|
Hvilken film så du sist?
- Trådstarter Skrotnisse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Yes but no but yes..
Ventet mere og bedre. Særlig av Bale som er en smule 'alternativ' i sine rollevalg for tiden. Dog. Viktig film. Bra med fokus på kyniske dressmennesker.
Arild
Enig, viktig med fokus på kynikere både med og uten dress. Men det meste var ute av fokus her.
Ikke en god film, dette.
Nå er det øyeblikk Kongens Nei med sønnen. (Min sønn, ikke hans.)
Inntrykk følger når jeg får summet meg. Poppe har jo vist før at han kan lage film, så dette gleder jeg meg til.Uutgatt25555
Gjest
Til ettertanke og.....vemmelse...
mvh
Kongens Nei - Erik Poppe (2016)
Tre døgn i kong Haakons liv, der han nektet å gå med på tyskernes krav - i motsetning til statsminister Nygaardsvold og resten av regjeringen som var mer enn villig til å gå med på tyskernes betingelser.
Historisk er dette bob-bob, men som film er det både medrivende og rørende.
Dette er noe så sjelden som en god norsk film. Her er spenning og dramatikk, menneskelige svakheter og skjebnesvangre valg. Filmens tema er om 'også vi når det blir krevet' klarer å være lojale mot det ansvar vi har blitt pålagt. Og hva vil det si å ta ansvar når fasit ikke er åpenbar? Her er det flere parallelle tema mellom konflikter tyskerne i mellom og mellom kongen og kronprinsen og regjeringen.
Filmen har en rekke helt greie skuespillere, noen utmerker seg mer enn andre, f eks Anders Baasmo Christiansen som kronprins Olav og Arthur Hakalathi som menig Seeberg, men ellers er ikke dette en film med spesielle skuespillerprestasjoner. Det tyske sendebud, Bräuer (spilt av Karl Markovics) balanserer flere ganger på grensen til overspill.
Manus har svakheter; det er for mange personer med og det skjer for mye mellom dem som aldri blir avklart. Filmen hadde hatt godt av en litt tettere barbering av persongalleriet, men det overskygger ikke at dette er en fin filmopplevelse. Om enn ikke helt top notch.
Den som er det største stjernen i denne filmen er fotograf John Christian Rosenlund, han har lange fine tagninger der han heller flytter kamera enn å klippe. Det funker så det suser og er med å skape fortettet stemning og mange fine bilder. Det blir aldri rotete, og er krevende både for skuespillere, fotograf og ikke minst regissør. I hendene på en annen fotograf kunne dette blitt filmavis eller skolefjernsyn. Det har dette ikke blitt. Rosenlund har jo etterhvert fått en anselig erfaring, både i samarbeid med Poppe og på andre fine filmer.
Poppe (og produsentene) har valgt å tone ned alle visuelle effekter; jo visst er her eksplosjoner og skyting, men de kommer aldri i veien for selve historien. Det står filmen seg på.
Kongens nei er en fin-fin film, og den viser at visst kan vi lage film her på berget og - når vi har en god nok historie og ikke skal være så pretensiøse.
Klærne i filmen er en annen historie. Jeg tror aldri i livet kronprins Olav hadde gått med en så dårlig tilpasset dress som i åpningssekvensen, og det er også slurvete arbeid på klærne til Bräuer. Men det er underordnet, for som film er dette bra.Svein Arne: Den skal jeg kjøpe når den tid kommer. Alle veit at film er best hjemme Hva man har i maskinen idag? En av 80-tallets virkelige thrillerklassikere-Cat People fra 1982. Ikke bare er det en skikkelig love story, men soundtracket er så briljant som det er mulig å få..hehe..Moroder visste å utnytte både Prophet 5 og Roland Juno 8..Bowie setter spiss på det hele.Sist redigert:DDanke
Gjest
Jeg så Metallica Through the never i hjemmekinoen.. Var fett... 0 desibel
Jeg ser det meste hjemme, men det er nå spesielt med kino, lell da.
Denne fikk jeg ikke med meg da du la den ut. Og det hadde heller ikke hjulpet, for jeg har ikke tv...
Husker godt norske Olsen-banden, det var morsomt i oppveksten.
Get Carter - Mike Hodges (1971)
En hard kriminell reiser tilbake til sin hjemby, Newcastle, for å finne ut av brorens dødsfall, og sånn legger han seg ut med den lokale underverden.
Dette er både filmatisk og filmhistorisk en spennende opplevelse. Filmen er laget i en tidstypisk 70-tallsstil, med mye bruk av zoom, telelinser, bilkjøring og opptak på locations, her er det lite bruk av studio og kulisser som i tiårene før. Fin bruk av byens nye og gamle arkitektur, en får veldig feeling av stedene og tiden, gamle britiske rekkehus av teglsstein og nye betongbygninger i brutalistisk stil er presist utnyttet, og viser både til arbeiderklassebakgrunn og det nye, kalde samfunnet som vokste frem etter krigen.
Tematisk er filmen grensesprengende både ved å vise den avstumpede kynismen til hovedpersonen og i sin eksplisitte utnytting av sex. Dette var uvanlig på lerretet og viser til en ufordømmende og ikke-moraliserende fremstilling av skurker. Sosialrealismen er knyttet til portretteringen, ikke til sentimental årsaksforklaring. Veldig bra manus på den måten, selv om historien kan være litt vanskelig å få oversikt over.
Michael Caine er en knallgod skuespiller som har stålkontroll på uttrykket sitt. Han har aldri skuffet meg i noen av de filmene jeg har sett han i. Og ikke minst; her er han uklanderlig kledd i en nydelig tre-delt dress. Det formelle antrekket understreker den forretningsmessige måten Carter forholder seg til vold på. Bare litt synd han går i samme skjorte hele filmen igjennom.Svein Arne: Hva??? Ikke TV? Ikke rart det går mye på kino da..Men hvorfor i allverden ikke? Carter er en av Caines beste karakterer, og Michael er en stor grunn til at jeg er såpass glad i film. Har selvfølgelig originalen, men har sett Sylvesters versjon også-- flere ganger. I kveld skal jeg forresten se den beste remake ever av en actionfilm- Sjakalen ( Bruce Willis). Og ja, jeg har også originalen av den.SSyncrolux
Gjest
Tja, The Jackal både i orignal versjon med Edward Fox og remaken med vår venn Bruce synes jeg er traurige greier. Men nok om det.
Jeg koser meg med Bond 50 boksen. Har kommer uti Roger Moore-perioden nå. The man with the golden gun var da bra, kanskje mest pga en super skurk - Christopher Lee som Scaramanga. Og ikke minst en del artig bilkjøring. The spy who loved me også ganske bra. Tydelig at budsjettene stadig øker i Bond-serien, for her er det en del imponerede stunts og kulisser, selv i dagens lys. Jeg har faktisk sett alle Roger Moore Bond-filmene før, men det er nok 30 år sida. Artig gjensyn!
@ Auditor: TV? Hva skal jeg med tv? Ser jo aldri på det likevel. Dreiv å betalte i mange år for et dårlig produkt jeg aldri brukte, så det gadd jeg til slutt bare ikke.
Får prøve å snuse opp den med Stallone, og. Den har ikke stått på 'Må se-lista' mi. Det gjør ingen av filmene han er med i. Han står for en sjanger som interesserer meg lite.
Men se hvem som likte posten! Fingern! Fingeren!! Han lever, han lever ennu!!!
Det var gledelig, for han har vært savnet. Håper han rører på seg igjen, han er en allsidig kar som har mye å bidra med på en rekke områder.SSyncrolux
Gjest
Stallone-filmer, tja... han var faktisk ganske god i en film som heter Cop Land, men da i selskap med mange andre veldig gode skuespillere, som Harvei Keitel, Ray Liotta, Robert De Niro og Robert Patrick. Ikke lenge sida jeg så den, likte den godt.
Ellers så er jo Expendables 3 ganske morsom, men mest fordi man gjør litt narr av Expendables 1....Syncro: Man with The Golden Gun var den Bond-film jeg kjøpte aller først- selvfølgelig på VHS..Klart Scaramangaer kul, men Hervé Villechaize liker jeg også-spesielt etter at James har putta ham i kofferten. Og Mary Goodnight er prototypen på det jeg kaller "svensk blondine"..
Fikk med meg denne i går kveld,underholdene film uten for mye dødpunkter
mvh
Alltid likt Caine, husker han bl.a. gjorde innntrykk som en autoritær psykiater i filmen om De Sade, Quills med Geoffrey Rush i hovedrollen. Det overbeviste meg om at Caine hadde vært absolutt, utvilsomt, helt perfekt i rollen som Dr. Gull i filmatiseringen av Alan Moore's tegneserie om Jack The Ripper, From Hell. Veldig skuffet over at de ga rollen til han hobbiten isteden. Ekstremt skuffet. Nå fikk jeg lyst til å se Quills igjen.Michael Caine er en knallgod skuespiller som har stålkontroll på uttrykket sitt. Han har aldri skuffet meg i noen av de filmene jeg har sett han i. Og ikke minst; her er han uklanderlig kledd i en nydelig tre-delt dress. Det formelle antrekket understreker den forretningsmessige måten Carter forholder seg til vold på. Bare litt synd han går i samme skjorte hele filmen igjennom.
Quills (2000) - IMDb
Jeg forstår Svein Arne her. Den eneste grunnen jeg har til å ha TV i Norge er å se på quiz og serier på RAI UNO. Dessuten ser kona operaer på MEZZO. Resten av kanalene brukes ikke. Men nå er jeg ikke i Norge og i kveld blir det Le Comiche på Mediaset IRIS. Sikkert ingen stor film, men morsom som alle filmene til Neri Parente med Paolo Vilaggio.
Pyromanen - Bjørn Skjoldbjærg (2016)
Ung outsider stifter stadig farligere branner mens politiet og bygdas mistenksomhet vokser, og ikke minst hos foreldrene.
Det er ikke en kriminalfilm eller ordinær spenningsfilm dette, men en film som har ambisjoner om å vise et psykologisk portrett av en ildspåsetter.
Jeg synes Skjoldbjærg treffer ganske godt, selv om vi aldri helt kommer under huden på Dag, så forstår vi hans behov for å være noe, for å være viktig, vi kjenner på hans ensomhet og hans famlende forsøk på å få kontakt med andre mennesker. Han strever med å få innpass sosialt og ikke minst hos jentene, men er keitet og for selvopptatt til å kunne spillets regler; sosialt er han som et barn. Relasjonen til den noe fraværende og svake, og derfor idealiserte, faren er godt beskrevet.
Dag stifter branner etter at han har opplevd ulike former for avvisning eller når han ikke får den anerkjennelsen han trenger. Dette har han ingen selvinnsikt i, og brannene blir en form for eksternalisert selvskading. Sånn blir pyromanien også utløp for frustrasjon og sinne, følelser han ikke har ord for og derfor ikke mestrer, samtidig som brannene gjør han viktig; han er jo selv brannmann og sønn av selveste brannsjefen i den lille bygda.
Det fører til et annet viktig tema i filmen; skammen som foreldrene (flott spilt av Per Frisch og Liv Bernhoft Osa) opplever når de gradvis skjønner at det må være deres egen sønn som står bak brannene. Det må jo være en katastrofe å ha en slik unge.
Filmen er fint, men ikke briljant, filmet av Gøsta Reiland, et ukjent talent for meg. Han har fanget det norske skyggeløse sommernattslyset på en fin-fin måte; det er slik den norske sommernatten er. Det er en mildhet i bildene som kontrasterer filmens tema på en framifrå måte.
Det er noen fint komponerte scener innom hus, der bildet er delt opp i flere rom. Veldig bra. Fin rytme og fin sømløs klipping.
Synes ikke Trond Nilssen som Dag er bedre enn han må være; hadde sett at han hadde større register å spille på. Han er enda ung, født i 1990 og jeg har bare sett han i Kongen av Bastøy, så han kan utvikle seg mye enda. Men fin sveis, det har han.
Det er uansett nesten ubegripelig at en greier å samle penger til å å lage en film som dette:_
Flukt (2012) - IMDb
STAY AWAY!
Er på Cranston om dagen. Denne var også bra!
The Infiltrator (2016) - IMDb
Gleder meg til Wakefield!
http://www.imdb.com/title/tt5195412/?ref_=nv_sr_2Sist redigert:
Secrets in their eyes - Billy Ray (2015)
Antiterrorpoliti får utfordringer når datteren til en av politifolkene blir drept, og indre spenninger kommer for dagen når de ikke klarer å fakke morderen.
Denne thrilleren er en fri tolkning av argentinske Juan José Campanellos film fra 2009 med samme navn. Jeg valgte denne filmen pga Nicole Kidman, som er en fantastisk skuespiller i rette regi. Det er hun ikke her, kun i ett glimt svinger hun seg opp til sine høyder. Julia Roberts er mest å likne med en grå vaskefille, tror ikke jeg har sett henne spille dårligere noen sinne. Castingen av henne er åpenbart feil. Heller ikke får jeg meg til å tro på Chiwetel Ejiofors rollefigur, dette virker helt oppkonstruert og kunstig.
Denne filmen er dialogdrevet som et radioteater, og klippetakten er alt for rask; vi får ikke mulighet til å dvele ved scenene før vi skal videre i en umotivert runddans. Dialogen oppleves også som lite autentisk; ingen snakker slik som i denne filmen.
Skuespillerne er uinspirerte og virker å mangle glød, historien virker rotete både i hoppingen i ulike tidsepoker og at flere av relasjonene ikke får mulighet til å utfolde seg, vi får lite grep om hvorfor de handler som de gjør. Rett og slett dårlig regi.
Tematisk kretser filmen rundt amerikansk juridisk hevntankegang ('get even'), men uten at denne type juss problematiseres. Hovedfokus er er at det er synd på de etterlatte, og bare helt naturlig at de ikke kan komme videre i sine liv før drapsmann har fått lide slik offeret led. Hvis vi alltid praktiserer øye for øye og tann for tann så står vi alle til slutt igjen som blinde og tannløse, vil nå jeg si. Men først og fremst er dette en kjedelig og helt unødvendig film.Dr. Dong: Den der bygger litt på Roar Uthaugs evne til skrekk og gru- type Fritt Vilt. Og Ingrid Bolsø Berdal har da også en slags urkul, middelaldersk råskap i det som presenteres. Det jeg dog er litt redd for er at en ellers meget god skuespiller- som jo Ingrid er- blir litt låst til den type film i kommende år. Jeg ser da heller Morten Tyldums Imitation Game...selv om også Fritt Vilt faktisk er gode filmer .
aam: Er du gift italiensk, eller bare angrepet av et tilfelle italofila?Sist redigert:
Ingen av delene, men jeg oppholder meg i Italia omtrent 20 uker i året og det har jeg gjort de siste 12 årene. Når det gjelder filmer og TV-serier så lager de mye bra her. Er du interessert i film så er ikke dette det verste landet.
Skriv mer om den filmen aam01. Det er tydelig at du har blitt berørt av den.DDanke
Gjest
Warcraft...
Sykt godt bilde og surround lyd, helt grei underholdning, vi likte ikke at det er en oppfølger film.DDanke
Gjest
Jeg synes den var dødskul...
Dheepan - Jacques Audiard (2015)
Å flykte fra en krig er ikke enkelt når en ender i en annen krig - og ikke minst når en har ansvar for mer enn seg selv.
En uvanlig god og varm film om å være outsider og hvordan fortiden sitter i, like under huden. Men også en film om samhold og avhenighet av hverandre når det virkelig røyner på.
Alle de tre hovedskuespillerne gjør en flott jobb og i det hele virker dette som en realistisk og ekte fremstilling av vanlige menneskers uvanlinge utfordringer. Så fikk da også filmen Gullpalmen i Cannes; helt fortjent. I all sin ulikhet minner filmen om Sauls sønn. Jeg likte denne veldig godt,og vil snuse opp de andre filmene til Audiard.DDanke
Gjest
Lucy av Luc Besson...
En veldig typisk Besson film med en femme fatale, underholdende og som jeg sa typisk Besson.
Minner litt om Ghost in the Shell, eller Transcendence med Depp.
Det er ikke så mye annet å si enn at jeg ser mye italiensk film og denne regissøren har laget et knippe filmer som er verdt å se. I tillegg til den jeg nevner lenger opp så har vi også La Bella Gente og Gli Equilibristi. Sistnevnte har fått en rekke priser. Han er også aktuell med en ny film La vita e possibile. Bortsett fra den siste så er vel disse mulig å få tak i med engelsk undertekst.
I går ble det denne på TV:
Den har en av filmhistoriens morsomste ballettscener. Tsjaikovskis Romeo og Julie. Strømmen går og de to på plakaten skal ordne opp. Fantastisk humor og det er ikke behov for å forstå noe italiensk for å få glede av den.
Louder than bombs - Joachim Trier (2015)
En families famlende forsøk på å få kontakt og være ærlig etter at mor har tatt sitt liv.
Veldig bra og gripende film om sorgens mange ansikt, hemmelighetene vi alle opererer med for å holde livet ut, savnet vi alle har for å holde vissheten om døden på avstand.
Flott manus der alle er sammensatte mennesker som det går an å tro på, dette er et univers uten helter og skurker - alle er kun sårbare og trenger beskyttelse. Vi har både sympati med og forarges over menneskene i denne filmen. Veldig bra gjort.
Joachim Trier overbeviste i Oslo, 31. August, men denne er enda mer fullendt og helstøpt. Vi kan være stolte over å ha så gode regissører her i landet, for dette er en film av høy klasse.
Flotte skuespillerprestasjoner i alle ledd.
Fotograf er Jakob Ihre, som bruker lyset på en veldig naturlig og tilforlatelig måte. Bildene er ujålete, og står som kontrast til alle løgnene som personen i filmene lever med.
Filmen er gripende og rørende - uten å bli sentimental.
Bestilte tilfeldigvis den filmen i går - gleder meg til å se.
Crime and punishment (1983)
Dette er min tredje Aki Kaurismäki og etter hva jeg forstår så er dette hans debut som regissør? Basert på Fjodor Dostojevskis bok ved samme navn - må innrømme at jeg har ikke lest den men har stått i bokhylla i åresvis og jeg har som mål å lese den i løpet av vinteren. Handlingen er satt til Helsinki på 80tallet. Historien er vel kjent for de fleste, men jeg lot meg virkelig fascinere og underholde av filmen. Blodig alvorlig, men allikevel med umiskjennelig og absurd humor. Jeg liker dette godt. Har en film igjen i boksen, merker at jeg må kjøpe flere Kaurismäki filmer med tiden.
Den er tekstet på engelsk og i 4:3 format.
Finsk tristesse så det holder. Glemmer aldri 'I hired a contract killer' om den deprimerte fyren som hyrer en leiemorder til å ta livet av seg - men så får han noe å leve for. Da skulle han ikke leid inn killeren som aldri har misset en kontrakt; a deal is a deal. Herlig.
Tror jeg må lete opp igjen disse brødrene, det er noen år siden jeg så dem sist.
Dostovjeskis bok er en klassiker og handler om skyld og soning. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…