BT
Æresmedlem
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Det er når prisene har steget mye at man bør være forsiktig med å kjøpe. Men det selger vel ikke aviser.
Det vet vi ikke sikkert før den har sprukket. For meg ser det ut til å handle mye mer om en stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i Oslo-regionen. Det igangsettes færre boliger i et begrenset marked, reguleringsbestemmelsene gjør at få av de nye enhetene er i de størrelsene det er størst etterspørsel etter, og så langt har fallet i åljå bare ført til at enda flere vil til Oslo for å søke jobb der. Køene på E6 og E18 inn mot byen blir lengre for hver uke.Vi er inne i en boligboble nå.
Tja, ser vel tegn på at vi er der nå. Er poppis å kjøpe en bolig nr 2 eller 3 fordi det stiger i verdi og man kan tjene greit på å leie den ut. Hvor grensen går mellom en grei pengeplassering gitt manglende alternativer og ren spek er ikke så lett å si. Noen kjøper sikkert også for å ha et sted å kaste ut barna når de blir voksne. Mange motivasjoner men fellesnevneren er nok klokketro på høyere priser.En spekulasjonsdrevet boble er noe annet. Det har vi sett før, f eks på slutten av 1980-tallet.
Obos - som generelt ikke er kjente for å bygge spesielt fjongt opererte i 2012 med en enterprisepris på nesten 30.000 pr. kvadratmeter for leilighetsbygg - de er proffe og har garantert gode dealer og stordriftsfordeler. I tillegg kommer tomtekostnadene. Byggekost er stort set invariant for hvor i Oslo man bygger, men tomteprisene varierer selvsagt svært mye. I de rimeligste bydelene i Oslo får man brukte boliger for ikke veldig mye over 40.000 pr. kvadratmeter - da sier det seg selv at det ikke er så lett å bygge der. Det gir også et gulv på hva prisene må være i nybyggprosjekter. Det innvendes ofte at nye boliger må koste mye mer enn brukte grunnet høyere standard, mindre behov for vedlikehold og denslags, men ofte er det å være ny den eneste kvaliteten et nybygg har. Ellers er det ofte helt forjævlig. Gamle borettslag har flotte utearealer og fellesarealer - ting som ikke eksisterer i moderne prosjekter der det skal bygges mest mulig på tomtene.Men når man begynner å se latterlige kvm-priser utenfor de mest etterspurte områdene burde det tas som et varselssignal.
Det er helt riktig at bobler ser vi bare i bakspeilet. Men jeg slang ut en påstand jeg tror på......Det vet vi ikke sikkert før den har sprukket. For meg ser det ut til å handle mye mer om en stor ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, spesielt i Oslo-regionen. Det igangsettes færre boliger i et begrenset marked, reguleringsbestemmelsene gjør at få av de nye enhetene er i de størrelsene det er størst etterspørsel etter, og så langt har fallet i åljå bare ført til at enda flere vil til Oslo for å søke jobb der. Køene på E6 og E18 inn mot byen blir lengre for hver uke.Vi er inne i en boligboble nå.
Det bygges færre boliger i prispresseren Oslo: – Jeg blir veldig bekymret - Bolig - Privat - E24
En spekulasjonsdrevet boble er noe annet. Det har vi sett før, f eks på slutten av 1980-tallet.
Det gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.Om bobla er blåst opp av spekulasjon eller høyere etterspørsel enn tilbud betyr vel ikke så mye når den først sprekker.
At det er for lite boliger på markedet i Oslo ift. antall kjøpere er lite gruble på.
At de høye prisene likevel er rimelige sammenlignet med andre storbyer like så.
Når folk likevel insisterer på å bo innenfor ring 3 og strekker sin finansielle rekkevidde godt hjulpet av lave renter, skattefradrag og forventninger om fortsatt prisvekst, så ser det for meg fortsatt ut som en boble som blåses opp.
Eksempel på hvor lite aktuelt det er for fagforeningene: Streik kan føre til at alle Vinmonopol blir stengt - AftenpostenJeg har ingen illusjoner om at dagens ordning vil ha noen relevans for min pensjon (om jeg da lever etter 2035-2040). Om jeg kunne meldt meg ut av Statens Pensjonskasse hadde jeg gjort det.
En boblesprekk skjer også hvis de økonomiske forutsetningene endres. En plutselig, kraftig renteoppgang vil være gift for de prisene vi ser nå.Det gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.Om bobla er blåst opp av spekulasjon eller høyere etterspørsel enn tilbud betyr vel ikke så mye når den først sprekker.
At det er for lite boliger på markedet i Oslo ift. antall kjøpere er lite gruble på.
At de høye prisene likevel er rimelige sammenlignet med andre storbyer like så.
Når folk likevel insisterer på å bo innenfor ring 3 og strekker sin finansielle rekkevidde godt hjulpet av lave renter, skattefradrag og forventninger om fortsatt prisvekst, så ser det for meg fortsatt ut som en boble som blåses opp.
En spekulasjonsboble drives av folks forventninger til fremtidig prisutvikling og kan i prinsippet sprekke over natten hvis det skjer noe som påvirker konsensus. Høye priser drevet av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel endres først når balansen i markedet gjenopprettes, enten gjennom vesentlig høyere tilbud eller vesentlig lavere etterspørsel. Det første forutsetter stor nybygging, f eks et offentlig program for nye drabantbyer (type Lambertseter) i Marka, slik at mange nyboliger kommer på markedet samtidig. Det andre forutsetter et plutselig sjokk som gjør at folk ikke lenger vil bo og jobbe i Oslo, men foretrekker landsbygda og regionsentra, og at innvandringen snur til en netto utvandring. Det betyr at demografiske trender plutselig snur seg motsatt av hva vi har sett både i Norge og andre land over mange år. Eller at kollektivtrafikken inn til Oslo plutselig forbedres så mye at det ikke er nødvendig å bo innenfor ring 3 for å ha rimelig reisetid til jobben.
Siden ingen av de tingene ser ut til å skje med det første, er det veldig lite som tyder på en plutselig "boblesprekk". Eventuelle endringer vil ta lang tid og komme som resultat av langsomme politiske beslutningsprosesser. Det vil ikke være populært å gjøre noe som har såpass dimensjon at det påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel. Et eksempel: Frykter sanering av hele småhusområdet på Grefsen
Sammenlign gjerne med boblen som sprakk i 1899. Det hadde blitt bygget så mye på så kort tid at store deler av eiendomsmassen i sentrale Oslo fortsatt stammer fra den tiden. Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk
Det mest sannsynlige som kan skjer "raskt" er at banker endrer utlånspraksis fordi de må (reguleringer etc) eller fordi de vil (bedre avkastning andre steder). Ikke det heller veldig sannsynlig forsåvidt, men det kan i det minste skje, og det ganske fort.Siden ingen av de tingene ser ut til å skje med det første, er det veldig lite som tyder på en plutselig "boblesprekk". Eventuelle endringer vil ta lang tid og komme som resultat av langsomme politiske beslutningsprosesser. Det vil ikke være populært å gjøre noe som har såpass dimensjon at det påvirker balansen mellom tilbud og etterspørsel. Et eksempel: Frykter sanering av hele småhusområdet på Grefsen
Sammenlign gjerne med boblen som sprakk i 1899. Det hadde blitt bygget så mye på så kort tid at store deler av eiendomsmassen i sentrale Oslo fortsatt stammer fra den tiden. Kristiania-krakket: Da boligboblen sprakk. Den nybyggingen ser vi ikke nå, selv om folketallet har økt med 30 % siden år 2000. Det er slutt på de åpne tomtene hvor man bare kunne smelle opp en gråbeingård.
Svenske banker tilbyr lån til 2% rente men avdragsfrihet er det vanskeligere å få til.......Yes, og rentene vil før eller senere begynne å trekke oppover, men det er interessant å se hvor liten effekt slike tilstramninger har hatt i Sverige:
- Dette synes å ha dempet boligprisveksten - DN.no
Opp åtte prosent siste år, i stedet for 18 % foregående år. Bråstoppen i innvandringen kan være en minst like viktig grunn til den oppbremsingen.
nei - det høye gjeldsnivået i befolkningen begrenser i seg selv hvor mye de kan sette opp rentene (om de "noen gang" gjør det) - forventningene til fremtidige norske renter er relativt høye sammenlignet med euro-sonen. Den norske forward-kurven topper ut med en pengemarkedsrente i underkant av 2% i 2027 eller deromkring. For 4 år siden var toppen det dobbelte (altså ca 4%) For EUR topper den ut på ca 1.2% - det skjer i 2030. Nå er dette selvsagt ingen fasit og svaret blir nesten garantert noe helt annet, men det sier litt om hvor forventningene ligger.... I USD - hvor det i det minste er seriøst snakk om å sette opp styringsrenten (og de har gjort det en gang allerede) topper også pengemarkedsrenten ut på i underkant av 2%, og der blir den liggende i 20 år om markedet får rett (igjen: får det neppe, men det er det som prises inn om dagen).En plutselig økning fra dagens ca 3 % til 1990-tallets 15 % ville derimot gjort en betydelig forskjell, inkludert at mange konkursbo ville kommet på tvangssalg, men det skjer bare ikke.
Sant nok, og den vil kanskje ikke sprekke, kanskje får vi heller en flau fis før ballongen ligger innskrumpet i et hjørneDet gjør ganske stor forskjell for hvordan den sprekker.
Evt. noe økt ledighet eller nettopp "følgefeilen" når flere må omdisponere fra forbruk til betjening av boliggjeld.For øvrig trenger man ikke mer enn noen ganske få prosentpoeng før en ubehagelig stor del av befolkningen bruker over halvparten av inntekten sin på boliglånsrenter. Med 3 prosentpoeng høyere renter vil noen med gjennomsnittsinntekt og en medianpriset bolig bruke over 50% av disponibel inntekt på renteutgifter i Oslo (45% i hele Norge). Det vil gå "relativt" hardt utover øvrig forbruk.En plutselig økning fra dagens ca 3 % til 1990-tallets 15 % ville derimot gjort en betydelig forskjell, inkludert at mange konkursbo ville kommet på tvangssalg, men det skjer bare ikke.
Ja, det var eksakt den tilstramningen som ble gjort. Avdragsfrie lån er ikke lenger tillatt, som beskrevet i artikkelen jeg linket til. Jeg svarte på weld77's innlegg om muligheten for "plutselige" reguleringer av utlånspraksis.Svenske banker tilbyr lån til 2% rente men avdragsfrihet er det vanskeligere å få til.......Yes, og rentene vil før eller senere begynne å trekke oppover, men det er interessant å se hvor liten effekt slike tilstramninger har hatt i Sverige:
- Dette synes å ha dempet boligprisveksten - DN.no
Opp åtte prosent siste år, i stedet for 18 % foregående år. Bråstoppen i innvandringen kan være en minst like viktig grunn til den oppbremsingen.
Ikke minst forbrukslånfinansierte boliger, som selvsagt øker risiko for boblesprekk.Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.
Eller finne seg partner med foreldre med eiendom i Oslo.Alternativt er det viktig å velge de rette foreldre, når man blir født.
Galskap. Men det viser i det minste at det ikke er bankene som kaster lån etter folk denne gangen, så sjansen for at et eventuelt prisfall i boligmarkedet smitter over til en finanskrise (som i 1993) virker nokså lav.Ikke minst forbrukslånfinansierte boliger, som selvsagt øker risiko for boblesprekk.Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.
Eiendom Norge reagerer: Folk tar opp forbrukslån for å kjøpe bolig: – En uting - Boligmarkedet - Privat - E24
Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.
Men når resten av økonomien tar støyten så stiger arbeidsledigheten. Og da synker boligprisene fordi mange må selge... Alt henger sammen med alt.^ det er vel en konsekvens av 15% - regenel (må ha 15% EK). De fleste ordner vel dette gjennom foreldrene. Nok et eksempel på hvor dyrt det kan bli for enkelte om boligprisene skulle finne på å falle.
Selv på tidlig 90-tall var for øvrig tapene på boliglån i Norge svært lave - tapene var i all hovedsak på bedriftslån og næringseiendom. Sistnevnte utmerker seg med få til ingen alternative bruksområder når det ikke finnes virksomheter som vil leie de. Nå er belåningsgraden (mye) høyere, men samtidig er rentene svært lave så det skal mer til at lånetakere ikke klarer å betjene lånene sine. Som nevnt for noen innlegg siden er det nok resten av økonomien som tar støyten i form av bråstopp i konsum siden mye av inntektene vil gå til å betale renter og avdrag dersom rentene skulle finne på å stige.
Edit: Den interesserte kan finne mer om hva banker taper penger på under (kreditt)kriser i denne rapporten fra Norges Bank. Tar for seg flere land og flere kriser
http://www.norges-bank.no/pages/99053/Staff_Memo_3_14_nor.pdf
Et offentlig register får vi nok ikke innenfor overskuelig framtid. Det vil isåfall være et internt register for finansnæringen. Regjeringspartiene er ganske kritiske til skattelistene, og ønsker vel heller ikke denne luftingen av inntekt og forbruk for sine interessenter og sponsorer. AP og resten av venstresiden vil nok være kritisk til en offentlig gapestokk for fattigdom og økonomiske problemer.Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.
offentlig som i offentlig regi, ikke offentlig som i tilgjengelig for offentligheten er nok det som menesEt offentlig register får vi nok ikke innenfor overskuelig framtid. Det vil isåfall være et internt register for finansnæringen. Regjeringspartiene er ganske kritiske til skattelistene, og ønsker vel heller ikke denne luftingen av inntekt og forbruk for sine interessenter og sponsorer. AP og resten av venstresiden vil nok være kritisk til en offentlig gapestokk for fattigdom og økonomiske problemer.Det står i hovedsak på politikerene. Bankene og finansnæringen mener (med rette, mener jeg) at et slikt register bør være offentlig. Bankene - i alle fall de store - er positive til et slikt register. Regjeringen har vel bablet om at det bør være privat (dvs i regi av finansnæringen).Ellers er det jo mildt sagt merkelig at vi i såpass velregulert samfunn som Norge ikke har et oppegående "gjeld/låneregister" som ville stoppet mange før de kjørte seg helt ned i elendigheten med ulike forbrukslån og kreditter.
Jeg blir ofte litt sjokkert over at enkelte av reklamene som tilbyr forbrukslån på TV er lov å sende. "Få kontroll på økonomien". "Samle dyre lån hos oss"Jeg for min del er mer bekymret for eksplosjonen av forbrukslån, med mange nye aktører med svak risikohåndtering.