Hva som er vanlig har ingen betydning for et skyldspørsmål.
Problemet Weld belyser ble godt illustrert på Dax18 i går kveld. To forskere skulle forklare hvorfor den andre tok feil om el-biler og avgiftsincentiver. Det ble komikveld.
Hvis det faktum at hun ikke ville ringe med en gang var på noen som helst måte avgjørende så avslører det en kraftig svikt i empati hos de moralistiske lekdommerne. Skal vi ofre empati for å heller basere oss på moralisme?
Fint eksempel. To herremenn som har - i alle fall etter eget syn - satt seg godt inn i saken, brukt mye tid på den og presenterer hver sin tankerekke som i utgangspunktet henger på greip - understøttet av tall, priser, mengder og detslike. Likevel kommer de til stikk motsatt konklusjon, og dette på noe som er relativt håndfast og kan regnes på i tillegg.
sitatet er klippet fra dommen.
Du kan spare deg slike hersketeknikker !
Jeg er enig i at saken er mer nyansert. Jeg skrev den der før jeg leste dommen, og det var bare en generell betraktning.
Lekdommerordningen er vel dårlig uavhengig av disse interessante tankene.
Fulgte du rettssaken eller slutter du at "rimelig tvil" er strukket så langt at domfellelser er umulig kun ut fra dommen og omtalen i pressen?
Fra saker for mange år siden, avhandlingen var ferdig i 2009, så jeg vil anta at intervjuene er 10-15 år gamle. Hemsedalssaken er uansett ikke blant dem.
Er poenget ditt at du vet at det ikke er slik?
Jeg forholder meg bare til det som står i dommen. Vanligvis er det ord mot ord i slike saker, derfor blir de fleste henlagt. Men har var det flere sterke bevis, og likevel får man ikke de tiltalte dømt. Da blir det vanskelig for jenter på fest å føle at samfunnet beskytter dem mot alvorlige overgrep, med alvorlig sinnslidelse og nedsatt fungeringsgrad som konsekvens.
Hvor kommer den ideen fra? Det helt åpenbare og banale poenget mitt er at gamle intervjuer med helt andre meddommere ikke sier noe om hvorvidt denne dommen er urimelig eller til og med gal.
Det stemmer faktisk ikke ut fra opplysninger fra pålitelige kilder i rettsvesenet. Flertallet av vodtektsanmeldelsene som henlegges blir ikke henlagt på grunn av "bevisets stilling", altså at forholdet ikke kan føres tilstrekkelig bevis for. Brorparten henlegges med begrunnelsene intet straffbart forhold, åpenbart grunnløs anmeldelse, falsk anmeldelse etc. Det er faktisk svært vanlig at gitt at fornærmedes forklaring er korrekt så representerer det anmeldte forholdet ikke noe brudd på straffeloven.
"Feiltolkning av straffeloven, moralisme og fordommer kan føre til uriktige voldtektsdommer, mener Dixi Ressurssenter mot voldtekt."
Man kan også ha gjort det tidligere, uten å risikere at dette vektlegges ved en eventuell senere tiltale, såvidt jeg kan forstå. Det vi kan lære av dette er nok at man bør unngå å få døtre.
Om det under retssaken dokumenteres at de tiltalte har en forhistorie med å gjøre det de er tiltalt for ser jeg ikke for meg at retten ser helt bort fra dette . Er det tilfelle i Hemsedalssaken? I så tilfelle er jeg overasket, og enig i at retten har hatt en svak bevisvurdering.
Ja, disse ordningene åpner for en uakseptabel vilkårlighet.
Åpenbart råtne epler, men nå tok vel fornærmede i Hemsedalssaken dop frivillig? At de tiltalte tidligere har forsøkt å dope intetanende jenter beviser ikke at forærmede i Hemsedalssaken ikke samtykket eller at de fornærmede måtte ha skjønt at hun ikke var i stand til å samtykke.
Jeg finner ingen grunn til å kritisere lagdommerne i saken, selv om jeg er uenig i deres konklusjoner. Men jeg tror at du må si deg enig i at om det hadde sittet andre folk som meddommere så er det ikke usannsynlig at saken hadde fått et helt annet utfall.
Det kan nok fort være tilfelle, ja. Dissens er for øvrig ikke helt ukjent i saker i Høyesterett eller andre saker med kun fagdommere heller. Den store Transocean-saken (eller skandalen, alt etter hvilke briller man har på) resulterte jo i en 2-1 dom for frifinnelse. Det er ikke spesielt vanskelig å tro at den kunne blitt 1-2 eller 3-0 om en av de tre fagdommerene ble byttet ut.
