Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Bjørn.H

    Æresmedlem
    Moderator
    Ble medlem
    03.07.2004
    Innlegg
    24.340
    Antall liker
    9.352
    Torget vurderinger
    1
    Det å bli lærer skal ikke være noen slags selvrealisering.

    Spørsmålet er om man er egnet til å undervise i et fag man kan og har interesser i om man er bortreist i en del andre.

    .. ja og nei.

    Om man ikke har den fjerneste ide om gym eller heimkunnskap, ja så kan man gjerne få undervise i media eller historie...

    Greit nok vel?

    Men noen fag er så grunnleggende at det ikke går an å fremme seg selv som lærerkandidat om man stryker: Norsk, Matte og Naturfag. (i ymse forkledninger)




    Kommer an på hva det er stryk i... er det volleyball, foto eller matematikk så er det en enorm forskjell.





    Delvis og til noe. Noen fag kan man gjerne få undervise i, ... dog skal det aldri handle om innsatsvilje men om kunnskap som man kan formidle.

    Innsats, vilje, gode hensikter .... jaja greit nok. Men om ikke evnene og kunnskapen er på plass, ja så er læreryrket ikke innenfor rekkevidde. Barnas, elevene og studentenes naturlige forventninger skal veie 10x mer enn en tuttemulle som alltid har drømt om å bli lærer og er veldig flink i pedagogisk tilrettelegging av kulturkonflikter i midtøsten.



    Folk må slutte å se på dette som verdens undergang. Vil man så kan man. Det sa en NAVY SEAL til meg for mange år siden da han fortalte at han hadde vært på opptak flere ganger før han ble tatt opp på kurset og ble NAVY SEAL.
    Joda, det er lov til å prøve flere ganger om man ikke holder mål, og prøve igjen. Det er jo en og annen som har prøvd på førerkortet mer enn 50 ganger også ... kanskje de heller burde innse at et månedskort på bussen var like greit og brukt tiden og pengene på noe annet?
    Paradoksalt nok er det ingen slike karakterkrav til noen andre fag. Det er en tankevekker. En av mattelærerne jeg jobbet med på lærerutdanningen jeg er ansatt på uttalte at tallet antallet studenter som lyktes med å oppnå karakteren 4 på fire uker var sensasjonelt bra. Men han sa på samme tid nettopp det jeg påpeker, mange er er ikke spesielt lese- eller skrivekyndige.

    I mellomtiden står ledige lærerstudentplasser tomme, og alle den tid det er et skrikende lærerbehov så fylles de stillingene med ufaglærte, som hverken har pedagogisk kompetanse, eller det faglige nivået man krever i en lærerutdanning. Her er ikke bnivået alltid det beste, og man mangler også i stor grad muligheten til å vurdere skikkethet. Det er også et paradoks..!
     
    H

    Hardingfele

    Gjest
    Om realfagshysteriet, kronikk i DN.


    Ola Kvaløy, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger og NHH i Bergen, har i dag en kronikk i Dagens Næringsliv.
    ******
    Det er en tilbakevendende øvelse, bekymringen for ungdommens manglende realfagsinteresse. Det er for mange som tar «myke» utdannelser innenfor humaniora og samfunnsfag, og for få som prioriterer de viktige realfagene, påstås det.
    Gjennom en årrekke har derfor myndighetene premiert dem som satser på realfag, og den ene realfagstrategien etter den andre er blitt lansert. Kunnskapsdepartementet har opprettet nasjonale sentre for realfag og realfagsrekruttering, og Utdanningsdirektoratet har pekt ut «realfagskommuner». Og som kjent er matematikk blitt særlig viktig for dem som ønsker å bli lærere. Mens det holder med treer i norsk, må en ha firer i matte.
    I USA har en de siste årene sett lignende tendenser. Nå er det Stem som gjelder («science, technology, engineering and math»). Den tradisjonsrike «bachelor of arts», med breddeutdannelse innen fag som filosofi, kunsthistorie, engelsk og antropologi, blir karakterisert som unyttig luksus av ledende politikere. Det er teknologi som er fremtiden, og da trengs «technical skills», ikke «liberal arts».
    Hvor kommer disse ideene fra?
    Vel, det er gjerne de mest pengesterke næringsinteressene som roper høyest. Det blir gjentatt og gjentatt at vi har et realfagsproblem, og at studentenes studiepreferanser ikke er i samsvar med næringslivets behov. Men har vi virkelig å gjøre med en markedssvikt her?
    Deler av næringslivet kan ha en kortsiktig interesse av et stort tilfang av realister og ingeniører. Hvorvidt det er samfunnsøkonomisk riktig å prioritere realfag fremfor samfunnsfag og humaniora, er imidlertid mindre klart.
    Det vil også alltid være en spenning mellom det den enkelte bedrift vil ha, og det samfunnet er tjent med. Bedrifter vil ha spesifikk human kapital, studenter som er klare til å gå rett inn og løse oppgaver i deres bedrift. Men det kan være i studentenes og samfunnets interesse og bygge generell human kapital. Kunnskap som kan brukes bredt – både i offentlig sektor og i bedrifter som enda ikke er etablert.
    Myndighetene må være oppmerksomme på at næringsinteressers rop om relevans ikke nødvendigvis er i samfunnets interesse.
    USA er selv et godt eksempel på at breddeutdannelser og satsing på klassiske dannelsesfag ikke har stått i veien for utviklingen av en særdeles innovativ og dynamisk økonomi. Som Harvard-økonomene Claudia Goldin og Lawrence Katz har påpekt, skilte USA seg tidlig fra Europa ved å satse på masse¬utdannelse og bredde fremfor tekniske eliteutdannelser. De argumenterer med styrke at det nettopp er denne bredden både i fag- og studenttilfang som bidro til den økonomiske og akademiske suksessen USA opplevde utover 1900-tallet. Tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft med klassisk skolering var stort sett alltid høyere enn det umiddelbare behovet, men den nye arbeidskraften skapte nye arbeidsplasser.
    USA har heller aldri vært i nærheten av å score høyest på internasjonale tester i matematikk og tekniske fag, men har like fullt vært i førersetet for teknologiske og forretningsmessige innovasjoner. Det er nemlig, som Fareed Zakaria insisterer på i boken «Defense of a Liberal Education», ikke evnen til å lage de billigste mikroprosessorene som er avgjørende, men snarere evnen til å forstå menneskets og samfunnets behov.
    I en verden hvor teknologien er i ferd med å bli selvgående, og hvor kunstig intelligens og robotisering setter menneskene på sidelinjen, kan menneskene slå tilbake ved å dyrke sine komparative fortrinn. Det er ikke å regne vi er best på, det kan maskinene gjøre. Det er snarere vår evne til å føle, til å fortelle historier, til å prioritere problemstillinger og til å fortolke verden rundt oss som skiller oss fra robotene. Hvis du vil unngå at jobben din blir robotisert, må du derfor satse på kreativ og sosial kompetanse, viser flere analyser. Teknologer uten innsikt i humaniora og samfunnsfag er lite verd.
    Det er derfor et tankekors at utdannelsesløpene blir stadig mer spesialiserte. I dag kan en bli master i hva som helst uten å kjenne andre universitetsfag enn sitt eget.
    Selv var jeg heldigvis nødt til å studere andre fag før jeg begynte på hovedfaget i samfunnsøkonomi. I dag fyller en opp hele løpet fra bachelor til master med spesialiserte økonomikurs. En blir kanskje bedre å regne, men noe går tapt på veien.
    I møte med økonomistudentene er det ikke deres manglende tekniske ferdigheter som bekymrer, men snarere deres begrensede evne til å formulere – med ord – et forståelig økonomisk resonnement.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.226
    Antall liker
    14.781
    Nå har vel USA importert et lass av kloke teknologihoder og realfagshoder fra det store utlandet - så at den amerikanske suksesshistorien innen teknologi og innovasjon er et produkt av at mange har klassisk dannelse er vel ikke heeelt opplagt. Da jeg i hine hårde dager luktet på en doktorgrad sa veilederen min i Norge at jeg ville ha en fordel kun ved å ikke være asiat. For de krydde det av på PhD-programmer innen realfag der borte.

    Jeg lurer også på hvordan man lærer seg "krativ og sosial kompetanse" ved å få innsikt i humaniora eller samfunnsfag.

    På en annen side: Steve Jobs var så vidt jeg vet ikke teknolog...

    Det sagt: Hvor mye behov man egentlig har for et fjell middelmådige teknologer kan også i høyeste grad diskuteres. Får ikke plutselig et lass smarte folk av at en større grad av populasjonen studerer realfag eller lignende.
     

    Gubra

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.08.2004
    Innlegg
    3.051
    Antall liker
    805
    Prinsessa startet på ungdomsskole forrige uke. De første mattetimene gikk med til å finne ut hvem som var eldst, høyest, lengst hår ol. for så å stille seg opp i rekke.
    Engelsktimene fikk de utdelt bilder som de skulle finne igjen i boka, for å bli kjent med boka må vite...også en fjelltur selvsagt for å bli kjent. I går, etter en uke fikk de første lekse, og om en måned er det høstferie......
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.998
    Antall liker
    8.418
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Etter snart 34 år i skuleverket med engasjement i svært mange samanhengar, kan det kanskje passe å slengje ut nokre postulat om stoda. Eg tykkjer skulen har vorte dårlegare med åra. Sidan alle har gått på skule, har "alle" klare, sterke meiningar om korleis ting bør vere. Og med ein gong politikarane har fått tak i rattet, har dei stilt om kursen ut frå eigen nasetipp. "Reformer", eller nedbyggjing, som eg kallar det, har vorte regelen. Og med få unntak har dei fleste statsrådar og parti vore "like gode" i nedbyggingsreformeringa.
    I mi yrkeskarriere har vi:

    - lagt ned ein stad mellom 20 og 25% av alle skular. Noko som har ført til at dei fleste elevar vert køyrde til skulen, anten av buss eller foreldre. Slik var det ikkje tidlegare. Det er dokumentert samanheng mellom skyss og ryggplager seinare i livet. Dessutan kastar dei køyrde elevane bort mykje tid. "Bussing" har vorte det faget som har fått mest tidsressurs for mange elevar.

    - Fått 6-åringane inn i skulen. Fyrste par åra med føring om at dei skulle få "barnehagepedagogikk" og like mykje personalressursar som dei hadde tidlegare.

    -Auka timetalet i mange fag, utan at det har hatt innverknad på kompetanseutviklinga til elevane. Iallfall ikkje til det betre.

    - innført eit system som effektivt har tatt livet av "einskapsskuletanken". Kvaliteten på skuletilbodet til ungane er ganske så vilkårleg, ut frå kva kommune dei bur i. Ingen har råd til å drive skikkeleg skule. Men krav stillast stadig vekk, som så mange har vore inne på.

    - Ei knallhard satsing på fag, og mindre fokus på pedagogikk og praksis. Du vert ikkje nødvendigvis god lærar av å ha mastergrad. Undervisning er meir handverk enn noko anna. Og det vert du god i ved å praktisere - og så reflektere over det du har gjort, sjølvsagt. Her har vi dårlege norske tradisjonar, samanliknar med mange andre land, der "debriefing" er ein fast del i alle undervisningstimar.

    Det er så lite imponerande tenking rundt skulepolitikken at det ikkje er det minste rart at Sogn og Fjordane innfører sitt eige system for fråversreglar. Statsråden kjeftar, sjølvsagt, men det er relativt lite respekt å få, ser det ut som. Lærarar har ein tendens til å tenkje leiarskap etter idealet "Primus inter pares" (den framste mellom likemenn), og ikkje så mykje ut frå prinsippet "konge av guds nåde".....

    Eg er vel berre sur fordi det regnar, tenkjer eg.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.998
    Antall liker
    8.418
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det å bli lærer skal ikke være noen slags selvrealisering.

    Spørsmålet er om man er egnet til å undervise i et fag man kan og har interesser i om man er bortreist i en del andre.

    .. ja og nei.

    Om man ikke har den fjerneste ide om gym eller heimkunnskap, ja så kan man gjerne få undervise i media eller historie...

    Greit nok vel?

    Men noen fag er så grunnleggende at det ikke går an å fremme seg selv som lærerkandidat om man stryker: Norsk, Matte og Naturfag. (i ymse forkledninger)




    Kommer an på hva det er stryk i... er det volleyball, foto eller matematikk så er det en enorm forskjell.





    Delvis og til noe. Noen fag kan man gjerne få undervise i, ... dog skal det aldri handle om innsatsvilje men om kunnskap som man kan formidle.

    Innsats, vilje, gode hensikter .... jaja greit nok. Men om ikke evnene og kunnskapen er på plass, ja så er læreryrket ikke innenfor rekkevidde. Barnas, elevene og studentenes naturlige forventninger skal veie 10x mer enn en tuttemulle som alltid har drømt om å bli lærer og er veldig flink i pedagogisk tilrettelegging av kulturkonflikter i midtøsten.



    Folk må slutte å se på dette som verdens undergang. Vil man så kan man. Det sa en NAVY SEAL til meg for mange år siden da han fortalte at han hadde vært på opptak flere ganger før han ble tatt opp på kurset og ble NAVY SEAL.
    Joda, det er lov til å prøve flere ganger om man ikke holder mål, og prøve igjen. Det er jo en og annen som har prøvd på førerkortet mer enn 50 ganger også ... kanskje de heller burde innse at et månedskort på bussen var like greit og brukt tiden og pengene på noe annet?
    Paradoksalt nok er det ingen slike karakterkrav til noen andre fag. Det er en tankevekker. En av mattelærerne jeg jobbet med på lærerutdanningen jeg er ansatt på uttalte at tallet antallet studenter som lyktes med å oppnå karakteren 4 på fire uker var sensasjonelt bra. Men han sa på samme tid nettopp det jeg påpeker, mange er er ikke spesielt lese- eller skrivekyndige.

    I mellomtiden står ledige lærerstudentplasser tomme, og alle den tid det er et skrikende lærerbehov så fylles de stillingene med ufaglærte, som hverken har pedagogisk kompetanse, eller det faglige nivået man krever i en lærerutdanning. Her er ikke bnivået alltid det beste, og man mangler også i stor grad muligheten til å vurdere skikkethet. Det er også et paradoks..!
    Ja, eg trur det var 4 eg fekk i matematikk frå gymnaset. Men eg har ikkje gidda sjekke på veldig lenge...har uansett ikkje problem med dette faget. Og får det neppe den tida eg har att i yrket.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.998
    Antall liker
    8.418
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Lekser er kjedeleg, det er sikkert. Det skal dessutan vere kjedeleg, for lekse bør vere gjennomførbart utan at eleven skal ha bruk for mykje hjelp. Då kan det ikkje verte for vanskeleg.
    Lekse er viktig av fleire grunnar. Det eine er behovet for repetisjon, "overlæring" og automatisering av ymse. Pugging, med andre ord. Vidare er det nødvendig å lære seg rutinearbeid. Det finnest det ganske mykje av, og det er flest av dei grå kvardagane. Eg tykkjer også det er greitt å lære at arbeidsinnsats må til.

    I kva grad foreldre bør "belønne" ungane for å gjere noko som burde vere sjølvsagt, er eg usikker. Det kjem an på kva slags unge vi snakkar om. Idealet er sjølvsagt at studenten gjer arbeidet ut frå at han/ho ser at dette har ein nytte av på lang sikt. Men det er typisk lenge til. Ein tiåring ser ikkje seg sjølv som arbeidstakar, endå det kanskje berre er ti-tolv år til. Trass alt er det over halve livet, sett ut frå ein tiåringssynsstad. Då er det fint med gevinst på kort sikt.

    I skulen snakkar vi om indre og ytre motivasjon. Men som vaksen, kor mykje er eigentleg indre motivasjon? For dei fleste av oss er det vel berre det vi gjer med lyst. Alt anna er pliktarbeid vi gjer fordi vi vil ha lønn, fred, og vil sleppe å møte oppvasken neste morgon....
    Har ikkje tru på å betale ungane for gode karakterar, men om dette funkar og du har råd til det, er det verd å prøve ut....
     

    Ingeniøren

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.11.2007
    Innlegg
    4.418
    Antall liker
    1.257
    Sted
    Tranby
    Torget vurderinger
    7
    Lekser fungere best om man tar det etter f.eks. middagen. Frem til det bør men klare hodet med lek og liknende - er nå min erfaring. Og så bør men sitte alene og få ro, og ikke slik disse tilsynelatende jobber...
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.692
    Antall liker
    11.030
    Sted
    Trondheim
    Jeg leste et innlegg omkring denne 10%-regelen for fravær, der noen foreldre mente at det var direkte uansvarlig at man ikke kunne få registrert kjøretimer som lovlig fravær, fordi "da må man ta kjøretimene etter skoletid, og da går det jo ut over fritidsaktivitetene"!
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.998
    Antall liker
    8.418
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Jeg leste et innlegg omkring denne 10%-regelen for fravær, der noen foreldre mente at det var direkte uansvarlig at man ikke kunne få registrert kjøretimer som lovlig fravær, fordi "da må man ta kjøretimene etter skoletid, og da går det jo ut over fritidsaktivitetene"!
    No har ungane mine fått sertifikat alle saman. Men det var uråd for køyreskulen å basere seg på at alle 17,5åringane skulle ta køyretimane sine etter kl 1600. Så eg er glad det var litt fritimar innimellom, slik at dei kom seg i mål.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.692
    Antall liker
    11.030
    Sted
    Trondheim
    Joda, det ville sikkert være et problem å få kjøretimer etter skoletid, så det er for så vidt et gyldig argument, men her argumenterer de jo med at det er viktigere at det ikke går ut over fritidsaktivitetene enn skolen.
     

    oks81

    Æresmedlem
    Ble medlem
    29.10.2012
    Innlegg
    12.840
    Antall liker
    11.412
    Sted
    Hjemme
    Torget vurderinger
    3
    Ser det går i 10% regelen her, har ellers ikke fulgt med i tråden desverre.
    Men her har dere årets premieklovn i mine øyne i hvertfall:

    utdanningsminister.png


    Regelen virker for meg som om den er komt frem til under et terningsspill.
    Min samboer har en datter som har begynt på service og samferdsel i år.
    Her har de blokkfag, dvs mange timer med samme fag på samme dag.
    To dager fravær på onsdag f.eks og det er over og ut for karakterene for fagene en har på onsdager.


    Det irriterer meg GRENSELØST!!!
    I arbeidslivet har en jo en mengde egensmeldingsdager om en skulle få en liten influensa.
    T.o.m. i militæret får en ligge igjen på kaserna om en blir dårlig.
    Men altså ikke på VG skole. Der tar en ikke hensyn til helsa.
    Hensynsløst idiotisk hele greia!!!


    Og ja, argumenter gjerne i mot, jeg skulle argumentert dette her i senk når som helst, men siden hele greia er på så banalt sandkasse nivå så gidder jeg ikke nedverdige meg selv ned til å leke i sandkassen, det var jeg ferdig med når jeg var seks år gammel!
    Innlegget står som et statement fra min side!!


    Sinna og sur hilsen fra
    oks
     

    Poirot

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.07.2007
    Innlegg
    2.077
    Antall liker
    2.109
    ^
    Det viser seg at ordningen med maksimum 10% fravær har sine positive sider. Litt mere (noe forenklet) info her:

    - Et skoleår er 190 dager. Man kan altså ha 19 dager udokumentert fravær (forenklet), og deretter gjelder kravet om legeattest, så det eksisterer egentlig ingen god grunn for å løpe til lege ved første fraværsdag.

    - I arbeidslivet utgjør et arbeidsår 230 dager. Her er hovedregelen at man kan ha maksimum 4 x 3 dager udokumentert fravær, så ordningen i den videregående skolen må vel sånn sett anses som raus.

    - Nå uttaler jo flere rektorer også at ordningen er effektiv. Elevene møter til første time og er også tilstede i siste time. Dette var tidligere et stort problem. Mange elever møtte ikke opp til første og siste undervisningstime fordi fravær (skulk) ikke medførte konsekvenser.

    - For de elever som eventuelt lider av kroniske sykdommer som medfører mye fravær, godtas flere udokumenterte fraværsdager, dersom legeattest for lidelsen forefinnes.

    - Når det gjelder de som har mange timer i ett fag på en spesiell ukedag, er det sikkert mulig med velvilje fra begge parter, å finne gode ordninger for dette.


    Ytterligere info her:

    Reglene for fravær på videregående skole (Fra 1. august 16) | Ung.no

    Se lyst på livet. Disse nye reglene er ingen grunn til å fortvile.
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Høyres - partiet som byråkratiserer. Som en bonus kaster nå fastlegene bort ca 10% av tiden sin til å skrive ut legeerklæringer til småsyke elever.
     

    Poirot

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.07.2007
    Innlegg
    2.077
    Antall liker
    2.109
    Høyres - partiet som byråkratiserer. Som en bonus kaster nå fastlegene bort ca 10% av tiden sin til å skrive ut legeerklæringer til småsyke elever.
    Hvis din påstand medfører riktighet, er det i så fall elever, foreldre og fastlegene som har misforstått de nye reglene. Disse reglene burde ikke være grunn for å renne ned legekontorene. Jeg prøvde å si litt om det i innlegget over ditt, men du mener altså at man ikke skal stille noen krav til elevene angående frammøte? Og dette handler vel ærlig talt ikke om partipolitikk?
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Det ironiske er at det (tidligere) ansvarlige Høyre, gjennom kunnskapsministeren, nå oppfordrer ungdom til å sette seg i en posisjon der de står i fare for å ikke få karakter. Røe Isaksen sier at det er først når elever allerede har fått advarsel at de skal gå til legen. Det er bare en hake ved det. Forsover du deg da så er du fucked.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.692
    Antall liker
    11.030
    Sted
    Trondheim
    Jeg skjønner ikke problemet. 10% fravær er ganske mye. Jeg kan ikke tenke meg at vi hadde så mye udokumentert fravær da jeg gikk på skolen. Eller rettere sagt - vi hadde ikke udokumentert fravær, men vi trengte ikke legeerklæring, men bare en melding fra foreldre.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Dette strenge fokuset på fravær er ikke nødvendig. Det vesentlige er jo om elevene klarer å tilegne seg stoffet de har gått glipp av på egenhånd. Mange timer på skolen går jo med til egne studier også. Som f.eks. læreren er borte, eller vikaren (om det er noen) ikke underviser men bare gir instrukser til elevene om hva de skal gjøre.

    Det er jo ikke helt uvanlig at klasser kan mangle faglæreren i ganske mange av årets skoletimer.

    Jeg tror det ville vært bedre å fokusere på at eleven som er borte må gjøre mer på egenhånd, og kanskje også bli gitt en egen prøve, test eller oppgave slik at læreren kan forsikre seg om at materialet er lært.

    Er man mye borte, uansett årsak, så går det jo bare ut over eleven selv uansett og det vil gjenspeile seg i karakterer og på eksamener.

    Kanskje obligatorisk skriftlig eksamen for noen på enden av året hvis fraværet er for stort, i stedet for å ikke få karakter i faget?
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Det ironiske er at det (tidligere) ansvarlige Høyre, gjennom kunnskapsministeren, nå oppfordrer ungdom til å sette seg i en posisjon der de står i fare for å ikke få karakter. Røe Isaksen sier at det er først når elever allerede har fått advarsel at de skal gå til legen. Det er bare en hake ved det. Forsover du deg da så er du fucked.
    Fikk ikke helt med meg hvor oppfordringen ligger.
     

    Poirot

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    28.07.2007
    Innlegg
    2.077
    Antall liker
    2.109
    Man bør ikke skjemme bort skoleelevene ved å sy store myke puter under armene på dem. I den norske grunnskolen daler resultatkurvene bratt i PISA-undersøkelsene, noe som igjen sprer seg til videregående skoler. Trenden har utviklet seg til at alt i skolen skal være kos og gøy, man trenger ikke møte opp og fagene skal ikke jobbes med. Dette gir seg særlig utslag i matematikkfaget, som er et fag som ofte krever litt innsats for at eleven skal få god karakter. Dårlige vaner er lett å ta med seg til videre studier eller arbeidsliv. De færreste av elevene vil nå 10%-taket, og de som er oftere syke enn gjennomsnittet ser ut til å være godt ivaretatt innenfor de nye reglene.
     
    Sist redigert:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Det ironiske er at det (tidligere) ansvarlige Høyre, gjennom kunnskapsministeren, nå oppfordrer ungdom til å sette seg i en posisjon der de står i fare for å ikke få karakter. Røe Isaksen sier at det er først når elever allerede har fått advarsel at de skal gå til legen. Det er bare en hake ved det. Forsover du deg da så er du fucked.
    Fikk ikke helt med meg hvor oppfordringen ligger.

    https://tv.nrk.no/serie/debatten/nnfa51091516/08-09-2016#
    3 minutter inn her.

    Røe Isaksen sier rett ut at du skal først gå til legen først når du nærmer deg 10% eller er over.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.226
    Antall liker
    14.781
    Da jeg gikk på gymnaset for lenge siden var det 15%-regel. Som ingen praktiserte. Bortsett fra pappa (lærer på samme skole). Følgelig var det lite fravær i hans timer. Han låste også innimellom døra til klasserommet når han kom. Etter noen få ganger var elevene på plass like etter at det ringte inn til time.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.692
    Antall liker
    11.030
    Sted
    Trondheim
    Jeg tror jeg kan love dere at hvis lærerne ga f* i dem som ikke møtte opp og kjørte avgårde i vanlig tempo og lot de som ikke møtte opp greie seg selv, ville det bli masse skriving om det, med mange foreldre som høylydt klager på lærerne. En venn av meg er lærer i v.g. skole. Han fikk kjeft av en elev fordi han ikke klarte å lære eleven det han skulle. Da sa min venn, læreren, at det var ikke hans oppgave å lære dem stoffet. Hans oppgave var å legge alt til rette slik at det ble lettere for dem å lære det de skulle - som f.eks. forklare det vanskelige i timene, gi relevante hjemmeoppgaver, vise hvor de kunne finne info, rettlede dem osv..., men at de måtte selv stå for læringen. Eleven fortalte dette hjemme, og det var krigsoverskrifter i avisen dagen etter, der avisene hengte ut læreren som kunne si noe slikt.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Det er bare en selv som kan lære seg selv noe. Andre kan fortelle en litt av hvert.

    I Platons dialog Menon stilles spørsmålet om dygden kommer til mennesket via læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Øvelse blir ikke nevnt senere i dialogen, men er kanskje det sentrale elementet i det hele. Læring kjøres i sin tvetydighet; å bli fortalt noe og å innøve noe med forståelse - til forskjell fra øvelse som ren drill.

    En må gjerne stå og predike i ørten timer om svømmetak, men de flyter ikke før de selv hiver seg i vannet med det de ble fortalt. De færreste forstår vel egentlig ohms lov før de selv har anvendt den i diverse sammenhenger.

    Hvor folk har hentet ideen fra om at læring ikke er et arbeide/slit, unnslipper meg. Det trenger ikke være kjedelig, men det er egenaktivitet.
     

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.801
    Antall liker
    1.388
    Torget vurderinger
    1
    Det er bare en selv som kan lære seg selv noe. Andre kan fortelle en litt av hvert.

    I Platons dialog Menon stilles spørsmålet om dygden kommer til mennesket via læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Øvelse blir ikke nevnt senere i dialogen, men er kanskje det sentrale elementet i det hele. Læring kjøres i sin tvetydighet; å bli fortalt noe og å innøve noe med forståelse - til forskjell fra øvelse som ren drill.

    En må gjerne stå og predike i ørten timer om svømmetak, men de flyter ikke før de selv hiver seg i vannet med det de ble fortalt. De færreste forstår vel egentlig ohms lov før de selv har anvendt den i diverse sammenhenger.

    Hvor folk har hentet ideen fra om at læring ikke er et arbeide/slit, unnslipper meg. Det trenger ikke være kjedelig, men det er egenaktivitet.
    Læring er ikkje eit slit, men det har vel meir med flaks å gjera:)
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Det ironiske er at det (tidligere) ansvarlige Høyre, gjennom kunnskapsministeren, nå oppfordrer ungdom til å sette seg i en posisjon der de står i fare for å ikke få karakter. Røe Isaksen sier at det er først når elever allerede har fått advarsel at de skal gå til legen. Det er bare en hake ved det. Forsover du deg da så er du fucked.
    Fikk ikke helt med meg hvor oppfordringen ligger.

    https://tv.nrk.no/serie/debatten/nnfa51091516/08-09-2016#
    3 minutter inn her.

    Røe Isaksen sier rett ut at du skal først gå til legen først når du nærmer deg 10% eller er over.

    Vi har et opplegg hvor folk kan være borte tre av åtte ganger. Vi spør ikke hvorfor de er borte. Om de går over den tredje gangen så vil hverken gud, Erna eller rektor hjelpe dem; de er ute av gamet. Ser ikke det som noen oppfordring til noe annet enn å ikke bruke de tre gangene på bakfyll og sydentur, om de nå skulle være så uheldig å bli truffet av bussen den fjerde gangen. At en kan være borte tre ganger er ingen oppfordring til å være borte tre ganger…

    Folk med problematisk helse vil alltid kunne finne forståelse og ordninger.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Det er bare en selv som kan lære seg selv noe. Andre kan fortelle en litt av hvert.

    I Platons dialog Menon stilles spørsmålet om dygden kommer til mennesket via læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Øvelse blir ikke nevnt senere i dialogen, men er kanskje det sentrale elementet i det hele. Læring kjøres i sin tvetydighet; å bli fortalt noe og å innøve noe med forståelse - til forskjell fra øvelse som ren drill.

    En må gjerne stå og predike i ørten timer om svømmetak, men de flyter ikke før de selv hiver seg i vannet med det de ble fortalt. De færreste forstår vel egentlig ohms lov før de selv har anvendt den i diverse sammenhenger.

    Hvor folk har hentet ideen fra om at læring ikke er et arbeide/slit, unnslipper meg. Det trenger ikke være kjedelig, men det er egenaktivitet.
    Læring er ikkje eit slit, men det har vel meir med flaks å gjera:)
    Der datt jeg ut.

    Om du tenker på dialogens avslutning med dygden som guddommelig gave, så er der en variant av «på annen måte» i hvordan dygden kommer til oss. Læring har aldri vært knyttet opp mot flaks.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.998
    Antall liker
    8.418
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Jeg skjønner ikke problemet. 10% fravær er ganske mye. Jeg kan ikke tenke meg at vi hadde så mye udokumentert fravær da jeg gikk på skolen. Eller rettere sagt - vi hadde ikke udokumentert fravær, men vi trengte ikke legeerklæring, men bare en melding fra foreldre.
    Dersom du har 2 timar i veka eit fag, kan du berre vere borte frå dette faget ca 7,6 timar før karakteren fell vekk. Om du t.d. manglar 8 gymtimar....
     

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.801
    Antall liker
    1.388
    Torget vurderinger
    1
    Det er bare en selv som kan lære seg selv noe. Andre kan fortelle en litt av hvert.

    I Platons dialog Menon stilles spørsmålet om dygden kommer til mennesket via læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Øvelse blir ikke nevnt senere i dialogen, men er kanskje det sentrale elementet i det hele. Læring kjøres i sin tvetydighet; å bli fortalt noe og å innøve noe med forståelse - til forskjell fra øvelse som ren drill.

    En må gjerne stå og predike i ørten timer om svømmetak, men de flyter ikke før de selv hiver seg i vannet med det de ble fortalt. De færreste forstår vel egentlig ohms lov før de selv har anvendt den i diverse sammenhenger.

    Hvor folk har hentet ideen fra om at læring ikke er et arbeide/slit, unnslipper meg. Det trenger ikke være kjedelig, men det er egenaktivitet.
    Læring er ikkje eit slit, men det har vel meir med flaks å gjera:)
    Der datt jeg ut.

    Om du tenker på dialogens avslutning med dygden som guddommelig gave, så er der en variant av «på annen måte» i hvordan dygden kommer til oss. Læring har aldri vært knyttet opp mot flaks.
    Det var nok ikkje meint som nokre djupare enn att nokon av oss lærer lettare enn andre og at me ser gleda i å læra. Difor vert ikkje læring eit slit. Og det bør ein då kunna seia er litt flaks, sidan det er litt vanskeleg å velja kven me er avkom av:)
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    3 av 8 ganger er 37,5 % fravær. Så det går ikke nå lenger. 1 av 8 ganger er 12,5% og såvidt innenfor rektors utvidelsesmulighet.

    Røe Isaksen har da ikke oppfordret elever til å bruke sine 10 % fravær. Han oppfordrer de som har vært syke til å ikke dokumentere sykdommen sin før de når 10%-grensen. Elever skal altså sette seg i en posisjon der de står i fare for å miste karakteren. Håpløst! Alt annet enn å være ansvarlig. Senere drar han ironisk nok "ansvar for egne handlinger"-kortet.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Jeg skjønner ikke problemet. 10% fravær er ganske mye. Jeg kan ikke tenke meg at vi hadde så mye udokumentert fravær da jeg gikk på skolen. Eller rettere sagt - vi hadde ikke udokumentert fravær, men vi trengte ikke legeerklæring, men bare en melding fra foreldre.
    Dersom du har 2 timar i veka eit fag, kan du berre vere borte frå dette faget ca 7,6 timar før karakteren fell vekk. Om du t.d. manglar 8 gymtimar....
    Og Røe Isaksen sier at eleven først skal gå til legen og dokumentere fraværet etter 6 timer.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    3 av 8 ganger er 37,5 % fravær. Så det går ikke nå lenger. 1 av 8 ganger er 12,5% og såvidt innenfor rektors utvidelsesmulighet.

    Røe Isaksen har da ikke oppfordret elever til å bruke sine 10 % fravær. Han oppfordrer de som har vært syke til å ikke dokumentere sykdommen sin før de når 10%-grensen. Elever skal altså sette seg i en posisjon der de står i fare for å miste karakteren. Håpløst! Alt annet enn å være ansvarlig. Senere drar han ironisk nok "ansvar for egne handlinger"-kortet.
    Prosentene er irrelevant, selvfølgelig

    Så du leser Isaksen: Ingen grunn til å springe til fastlegen før 10%; etter 10% er det for sent!

    Eller misforstår jeg deg kapitalt?
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Det er bare en selv som kan lære seg selv noe. Andre kan fortelle en litt av hvert.

    I Platons dialog Menon stilles spørsmålet om dygden kommer til mennesket via læring, øvelse, naturlig eller på annen måte. Øvelse blir ikke nevnt senere i dialogen, men er kanskje det sentrale elementet i det hele. Læring kjøres i sin tvetydighet; å bli fortalt noe og å innøve noe med forståelse - til forskjell fra øvelse som ren drill.

    En må gjerne stå og predike i ørten timer om svømmetak, men de flyter ikke før de selv hiver seg i vannet med det de ble fortalt. De færreste forstår vel egentlig ohms lov før de selv har anvendt den i diverse sammenhenger.

    Hvor folk har hentet ideen fra om at læring ikke er et arbeide/slit, unnslipper meg. Det trenger ikke være kjedelig, men det er egenaktivitet.
    Læring er ikkje eit slit, men det har vel meir med flaks å gjera:)
    Der datt jeg ut.

    Om du tenker på dialogens avslutning med dygden som guddommelig gave, så er der en variant av «på annen måte» i hvordan dygden kommer til oss. Læring har aldri vært knyttet opp mot flaks.
    Det var nok ikkje meint som nokre djupare enn att nokon av oss lærer lettare enn andre og at me ser gleda i å læra. Difor vert ikkje læring eit slit. Og det bør ein då kunna seia er litt flaks, sidan det er litt vanskeleg å velja kven me er avkom av:)
    Flere faktorer hvor flaks kommer inn:
    Lærerens pedagogiske evner. Lærerens tid til oppfølging av enkeltstudenten. Studiemiljøet. Kompetansen på medstudentene. Forstyrrende elementer. fasiliteter +++

    Man kan lære svært mye uten å jobbe med faget, og visa versa.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Der datt jeg ut.

    Om du tenker på dialogens avslutning med dygden som guddommelig gave, så er der en variant av «på annen måte» i hvordan dygden kommer til oss. Læring har aldri vært knyttet opp mot flaks.
    Det var nok ikkje meint som nokre djupare enn att nokon av oss lærer lettare enn andre og at me ser gleda i å læra. Difor vert ikkje læring eit slit. Og det bør ein då kunna seia er litt flaks, sidan det er litt vanskeleg å velja kven me er avkom av:)
    Flere faktorer hvor flaks kommer inn:
    Lærerens pedagogiske evner. Lærerens tid til oppfølging av enkeltstudenten. Studiemiljøet. Kompetansen på medstudentene. Forstyrrende elementer. fasiliteter +++

    Man kan lære svært mye uten å jobbe med faget, og visa versa.
    Deilig å se hvordan egenaktiviteten forsvinner i et hav av mulige forutsetninger.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    3 av 8 ganger er 37,5 % fravær. Så det går ikke nå lenger. 1 av 8 ganger er 12,5% og såvidt innenfor rektors utvidelsesmulighet.

    Røe Isaksen har da ikke oppfordret elever til å bruke sine 10 % fravær. Han oppfordrer de som har vært syke til å ikke dokumentere sykdommen sin før de når 10%-grensen. Elever skal altså sette seg i en posisjon der de står i fare for å miste karakteren. Håpløst! Alt annet enn å være ansvarlig. Senere drar han ironisk nok "ansvar for egne handlinger"-kortet.
    Prosentene er irrelevant, selvfølgelig

    Så du leser Isaksen: Ingen grunn til å springe til fastlegen før 10%; etter 10% er det for sent!

    Eller misforstår jeg deg kapitalt?
    Prosentene er nettopp hva debatten handler om.

    ordrett sitat fra Røe Isaksen 3:15 inn i debatten:
    "Det er ingen grunn til å gå til legen første dagen man er syk, eller om man er borte 2-3 dager. Det er kun nødvendig når du nærmer deg eller kommer over 10%-en. Og så er det til og med ekstra sikkerhetstak der også, så hvis du har veldig tungtveiende grunner for å være borte, trøbbel på hjemmebane f.eks, så kan du gå til rektor og si 'vet du hva, eh, jeg klarte rett og slett ikke å få dokumentasjon' og så kan rektor øke grensen til 15 %"

    Ser du den logiske bristen?
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Der datt jeg ut.

    Om du tenker på dialogens avslutning med dygden som guddommelig gave, så er der en variant av «på annen måte» i hvordan dygden kommer til oss. Læring har aldri vært knyttet opp mot flaks.
    Det var nok ikkje meint som nokre djupare enn att nokon av oss lærer lettare enn andre og at me ser gleda i å læra. Difor vert ikkje læring eit slit. Og det bør ein då kunna seia er litt flaks, sidan det er litt vanskeleg å velja kven me er avkom av:)
    Flere faktorer hvor flaks kommer inn:
    Lærerens pedagogiske evner. Lærerens tid til oppfølging av enkeltstudenten. Studiemiljøet. Kompetansen på medstudentene. Forstyrrende elementer. fasiliteter +++

    Man kan lære svært mye uten å jobbe med faget, og visa versa.
    Deilig å se hvordan egenaktiviteten forsvinner i et hav av mulige forutsetninger.
    Det er vel heller motsatt. Uansett hvor stor egenaktivitet du har så må man ha flaks for å få særlig utbytte.
     

    palmaris

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.11.2002
    Innlegg
    1.801
    Antall liker
    1.388
    Torget vurderinger
    1
    Flere faktorer hvor flaks kommer inn:
    Lærerens pedagogiske evner. Lærerens tid til oppfølging av enkeltstudenten. Studiemiljøet. Kompetansen på medstudentene. Forstyrrende elementer. fasiliteter +++

    Man kan lære svært mye uten å jobbe med faget, og visa versa.
    Deilig å se hvordan egenaktiviteten forsvinner i et hav av mulige forutsetninger.
    Det er vel heller motsatt. Uansett hvor stor egenaktivitet du har så må man ha flaks for å få særlig utbytte.
    Ikkje heilt einig i dette. Likevel, skulesystemet kan ikkje leggjast opp etter oss avvikarar, me klarer oss likevel. Ein lyt uansett ta ansvar sjølv for å få so godt utbyte av skulen som ein kan, i alle fall når ein har kome opp i ungdomskulealder.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn