Juss og økonomi Den NYE finans og bankkrisen.....

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.140
    Antall liker
    10.804
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Du vet ikke, men velger å tro på en anonym kilde (som vi ikke kjenner). Jeg vet ikke, men jeg velger å tro at du overhodet ikke har peiling på det du snakker om. Så da er det vel lite å diskutere. Kanskje etikkurset mitt går samtidig med økonomi- og juskursene dine? I så fall møtes vi.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.041
    Antall liker
    14.607
    Som sagt, så vet jeg ikke hvordan de gjorde det. De fant et smutthull et sted, hvor nøyaktig vet jeg ikke, og de utnyttet det. OMF var noe jeg fant på wiki, for det omhandlet bytte av obligasjoner mot statsobligasjoner som var det jeg husker var hva han sa. Det kan ha vært under en annen ordning. Som vi alle er enig om, så er det ikke rett frem å få til noe sånt.

    Jeg velger å tro at han snakket sant, for han hadde ingen grunn til å ikke snakke sant, og å lyve om dette har han ikke noe å tjene på. Jeg var ikke den eneste som hørte på. Og det var ikke en hvem som helst heller.
    OMF er en forkortelse for Obligasjoner Med Fortrinnsrett. I praksis betyr dette at en bank eller noen andre skiller ut en del av lånemassen (i Norge i praksis boliglån til privatpersoner) og legger disse i et eget selskap. De har navn som DNB Boligkreditt, Sparebank 1 Boligkreditt, Eika Boligkreditt osv. Dette foretaket utsteder så gjeld med sikkerhet i de underliggende boliglånene - siden sikkerheten er svært god (boliglån med maks 75% belåningskrad (+muligheter for noe annet med høy kvalitet)) kan dette foretaket finansiere seg billig - generelt er dette den billigste langsiktige finansieringen for banker. Pengene som lånes inn brukes til å finansiere utlån til bolig.

    Kundene merker ingen ting til dette, de har et forhold til banken sin som før og banken håndterer alt det praktiske - et slikt boligkredittselskap har en liten håndfull ansatte typisk til tross for at de har titalls milliarder i utlån til bolig.

    Det som er viktig er hva som skjer dersom banken som eier foretaket går konk. Da har investorene i gjelden til boligkredittselskapet fortrinnsrett på panten, dvs at bankens øvrige kreditorer ikke kan kreve noesomhelst av verdiene i boligkredittselskapet før investorene der har fått sitt. De har pant i en klart definert "pool" av boliglån. Dersom sikkerheten skulle bli dårligere eksempelvis ved at boligprisene faller så må det dyttes inn ytterligere sikkerheter. Det er til enhver tid sikkerheter for en god del mer enn hva de har utstedt i gjeld. Dette er for alle praktiske formål de sikreste obligasjonene som finnes om man ser bort fra statsgjeld og annen statsgarantert gjeld.

    Ordningen med bytte mot statsobligasjoner var et spesialtiltak som ble innført under finanskrisen og er ikke noe som finnes nå om dagen.

    Som jeg nevnte tidligere er Norges Bank og sentralbanker generelt svært konservative med hva de godtar av sikkerheter for låneopptak. Sentralbanker gir ikke lån uten å ha pant i noe. Det er for øvrig ganske vanlig at sentralbanker gir kortsiktige lån i Norge - dette er en av mekanismene Norges Bank bruker for å sørge for at systemet fungerer som tiltenkt. Mengden penger i omløp endrer seg ganske mye når store ting skjer - spesielt at oljeskatten forfaller eller at det er innbetaling av mva. Norges Bank "smører" systemet i slike tilfeller - det er som sagt helt vanlig. Bytteordningen var spesiell.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det er fakta at næringslivet, finansakrobater, advokater osv bruker smutthull for hva det er verdt når de finner dem.
    Selvfølgelig. Det er hva man har advokater til, og det er derfor det er såpass krevende å skrive gode lovtekster og forskrifter som er pottetette. Men det er ikke noe uetisk eller noen svindel i det. Norsk rettspraksis tar også god høyde for "lovgivers intensjon" med lovteksten, så et godt smutthull er gjerne skapt med viten og vilje.

    Jeg tipper at kilden din egentlig snakket om OMF'er. På den tiden var det ikke et likvid marked for disse. Din kilde kan ha ansett dem som heller dårlig business, selv om det disse er noe helt annet enn CDO'ene og andre derivater med utgangspunkt i boliglån som utløste krisen. Så tilbyr Norges Bank plutselig å bytte dem mot langt mer likvide statspapirer. Din kilde kan ha tenkt "godt å bli kvitt dem" og grepet muligheten med begge hender. Men bivirkningen var at dette skapte et marked for OMF'ene, jfr weld77's link, som nå er blant de mest omsatte obligasjonene og fortsatt anses som å ha lavest risiko nest etter statsobligasjoner. Om det var et godt bytte for banken er ikke så lett å si, men det tilførte ihvertfall nødvendig likviditet. Bankene må likevel bytte tilbake i løpet av noen år og eventuelt selge disse obligasjonene til noen andre.

    Sitat fra weld77's link:
    OMF fikk en trang start da de første kredittforetakene begynte å legge ut nye, norske OMF omtrent samtidig som amerikanske ”subprime” boliglån begynte å skape uro på de internasjonale finansmarkedene. Alle slags boliglånsobligasjoner, også norske og andre europeiske ”covered bonds” fikk problemer i markedet. Da obligasjonsmarkedene og pengemarkedene brøt totalt sammen høsten 2008, tok norske myndigheter et aktivt initiativ for å tilføre markedet nødvendig likviditet. Dette ble gjort ved at Finansdepartementet byttet bort statspapirer mot OMF med bankene. Frem til utgangen av 2009 hadde myndighetene tatt i mot om lag NOK 230 mrd. i nye OMF, mot at banker og kredittforetak fikk statskasseveksler i bytte.
    En tilsiktet effekt og en win-win for banker med illikvide (men sikre) obligasjoner og presserende behov for likviditet, og for en riskoavers sentralbank med myndighet til å utstede penger og verdipapirer etter behov (mot tilstrekkelig god sikkerhet). Alt det gir mening, men det ene ordet "shipping" passer overhodet ikke inn. Der er enkleste forklaring at du rett og slett husker feil.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.041
    Antall liker
    14.607
    Ja, shipping (eller noe annet) gir ingen mening i denne sammenhengen. For øvrig tror jeg ikke noen andre enn banker kunne benytte seg av ordningen. Om man som investor eide OMF kunne man så vidt jeg vet ikke bytte de med Norges bank.

    Og igjen: lånene ble ikke borte. Eventuelle tap hadde bankene fortsatt måtte tatt og de måtte ha dyttet inn mer sikkerhet om så skjedde. Eneste scenariet der Norges bank kunne tape på det var om bankene gikk konkurs og boligprisene kollapset fullstendig.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Jeg er åpen for bransjen det var snakk om var en annen enn shipping. Dog var det slik at DNB fant et smutthull, altså en annen bransje enn hva ordningen var ment for. Kanskje det var tilfeldigheter som gjorde det slik at deres obligasjoner kvalifiserte. Som f.eks at det var gjort en feil ved utstedelsene av obligasjonene. Det var ikke norske obligasjoner. såpass husker jeg.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.041
    Antall liker
    14.607
    Obligasjonene måtte ikke være i norske kroner, men underliggende boliger måtte være i Norge. Det fremgår helt klart.

    Norges bank har før øvrig siden lenge før finanskrisen godtatt deponering av andre typer obligasjoner i utenlandsk valuta (de store valutaene) så lenge disse var av tilstrekkelig høy kvalitet. Grunnen er som nevnt tidligere at det ikke finnes særlig med lån av høy kvalitet i Norge før OMFene kom, og enhver bank må ha en portefølje av høykvalitets obligasjoner å bruke som sikkerhet for kortsiktige låneopptak. Dette er noe alle banker over alt i verden har. Dette har dog ingen ting med "gullkortet" å gjøre.

    Norges bank har aldri og vil aldri godta "søppel" som sikkerhet. Men i 2008 var det mye som falt mye i pris selv om den reelle risikoen for mislighold var minimal til ikke-eksisterende. Slik er det når det er panikk.

    Her står litt om hva som godtas:
    http://www.norges-bank.no/Bank-og-marked/Sikkerhet-for-bankenes-lan/Om-sikkerhet-for-lan/
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg er åpen for bransjen det var snakk om var en annen enn shipping. Dog var det slik at DNB fant et smutthull, altså en annen bransje enn hva ordningen var ment for. Kanskje det var tilfeldigheter som gjorde det slik at deres obligasjoner kvalifiserte. Som f.eks at det var gjort en feil ved utstedelsene av obligasjonene. Det var ikke norske obligasjoner. såpass husker jeg.
    Interessant. Her er listen over hva som ble godtatt:
    • Obligasjoner med fortrinnsrett i norske lån sikret med pant i bolig mv. (bolighypotek-lån, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2-28 første ledd bokstav a).
    • Obligasjoner med fortrinnsrett i norske lån sikret ved pant i annen fast eiendom i Norge (norske eiendomshypoteklån), jf. samme lov § 2-28 første ledd bokstav b), dersom det foreligger en plan for gjennomføring av kredittvurdering med sikte på en god rating.
    • Obligasjoner med fortrinnsrett i norske lån til, eller lån garantert av, stat eller kommune, jf. samme lov § 2-28 første ledd bokstav d), dersom det foreligger en plan for gjennomføring av kredittvurdering med sikte på en god rating.
    • Tilsvarende obligasjoner (covered bonds) utstedt etter andre EU/EØS staters regelverk med sikkerhet i norske bolighypotekslån og norske eiendomshypoteklån. Covered bonds med sikkerhet i norske eiendomshypoteklån godtas bare dersom det foreligger en plan for gjennomføring av kredittvurdering med sikte på en god rating.
    http://www.norges-bank.no/Publisert...spapirer-mot-obligasjoner-med-fortrinnsrett-/

    Jeg har fortsatt veldig vanskelig for å se noe smutthull her. Tre av punktene, inkludert det ene som åpner for utenlandske obligasjoner, forutsetter sikkerhet i norsk fast eiendom. Det fjerde åpner for andre lånepapirer med statlig eller kommunal garanti etter en kredittvurdering. Der kan man muligens smyge inn noe, men det er ikke spesielt vanlig at offentlige lånegarantier er "råtne", så det er vanskelig å se hva DnB eventuelt skulle oppnå som de ikke allerede hadde en statsgaranti for. Den norske staten er et godt stykke fra insolvent.

    Ordningen ble justert i flere runder. Det kan selvsagt tenkes at det var noen åpninger i tidligere utgaver som så ble lukket. I en slik situasjon som 2008 blir veien til mens man går. Hvis DnB eller andre hadde utnyttet bytteprogrammet på annen måte enn hensikten, så ville reglene for det blitt endret nærmest over natten. De endringene jeg har sett gikk snarere motsatt vei: forsiktige utvidelser av hvem som kunne delta og hva som kunne byttes inn. Det tyder vel på at tøying av regelverket ikke ble ansett som noe stort problem.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.041
    Antall liker
    14.607
    I mellomtiden - i Italia...

    18% av utlånene i italienske banker er sure, dvs klassifisert som "non-performing" som det heter på banksk. Til sammenligning var tilsvarende tall for USA på det verste under finanskrisen i 2008-2009 5%

    Bad Debt Piled in Italian Banks Looms as Next Crisis - WSJ

    Banks’ attempts to unload some of the bad loans have largely flopped, with the banks and potential investors far apart on valuations. Banks have written down nonperforming loans to about 44% of their face value, but investors believe the true value is closer to 20% or 25%—implying an additional €40 billion in write-downs.


    One reason for the low valuations is the enormous difficulty in unwinding a bad loan in Italy. Italy’s sclerotic courts take eight years, on average, to clear insolvency procedures. A quarter of cases take 12 years.


    Moreover, in many cases, the loan collateral is the family home of the owner of the business, or it is tied up in the business itself.
    “There is a desperate need to make collateral liquid,” said Andrea Mignanelli, chief executive of Cerved Credit Management Group.

    “Right now, it gets stuck in auctions and judicial procedures that make cashing the loan very hard.”

    ...

    The European Commission, with strong backing from Berlin, has dismissed the push from the Italians. Some European officials privately expressed annoyance that Rome has been slow to deal with its banking problem and is paying the price in such volatile markets. Now, they say, the Italians are using Brexit to press for permission to bend the rules of a hard-fought banking regime.


    “We worked to set down certain rules about bank resolution and bank recapitalization,” Ms. Merkel said last week in Brussels. “We can’t do everything again every two years. We put a lot of effort into that.”


    Instead, EU officials say bank supervisors might need to declare some lenders insolvent and impose losses on investors first.


    Rome has criticized the EU’s new banking regime and doesn’t want to use “bail-in” rules that prescribe the order in which stakeholders must bear losses for winding down an ailing bank, in part because of the peculiarities of the Italian banking system. About €187 billion of bank bonds are in the hands of retail investors, whose holdings would be wiped out by a bank resolution under the new rule


     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.183
    Antall liker
    18.480
    Torget vurderinger
    2
    Kan Obos-prisene nærme seg 30 prosent stigning i år?- Vet du hva, jeg tør ikke å spå. I dette markedet har vi ikke kontroll på noe, sier Siraj.- Den prisstigningen vi nå ser, er et klart sykdomstegn. Vi er langt forbi en rasjonell prisvekst. Nå er vi dessvere på «må ha»-nivået. Vi ser at mange har god råd, det er lave renter og de aller fleste har trygge jobber. Dessuten tåler de den prisveksten vi nå opplever, sier han.

    - Dette er helt sjukt! - DN.no
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.183
    Antall liker
    18.480
    Torget vurderinger
    2
    BBC World Service tar en kikk på pensjonsordninger, fra Otto von Bismarck foreslo den første til nasjoner nå innser vi ikke har råd til dem lenger. Går i dybden og er "must listen" radio. Politikere liker å snakke om "vår tids største utfordring", men bruker ikke mye tid på denne.


    BBC World Service - The Inquiry, Is Retirement Over?

    For millennia human beings worked until they dropped. Then in the late 19th century, Otto von Bismarck started the first state pension in Germany. The idea caught on. By the 20th century, advances in medicine meant that many more people were surviving childhood and living longer and longer into old age.
    This was great news for those individuals, but not such good news for governments and companies who found themselves having to fund ever-longer retirements. Many of the most generous schemes have now been withdrawn and it’s increasingly up to the individual to save for their retirement – but many aren’t saving enough.
    Volatile stock markets and low interest rates are making the situation worse. Many think retirement will turn out to be a "blip" in human history; it didn't exist in the past, and it won't exist in the future. So, is retirement over?
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    ^ Tror ikke det. Vi startet Folketrygden med 70 års pensjonsalder og 70 års gjennomsnittlig levealder, og nå er gjennomsnittlig pensjonsalder 63 år og gjennomsnittlig levealder er 86. Det er 23 "ekstra" år siden 1960-tallet. De som er født på 1980- og 1990-tallet vil ha ca 50 % sjanse for å passere 100 år. Om pensjonsalderen stiger tilbake til 70 år, så betyr det likevel en forventet økning i pensjonstiden på ytterligere 7 år til 30 leveår som pensjonist.

    In other news:
    Boligprisene: Han spår boligprisene i Oslo opp 35-38 % på to år - Dagbladet
     
    C

    cruiser.tmp

    Gjest
    Man starter i arbeidslivet også vesentlig senere enn ved opprettelsen av folketrygden.
     

    baluba

    Æresmedlem
    Ble medlem
    18.02.2009
    Innlegg
    24.587
    Antall liker
    15.156
    Sted
    Kopervik og Bergen
    Torget vurderinger
    1
    ^ Tror ikke det. Vi startet Folketrygden med 70 års pensjonsalder og 70 års gjennomsnittlig levealder, og nå er gjennomsnittlig pensjonsalder 63 år og gjennomsnittlig levealder er 86. Det er 23 "ekstra" år siden 1960-tallet. De som er født på 1980- og 1990-tallet vil ha ca 50 % sjanse for å passere 100 år. Om pensjonsalderen stiger tilbake til 70 år, så betyr det likevel en forventet økning i pensjonstiden på ytterligere 7 år til 30 leveår som pensjonist.

    In other news:
    Boligprisene: Han spår boligprisene i Oslo opp 35-38 % på to år - Dagbladet
    Har du ikke fått med deg pensjonsreformen? Er du født i 1966 som meg så må du vente til du er 69 år og 7 måneder før du kan ta ut pensjon fra NAV. Er du født senere må du nok passere 70.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Har fått med meg den, ja. Som sagt: Om pensjonsalderen stiger tilbake til 70 år, så øker likevel levealderen så mye mer at antall år som pensjonist netto stiger. Hvordan det skal betales er en historie for seg, men å tro at "retirement is over" ser ikke ut til å være veldig realistisk.
     

    baluba

    Æresmedlem
    Ble medlem
    18.02.2009
    Innlegg
    24.587
    Antall liker
    15.156
    Sted
    Kopervik og Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Har fått med meg den, ja. Som sagt: Om pensjonsalderen stiger tilbake til 70 år, så øker likevel levealderen så mye mer at antall år som pensjonist netto stiger. Hvordan det skal betales er en historie for seg, men å tro at "retirement is over" ser ikke ut til å være veldig realistisk.
    Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie! :rolleyes:
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.424
    Antall liker
    1.148
    Torget vurderinger
    4
    Vil man ikke bli litt uavhengig av folketrygden med tanke på at man gjerne får 15-22% pensjon av inntekten over 7.1G?
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.832
    Antall liker
    39.988
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie! :rolleyes:
    Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.
     
    Sist redigert:

    totte

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.04.2007
    Innlegg
    7.296
    Antall liker
    2.500
    Torget vurderinger
    0
    Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.
    Levestandard forstås ofte som noe som er proporsjonalt med omsetning. Stor omsetning = høy levestandard. Har man et stort og forgjeldet hus fullt av koner og barn man forsørger og som skal kjøres i dyr bil til hytter og båter med store eiekostnader så kan man ha høy inntekt som i sin helhet går til å opprettholde denne levestandarden. Å gå over på pensjonsinntekt som i tillegg er levealdersjustert er da neppe mulig uten en større finansformue å tære på eller en vanvittig pensjonsordning.

    Men man kan jo også ha et godt liv med mye av det som vanligvis forstås som høy levestandard (spiser og drikke det man vil, reiser dit man vil, kjøper lekene man vil ha) om man kutter den faste kostnadsbasen. Et bekjent par i 50-årene kjøpte en felles passe stor/liten leilighet i vinter og solgte nettopp hver sin lille leilighet. Resultatet er at de nå er gjeldfrie og med litt penger i banken. Uten renter og avdrag sitter de hver måned igjen med ca 20,000 mer enn før av helt ordinære lønninger. Det gjør selvsagt også noe med inntektsbehovet og gir mulighet for å jobbe i redusert stilling eller å pensjonere seg tidligere. Jeg lurer på å gjøre noe av det samme: Om jeg kvitter meg med hytte og bil og andelen i en rufsete gammel seilbåt og blir boende i den utmerkede lille leiligheten (det siste har jeg uansett tenkt til) vil jeg ha ca 3000 i måneden i faste kostnader (fellesutgift, strøm, bredbånd, forsikring) og kun meg selv å holde liv i. Av dette vil 1500 dekkes av leieinntekt på garasjeplassen som uten egen bil kan leies ut. Da trenger man verken ha stor inntekt eller formue for å gjøre i stor grad som man vil.

    Men det er klart: Det er vanskeligere å kvitte seg med koner og barn, og for mange er det sikkert stor glede i å eie og bruke en stor villa eller en alltid oppdatert og regattarigget 44-foter. Da er verre.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Mange koner gir sikkert bedre levstandard mens man er ung og viril enn når man har blitt pensjonist, vil jeg tro.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.041
    Antall liker
    14.607
    Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.
    Levestandard forstås ofte som noe som er proporsjonalt med omsetning. Stor omsetning = høy levestandard. Har man et stort og forgjeldet hus fullt av koner og barn man forsørger og som skal kjøres i dyr bil til hytter og båter med store eiekostnader så kan man ha høy inntekt som i sin helhet går til å opprettholde denne levestandarden. Å gå over på pensjonsinntekt som i tillegg er levealdersjustert er da neppe mulig uten en større finansformue å tære på eller en vanvittig pensjonsordning.

    Men man kan jo også ha et godt liv med mye av det som vanligvis forstås som høy levestandard (spiser og drikke det man vil, reiser dit man vil, kjøper lekene man vil ha) om man kutter den faste kostnadsbasen. Et bekjent par i 50-årene kjøpte en felles passe stor/liten leilighet i vinter og solgte nettopp hver sin lille leilighet. Resultatet er at de nå er gjeldfrie og med litt penger i banken. Uten renter og avdrag sitter de hver måned igjen med ca 20,000 mer enn før av helt ordinære lønninger. Det gjør selvsagt også noe med inntektsbehovet og gir mulighet for å jobbe i redusert stilling eller å pensjonere seg tidligere. Jeg lurer på å gjøre noe av det samme: Om jeg kvitter meg med hytte og bil og andelen i en rufsete gammel seilbåt og blir boende i den utmerkede lille leiligheten (det siste har jeg uansett tenkt til) vil jeg ha ca 3000 i måneden i faste kostnader (fellesutgift, strøm, bredbånd, forsikring) og kun meg selv å holde liv i. Av dette vil 1500 dekkes av leieinntekt på garasjeplassen som uten egen bil kan leies ut. Da trenger man verken ha stor inntekt eller formue for å gjøre i stor grad som man vil.

    Men det er klart: Det er vanskeligere å kvitte seg med koner og barn, og for mange er det sikkert stor glede i å eie og bruke en stor villa eller en alltid oppdatert og regattarigget 44-foter. Da er verre.
    Dette fenomenet har man sett i ganske stort skala i Norge de siste årene - det har blitt (svært) vanlig med redusert stillingsprosent. I praksis betyr det å bytte ut mer penger med mer fritid. Noe som er fullt mulig og åpenbart for en hel del ønskelig gitt at inntekten er "stor nok" (hva det betyr må jo den enkelte selv finne ut av).
     

    baluba

    Æresmedlem
    Ble medlem
    18.02.2009
    Innlegg
    24.587
    Antall liker
    15.156
    Sted
    Kopervik og Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie! :rolleyes:
    Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.
    Jeg skrev bare om når jeg og Pommeroy kan ta ut pensjon fra folketrygden, ikke AFP eller andre førtidspensjonsordninger, som forøvrig neppe er aktuelt lenger når i alle fall Pommeroy passerer 60, og vi må i tillegg ha en jobb med AFP-ordning. All verdens private pensjonsordninger vil ikke ha noen betydning for når staten regner deg som pensjonist i forhold til når de skal utbetale deg penger fra NAV for å være det.

    Vet dere som er på min alder eller er yngre når dere vil motta deres pensjon fra staten?
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Jeg vet ikke en gang hva din alder er....
     

    Fenalaar

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.05.2002
    Innlegg
    8.630
    Antall liker
    7.244
    Sted
    Narvik
    Torget vurderinger
    3
    Det er et lite spørsmål alle bør stille seg i ny og ne: Er det jeg som eier tingene mine, eller er det tingene mine som eier meg. Jo mere gjeld man pådrar seg for å skaffe ting man egentlig ikke trener, jo mere fanget er man...

    Johan-Kr
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Er det ikke 7 ting man kan ha før tingene eier deg, i følge bibelen?
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.292
    Antall liker
    1.828
    Torget vurderinger
    1
    Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.
    Levestandard forstås ofte som noe som er proporsjonalt med omsetning. Stor omsetning = høy levestandard. Har man et stort og forgjeldet hus fullt av koner og barn man forsørger og som skal kjøres i dyr bil til hytter og båter med store eiekostnader så kan man ha høy inntekt som i sin helhet går til å opprettholde denne levestandarden. Å gå over på pensjonsinntekt som i tillegg er levealdersjustert er da neppe mulig uten en større finansformue å tære på eller en vanvittig pensjonsordning.

    Men man kan jo også ha et godt liv med mye av det som vanligvis forstås som høy levestandard (spiser og drikke det man vil, reiser dit man vil, kjøper lekene man vil ha) om man kutter den faste kostnadsbasen. Et bekjent par i 50-årene kjøpte en felles passe stor/liten leilighet i vinter og solgte nettopp hver sin lille leilighet. Resultatet er at de nå er gjeldfrie og med litt penger i banken. Uten renter og avdrag sitter de hver måned igjen med ca 20,000 mer enn før av helt ordinære lønninger. Det gjør selvsagt også noe med inntektsbehovet og gir mulighet for å jobbe i redusert stilling eller å pensjonere seg tidligere. Jeg lurer på å gjøre noe av det samme: Om jeg kvitter meg med hytte og bil og andelen i en rufsete gammel seilbåt og blir boende i den utmerkede lille leiligheten (det siste har jeg uansett tenkt til) vil jeg ha ca 3000 i måneden i faste kostnader (fellesutgift, strøm, bredbånd, forsikring) og kun meg selv å holde liv i. Av dette vil 1500 dekkes av leieinntekt på garasjeplassen som uten egen bil kan leies ut. Da trenger man verken ha stor inntekt eller formue for å gjøre i stor grad som man vil.

    Men det er klart: Det er vanskeligere å kvitte seg med koner og barn, og for mange er det sikkert stor glede i å eie og bruke en stor villa eller en alltid oppdatert og regattarigget 44-foter. Da er verre.
    Dette fenomenet har man sett i ganske stort skala i Norge de siste årene - det har blitt (svært) vanlig med redusert stillingsprosent. I praksis betyr det å bytte ut mer penger med mer fritid. Noe som er fullt mulig og åpenbart for en hel del ønskelig gitt at inntekten er "stor nok" (hva det betyr må jo den enkelte selv finne ut av).
    Dette har jeg selv gjort i mange år. Har stort sett fri på fredager. Jobber allikevel relativt mye resten av tiden, men 3-dagers helger gir meg utrolig god livskvalitet! Barberer ca 30% av inntekten på dette, men det er verdt hver krone.
     

    baluba

    Æresmedlem
    Ble medlem
    18.02.2009
    Innlegg
    24.587
    Antall liker
    15.156
    Sted
    Kopervik og Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg vet ikke en gang hva din alder er....
    Jeg er en drittunge på 50 år. Vet du når du kan ta ut din folketrygdpensjon? Vi snakker selvsagt om full pensjon, ikke den reduserte du kan ta ut tidligere hvis du har høy nok opptjening av pensjonspoeng.

    Som tidligere nevnt, etter reformen kan en som er født i 1966 først ta ut full pensjon ved 69 år og syv måneder, i motsetning til 67 som i dag. Det er bare folketrygdens alderspensjon jeg sikter til.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Tidligst fra 62 år. Du bestemmer selv. Men det blir mindre utbetalt hvis du starter tidlig.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    Øy, ikke bare endrer du spørsmålet. I tillegg svarer du på det selv?
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    I sum skal du jo få like mye pensjon utbetalt, uavhengig av når du går av, forutsatt at du er høflig og dør etter forventet levealder. Så hvis ditt årskull forventes å leve til 82 år, så vil du få ca halvparten i årlig pensjon hvis du tar den ut fra 62 år som du vil få hvis du tar den ut fra du er 72 år, siden utbetalingsperioden blir dobbelt så lang.

    Men siden man ikke vet når man dør så er det vanskelig å spekulere i dette. Man kan jo f.eks dø når man er 72 år. Dersom man da har tatt ut pensjon fra 62 år har man jo fått en del pensjon, men hvis man tenkte å ta ut pensjon fra man ble 72 år fikk man desverre ingen ting. Men hvis man i stedet lever til man er 92 år vil man tjene godt på å vente til man blir 72 år med å starte pensjonsutbetalingen.

    Konkulsjonen er: er du skral så ta ut pensjon tidligst mulig. Er du i kanonform så kan det være lurt å vente.
     

    totte

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.04.2007
    Innlegg
    7.296
    Antall liker
    2.500
    Torget vurderinger
    0
    Jeg synes det er grotesk ufrivillig komikk i at sosialdemokratiet har lagt inn forventet levealder gitt årskullstilhørighet, mens andre solide prediktorer for levealder, som klasse-/yrkestilhørghet og kjønn ikke spiller inn. I rettferdighetens navn betaler derfor mannlige taxisjåfører på Østkanten pensjonen til kvinnelige prester, leger og lektorer på Bestum. Sin egen pensjon er nevnte herrer dumme nok til å dø fra før de får brukt den, så de er vel uansett ikke interessert i den. Kanskje like greit at middelklassejentene får den.

    Offentlig ytelsesbasert tjenestepensjon er et rart, rart påfunn. Man skulle jo tro at sosialdemokratene synes at markedet og flaks/uflaks klarte å bygge nok økonomisk ulikhet gjennom folks arbeidsinntekt. At sosialdemokratene finner det nødvendig å administrere og finansiere en videreføring av denne inn i pensjonsalderen er underlig.

    Minstepensjon til alle, aktuariske innskuddsbaserte tilleggspensjoner til den som vil.
     

    baluba

    Æresmedlem
    Ble medlem
    18.02.2009
    Innlegg
    24.587
    Antall liker
    15.156
    Sted
    Kopervik og Bergen
    Torget vurderinger
    1
    I sum skal du jo få like mye pensjon utbetalt, uavhengig av når du går av, forutsatt at du er høflig og dør etter forventet levealder. Så hvis ditt årskull forventes å leve til 82 år, så vil du få ca halvparten i årlig pensjon hvis du tar den ut fra 62 år som du vil få hvis du tar den ut fra du er 72 år, siden utbetalingsperioden blir dobbelt så lang.

    Men siden man ikke vet når man dør så er det vanskelig å spekulere i dette. Man kan jo f.eks dø når man er 72 år. Dersom man da har tatt ut pensjon fra 62 år har man jo fått en del pensjon, men hvis man tenkte å ta ut pensjon fra man ble 72 år fikk man desverre ingen ting. Men hvis man i stedet lever til man er 92 år vil man tjene godt på å vente til man blir 72 år med å starte pensjonsutbetalingen.

    Konkulsjonen er: er du skral så ta ut pensjon tidligst mulig. Er du i kanonform så kan det være lurt å vente.
    Joda, men det finnes et eksakt punkt der du kan ta ut full pensjon, som ikke er det samme som da du kan ta ut en forkortet pensjon eller om du fortsetter å jobbe og bygge opp pensjonspoeng. For de som går av i dag er det tidspunket 67 år, den alminnelige alderspensjonsavgangen. Men stadig flere står jo i jobb til over 70 i dag fordi de har helse til det i motsetning til tidligere tider. Derfor er det ikke så synlig lenger, men vi opererer fortsatt med en normert alder for uttak av alderspensjon i folketrygden. Er du født i 1966 er det 69 år og syv måneder. For de som er yngre har jeg ikke noen oversikt, men det strekker seg ihvertfall til over 72 år for de yngste.
     

    Terje-A

    Æresmedlem
    Ble medlem
    16.05.2013
    Innlegg
    13.786
    Antall liker
    9.701
    Sted
    Østfold
    Torget vurderinger
    19
    Jeg er født i 1960 og kan ikke ta ut en krone når jeg når 62. Dette kommer av for lav inntjening i mitt yrkesaktive liv.
    Når jeg kan ta ut pensjon er jeg usikker på. Jeg tror det ligger på 65-66 år, det spørs på inntjeningen de neste årene.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.456
    Antall liker
    6.873
    I sum skal du jo få like mye pensjon utbetalt, uavhengig av når du går av, forutsatt at du er høflig og dør etter forventet levealder. Så hvis ditt årskull forventes å leve til 82 år, så vil du få ca halvparten i årlig pensjon hvis du tar den ut fra 62 år som du vil få hvis du tar den ut fra du er 72 år, siden utbetalingsperioden blir dobbelt så lang.

    Men siden man ikke vet når man dør så er det vanskelig å spekulere i dette. Man kan jo f.eks dø når man er 72 år. Dersom man da har tatt ut pensjon fra 62 år har man jo fått en del pensjon, men hvis man tenkte å ta ut pensjon fra man ble 72 år fikk man desverre ingen ting. Men hvis man i stedet lever til man er 92 år vil man tjene godt på å vente til man blir 72 år med å starte pensjonsutbetalingen.

    Konkulsjonen er: er du skral så ta ut pensjon tidligst mulig. Er du i kanonform så kan det være lurt å vente.
    Joda, men det finnes et eksakt punkt der du kan ta ut full pensjon, som ikke er det samme som da du kan ta ut en forkortet pensjon eller om du fortsetter å jobbe og bygge opp pensjonspoeng. For de som går av i dag er det tidspunket 67 år, den alminnelige alderspensjonsavgangen. Men stadig flere står jo i jobb til over 70 i dag fordi de har helse til det i motsetning til tidligere tider. Derfor er det ikke så synlig lenger, men vi opererer fortsatt med en normert alder for uttak av alderspensjon i folketrygden. Er du født i 1966 er det 69 år og syv måneder. For de som er yngre har jeg ikke noen oversikt, men det strekker seg ihvertfall til over 72 år for de yngste.
    Det fastsettes av NAV det året du fyller 61 år.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn