Hva legger du egentlig i raffinert?
Tja, si det.
Det har vel mest med en fornemmelse å gjøre og vanskelig å definere konkret ifm. en lytteseanse.
'Sober lyd' er et annet, tilsvarende uttrykk det kan være vanskelig å definere.
Innlegget mitt må ikke oppfattes som 'sour grape', det er bare det at det ikke er lett å få et anlegg til å skinne på absolutt alle parametre. Det ville overraske om ikke dette anlegget og Espen L sitt lyder vidt forskjellig, men at begge skiller seg ut på hver sin måte uten at noe trenger å defineres som 'bedre' for det.....
Slik jeg tolker begreper raffinert vil jeg si at begge oppsettene er raffinert så det holder. Hos Espen ble jeg forbløffet over hvor bra SFene oppførte seg i rommet der, et rom jeg etterhvert kjenner relativt godt etter en del timer med kalibrerning, arbeid og lytting der. SFene har god nok kapasitet til å fremstå som troverdige, det er viktig! Elektronikken er også så i toppklassen at alle forutsetninger for god lyd ligger til rette. Tonalt sett er oppsettene med tiden blitt relativt like, noe som ikke overrasker veldig da det ofte er enighet oss tre i mellom når vi er på messer. Vi er stort sett enig om hvordan ting bør låte, med noen personlige preferanser riktignok.
Oppsettet til Tor er i en liga for seg selv i forhold til alt annet jeg har sett og hørt i Norge. Mange oppsett har akustikken delvis under kontroll, og det finnes etterhvert en del oppsett med veldig god kapasitet fra topp til bunn. Men der Tor skiller seg ut er at både akustikken er på plass og det er mer kapasitet enn hva hvilket som helst normalt instrument kan gjengi. Dermed kan man gjengi alle instrumenter fra munnspill til kirkeorgel på realistisk volum og fremdeles ha ekstremt lav forvrenging. Et morsomt eksempel på dette var når vi spilte en trommesolo hvor Tor ville vise hvor mye kapasitet det faktisk er i oppsettet. Min påfølgende kommentar var da: "Joda, det låt helt sykt det også, men det ble på en måte litt surrealistisk når trommene faktisk spiller høyere via anlegget enn det gjør i virkeligheten.". Har man stått ved siden av et trommesett det blir hamret løs på får man en liten pekepinn på hvor jeg vil. Det mine venner er selve definisjonen på headroom, og slikt gir lav forvrening.
Hvis man ser på forvrengingen til en "normal" høyttaler av god kvalitet ser man at under 100hz sliter man med å holde seg under 1% på 2. og 3. harmoniske allerede ved 90dB(1m). Høyere i frekvens ligger man normalt noe lavere men ofte rundt 0,2-0,5. Sitter man 4m unna har man altså over 1% forvrenging i bassen(jo dypere, desto mer naturligvis) allerede ved 85dB i lytteposisjon(som er OK lytte volum, men ikke spesielt høyt). Legger man til at forvrenging er eksponentiell(altså progressivt stigende) skjønner alle fort at forvrengingen blir relativt høy når man øker til lyttevolum over 90dB(som er der jeg tror veldig mange ligger). For dem som ikke vet kan jeg legge til at forvrenging er avviket høyttaleren har fra hva den ønsker å gjøre sammenlignet med hva den faktisk gjør. Slik forvrenging trenger ikke alltids å være ubehagelig å høre på, tvert imot i mange tilfeller, men all forvrenging drar lyden bort fra en objektivt sett perfekt gjengivelse. Hvorfor skriver jeg så mye å dette lurer kanskje noen på nå? Jo, poenget er da at selv om man nærmer 100dB vil fremdeles oppsettet til Tor ha latterlig lav forvrenging fordi det er skalert opp noe helt sinnsykt! Det gir en troverdighet til det som presenteres og som sagt tidligere, det låter rett og slett naturlig og ekte. I tillegg er det jo en fordel med bl.a. høy følsomhet og høy termisk kapasitet som et slikt oppsett gir og dermed har man også en dynamikk, eller transientrespons er vel kanskje et mer passende begrep, (nesten) uten sidestykke.
Veien dit er jo der man må inngå et kompromiss. Etter min mening vil det perfekte være en enkelt punktkilde med uendelig kapasitet, men det er umulig å gjennomføre i praksis. Åpenbare alternativer er linjekilder, høy-følsomhet drivere i horn, etc. Problemet mitt med dette er bare det at lydbildet blir unaturlig stort(spesielt linjekilder) etter min mening og da forsvinner også troverdigheten. Enkelt forklart er dette litt som med hodetelefoner, de kan låte forferdelig riktig og ekte, men det blir likevel ikke troverdig i den grad at man "ser" artisten fremfor seg. Og så har man den åpenbare fysiske mangelen. Uansett en avsporing, for det Tor har gjort som er veldig fornuftig er å velge drivere med høy termisk kapasitet og relativt høy følsomhet og heller skalert opp moderat(eks, 4 mellomtoner per side). Dette gjør at lydbildet ikke blir så stort som ved alternativene nevnt over og dermed oppleves som mer troverdig. Personlig skulle jeg ønske ennå mer fokus, men det ville vært en tradeoff mot kapasitet med en gang. Men misforstå meg riktig her, jeg syntes Tor har gjort det veldig riktig når det kommer til prioritering og oppbygging. Derfor er det for meg i allefall meget lett å like, og det er hva jeg vil kalle raffinert.
Geir Arne