Klimaet har aldri på noe sted vært statisk. I ettertid kan man se tilbake og beskrive og snakke om klimaendringene som var som noe kjent, konkret, med retninger og størrelse. Når man er midt oppe i dem kan man ikke det. Om man levde rundt f.eks. år 1400 var man kanskje på toppen av en kortvarig varmeperiode (50+ år?), like før starten på den lille istid (som igjen hadde varmere perioder innimellom). Man opplevde vær, man opplevde klima, men man kunne ikke si noe om størrelse og retning på endringer i klimaet på ulike tidsskalaer i sin egen tid. Tilbake til vårt eget klima som også selvsagt er i endring. Også en link jeg mener du har lagt ut sier vel at observert klimavariasjon innenfor de siste tiårene ikke kan fanges opp av state of the art klimamodeller. Klimamodellene evner altså ikke å si noe om "kortbølget" klimavariasjon, som er den vi har opplevd. Men, det er klart at under denne tilsynelatende stokastisiteten ligger blant annet klimagasseffekter og andre drivere som gir utslag over lengre tid. Det er gjerne disse endringene som omtales som "klimaendringene". Men hvordan oppleve en endring som selv ikke i teorien skal være identifiserbar midtt oppe i annen klimavariasjon som man faktisk opplever? Videre: Om man holder seg til teoretisk estimerte effekter så har disse, ikke minst på regional og lokal skala, så stor usikkerhet at man vet ikke hvilke effekter man snakker om. Når jeg opplever en kald sommer opplever jeg en kald sommer. Hvilke skalaavhengige endringer jeg er oppe i vet jeg ikke.
Poenget mitt er at diskursen synes å kretse rundt "klimaendringene" som en kjent størrelse, som noe vi opplever nå og vet hvor er på vei, og det er langt unna også den virkeligheten IPCC beskriver.
