|
OMF er en forkortelse for Obligasjoner Med Fortrinnsrett. I praksis betyr dette at en bank eller noen andre skiller ut en del av lånemassen (i Norge i praksis boliglån til privatpersoner) og legger disse i et eget selskap. De har navn som DNB Boligkreditt, Sparebank 1 Boligkreditt, Eika Boligkreditt osv. Dette foretaket utsteder så gjeld med sikkerhet i de underliggende boliglånene - siden sikkerheten er svært god (boliglån med maks 75% belåningskrad (+muligheter for noe annet med høy kvalitet)) kan dette foretaket finansiere seg billig - generelt er dette den billigste langsiktige finansieringen for banker. Pengene som lånes inn brukes til å finansiere utlån til bolig.
Selvfølgelig. Det er hva man har advokater til, og det er derfor det er såpass krevende å skrive gode lovtekster og forskrifter som er pottetette. Men det er ikke noe uetisk eller noen svindel i det. Norsk rettspraksis tar også god høyde for "lovgivers intensjon" med lovteksten, så et godt smutthull er gjerne skapt med viten og vilje.
En tilsiktet effekt og en win-win for banker med illikvide (men sikre) obligasjoner og presserende behov for likviditet, og for en riskoavers sentralbank med myndighet til å utstede penger og verdipapirer etter behov (mot tilstrekkelig god sikkerhet). Alt det gir mening, men det ene ordet "shipping" passer overhodet ikke inn. Der er enkleste forklaring at du rett og slett husker feil.
Interessant. Her er listen over hva som ble godtatt:
http://www.norges-bank.no/Publisert...spapirer-mot-obligasjoner-med-fortrinnsrett-/
En ting er å spå det, men at OBOS-leiligheter rent faktisk har steget med 23 % hittil i år er nokså rått. Etterspørselen er mye større enn tilbudet.
Svarte helvete.....vil noen være brydd med..
Har du ikke fått med deg pensjonsreformen? Er du født i 1966 som meg så må du vente til du er 69 år og 7 måneder før du kan ta ut pensjon fra NAV. Er du født senere må du nok passere 70.
Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie!
Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie!
Levestandard forstås ofte som noe som er proporsjonalt med omsetning. Stor omsetning = høy levestandard. Har man et stort og forgjeldet hus fullt av koner og barn man forsørger og som skal kjøres i dyr bil til hytter og båter med store eiekostnader så kan man ha høy inntekt som i sin helhet går til å opprettholde denne levestandarden. Å gå over på pensjonsinntekt som i tillegg er levealdersjustert er da neppe mulig uten en større finansformue å tære på eller en vanvittig pensjonsordning.
Dette fenomenet har man sett i ganske stort skala i Norge de siste årene - det har blitt (svært) vanlig med redusert stillingsprosent. I praksis betyr det å bytte ut mer penger med mer fritid. Noe som er fullt mulig og åpenbart for en hel del ønskelig gitt at inntekten er "stor nok" (hva det betyr må jo den enkelte selv finne ut av).
Jeg skrev bare om når jeg og Pommeroy kan ta ut pensjon fra folketrygden, ikke AFP eller andre førtidspensjonsordninger, som forøvrig neppe er aktuelt lenger når i alle fall Pommeroy passerer 60, og vi må i tillegg ha en jobb med AFP-ordning. All verdens private pensjonsordninger vil ikke ha noen betydning for når staten regner deg som pensjonist i forhold til når de skal utbetale deg penger fra NAV for å være det.Levealderjusteringen påvirker strengt tatt ikke når man kan gå av, men bare hvor mye penger man får. Det er vel fortsatt slik at man kan gå av med AFP ved 62, men pensjonsutbetalingen blir redusert med en brøk som avhenger av forholdet mellom alder og forventet levetid. Først etter 70 gir den full pott. Så kan man se på egne forventninger til levestandard, bedriftsspesifikke pensjonsavtaler og egne sparepenger, og bestemme hva man vil gjøre.Jeg vet ikke sikkert, men ut fra bildet i avataren antar jeg at Pommeroy er over 71 når han kan tre av. Da tar jeg neppe for hardt i. C'est la vie!
Dette har jeg selv gjort i mange år. Har stort sett fri på fredager. Jobber allikevel relativt mye resten av tiden, men 3-dagers helger gir meg utrolig god livskvalitet! Barberer ca 30% av inntekten på dette, men det er verdt hver krone.
Jeg er en drittunge på 50 år. Vet du når du kan ta ut din folketrygdpensjon? Vi snakker selvsagt om full pensjon, ikke den reduserte du kan ta ut tidligere hvis du har høy nok opptjening av pensjonspoeng.
Joda, men det finnes et eksakt punkt der du kan ta ut full pensjon, som ikke er det samme som da du kan ta ut en forkortet pensjon eller om du fortsetter å jobbe og bygge opp pensjonspoeng. For de som går av i dag er det tidspunket 67 år, den alminnelige alderspensjonsavgangen. Men stadig flere står jo i jobb til over 70 i dag fordi de har helse til det i motsetning til tidligere tider. Derfor er det ikke så synlig lenger, men vi opererer fortsatt med en normert alder for uttak av alderspensjon i folketrygden. Er du født i 1966 er det 69 år og syv måneder. For de som er yngre har jeg ikke noen oversikt, men det strekker seg ihvertfall til over 72 år for de yngste.
Det fastsettes av NAV det året du fyller 61 år.
