Juss og økonomi Den NYE finans og bankkrisen.....

[BT]

Det er når prisene har steget mye at man bør være forsiktig med å kjøpe. Men det selger vel ikke aviser.

 

[Asbjørn]

Christian Ringnes forklarte engang at det var lett å tjene penger i eiendomsmarkedet. Det er bare å være snill og vennlig og gjøre som folk gjerne vil. Når alle er desperate etter å selge, gjør dem den tjenesten å kjøpe fra dem. Og når alle klatrer over hverandre for å kjøpe, gjør dem den tjenesten å selge dem noe. På den måten blir alle glade, og man man føle seg varm om hjerteroten hele veien til banken.

 

[Asbjørn]

Vi er inne i en boligboble nå.

Det vet vi ikke sikkert før den har sprukket. For meg ser det ut til å handle mye mer om en stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i Oslo-regionen. Det igangsettes færre boliger i et begrenset marked, reguleringsbestemmelsene gjør at få av de nye enhetene er i de størrelsene det er størst etterspørsel etter, og så langt har fallet i åljå bare ført til at enda flere vil til Oslo for å søke jobb der. Køene på E6 og E18 inn mot byen blir lengre for hver uke.
Det bygges færre boliger i prispresseren Oslo: – Jeg blir veldig bekymret - Bolig - Privat - E24

En spekulasjonsdrevet boble er noe annet. Det har vi sett før, f eks på slutten av 1980-tallet.

 

[Hardingfele]

Denne er nok etterspørseldrevet, av mange faktorer. Penger i markedet, greie lån og et sterkt ønske om å komme inn i det som anses som trygge enklaver (slik enkelte uttrykker seg, med tanke på variasjoner i kvm-priser alt etter bydel). Men når man begynner å se latterlige kvm-priser utenfor de mest etterspurte områdene burde det tas som et varselssignal.

 

[weld77]

Da det sprakk i USA var forholdet mellom prisen på en medianbolig og en medianinntekt like over 4. I Norge er forholdet mellom medianbolig og snittintekt nå 6.2 på landsbasis og 6.9 i Oslo (tall fra 2015, så enda verre nå). Ved forrige bunn på begynnelsen av 90-tallet fra forholdet 2.3 for landet og 2.8 for Oslo. Fra ca 2007 til 2012 gikk tallet kun fra 6.1 til 6.4 for Oslo.

 

[weld77]

En spekulasjonsdrevet boble er noe annet. Det har vi sett før, f eks på slutten av 1980-tallet.

Tja, ser vel tegn på at vi er der nå. Er poppis å kjøpe en bolig nr 2 eller 3 fordi det stiger i verdi og man kan tjene greit på å leie den ut. Hvor grensen går mellom en grei pengeplassering gitt manglende alternativer og ren spek er ikke så lett å si. Noen kjøper sikkert også for å ha et sted å kaste ut barna når de blir voksne. Mange motivasjoner men fellesnevneren er nok klokketro på høyere priser.

Forklaringen på boligprisveksten trenger ikke være særlig annet enn forventning om høyere priser fremover, selv om det er lett å peke på andre fundamentale årsaker til at prisene stiger. Økonomer har vel i lang tid bevist sin manglende evne til å forklare og forutse hva som faktisk skjer...

Dersom denne troen av en eller annen grunn skulle forsvinne ser det fort ganske annerledes ut. Blir fort trangt i døra når folk skal selge. Om det skjer? Ingen aning.


Min tese: Politikere og andre har i (for) lang tid håpet at Norges Bank skulle komme til unnsetning for å dempe folks lyst på å låne penger. De har i senere tid prøvd seg med noen fislete tiltak rundt egenkapitalkrav (sannsynligvis nesten ingen effekt). Norges Bank har mer eller mindre direkte sagt at de ikke kan sette rentenivå basert på boligpriser (i Oslo). Det er, som vi har vært inne på i tråden, relativt enkelt å gjøre store grep i skattesystemet og andre steder - tiltak som har den fordelen at de treffer akkurat der de er tiltenkt å treffe. Men det tør ikke politikere siden så stor del av Norges befolkning allerede eier egen bolig og forventningen om at denne skal stige i verdi i alle fremtid er noe av det helligste som finnes her i landet.

 

[weld77]

Men når man begynner å se latterlige kvm-priser utenfor de mest etterspurte områdene burde det tas som et varselssignal.

Obos - som generelt ikke er kjente for å bygge spesielt fjongt opererte i 2012 med en enterprisepris på nesten 30.000 pr. kvadratmeter for leilighetsbygg - de er proffe og har garantert gode dealer og stordriftsfordeler. I tillegg kommer tomtekostnadene. Byggekost er stort set invariant for hvor i Oslo man bygger, men tomteprisene varierer selvsagt svært mye. I de rimeligste bydelene i Oslo får man brukte boliger for ikke veldig mye over 40.000 pr. kvadratmeter - da sier det seg selv at det ikke er så lett å bygge der. Det gir også et gulv på hva prisene må være i nybyggprosjekter. Det innvendes ofte at nye boliger må koste mye mer enn brukte grunnet høyere standard, mindre behov for vedlikehold og denslags, men ofte er det å være ny den eneste kvaliteten et nybygg har. Ellers er det ofte helt forjævlig. Gamle borettslag har flotte utearealer og fellesarealer - ting som ikke eksisterer i moderne prosjekter der det skal bygges mest mulig på tomtene.

 

[Hardingfele]

Og nå vurderer flere nyboligtilbydere å begynne med budrunder for nyboliger, i stedet for fastpris, som har vært praksis til nå ... etter at det gikk over all forventning her:

Budrunde på nyboliger ga 17 millioner ekstra - Bolig - Privat - E24

 

[Asbjørn]

Det forstår jeg godt. Akkurat nå er det 505 nyboliger til salgs i Oslo - en by med drøyt 650000 innbyggere - og av de 505 er 373 ikke engang påbegynt bygget ennå.
Oslo: – Boliglageret er halvert på to måneder og tømt på fire måneder - DN.no

 

[Terje-A]

Vi er inne i en boligboble nå.

Det vet vi ikke sikkert før den har sprukket. For meg ser det ut til å handle mye mer om en stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i Oslo-regionen. Det igangsettes færre boliger i et begrenset marked, reguleringsbestemmelsene gjør at få av de nye enhetene er i de størrelsene det er størst etterspørsel etter, og så langt har fallet i åljå bare ført til at enda flere vil til Oslo for å søke jobb der. Køene på E6 og E18 inn mot byen blir lengre for hver uke.
Det bygges færre boliger i prispresseren Oslo: – Jeg blir veldig bekymret - Bolig - Privat - E24

En spekulasjonsdrevet boble er noe annet. Det har vi sett før, f eks på slutten av 1980-tallet.

Det er helt riktig at bobler ser vi bare i bakspeilet. Men jeg slang ut en påstand jeg tror på......

 

[weld77]

Ikke lett å være sentralbank og drive ukonvensjonell pengepolitikk - ECB kan gå tom for tyske statslån å kjøpe:

Fast FT
The ECB May Run Out Of German Bonds To Buy In Just A Few Months: Here Is How It Can Fix This | Zero Hedge

 

[Trane]

Om bobla er blåst opp av spekulasjon eller høyere etterspørsel enn tilbud betyr vel ikke så mye når den først sprekker.
At det er for lite boliger på markedet i Oslo ift. antall kjøpere er lite gruble på.
At de høye prisene likevel er rimelige sammenlignet med andre storbyer like så.
Når folk likevel insisterer på å bo innenfor ring 3 og strekker sin finansielle rekkevidde godt hjulpet av lave renter, skattefradrag og forventninger om fortsatt prisvekst, så ser det for meg fortsatt ut som en boble som blåses opp.

 

[Asbjørn]

Om bobla er blåst opp av spekulasjon eller høyere etterspørsel enn tilbud betyr vel ikke så mye når den først sprekker.
At det er for lite boliger på markedet i Oslo ift. antall kjøpere er lite gruble på.
At de høye prisene likevel er rimelige sammenlignet med andre storbyer like så.
Når folk likevel insisterer på å bo innenfor ring 3 og strekker sin finansielle rekkevidde godt hjulpet av lave renter, skattefradrag og forventninger om fortsatt prisvekst, så ser det for meg fortsatt ut som en boble som blåses opp.

Det gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.

En spekulasjonsboble drives av folks forventninger til fremtidig prisutvikling og kan i prinsippet sprekke over natten hvis det skjer noe som påvirker konsensus. Høye priser drevet av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel endres først når balansen i markedet gjenopprettes, enten gjennom vesentlig høyere tilbud eller vesentlig lavere etterspørsel. Det første forutsetter stor nybygging, f eks et offentlig program for nye drabantbyer (type Lambertseter) i Marka, slik at mange nyboliger kommer på markedet samtidig. Det andre forutsetter et plutselig sjokk som gjør at folk ikke lenger vil bo og jobbe i Oslo, men foretrekker landsbygda og regionsentra, og at innvandringen snur til en netto utvandring. Det betyr at demografiske trender plutselig snur seg motsatt av hva vi har sett både i Norge og andre land over mange år. Eller at kollektivtrafikken inn til Oslo plutselig forbedres så mye at det ikke er nødvendig å bo innenfor ring 3 for å ha rimelig reisetid til jobben.

Siden ingen av de tingene ser ut til å skje med det første, er det veldig lite som tyder på en plutselig "boblesprekk". Eventuelle endringer vil ta lang tid og komme som resultat av langsomme politiske beslutningsprosesser. Det vil ikke være populært å gjøre noe som har såpass dimensjon at det påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel. Et eksempel: Frykter sanering av hele småhusområdet på Grefsen

Sammenlign gjerne med boblen som sprakk i 1899. Det hadde blitt bygget så mye på så kort tid at store deler av eiendomsmassen i sentrale Oslo fortsatt stammer fra den tiden. Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk. Den nybyggingen ser vi ikke nå, selv om folketallet har økt med 30 % siden år 2000. Det er slutt på de åpne tomtene hvor man bare kunne smelle opp en gråbeingård.

 

[Asbjørn]

Jeg har ingen illusjoner om at dagens ordning vil ha noen relevans for min pensjon (om jeg da lever etter 2035-2040). Om jeg kunne meldt meg ut av Statens Pensjonskasse hadde jeg gjort det.

Eksempel på hvor lite aktuelt det er for fagforeningene: Streik kan føre til at alle Vinmonopol blir stengt - Aftenposten

 

[Terje-A]

Om bobla er blåst opp av spekulasjon eller høyere etterspørsel enn tilbud betyr vel ikke så mye når den først sprekker.
At det er for lite boliger på markedet i Oslo ift. antall kjøpere er lite gruble på.
At de høye prisene likevel er rimelige sammenlignet med andre storbyer like så.
Når folk likevel insisterer på å bo innenfor ring 3 og strekker sin finansielle rekkevidde godt hjulpet av lave renter, skattefradrag og forventninger om fortsatt prisvekst, så ser det for meg fortsatt ut som en boble som blåses opp.

Det gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.

En spekulasjonsboble drives av folks forventninger til fremtidig prisutvikling og kan i prinsippet sprekke over natten hvis det skjer noe som påvirker konsensus. Høye priser drevet av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel endres først når balansen i markedet gjenopprettes, enten gjennom vesentlig høyere tilbud eller vesentlig lavere etterspørsel. Det første forutsetter stor nybygging, f eks et offentlig program for nye drabantbyer (type Lambertseter) i Marka, slik at mange nyboliger kommer på markedet samtidig. Det andre forutsetter et plutselig sjokk som gjør at folk ikke lenger vil bo og jobbe i Oslo, men foretrekker landsbygda og regionsentra, og at innvandringen snur til en netto utvandring. Det betyr at demografiske trender plutselig snur seg motsatt av hva vi har sett både i Norge og andre land over mange år. Eller at kollektivtrafikken inn til Oslo plutselig forbedres så mye at det ikke er nødvendig å bo innenfor ring 3 for å ha rimelig reisetid til jobben.

Siden ingen av de tingene ser ut til å skje med det første, er det veldig lite som tyder på en plutselig "boblesprekk". Eventuelle endringer vil ta lang tid og komme som resultat av langsomme politiske beslutningsprosesser. Det vil ikke være populært å gjøre noe som har såpass dimensjon at det påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel. Et eksempel: Frykter sanering av hele småhusområdet på Grefsen

Sammenlign gjerne med boblen som sprakk i 1899. Det hadde blitt bygget så mye på så kort tid at store deler av eiendomsmassen i sentrale Oslo fortsatt stammer fra den tiden. Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk

En boblesprekk skjer også hvis de økonomiske forutsetningene endres. En plutselig, kraftig renteoppgang vil være gift for de prisene vi ser nå.
Det er ingen naturlov som tilsier at en rente på tilnærmet null vil fortsette .......

 

[weld77]

Siden ingen av de tingene ser ut til å skje med det første, er det veldig lite som tyder på en plutselig "boblesprekk". Eventuelle endringer vil ta lang tid og komme som resultat av langsomme politiske beslutningsprosesser. Det vil ikke være populært å gjøre noe som har såpass dimensjon at det påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel. Et eksempel: Frykter sanering av hele småhusområdet på Grefsen

Sammenlign gjerne med boblen som sprakk i 1899. Det hadde blitt bygget så mye på så kort tid at store deler av eiendomsmassen i sentrale Oslo fortsatt stammer fra den tiden. Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk. Den nybyggingen ser vi ikke nå, selv om folketallet har økt med 30 % siden år 2000. Det er slutt på de åpne tomtene hvor man bare kunne smelle opp en gråbeingård.

Det mest sannsynlige som kan skjer "raskt" er at banker endrer utlånspraksis fordi de må (reguleringer etc) eller fordi de vil (bedre avkastning andre steder). Ikke det heller veldig sannsynlig forsåvidt, men det kan i det minste skje, og det ganske fort.

 

[Asbjørn]

Yes, og rentene vil før eller senere begynne å trekke oppover, men det er interessant å se hvor liten effekt slike tilstramninger har hatt i Sverige:
- Dette synes å ha dempet boligprisveksten - DN.no
Opp åtte prosent siste år, i stedet for 18 % foregående år. Bråstoppen i innvandringen kan være en minst like viktig grunn til den oppbremsingen.

SSB har sett på hva som driver boligprisene. De viser at det er en sammenheng mellom lave renter og høye priser, men at sammenhengen er mindre enn man skulle tro. Dessuten beskriver de avhengigheten mellom priser og rentenivå som en "naturlig respons" og ikke en "boble".
https://www.ssb.no/priser-og-prisin...asjoner/hva-driver-utviklingen-i-boligprisene

Størrelsen på et "rentesjokk" vil også være nokså moderat. OK, så kanskje Norges Bank setter opp rentene med 0,25 % et kvartal og så 0,25 % til det neste kvartalet. Det vil selvsagt bety et par hundrelapper mer pr måned for et typisk boliglån, men det skal ganske mye til før det egentlig får noen betydning for folks evne til å betjene lånet. En plutselig økning fra dagens ca 3 % til 1990-tallets 15 % ville derimot gjort en betydelig forskjell, inkludert at mange konkursbo ville kommet på tvangssalg, men det skjer bare ikke.

 

[Terje-A]

Yes, og rentene vil før eller senere begynne å trekke oppover, men det er interessant å se hvor liten effekt slike tilstramninger har hatt i Sverige:
- Dette synes å ha dempet boligprisveksten - DN.no
Opp åtte prosent siste år, i stedet for 18 % foregående år. Bråstoppen i innvandringen kan være en minst like viktig grunn til den oppbremsingen.

Svenske banker tilbyr lån til 2% rente men avdragsfrihet er det vanskeligere å få til.......

 

[weld77]

En plutselig økning fra dagens ca 3 % til 1990-tallets 15 % ville derimot gjort en betydelig forskjell, inkludert at mange konkursbo ville kommet på tvangssalg, men det skjer bare ikke.

nei - det høye gjeldsnivået i befolkningen begrenser i seg selv hvor mye de kan sette opp rentene (om de "noen gang" gjør det) - forventningene til fremtidige norske renter er relativt høye sammenlignet med euro-sonen. Den norske forward-kurven topper ut med en pengemarkedsrente i underkant av 2% i 2027 eller deromkring. For 4 år siden var toppen det dobbelte (altså ca 4%) For EUR topper den ut på ca 1.2% - det skjer i 2030. Nå er dette selvsagt ingen fasit og svaret blir nesten garantert noe helt annet, men det sier litt om hvor forventningene ligger.... I USD - hvor det i det minste er seriøst snakk om å sette opp styringsrenten (og de har gjort det en gang allerede) topper også pengemarkedsrenten ut på i underkant av 2%, og der blir den liggende i 20 år om markedet får rett (igjen: får det neppe, men det er det som prises inn om dagen).

For øvrig trenger man ikke mer enn noen ganske få prosentpoeng før en ubehagelig stor del av befolkningen bruker over halvparten av inntekten sin på boliglånsrenter. Med 3 prosentpoeng høyere renter vil noen med gjennomsnittsinntekt og en medianpriset bolig bruke over 50% av disponibel inntekt på renteutgifter i Oslo (45% i hele Norge). Det vil gå "relativt" hardt utover øvrig forbruk.

 

[Trane]

Det gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.

Sant nok, og den vil kanskje ikke sprekke, kanskje får vi heller en flau fis før ballongen ligger innskrumpet i et hjørne

En plutselig økning fra dagens ca 3 % til 1990-tallets 15 % ville derimot gjort en betydelig forskjell, inkludert at mange konkursbo ville kommet på tvangssalg, men det skjer bare ikke.

For øvrig trenger man ikke mer enn noen ganske få prosentpoeng før en ubehagelig stor del av befolkningen bruker over halvparten av inntekten sin på boliglånsrenter. Med 3 prosentpoeng høyere renter vil noen med gjennomsnittsinntekt og en medianpriset bolig bruke over 50% av disponibel inntekt på renteutgifter i Oslo (45% i hele Norge). Det vil gå "relativt" hardt utover øvrig forbruk.

Evt. noe økt ledighet eller nettopp "følgefeilen" når flere må omdisponere fra forbruk til betjening av boliggjeld.

Prisnivået i seg selv bekymrer meg ikke. Hvem som kjøper på det prisnivået og hvordan de finansierer det er hva som bør bekymre.

 

[Asbjørn]

Jeg, gamle grevlingen, var i "etableringsfasen" da boligrentene var på 12-15 % og har vel aldri kommet over det. Mentalt regner jeg fortsatt en slags kalkylerente på 10-11 %. Det gir en grei tommelfingerregel: En million i lån koster 10000 i måneden, rundt regnet. Nå er kostnaden omtrent halvparten, men differansen kan man jo spare (eller bruke til hifi).

 

[weld77]

Det er stort sett tre forhold som gjør at folk må selge når de ikke vil / kan risikere å måtte selge med tap

- sitter dobbelt uten å få solgt den ene (tenk 2008-2009) og til slutt ikke får mellomfinansiering/ikke har råd til den
- samlivsbrudd gjør felles bolig for dyr å holde for den ene
- mister jobben

Sistnenvte er ikke SÅ relevant i disse tider siden man uansett har rett til midler til å bo et sted og å betjene boliglånet fort vekk er billigere enn å leie en bolig så lenge rentene er så lave som de er.

 

[Asbjørn]

Yes, og rentene vil før eller senere begynne å trekke oppover, men det er interessant å se hvor liten effekt slike tilstramninger har hatt i Sverige:
- Dette synes å ha dempet boligprisveksten - DN.no
Opp åtte prosent siste år, i stedet for 18 % foregående år. Bråstoppen i innvandringen kan være en minst like viktig grunn til den oppbremsingen.

Svenske banker tilbyr lån til 2% rente men avdragsfrihet er det vanskeligere å få til.......

Ja, det var eksakt den tilstramningen som ble gjort. Avdragsfrie lån er ikke lenger tillatt, som beskrevet i artikkelen jeg linket til. Jeg svarte på weld77's innlegg om muligheten for "plutselige" reguleringer av utlånspraksis.

Financial disclosure: Jeg cashet ut en del aksjefond i fjor vår/sommer og kjøpte en Oslo-leilighet som frøken studinen disponerer mot å betale subsidiert husleie. I ettertid ser det ut som brukbar timing.

 

[Hardingfele]

To viktige samfunnsøkonomiske konsekvenser, som dagens boligpolitikk fører til.

1. Weld77 nevner følgene av at mer av inntekten går med til å betjene boliglånet, i stedet for å være disponibelt til forbruk, som kan "drive" økonomien.

2. Et kanskje like viktig perspektiv er konsekvensene for dynamikken i en urban økonomi dersom det bare er gråhårede velbeslåtte som har råd til å bo i byen. Vi spøker gjerne med at det ikke er en menneskerett å bo innenfor Ring 3 - men det kan godt være samfunnsøkonomisk klokt å tilrettelegge for en annen aldersfordeling enn den vi er på vei mot. Byer er avhengige av at de mest "sultne", ambisiøse og energiske får brukt den utvekslingsplattformen en velfungerende by er, for dermed å bidra til verdiskapingen.

Alternativt er det viktig å velge de rette foreldre, når man blir født.

 

[BT]

Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.

 

[Hardingfele]

Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.

Ikke minst forbrukslånfinansierte boliger, som selvsagt øker risiko for boblesprekk.

Eiendom Norge reagerer: Folk tar opp forbrukslån for å kjøpe bolig: – En uting - Boligmarkedet - Privat - E24

 

[weld77]

Alternativt er det viktig å velge de rette foreldre, når man blir født.

Eller finne seg partner med foreldre med eiendom i Oslo.

 

[Hardingfele]

Disse som forbrukslånfinansierer bolig kan jo være nostalgikere som ønsker seg rentene man betalte på tidlig 1990-tall. Og høyere.

 

[Asbjørn]

Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.

Ikke minst forbrukslånfinansierte boliger, som selvsagt øker risiko for boblesprekk.

Eiendom Norge reagerer: Folk tar opp forbrukslån for å kjøpe bolig: – En uting - Boligmarkedet - Privat - E24

Galskap. Men det viser i det minste at det ikke er bankene som kaster lån etter folk denne gangen, så sjansen for at et eventuelt prisfall i boligmarkedet smitter over til en finanskrise (som i 1993) virker nokså lav.

 

[OMF]

Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.

Mvh
OMF

 

[weld77]

^ det er vel en konsekvens av 15% - regenel (må ha 15% EK). De fleste ordner vel dette gjennom foreldrene. Nok et eksempel på hvor dyrt det kan bli for enkelte om boligprisene skulle finne på å falle.

Selv på tidlig 90-tall var for øvrig tapene på boliglån i Norge svært lave - tapene var i all hovedsak på bedriftslån og næringseiendom. Sistnevnte utmerker seg med få til ingen alternative bruksområder når det ikke finnes virksomheter som vil leie de. Nå er belåningsgraden (mye) høyere, men samtidig er rentene svært lave så det skal mer til at lånetakere ikke klarer å betjene lånene sine. Som nevnt for noen innlegg siden er det nok resten av økonomien som tar støyten i form av bråstopp i konsum siden mye av inntektene vil gå til å betale renter og avdrag dersom rentene skulle finne på å stige.

Edit: Den interesserte kan finne mer om hva banker taper penger på under (kreditt)kriser i denne rapporten fra Norges Bank. Tar for seg flere land og flere kriser

http://www.norges-bank.no/pages/99053/Staff_Memo_3_14_nor.pdf

 

[weld77]

Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.

Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).

 

[Terje-A]

^ det er vel en konsekvens av 15% - regenel (må ha 15% EK). De fleste ordner vel dette gjennom foreldrene. Nok et eksempel på hvor dyrt det kan bli for enkelte om boligprisene skulle finne på å falle.

Selv på tidlig 90-tall var for øvrig tapene på boliglån i Norge svært lave - tapene var i all hovedsak på bedriftslån og næringseiendom. Sistnevnte utmerker seg med få til ingen alternative bruksområder når det ikke finnes virksomheter som vil leie de. Nå er belåningsgraden (mye) høyere, men samtidig er rentene svært lave så det skal mer til at lånetakere ikke klarer å betjene lånene sine. Som nevnt for noen innlegg siden er det nok resten av økonomien som tar støyten i form av bråstopp i konsum siden mye av inntektene vil gå til å betale renter og avdrag dersom rentene skulle finne på å stige.

Edit: Den interesserte kan finne mer om hva banker taper penger på under (kreditt)kriser i denne rapporten fra Norges Bank. Tar for seg flere land og flere kriser

http://www.norges-bank.no/pages/99053/Staff_Memo_3_14_nor.pdf

Men når resten av økonomien tar støyten så stiger arbeidsledigheten. Og da synker boligprisene fordi mange må selge... Alt henger sammen med alt.

 

[baluba]

Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.

Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).

Et offentlig register får vi nok ikke innenfor overskuelig framtid. Det vil isåfall være et internt register for finansnæringen. Regjeringspartiene er ganske kritiske til skattelistene, og ønsker vel heller ikke denne luftingen av inntekt og forbruk for sine interessenter og sponsorer. AP og resten av venstresiden vil nok være kritisk til en offentlig gapestokk for fattigdom og økonomiske problemer.

 

[weld77]

det skal mye til at mange MÅ selge med så lave renter, det er fort vekk billigere å bli boende enn å selge og leie noe om man ser på utgiftene måned for måned

 

[weld77]

Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.

Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).

Et offentlig register får vi nok ikke innenfor overskuelig framtid. Det vil isåfall være et internt register for finansnæringen. Regjeringspartiene er ganske kritiske til skattelistene, og ønsker vel heller ikke denne luftingen av inntekt og forbruk for sine interessenter og sponsorer. AP og resten av venstresiden vil nok være kritisk til en offentlig gapestokk for fattigdom og økonomiske problemer.

offentlig som i offentlig regi, ikke offentlig som i tilgjengelig for offentligheten er nok det som menes

 

[decibelius]

Er Frelsesarmeen børsnotert?

 

[Cyber]

Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.

Jeg blir ofte litt sjokkert over at enkelte av reklamene som tilbyr forbrukslån på TV er lov å sende. "Få kontroll på økonomien". "Samle dyre lån hos oss"

En annen sak som sjokkerte meg i morgentimene var at over 17% av innbyggerne i en av nabokommunene mottok en grad av uføretrygd.

 

[Hardingfele]

NIH-professor Grytten er ytterst skeptisk til boligmarkedet. Snart har vi ikke råd til boligene våre, sier han - om da ikke en boblesprekk løser problemet.

- Det går ikke an at dette fortsetter de neste årene, det er helt umulig - DN.no

 

[OMF]

Vel - lite nytt fra den fronten:

2015
- Ikke tenk på det som spekulasjon - hegnar.no

2013
Indikatoren som peker mot full sprekk i boligprisene? - hegnar.no


2009
Ola Grytten: - Boligboblen holdes ved like - Eiendom - Privat - E24

Jeg synes jo det er noe rart hvis man som økonomiprofessior harregnet seg frem til at vi var på kollapsnivå i 2009.

Mvh
OMF