Juss og økonomi Den NYE finans og bankkrisen.....

[BT]

Mange skeptikere gleder seg til neste boble sprekker. Da blir de genier.

 

[weld77]

En milliard her og en milliard der - før du vet ordet av det så har det blitt litt av en skatteregning ut av det.

EU: Apple må betale 13 milliarder euro - Apple - Næringsliv - E24

 

[OMF]

Vel - Grytten kommer jo åpenbart til å få rett en gang, og siden han nå har bommet hvert år siden bankkrisen, så har han sikkert bestemt seg for at det tryggest å ikke bytte side nå. Jeg synes forøvrig det er helt meningsløst å trekke frem sammenligninger fra før krigen når man snakker om boligpriser - de er jo bare en noen få år vi har hatt et fritt og velfungerende marked - om man strekker denne perioden tilbake til deregulering på 80 tallet - eller om man er enda mer kritisk og sier at markedet først ble skikkelig velfungerende med internett - og full informasjon om priser, prospekter, nettbanker, boliglånskalkualtoerer etc får jo være opp til den enkelte, men et "fritt" marked har vi vel ikke hatt mer enn maks 20-30 år.

Mvh
OMF

 

[totte]

Jeg fikk i helgen lest gjennom et Ny Tid jeg hadde lagt til side i våres og der stod det en artikkel om hvor sikre innskudd sikret av Banksikringsfondet egentlig er. Den finnes også på nett: https://www.nytid.no/bankbloffen/

Noen som kan si noe klokt om dette?

 

[weld77]

Forfatteren av artikkelen viser, om ikke annet, fint egen inkompetanse, manglende forståelse for begreper og lignende. Norske banker var for øvrig ikke på randen av konkurs i 2008.

 

[totte]

Forfatteren av artikkelen viser, om ikke annet, fint egen inkompetanse, manglende forståelse for begreper og lignende. Norske banker var for øvrig ikke på randen av konkurs i 2008.

Ja, jeg reagerte på at det virker som om han ikke helt forstår konsekvensene av en bail-in for eierne, blant annet. Men uavhengig av artikkelen: Med derivateksponeringen (og all annen risikoeksponering bankene driver med): Hvor mye sikrer de 3% i sikringsfondet innskuddene mot tenkelige smeller?

 

[BT]

Sitter ikke forfatteren bak lås og slå?

 

[weld77]

Forfatteren av artikkelen viser, om ikke annet, fint egen inkompetanse, manglende forståelse for begreper og lignende. Norske banker var for øvrig ikke på randen av konkurs i 2008.

Ja, jeg reagerte på at det virker som om han ikke helt forstår konsekvensene av en bail-in for eierne, blant annet. Men uavhengig av artikkelen: Med derivateksponeringen (og all annen risikoeksponering bankene driver med): Hvor mye sikrer de 3% i sikringsfondet innskuddene mot tenkelige smeller?

Den mest opplagte kortslutningen er at dersom en bank nå skulle gå konk så betyr det at aksjene er verdt 0. Det er fortsatt masser av verdier igjen i boet, som da skal gå til kreditorer i prioritert rekkefølge. Innskudd fra privatpersoner er ganske langt fremme i køen når det skal gjøres opp.

 

[erato]

Forfatteren av artikkelen viser, om ikke annet, fint egen inkompetanse, manglende forståelse for begreper og lignende. Norske banker var for øvrig ikke på randen av konkurs i 2008.

Ja, jeg reagerte på at det virker som om han ikke helt forstår konsekvensene av en bail-in for eierne, blant annet. Men uavhengig av artikkelen: Med derivateksponeringen (og all annen risikoeksponering bankene driver med): Hvor mye sikrer de 3% i sikringsfondet innskuddene mot tenkelige smeller?

Primærgarantien mot konkurs er egenkapitalkravene, som nå nærmer seg 15% mot norske banker. Og Basel kravene betyr at om du girer mye i form av risikoeksponerte produkter, så øker egenkapitalkravene. Svarte svaner kan alltids oppstå, men norske banker er konservative, og langt fra de spekulative utvekstene vi ser i en del internasjonale markeder.

Kollapser DnB vil norske skattebetalere tape betydelig mer penger enn bankens innskytere, det er rimelig sikkert.

 

[BT]

Spørsmålet er hvor godt man skal sikre bankene, og hva det koster. Vi har allerede de strengeste kravene i verden til bankenes egenkapital, og i tillegg banksikringsfondet. Og det koster oss dyrt. Så man skal være bra skvetten for å mene at det ikke er nok.

Litt spesielt at dette kommer fra en forfatter som er dømt for grov økonomisk utroskap...

 

[erato]

Spørsmålet er hvor godt man skal sikre bankene, og hva det koster. Vi har allerede de strengeste kravene i verden til bankenes egenkapital, og i tillegg banksikringsfondet. Og det koster oss dyrt. Så man skal være bra skvetten for å mene at det ikke er nok.

Litt spesielt at dette kommer fra en forfatter som er dømt for grov økonomisk utroskap...

Sikringskapital er død kapital, og det koster ja. Finansvirksomhet dreier seg om risiko - lange forpliktelser mot korte penger. Risiko koster, og sikring koster. Norske banker er svært trygge og enda mer trygghet vil koste innskytere og lånekunder enda mer penger. Snodig artikkel fra en fyr med den bakgrunnen.

 

[Asbjørn]

Jeg fikk i helgen lest gjennom et Ny Tid jeg hadde lagt til side i våres og der stod det en artikkel om hvor sikre innskudd sikret av Banksikringsfondet egentlig er. Den finnes også på nett: https://www.nytid.no/bankbloffen/

Noen som kan si noe klokt om dette?

Alarmistisk tøv. Om DnB (eller en av de andre store bankene) skulle komme i en ny krise vil det være topp prioritet for sentralbanken å unngå at det oppstår en situasjon hvor folk løper om kapp for å ta ut penger først. Et slikt "bank run" vil være starten på omfattende kollaps i banksystemet og må unngås, nesten for enhver pris. Sentralbanken vil utvise stor kreativitet hvis det skulle være nødvendig. Å tro at bankgarantifondet er en fast størrelse i en slik situasjon er nokså misvisende. I 2008 var det en akutt likviditetskrise i banksystemet, men sentralbanken steppet inn som en "lender of last resort" og sikret likviditet. Bankgarantifondet hadde ingen ting med det å gjøre. Det kommer først inn hvis en bank går konk av andre grunner enn likviditetsmangel (f eks massive tap på låneengasjementer) og det ikke er nok penger i boet til å dekke innskuddene. I praksis skjer det ikke, men fondets funksjon er å forhindre at et "bank run" oppstår ved å sikre at kundenes penger er ivaretatt, uansett.

Forfatteren fremstår som en høyrevridd konspirasjonsteoretiker av den sorten som sverger til gullstandard i stedet for papirpenger.

 

[Asbjørn]

Jeg tror du finner få høyrevridde forfattere i Ny Tid, men...

Normalt ikke, men det er hva han fremstår som.

Edit: Fra hans egen webside:

La meg med en gang slå fast at skattlegging representerer et fundamentalt brudd på menneskerettighetene. Hvorfor? Fordi det ikke er noen prinsipiell forskjell på hustyven som rundstjeler huset ditt og sier han skal gi alt tyvegodset til gode formål, og staten som gjør nøyaktig det samme gjennom inndriving av skatt. Det er tyveri uansett. Hustyven må imidlertid i fengsel, mens staten går fri. Ikke bare det. De som forsøker å beskytte seg mot skattetyvene (Skatt Øst, Vest, Nord og Syd), fordi de ønsker og mener de har en rett til å beholde avkastningen på sitt arbeide, blir i stedet straffet og må i fengsel.
[...]
Det verste med skatt er allikevel kanskje ikke at det strider mot grunnleggende menneskerettighter, selv om det er ille nok. Det verste er det jeg skriver om i “Det store selvbedraget” Kort sagt: Det er ganske enkelt løgn og bedrag at “skatt skaper velferd”. Det motsatte er tilfelle. For hver krone som taes fra en produktiv bedrift eller lønnsmottaker, forsvinner en krone med produktiv kapital som vi kunne brukt på å bygge en sterkere og mer bærekratig velferd. Hadde det vært slik enkelte politikere vil ha oss til å tro; at “vi må tåle mer skatt for å skape mer velferd”, da ville en logisk konsekvens være at vi lar Staten skattelegge all inntekt med 100%. De fleste av oss forstår at dette er økonomisk galskap, kanskje med unntak av Heikki Holmås, Audun Lysbakken og deres likesinnede.

https://rebel-yell.info/about-2/

Jeg tror ikke denne fyren er spesielt filosofisk anlagt, men jeg ville nok rubrisert ham som anarko-kapitalist eller muligens objektivist som har forlest seg på Ayn Rand. Han grenser opp mot nutcasene i "sovereign citizen"-bevegelsen. Det ser ut til at han er mest opptatt av å saksøke domstolsadministrasjonen, Økokrim, statsadvokatene, Jens Stoltenberg, etc om dagen.
https://rebel-yell.info/

 

[BT]

Han fremstår som en smule spesiell, vil jeg si.

"Når staten skattlegger innbyggerne i et land, deltar staten i en handling som moralsk sett er ensbetydende med tyveri."

"Når staten dømmer og fengsler mennesker for såkalt «offerløs kriminalitet», eller vedtar obligatorisk militærtjeneste for en gruppe mennesker, er staten skyldig i kidnapping eller urettmessig fengsling. Når staten deltar i kriger som ikke er rene forsvarskriger, er staten skyldig i mord."

"Såldes tar jeg ikke for hardt i når jeg sier at “skatt er roten til alt ondt” fordi skattlegging både er brudd på menneskerettighetene, samt bryter ned den velferden vi alle ønsker å verne om og bygge sterkere. Kort sagt: Skatt er ulovlig og uproduktivt. Skatt bryter ned menneskeverdet og bidrar til sosial, moralsk og økonomisk fattigdom."

Han er dømt til 4 års fengsel og til å betale 46 millioner kroner i erstatning, for grov utroskap og hvitvasking.

"– Jeg er utrolig stolt over jobben jeg har gjort i Thule, og ville ikke ha forandret på noe. Min samvittighet er god, sier han til E24, og forteller at dommen ikke har ødelagt humøret."

 

[baluba]

Takhøyden er i alle fall stor i Ny Tid.

 

[weld77]

Kronikken illustrerer et viktig poeng: Han tror i fullt alvor selv og fremstiller det som at folk ikke svarer han fordi de har noe å skjule, ikke vil at folk skal vite eller noe i den retning. Problemet til fyren er imidlertid at han er en kronidiot det ikke har hensikt å forklare noesomhelst siden han uansett har bestemt seg.

 

[Larson]

Forfatteren av artikkelen viser, om ikke annet, fint egen inkompetanse, manglende forståelse for begreper og lignende. Norske banker var for øvrig ikke på randen av konkurs i 2008.

Er ikke det noe upresist? En bedrift som ikke har arbeidskapital vil raskt bli slått konkurs da den ikke er i stand til å betale sine løpende regninger/forpliktelser. I 2008 var norske banker på randen av konkurs, fordi mellomfinansiering var tørket inn grunnet frykt om råtne lån. Dermed hadde ikke banker (og bedrifter) likvide midler til å betjene sine kostnader. Normalt er det en smal sak å få lån med sikkerhet i fremtidig inntjening og i eiendeler, men det var nettopp dette som var problemet i 2008.

At egenkapitalen er tapt er ikke eneste måten å gå konkurs på.

 

[Asbjørn]

Normalt går man konk fordi man ikke er i stand til å gjøre opp for seg. Det som skjedde i 2008 var på mange måter enda skumlere enn konkursrisiko for en eller flere banker. De normale pengemarkedene hadde sluttet å fungere. Bankene kunne ikke låne inn penger til hverken sin egen drift eller til andre bedrifters kassakreditter. Om den situasjonen hadde fått lov til å spre seg ville store deler av norsk næringsliv fått umiddelbare betalingsproblemer og mesteparten av økonomien ville stoppet opp. Det er ingen automatikk i at det betyr konkurser (det er en sak for skifteretten), men konsekvensene ville blitt dramatiske.

Finanskrisen i 1929 ble en økonomisk depresjon fordi bankene ble slått konkurs etterhvert som de fikk betalingsproblemer, som i sin tur førte til at innskuddene gikk tapt og personer og bedrifter gikk konk i kjølvannet. Det var en uttalt politikk fra Hoover-administrasjonens side (presidenten, ikke støvsugerfabrikanten). Det er veldig få som vil gjenta den erfaringen, så en moderne sentralbank vil opptre som en "lender of last resort" og om nødvendig trykke sedler og kjøre dem ut med lastebil og helikopter for å stoppe en slik likviditetskrise. Det skaper selvsagt en "moral hazard" ved at det offentlige tar regningen for privat risiko, men det får man håndtere utenfor krisen.

Derfor mener jeg at det ikke er riktig å si at bankene var på randen av konkurs. I så fall var stort sett alle bedrifter med en kassakreditt i en bank også "på randen av konkurs", og det blir å dra det veldig langt. Men det var dramatiske dager, ifølge de som sto midt oppi det.

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Lender_of_last_resort

 

[weld77]

Jepp, 2008 handlet om likviditet, ikke tap på utlån - i alle fall i Norge. Tap på utlån var ikke rare greiene da. Alle som kjenner noen som ikke betalte boliglånet sitt i 2008 og 2009 bes rekke opp hånden. Ditto med utlån til bedrifter.

I 2008 hadde DNB et resultat på nesten 10 milliarder kroner. Det er et stykke unna å være på randen av konkurs sist jeg sjekket.

 

[Larson]

så bankene var ikke på randen av konkurs, bare fordi de var for store til å feile og bankene visste at staten ville komme og redde dem? Er ikke det definisjonen å være på randen av konkurs?

Ellers blir det litt som fotball-Norge slik det var drevet på 90 og 00-tallet. Fotballklubbene var hele tiden på randen av konkurs, men hele tiden kom det en rik onkel og reddet dem. Helt til Lyn-onkelen fikk nok og lot dem gå konkurs. Nå må ikke VIF og Brann reddes annenhver sesong lenger.

 

[weld77]

I motsetning til hva som er populært å tro fikk ikke norske banker et øre i overføringer fra staten. "Gullkortet" var lån på forretningsmessige termer som ble tilbakebetalt og staten tjente en hyggelig sum på operasjonen.

Den norske stat skjøt ikke på noe tidspunkt inn egenkapital i en norsk bank. Norske banker hadde og har relativt liten risiko, sunn utlånspraksis og skilte seg i der herrens år 2008 svært mye fra banker på andre siden av Atlanterhavet.

Som Asbjørn sa var problemer at penge- og lånemarkeder stoppet helt opp. Ikke at norske banker hadde gjort noe dumdristig de tapte er lass av penger på.

Jeg tviler på at du tror på det, men norske skattebetalere fikk aldri noen regning for å redde norske banker - snarere tvert imot.

 

[erato]

så bankene var ikke på randen av konkurs, bare fordi de var for store til å feile og bankene visste at staten ville komme og redde dem? Er ikke det definisjonen å være på randen av konkurs?

Ellers blir det litt som fotball-Norge slik det var drevet på 90 og 00-tallet. Fotballklubbene var hele tiden på randen av konkurs, men hele tiden kom det en rik onkel og reddet dem. Helt til Lyn-onkelen fikk nok og lot dem gå konkurs. Nå må ikke VIF og Brann reddes annenhver sesong lenger.

De norske bankene var ikke i nærheten av konkurs i 2008 som flere har skrevet. Men tilgangen på penger i pengemarkedet stoppet opp - hvis du tror bankene låner ut egne penger, eller innskyternes penger, tar du skrekkelig feil. Det kunne bla fått store konsekvenser for norsk næringsliv som er avhengig av penger via bankene for å gå rundt. Dette løste Norges Bank helt greit uten at det kostet noen, verken skattebetalere, innskytere, aksjeeiere, kunder eller noen andre, noe som helst. Det er en grunn til at nasjonalbanker kalles "lender of last resort", og at land med vaklende nasjonalbanker uten mulighet til å trykke egne penger er i big shit.

 

[weld77]

Her har Larson for øvrig et fint eksempel på at ideologi kolliderer med virkeligheten.

 

[weld77]

Når en bank faktisk blir direkte reddet av staten ser det eksempelvis slik ut - dette fra nettsiden til Royal Bank og Scotland:

The UK Government became the majority shareholder of RBS in November 2008 taking a 58% stake in RBS ordinary shares alongside a tranche of preference shares. In April 2009 the preference shares were converted into ordinary shares. In December 2009 a further tranche of B shares acquired leading to a total economic ownership of 84.4%.

Equity ownership statistics – RBS


I Norge eier staten riktig nok 34% av DNB (+noe over 6% gjennom Folketrygdfondet), men slik var det også lenge før 2008. Markedsverdien til Royal Bank og Scotland er i dag ca 97% lavere enn den var i midten av 2007.

 

[OMF]

De norske bankene var ikke i nærheten av konkurs i 2008 som flere har skrevet. Men tilgangen på penger i pengemarkedet stoppet opp - hvis du tror bankene låner ut egne penger, eller innskyternes penger, tar du skrekkelig feil. Det kunne bla fått store konsekvenser for norsk næringsliv som er avhengig av penger via bankene for å gå rundt. Dette løste Norges Bank helt greit uten at det kostet noen, verken skattebetalere, innskytere, aksjeeiere, kunder eller noen andre, noe som helst. Det er en grunn til at nasjonalbanker kalles "lender of last resort", og at land med vaklende nasjonalbanker uten mulighet til å trykke egne penger er i big shit.

Dette stemmer vel ikke helt med feks denne saken på Wikipedia...
https://no.wikipedia.org/wiki/Bankkrisen_i_Norge_1987–1992


Willoch-regjeringen opphevet i 1984 tilleggsreservekravet som gjennom etterkrigstiden hadde satt begrensninger på utlån, dette ble kalt «frislippet». På midten av 1980-tallet (jappetiden) var det sterk vekst i norsk økonomi, og lånefinansiert konsum og investeringer økte. Bankene ekspanderte kraftig, bl.a. med nye filialer. Oljeprisen falt i 1985–86. I 1987 var det børskrakk fulgt av generell konjunkturnedgang. Boligprisene falt med 30 % fra 1987 til 1993, mens prisen for kontorlokaler ble nesten halvert.^[1]

I 1988 oppsto krisen først i de tre bankene Sunnmørsbanken, Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord, som alle hadde tapt sin egenkapital. Sunnmørsbanken ble overtatt av Kreditkassen, mens de to bankene i Tromsø ble slått sammen. Forretningsbankenes sikringsfond og Sparebankenes sikringsfond bidro med kapital i samarbeid med Norges Bank, Finansdepartementet og Kredittilsynet. I 1990 viste det seg at krisen omfattet også andre deler av bankvesenet. Staten opprettet Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond som bidro med midler.
Etter flere runder med nedskriving av aksjekapitalen ble aksjekapitalen i Kreditkassen og Fokus Bank i desember 1991 nedskrevet til null, og Staten bidro med ny kapital. Dette var den nest største og den tredje største forretningsbanken. Den norske bank, som var landets største, skrev ned egenkapitalen til 10 %.^[2] Staten solgte senere mange av aksjene.

Mvh
OMF

 

[weld77]

Erato (og jeg og Asbjørn) snakker om 2008, ikke bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Den gang ble aksjene nullet og staten tok store eierposter. Det gjorde de ikke i 2008.

 

[Asbjørn]

I Norge eier staten riktig nok 34% av DNB (+noe over 6% gjennom Folketrygdfondet), men slik var det også lenge før 2008. Markedsverdien til Royal Bank og Scotland er i dag ca 97% lavere enn den var i midten av 2007.

Eierandelen i DnB oppsto ved at banken faktisk var på randen av konkurs ca 1990. Staten overtok hele butikken, nullet ut de eksisterende aksjonærene, skilte ut råtne lån fra resten, rekapitaliserte banken og gjorde en IPO på den "nye" banken. Beholdt tilstrekkelig mange aksjer til å kunne blokkere vedtektsendringer og lignende. Staten (dvs skattebetalerne) tjente rimelig godt på den affæren, innskyterne merket ingen ting, men gamle aksjonærer tapte alt. Forbilledlig håndtering av en bank i krise.

2008 var noe annet, og forfatteren av artikkelen i Ny Tid er en gjøk.

 

[weld77]

Ja, Norges håndtering av bankkrisen på 90-tallet er så vidt jeg vet internasjonalt regnet som "best practice". Islendingene gjorde noe av det samme når korthusene ramlet sammen der i 2008 og 2009. Europeiske politikere valgte en "litt" annen modell, og man ser jo hvordan det har gått i ettertid.

I DNB hadde staten lenge 42% om jeg husker riktig, men eierandelen ble noe redusert da DNB og Gjensidige Bank fusjonerte tidlig på 2000-tallet. Staten opprettholder negativ kontroll, noe som i praksis betyr at banken ikke kan selges, fusjoneres med noen andre eller flyttes ut av landet med mindre staten ved Næringsdepartementet sier seg enig i en slik avgjørelse. Utover dette blander staten seg fint lite inn i den daglige driften - et generelt prinsipp for børsnoterte selskaper staten er stor eier i. Først og fremst Statoil (67%), DNB (34%) og Telenor (53%) - eierandelene til staten i parantes.

 

[OMF]

Erato (og jeg og Asbjørn) snakker om 2008, ikke bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet. Den gang ble aksjene nullet og staten tok store eierposter. Det gjorde de ikke i 2008.

Sorry.....Selvsagt, feilkobling fra min side...

Mvh
OMF

 

[noruego]

Han fremstår som en smule spesiell, vil jeg si.

"Såldes tar jeg ikke for hardt i når jeg sier at “skatt er roten til alt ondt” fordi skattlegging både er brudd på menneskerettighetene, samt bryter ned den velferden vi alle ønsker å verne om og bygge sterkere. "

Skattene er det som bryter ned velferden vi alle ønsker å verne om og bygge sterkere? Intellektuelt sett ikke helt i vater kan det se ut som.

 

[Larson]

så bankene var ikke på randen av konkurs, bare fordi de var for store til å feile og bankene visste at staten ville komme og redde dem? Er ikke det definisjonen å være på randen av konkurs?

Ellers blir det litt som fotball-Norge slik det var drevet på 90 og 00-tallet. Fotballklubbene var hele tiden på randen av konkurs, men hele tiden kom det en rik onkel og reddet dem. Helt til Lyn-onkelen fikk nok og lot dem gå konkurs. Nå må ikke VIF og Brann reddes annenhver sesong lenger.

De norske bankene var ikke i nærheten av konkurs i 2008 som flere har skrevet. Men tilgangen på penger i pengemarkedet stoppet opp - hvis du tror bankene låner ut egne penger, eller innskyternes penger, tar du skrekkelig feil. Det kunne bla fått store konsekvenser for norsk næringsliv som er avhengig av penger via bankene for å gå rundt. Dette løste Norges Bank helt greit uten at det kostet noen, verken skattebetalere, innskytere, aksjeeiere, kunder eller noen andre, noe som helst. Det er en grunn til at nasjonalbanker kalles "lender of last resort", og at land med vaklende nasjonalbanker uten mulighet til å trykke egne penger er i big shit.

Svaret er nei. Du kunne spart deg masse argumentasjon ved å ikke konstruere stråmannen.

Noe du ville ha lest, hvis du gadd å lese meldingen jeg skrev forut for svaret.

 

[Larson]

I motsetning til hva som er populært å tro fikk ikke norske banker et øre i overføringer fra staten. "Gullkortet" var lån på forretningsmessige termer som ble tilbakebetalt og staten tjente en hyggelig sum på operasjonen.

Den norske stat skjøt ikke på noe tidspunkt inn egenkapital i en norsk bank. Norske banker hadde og har relativt liten risiko, sunn utlånspraksis og skilte seg i der herrens år 2008 svært mye fra banker på andre siden av Atlanterhavet.

Som Asbjørn sa var problemer at penge- og lånemarkeder stoppet helt opp. Ikke at norske banker hadde gjort noe dumdristig de tapte er lass av penger på.

Jeg tviler på at du tror på det, men norske skattebetalere fikk aldri noen regning for å redde norske banker - snarere tvert imot.

Vel, jeg har aldri påstått at banker fikk et øre av staten, da vi vet at det er feil.

Uthevede er upresist. De tapte ikke et lass av penger, fordi de hadde et "gullkort" fra staten som ga dem tid til å ordne opp i det. Enkelte banker hadde inderlig gjort noe dumdristig. DnB var overeksponert mot shipping, tror jeg det var, noe de reddet seg ut av grunnet gullkortet. De var bare ikke eksponert mot de råtne subprimepakkene som alle fryktet.

 

[Larson]

Her har Larson for øvrig et fint eksempel på at ideologi kolliderer med virkeligheten.

Så søtt. Virkeligheten er heller at weld77 og erato ikke vet definisjonen på konkurs.

"Konkurs er et juridisk begrep som beskriver det å ta samlet beslag i alle eiendelene til en skyldner for gjennom salg å dekke inn fordringshavernes utestående"

 

[weld77]

Gullkortet var ren finansiering siden penge- og lånemarkedene hadde tørket fullstendig opp. Det var et lån som ble gitt (og senere tilbakebetalt). Det var ikke tilførsel av kapital for å dekke opp for utlånstap (siden det ikke var spesielt mye utlånstap å dekke opp). Tapene i norske banker i 2008 var høyere enn årene før, men ikke noe dramatisk. Og uansett svært lite sammenlignet med bankenes egenkapital.

Om DNB hadde lånt ut penger til shipping, bolig, oljesektoren, byggefirmaer eller noe annet hadde ikke spillt noen særlig rolle siden problemet var mangel på innlån, ikke hva man hadde lånt ut til. Et av kjennetegnene på et systemproblem er at alle bli behandlet likt av investorer helt uavhengig av hva de faktisk driver med og faktisk helsetilstand. Som långiver i 2008 var oppsiden eksakt lik null ved å låne ut til en bank siden den (antatte) nedsiden var mye større enn oppsiden.

Uten at jeg har tallene vil jeg tippe at tap på utlån til olje/offshore/shipping er høyere nå om dagen enn hva de var i 2008.

Edit: Utlånstapene i norske banker i 2008 var 5.9 milliarder kroner, eller 0.28% av totale utlån.

 

[weld77]

dobbeltpost

 

[Larson]

at det kun var snakk om innlån er en forenkling. Mer kan jeg ikke si, da jeg ikke er noen økonom. Jeg ble fortalt av personer som har god kompetanse på området, at DNB og andre banker benyttet sjansen gullkortet besto av til å redde sitt eget skinn. De kom seg ut av obligasjoner som ville gitt de store tap.

 

[weld77]

at det kun var snakk om innlån er en forenkling. Mer kan jeg ikke si, da jeg ikke er noen økonom. Jeg ble fortalt av personer som har god kompetanse på området, at DNB og andre banker benyttet sjansen gullkortet besto av til å redde sitt eget skinn. De kom seg ut av obligasjoner som ville gitt de store tap.

Hvordan skal man få store tap på obligasjoner når det nesten ikke er noen konkurser? En ting er fall i markedsverdi (dvs at prisen faller om man må selge til noen), men en forutsetning for at man skal tape fryktelig mye er jo at noen faktisk går konk og ikke betaler gjelden sin. Som nevnt var utlånstapene i Norge på 0.28% av totale utlån i 2008. Utlån som var lite verdt i 2008 steg fort raskt i verdi utover 2009 når ting ordnet seg - med mindre man solgte unna masse i 2008 så har man ikke tapt noe særlig (men kunne tjent mye mer om man hadde ventet til 2008 med å kjøpe på billigsalg)

Tror du må snakke med noen andre om dette...

Jeg har også vanskelig for å se at det faktum at man får tilgang til sikkerhet for låneopptak gjennom staten (gullkortet) gjør at det plutselig dukker opp en masse kjøpere av råtne lån. De som eventuelt skulle kjøpt disse lånene av norske banker ville jo ikke betalt noe særlig for de. Eneste jeg kan se er at gullkortet gjorde at norske banker slapp å selge unna lån og andre eiendeler til spottpriser når det var panikk over alt.

 

[BT]

I følge Svein Gjedrem var det aldri noen fare for de norske bankene under finankrisen. Sentralbanken kan stille med uendelig mange norske kroner ved behov, siden det er den som utsteder dem. Det er en sentralbanks karakter.

 

[weld77]

Saken stiller seg ganske annerledes i USA og delvis England. Der var det de facto svært store tap på utlån (først og fremst subprime) og tonnevis med tvangssalg av boliger og det som hører med denslags. Videre tok en del finansielle aktører som ikke var banker svært store tap på investeringer som viste seg å være møkk stablet så høyt at ratingbyråene mente det var gull (forsikringsselskapet AIG er de mest kjente her). Tenker da på CDOer og denslags. Banker "over there" tapte også svært mye på slike produkter med noen få unntak som luktet lunta og veddet på prisfall på slike produkter.

I Norge var nesten alt av utlån gitt til vanlige bedrifter, med pant i bolig til privatpersoner og det andre man normalt forventer banker skal drive med. Følgelig var tapene svært moderate all den tid både bedrifter og privatpersoner holdt forpliktelsene sine. Det var ikke nevneverdig med tvangssalg av boliger i Norge i disse turbulente årene - boligprisene gikk noe ned og det tok lang tid å selge, men utlånstap ble det ikke av det.

 

[weld77]

I følge Svein Gjedrem var det aldri noen fare for de norske bankene under finankrisen. Sentralbanken kan stille med uendelig mange norske kroner ved behov, siden det er den som utsteder dem. Det er en sentralbanks karakter.

I 2008 var USD en stor mangelvare verden over. Dette ble løst ved at sentralbanker utenfor USA inngikk avtaler med den amerikanske sentralbanken om å skaffe til veie amerikanske dollar gjennom valutaswapavtaler. Sentralbanker har, forståelig nok, relativt få problemer med å handle med hverandre siden ingen av de er spesielt redde for at den andre siden av transaksjonen skal gå konkurs. Den europeiske sentralbanken kan tilføre tonnevis av egen valuta om nødvendig, men den kan ikke tilføre USD uten at Fed i USA er med på operasjonen. Ditto i Norge/Sverige/osv. Europeiske banker har ganske mye eiendeler i USD, og disse må finansieres gjennom å skaffe USD på en eller annen måte.

Disse mekanismene er også en veldig stor forskjell på 2008, 2016 eller hilket år det nå er sammenlignet med tidlig 90-tall. Sentralbankene har/hadde en helt annen verktøykasse tilgjengelig og gjør grep før ting blir for ille. På tidlig 90-tall var 1-dagsrentene tusenvis av prosent på det verste.