode penger" med god, stabil og fast lønnsutbetaling, i motsetning til naboer og kjente som jobbet i primærnæringer med meget usikkert utkomme, er det ikke vanskelig å forstå en slik holdning. Akademisk utdannelse var liksom ikke noe alternativ annet enn for de "sære" i bekjentskapskretsen. Ting er i endring, som alltid, men dette er nok holdninger som det tar tid å endre.

Det som lærer ( gjerne ung og uerfaren ) å skulle nå fram til elever som har en slik balast er ingen lett oppgave! Og har man ikke faglig kompetanse som ligger godt over den elevene har så er vel dette slaget tapt?

Nå må vi likevel ikke i denne debatten glemme at det finnes mange gode, faglig dyktige og inspirerende lærere som gjør en fantastisk innsats innenfor et rammeverk av en skole som i noen tiår har vært preget av uro, endring og "reformer"! Det er vel ikke noe samfunnsfelt der det finnes flere ufaglærte "eksperter" enn når det kommer til skolepolitikk! Muligens er innvandringgsdebatten like ille, men knappt værre!

 

[Cyber]

Staten brukte 10 millioner på mattekurs – tre av fire strøk - Skole og utdanning - VG

 

[erato]

"Staten har brukt ti millioner kroner på det landsomfattende sommerkurset. Høyest pris per kvalifiserte elev var ved Høgskolen i Hedmark, hvor 93,9 prosent strøk. Prisen per elev som klarte kravet var på hele 300 000 kroner, skriver Aftenposten.
2 av 33 elever ved skolen besto. Skolen fikk et statlig tilskudd på 300 000 kroner for hver påbegynte klasse med 30 elever, og fikk dermed 600 000 kroner for kurset. Det betyr at prislappen for hver elev som kan gå videre til lærerutdanningen, er på 300 000 kroner."

De fikk altså 300.000 kr for den siste klassen på 3 elever. Var det virkelig ikke mulig å kjøre 33 elever i klassen? Hurra for Høyre og FrPs kamp mot offentlig sløsing!

 

[Larson]

Sånn er det. Viktigere å få god nok karakter i enkeltfag enn å være motivert og skikket i jobben.

Når skal Norge bruke motivasjonsbrev og referanser som en faktor til opptak til studier?

 

[Hardingfele]

Nietzsche hadde et greit syn på folkeskolen. Å lære alfabetet ville bare gjøre en mengde mennesker ulykkeligere enn de behøvde å være. Norsk skole er på rett vei. Husk at om bare noen år er de fleste uten jobber, de er blitt automatisert vekk.

 

[Gjestemedlem]

Kanskje kravene til å bli førskolelærer er litt mindre "krevende".

Det er jo ikke slik at folk må ha toppkarakterer i matematikk for å bli lærer, men evner kan ikke bedre enn 3/6, selv etter dedikerte sommerstudier ... ja så tror jeg bare at mange må innse at de ikke innehar tilstrekkelige evner til å bli lærer. Ønsker lærerne å heve yrkets status så går det ikke an å åpne for folk som ikke har rasjonelle evner nok til å meste noe mer enn 3 i et slikt basisfag.

Ikke alle passer til alle yrker, og det er nok å velge i for de fleste.

Jeg sier ikke at folk blir gode lærere av å være skarpe i matematikk, men det må finnes et minstemål. Det har direkte sammenheng med evne til å tenke logisk, rasjonelt og kunne formidle det vesentlige til elevene.

..

Lærer er ikke noe folk bør satse på hvis de ikke kom inn på andre studieretninger.

 

[Larson]

Riktig. Ikke alle passer til alle yrker. En mattekarakter er et totalt uegnet verktøy til å måle hvem som passer til å bli norsklærer.

 

[Bjørn.H]

Angående mattekurset med høy strykprosent: Det man bør fokusere på er å identifisere hva som er problemet, i stedet for å gi et krasjlurs for å gi en bedre karakter. Ikke alle skal jobbe med matte i skolen, men jeg er av den oppfatning at man bør identifisere hvilke manglende ferdigheter og kunnskaper studenten har. Mest sannsynlig er det noe grunnleggende de ikke behersker.

Det må være noen kritiske mangler i kunnskapen og ferdigheten. Det grunnlaget må tas tak i og forbedres.

 

[Gjestemedlem]

Angående mattekurset med høy strykprosent: Det man bør fokusere på er å identifisere hva som er problemet, i stedet for å gi et krasjlurs for å gi en bedre karakter. Ikke alle skal jobbe med matte i skolen, men jeg er av den oppfatning at man bør identifisere hvilke manglende ferdigheter og kunnskaper studenten har. Mest sannsynlig er det noe grunnleggende de ikke behersker.

Det må være noen kritiske mangler i kunnskapen og ferdigheten. Det grunnlaget må tas tak i og forbedres.

En karakter i matematikk sier ikke bare noe om hvor flink et menneske er å regne.

Det sier like mye om evnen til å tilegne seg fakta, til å resonere og trekke ut vesentligheter, til å dermed kunne formidle disse. Det måler den generelle evne til å tenke rasjonelt.

Et menneske som bare er flink til å huske, men ikke har evnen til å forstå kan aldri heller bli en god pedagog selv om vedkommende er er empatisk, flink og entusiastisk.

Igjen, ikke alle egner seg til alle yrker. De enfoldige bør ikke bli lærere, for å si det litt krast.

Dette er et fag som det bør stilles helt spesielle krav til. Det kan ødelegge for så mange mennesker hvis ukyndige mennesker får får tildelt ansvaret som læreren.

Det å bli lærer og klasseforstander bør henge høyt, og ikke være noen folk uten evner velger fordi de ikke kom inn på grunnfag psykologi etc.

 

[Pommeroy]

Link til matematikkprøven som diskuteres

https://fido.nrk.no/a081e7fc4f9fe30018f3096feec7515a136aa206045d5a8b6a1c64161426c8f0/matte.pdf

 

[Gjestemedlem]

Link til matematikkprøven som diskuteres

https://fido.nrk.no/a081e7fc4f9fe30018f3096feec7515a136aa206045d5a8b6a1c64161426c8f0/matte.pdf

En litt skarp 10.klassing burde bestå denne med en ukes ekstra innføring i statistikk.

3 år ekstra med faget på skole og en dedikert sommerleir på toppen... og så ikke evne bedre enn en 3er

-- sats på å bli gartner eller sitt i kassen på Rimi.

 

[weld77]

Er jo mye vanskeligere enn den man får på almennlærerutdannelsen i alle fall.

 

[cruiser.tmp]

Kanskje kravene til å bli førskolelærer er litt mindre "krevende".

Det er jo ikke slik at folk må ha toppkarakterer i matematikk for å bli lærer, men evner kan ikke bedre enn 3/6, selv etter dedikerte sommerstudier ... ja så tror jeg bare at mange må innse at de ikke innehar tilstrekkelige evner til å bli lærer. Ønsker lærerne å heve yrkets status så går det ikke an å åpne for folk som ikke har rasjonelle evner nok til å meste noe mer enn 3 i et slikt basisfag.

Ikke alle passer til alle yrker, og det er nok å velge i for de fleste.

Jeg sier ikke at folk blir gode lærere av å være skarpe i matematikk, men det må finnes et minstemål. Det har direkte sammenheng med evne til å tenke logisk, rasjonelt og kunne formidle det vesentlige til elevene.

..

Lærer er ikke noe folk bør satse på hvis de ikke kom inn på andre studieretninger.

Angående mattekurset med høy strykprosent: Det man bør fokusere på er å identifisere hva som er problemet, i stedet for å gi et krasjlurs for å gi en bedre karakter. Ikke alle skal jobbe med matte i skolen, men jeg er av den oppfatning at man bør identifisere hvilke manglende ferdigheter og kunnskaper studenten har. Mest sannsynlig er det noe grunnleggende de ikke behersker.

Det må være noen kritiske mangler i kunnskapen og ferdigheten. Det grunnlaget må tas tak i og forbedres.

En karakter i matematikk sier ikke bare noe om hvor flink et menneske er å regne.

Det sier like mye om evnen til å tilegne seg fakta, til å resonere og trekke ut vesentligheter, til å dermed kunne formidle disse. Det måler den generelle evne til å tenke rasjonelt.

Et menneske som bare er flink til å huske, men ikke har evnen til å forstå kan aldri heller bli en god pedagog selv om vedkommende er er empatisk, flink og entusiastisk.

Igjen, ikke alle egner seg til alle yrker. De enfoldige bør ikke bli lærere, for å si det litt krast.

Dette er et fag som det bør stilles helt spesielle krav til. Det kan ødelegge for så mange mennesker hvis ukyndige mennesker får får tildelt ansvaret som læreren.

Det å bli lærer og klasseforstander bør henge høyt, og ikke være noen folk uten evner velger fordi de ikke kom inn på grunnfag psykologi etc.

Hva slags utdanning og kompetanse har du som basis for disse antagelsene?

 

[Spiralis]

Må bare innrømme at jeg er svak for skarpe formuleringer og spesiellt når skribenten behersker språket så godt som du gjør Deph.

Du er knallhard i dine konklusjoner men jeg kan ikke gjøre annet en å si meg langt på vei enig, selv om jeg nok ikke hadde vært like brutal.

Okke som, det var en fryd å lese det.

Takk!

 

[Bjørn.H]

Angående mattekurset med høy strykprosent: Det man bør fokusere på er å identifisere hva som er problemet, i stedet for å gi et krasjlurs for å gi en bedre karakter. Ikke alle skal jobbe med matte i skolen, men jeg er av den oppfatning at man bør identifisere hvilke manglende ferdigheter og kunnskaper studenten har. Mest sannsynlig er det noe grunnleggende de ikke behersker.

Det må være noen kritiske mangler i kunnskapen og ferdigheten. Det grunnlaget må tas tak i og forbedres.

En karakter i matematikk sier ikke bare noe om hvor flink et menneske er å regne.

Det sier like mye om evnen til å tilegne seg fakta, til å resonere og trekke ut vesentligheter, til å dermed kunne formidle disse. Det måler den generelle evne til å tenke rasjonelt.

Et menneske som bare er flink til å huske, men ikke har evnen til å forstå kan aldri heller bli en god pedagog selv om vedkommende er er empatisk, flink og entusiastisk.

Igjen, ikke alle egner seg til alle yrker. De enfoldige bør ikke bli lærere, for å si det litt krast.

Dette er et fag som det bør stilles helt spesielle krav til. Det kan ødelegge for så mange mennesker hvis ukyndige mennesker får får tildelt ansvaret som læreren.

Det å bli lærer og klasseforstander bør henge høyt, og ikke være noen folk uten evner velger fordi de ikke kom inn på grunnfag psykologi etc.

Det er ikke slik at alle brenner for alle fag, men de kan likevel være veldig flinke til å formidle fagene de interesserer seg for og behersker. På den annen side, så er det bare å ta kurset om igjen, eller ta privatisteksamen som gjør at man slipper forkurset.

En stryk har da aldri vært til hinder for at folk skal kunne lykkes i å bli det de vil her i livet. Bare se på Albert Einstein. Han strøk jo på en av opptaksprøvene til Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich, men tok opp denne eksamenen igjen ett år senere og ble tatt opp. Det kan skje den beste..!

Så lenge de kognitive evner er til stede på et adekvat og normalt nivå, vil de fleste klare å lykkes med å få karakteren 4 så lenge viljen er til stede og man legger innsatsen sin i det.

Folk må slutte å se på dette som verdens undergang. Vil man så kan man. Det sa en NAVY SEAL til meg for mange år siden da han fortalte at han hadde vært på opptak flere ganger før han ble tatt opp på kurset og ble NAVY SEAL.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke slik at alle brenner for alle fag, men de kan likevel være veldig flinke til å formidle fagene de interesserer seg for og behersker. På den annen side, så er det bare å ta kurset om igjen, eller ta privatisteksamen som gjør at man slipper forkurset.

Det å bli lærer skal ikke være noen slags selvrealisering.

Spørsmålet er om man er egnet til å undervise i et fag man kan og har interesser i om man er bortreist i en del andre.

.. ja og nei.

Om man ikke har den fjerneste ide om gym eller heimkunnskap, ja så kan man gjerne få undervise i media eller historie...

Greit nok vel?

Men noen fag er så grunnleggende at det ikke går an å fremme seg selv som lærerkandidat om man stryker: Norsk, Matte og Naturfag. (i ymse forkledninger)

En stryk har da aldri vært til hinder for at folk skal kunne lykkes i å bli det de vil her i livet. Bare se på Albert Einstein. Han strøk jo på en av opptaksprøvene til Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich, men tok opp denne eksamenen igjen ett år senere og ble tatt opp. Det kan skje den beste..!

Kommer an på hva det er stryk i... er det volleyball, foto eller matematikk så er det en enorm forskjell.

Så lenge de kognitive evner er til stede på et adekvat og normalt nivå, vil de fleste klare å lykkes med å få karakteren 4 så lenge viljen er til stede og man legger innsatsen sin i det.

Delvis og til noe. Noen fag kan man gjerne få undervise i, ... dog skal det aldri handle om innsatsvilje men om kunnskap som man kan formidle.

Innsats, vilje, gode hensikter .... jaja greit nok. Men om ikke evnene og kunnskapen er på plass, ja så er læreryrket ikke innenfor rekkevidde. Barnas, elevene og studentenes naturlige forventninger skal veie 10x mer enn en tuttemulle som alltid har drømt om å bli lærer og er veldig flink i pedagogisk tilrettelegging av kulturkonflikter i midtøsten.

Folk må slutte å se på dette som verdens undergang. Vil man så kan man. Det sa en NAVY SEAL til meg for mange år siden da han fortalte at han hadde vært på opptak flere ganger før han ble tatt opp på kurset og ble NAVY SEAL.

Joda, det er lov til å prøve flere ganger om man ikke holder mål, og prøve igjen. Det er jo en og annen som har prøvd på førerkortet mer enn 50 ganger også ... kanskje de heller burde innse at et månedskort på bussen var like greit og brukt tiden og pengene på noe annet?