Hvilken film så du sist?

[Svein Arne]

^ Kul film det der, Antonsen. Så den tidligere i år.

 

[Svein Arne]

Taxi Teheran - Jafar Panahi (2015)

En drosjesjåfør plukker opp tilfeldige passasjerer som viser ulike sider ved sine liv - ingen av dem har det enkelt, men alle er formidlet med varme.

Dette er en politisk film om sensur og hvor langt makten har nådd i å undertrykke sine egne. Tankene gikk ubønnhørlig til Stalin og et samfunn bygd opp omkring overvåking og paranoia. Passasjerene er fra alle lag i samfunnet, og uttrykker hele spekteret av oppfatninger om det iranske samfunnet.

I virkelighetens verden er Panahi nektet å lage film og har utreiseforbud. Derfor ble filmen smuglet ut av Iran, og da han fikk Gullbjørnen i Berlin i 2015, var det hans niese som mottok prisen. Hun har en viktig rolle i filmen. Jeg tror hun spiller han her.

Filmatisk er den også spesiell, da den gir seg ut for å være filmet med dashcam - noe som absolutt kan stemme. Det gir i alle fall en sterk flølelse av autensitet og dokumentaritet.

 

[kjellbjarne]

Mvh

 

[Sluket]

.......aam: Er du gift italiensk, eller bare angrepet av et tilfelle italofila?

Ingen av delene, men jeg oppholder meg i Italia omtrent 20 uker i året og det har jeg gjort de siste 12 årene. Når det gjelder filmer og TV-serier så lager de mye bra her. Er du interessert i film så er ikke dette det verste landet.

Mange fine filmer fra Italia og Frankrike, men det vises så lite av de dessverre.

 

[Danke]

Once upon a time filmene er bra ja Leone er en av de store.

Jeg så denne, Mad Max fury road...

Dette må være en av de beste remakene jeg har sett. Mels versjon blekner iforhåld, da Mel er mer gal i real life enn Tom Hardy er i Mad Max..

For de som har surre rundt lyd eller flerkanals så er lydsporet helt, helt fantastisk. Den mest engasjerende Bluraylyden jeg har hørt på film.

Selvom jeg ikke har Atmos, så virker alle Atmos filmene til å ha mye, mye bedre lydkvalitet i surround.

Gir den terningkast 6 for underholdning, bilde og lyd.

 

[aam01]

.......aam: Er du gift italiensk, eller bare angrepet av et tilfelle italofila?

Ingen av delene, men jeg oppholder meg i Italia omtrent 20 uker i året og det har jeg gjort de siste 12 årene. Når det gjelder filmer og TV-serier så lager de mye bra her. Er du interessert i film så er ikke dette det verste landet.

Mange fine filmer fra Italia og Frankrike, men det vises så lite av de dessverre.

Ja jeg ser problemet. Det går få slike filmer på kino i Norge. Hvis du har Canal Digital så har de både fransk og italiensk kanal (RAI uno), men de sender lite film. Amazon er en kilde til filmer, men du må vite om dem for å finne dem. Både Arrow Films ARROW VIDEO | Arrow Films og BFI Italy - BFI gir ut en del filmer med engelsk undertekst.

 

[Antonsen]

Er mange franske filmer jeg har på ønskelista som kun er å få kjøpt på f eks Amazon dessverre,en de har i det minste engelsk tekst. Er kjekt å ha egen kino

 

[Antonsen]

Louder than bombs - Joachim Trier (2015)

Vis vedlegget 404281
En families famlende forsøk på å få kontakt og være ærlig etter at mor har tatt sitt liv.

Veldig bra og gripende film om sorgens mange ansikt, hemmelighetene vi alle opererer med for å holde livet ut, savnet vi alle har for å holde vissheten om døden på avstand.
Flott manus der alle er sammensatte mennesker som det går an å tro på, dette er et univers uten helter og skurker - alle er kun sårbare og trenger beskyttelse. Vi har både sympati med og forarges over menneskene i denne filmen. Veldig bra gjort.
Joachim Trier overbeviste i Oslo, 31. August, men denne er enda mer fullendt og helstøpt. Vi kan være stolte over å ha så gode regissører her i landet, for dette er en film av høy klasse.
Flotte skuespillerprestasjoner i alle ledd.
Fotograf er Jakob Ihre, som bruker lyset på en veldig naturlig og tilforlatelig måte. Bildene er ujålete, og står som kontrast til alle løgnene som personen i filmene lever med.
Filmen er gripende og rørende - uten å bli sentimental.

Så nettopp denne filmen selv, enig i dine komentarer.

meget god film. Skal sjekke ut oslo 31 august.

 

[Danke]

Eneste Lars film jeg har likt var Dogville, jeg likte Melancholia også det var han sant?

Men Antichrist synes jeg var en forferdelig hets mot damer..

 

[Svein Arne]

WUT!!?
Han er jo vært tids største filmkunstner. Nymphomaniac, yes! Jeg synes han borrer så dypt og ærlig i hva det er å være menenske, han kler av oss og viser oss slik vi er i all vår svakhet - og vår styrke. En stor humanist og en fornyer av filmmediet.

Dancer in the Dark. Breaking the waves. Antichrist og Melancholia. Riget. Jeg har likt alt jeg har sett av han.
Til og med den formmessige utfordrende Dogville. Den lå nærmere ett år før jeg orket meg løs på den, men så satt den og som ei kule.

 

[Danke]

WUT!!?
Han er jo vært tids største filmkunstner. Nymphomaniac, yes! Jeg synes han borrer så dypt og ærlig i hva det er å være menenske, han kler av oss og viser oss slik vi er i all vår svakhet - og vår styrke. En stor humanist og en fornyer av filmmediet.

Dancer in the Dark. Breaking the waves. Antichrist og Melancholia. Riget. Jeg har likt alt jeg har sett av han.
Til og med den formmessige utfordrende Dogville. Den lå nærmere ett år før jeg orket meg løs på den, men så satt den og som ei kule.

Jeg vet alle sier det, men jeg holder feks Lynch høyere enn Lars.

Lars har for sær stil for meg, og til tider for sære meninger.

Jeg likte Dogville og Melanholia..

Men jeg liker ikke Dogme stilen, jeg hater håndholdte kameraer.

 

[Antonsen]

Dumt spm ; er det noe relasjon mellom Lars von trier og Joachim trier?

Har absolutt tenkt til å sjekke ut noen av filmene til Lars også, fersk der også.

Lynch har lenge vært en favoritt - men kun sett filmene hans på tv og ikke i kinoen (bortsett fra Blue Velvet) - det har jeg tenkt til å gjøre noe med i løpet av vinteren.

Må også se mad max etterhvert - har atmos så den er nok en referanse innen lyd og bilde tenker jeg. Kjøpte conjuring 2 også, den også med atmos - det gruer jeg meg til

 

[Svein Arne]

Det er lenge siden han sluttet å lage dogme-filmer.

Men smak og behag... Trøster meg med at god smak det er jeg som har, dårlig smak er for de andre.

Lynch er for gåtefull og innadvendt, nesten privatiserende og for selvopptatt. Med noen unntak; Blue Velvet har sine øyeblikk, det har også Wild at heart, til og med noen flere lyse øyeblikk - men så er de da laget i samme mentalitet.
Den eneste jeg helt skikkelig har likt er The Straight Story. Den gikk rett inn; det er en Lynch-film som ikke virker som om den er laget av Lynch.

 

[Svein Arne]

Lars og Joachim er fjerne slektninger, sier wiki.
Lars kjøpte jo 'von' tidlig i sin karriere, han er ikke adelig.


MML

 

[Antonsen]

The straight story så vi faktisk på skolen husker jeg, usikker i hvilken sammenheng men kanskje i engelsktime.

Mulholland drive er nok min favorittfilm og twin peaks er min desiderte favoritt serie. Vi holder på med sjette runde nå

 

[Svein Arne]

Tilbake - Andreij Zvyagintsev (2003)

To brødre i post-sovjetisk, post-det-meste, får plutselig far tilbake etter 12 års fullstendig fravær. Det setter alle på en alvorlig prøve.

Jeg tror dette blir årets filmopplevelse; en sterk fortelling om menneskelig håp og skuffelser. Brørdrene er fabelaktig spilt av Ivan Dorbronravov og Vladimir Garin, samspillet er perfekt og de utfyller hverandre på en super måte. Begge har de sterkt savn etter far, og begge møter de han på ganske ulik måte; Ivan er trassig og sta, mens Vladimir er servil og underdaning - ingen av dem klarer å knytte den sterkt avvikende faren til seg.

Filmens form står i sterk kontrast til dens innhold. Her er vakre duse farger, det er velkomponerte bilder, der det meste er tonet ned - men så er det historien da, som er så sår og bitter. Den blir enda sterkere av at det visuelle er så vakkert.

Filmen er utpreget russisk; både fargevalget med fravær av rødt og for mye grønt er typisk, men også dvelingen ved det vonde er erkerussisk; de har jo gjort lidelse til sin nasjonale identitet.

Filmen er også en eneste lang hyllest til Andreij Tarkovskij; den aller viktigste russiske regissør (ved siden av Eisenstein). Her er mange, mange hentydinger til og allusjoner over tema i hans filmer - kanskje aller mest mesterverket 'Speil'. Kameraføring og klippetakt er som hentet fra en Tarkovskij-film, det er også bruken av vann. Det regner og det regner - slik som hos Tarkovskij, det regner over rettferdige og urettferdige, og regnet er renselse og utgangspunktet for alt liv. Vann er selve det forløsende symbol i hans og denne filmens univers.

Jeg likte veldig godt 'Leviathan', denne er enda bedre - men begge bærer preg av å ha kommet fra samme kunstneriske kilde.

 

[ArildD]

Det er lenge siden han sluttet å lage dogme-filmer.

Men smak og behag... Trøster meg med at god smak det er jeg som har, dårlig smak er for de andre.

Lynch er for gåtefull og innadvendt, nesten privatiserende og for selvopptatt. Med noen unntak; Blue Velvet har sine øyeblikk, det har også Wild at heart, til og med noen flere lyse øyeblikk - men så er de da laget i samme mentalitet.
Den eneste jeg helt skikkelig har likt er The Straight Story. Den gikk rett inn; det er en Lynch-film som ikke virker som om den er laget av Lynch.

Lynch kan virkelig være en drøy munnfull. Heldigvis så har jeg en kompis som er lærer innen media. Så er det noe jeg misset eller ikke forstår med Lynch så får jeg det i teskje format til jeg skjønner filmene.. Hehe
En annen Lynch som ikke føles som Lynch : Elefantmannen (1980) - IMDb
A

 

[Svein Arne]

Takk for den påminnelsen, Elefantmannen er jo rørende. Hadde helt glemt at det er en Lynch film (wonder why?).

 

[Danke]

Det er lenge siden han sluttet å lage dogme-filmer.

Men smak og behag... Trøster meg med at god smak det er jeg som har, dårlig smak er for de andre.

Lynch er for gåtefull og innadvendt, nesten privatiserende og for selvopptatt. Med noen unntak; Blue Velvet har sine øyeblikk, det har også Wild at heart, til og med noen flere lyse øyeblikk - men så er de da laget i samme mentalitet.
Den eneste jeg helt skikkelig har likt er The Straight Story. Den gikk rett inn; det er en Lynch-film som ikke virker som om den er laget av Lynch.

Lost Highway, Mullholland drive er veldig gode Lynch filmer, Jeg likte ikke den med hun Wild at hart dama altså Inland Empire, jeg liker heller ikke Erasorhead...

Men de filmene som har litt mer handling i seg, samt litt symbolikk og mystikk er greit.

Jeg synes i så måte Mullholland drive, Wild at heart, Blue velvet, og Lost Highway er kule, Twin Peaks var også en bra serie..

 

[Svein Arne]

På samme måte som med Kubrick (og en del andre) synes jeg Lynch kun unntaksvis lager interessante filmer. Det betyr selvsagt ikke at jeg synes de ikke er flinke regissører. Berømmelsen er på ingen måte hype, men ikke min smak. Det er bare så enkelt.

 

[Danke]

Antichrist var absolutt ikke min smak, ventet meg skrekk. Men fikk bare kvalme og vemmelse...

Jeg synes scenene var for ekle og vemmelige, både sex, tortur og voldelig.

 

[Svein Arne]

Antichrist var absolutt ikke min smak, ventet meg skrekk. Men fikk bare kvalme og vemmelse...

Jeg synes scenene var for ekle og vemmelige, både sex, tortur og voldelig.

Sorg, skyld og soning er sterk kost, samtidig er filmen en diskusjon av psykologisk teorier om sorgarbeid; ulike forklaringer på hvordan en kommer over noe så forferdelig at ens sexdrift har kommet til å ta livet av ens eget barn. Og en vakker hyllest til von Triers store inspirator; Andreij Tarkovskij. En rystende film, som neppe kunne vært laget på en annen måte.

 

[Danke]

Antichrist var absolutt ikke min smak, ventet meg skrekk. Men fikk bare kvalme og vemmelse...

Jeg synes scenene var for ekle og vemmelige, både sex, tortur og voldelig.

Sorg, skyld og soning er sterk kost, samtidig er filmen en diskusjon av psykologisk teorier om sorgarbeid; ulike forklaringer på hvordan en kommer over noe så forferdelig at ens sexdrift har kommet til å ta livet av ens eget barn. Og en vakker hyllest til von Triers store inspirator; Andreij Tarkovskij. En rystende film, som neppe kunne vært laget på en annen måte.

Hva er det for noe? Det jeg fikk med meg var at Lars var forbannet på eksen sin, på samme måte som han før var forbannet på mor si....

 

[Svein Arne]

Kvinnelig sorg og skyld er tema her, sterke emosjoner, irrasjonelle og rasjonelle affekter er blandet med sexdrift og aversjon mot samme driften, hat og selvhat og en voldsom soningstrang. Stilt opp mot mannens rasjonelle og kjølige forhold til samme tap. Det kan sees som en psykoanalytisk vs en kognitiv måte å forstå sorg på.
Antichrist, Melancholia og Nymphomaniac regnes som depresjons-triologien til von Trier, der den siste er den mest fullendte og vakreste. Her er sorgen etter den idealiserte faren omgjort til nymfomani; kvinnen forsøker å skaffe seg nærhet ved å ligge med menn - og slik paradoksalt holde dem på avstand.
Samtidig er det en film om å prøve å holde ut og dele den andres lidelse, altså finens det humanisme - der er von Trier mer pessimistisk i Nymphomaniac enn tidligere; alle bruker alle til eget formål og ingen er empatiske hele tiden/når det kommer til stykke.
Fine, skakende og dyptloddende filmer. Melancholia er den svakeste, og som i minst grad klarer å sette sorg og sex i sammenheng. Men vakker - og trist - det er den.

 

[ArildD]

Melancholia, selvfølgelig er den svak. Kirsten Dunst er der!

Så Requiem for a dream etterfulgt av Prozac Nation da de kom. Begge filmene er bra, men ble så sterk kost at jeg brukte 2 år på å se annet enn Action, komedie eller sci fi. ..

Positivt overrasket av The Guest (2014) - IMDb
Fint med filmer som er solide og ikke minst er litt overraskende
Arild

 

[Pink_Panther]

^Har ikke sett noen av dem, men filmene høres ut til å være svært deprimerende.

 

[Svein Arne]

Lars von Trier har mange ganger gått offentlig ut og snakket om sine depressive demoner. Han er så visst ikke noen gladgutt som lager lettbeint underholdning. Dyptloddende filmer er det.
Han er også katolikk, en dårlig sådan i følge han selv, og han har laget filmer med Kristus-motiv som Dancer in the Dark og Breaking the waves. Nydelige og rystende begge to. Heller ikke noen latterbomber for å si det sånn; død og fordervelse og menneskelig fornedring, men disse to har et helt annet kristent budskap og er langt mer forløsende enn depresjonstriologien. Alle er de opprivende, men de katolske filmene er mye mer optimistiske - tross all jævelskapen som de steller i stand disse stakkars menneskene.
Jeg har veldig sansen for von Trier. Han er vår tids viktigste filmskaper.

 

[Voff]

Jeg så denne, Mad Max fury road...

Synes den var helt elendig jeg. En film helt uten plott.

 

[Auditor]

aam: Italia kan både film og lyd, de...for ikke å snakke om kjøkkenets kunster..

 

[Syncrolux]

Jeg så denne, Mad Max fury road...

Synes den var helt elendig jeg. En film helt uten plott.

Jeg skjønner heller ikke at noen er i ekstase vedr denne filmen. Jeg tror det er en av de kjedeligste filmene jeg har sett....

 

[ANM]

Om man liker Mad Max universet er dette en knallfilm! Den er full av de rette detaljene som har gjort Mad Max spesiell for mange. Sett den 3 ganger... Forstår hvorfor dette ikke er for alle. Jeg liker ikke Star Wars eller LOTR.

 

[Syncrolux]

Mulig det er nødvendig å ha sett de foregående Mad Max filmene, noe jeg ikke har eller har tenkt å gjøre....

LOTR synes jeg også er kjedelig. I det hele tatt er Fantasy-genren temmelig fantasiløs.......
Star Wars er derimot strålende barnefilmer!

 

[ANM]

Ja, det må man virkelig og kan hende det er for sent for deg uansett, så ingen vits. Men om du skulle se noen, se den første. Den skiller seg veldig fra de tre andre. Ordentlig 70 talls ikke-hollywood og utspiller seg i tiden like før alt gikk til helvete i verden.

Akkurat slik jeg ser det, Star Wars er barnefilmer og LOTR er full av sentimentalt kjedelig kliss.

 

[Syncrolux]

Men tilbake til Bond. Jeg er snart ferdig med Pierce Brosnan. Goldeneye var ikke så verst, selv om Pierce definitivt ikke hadde funnet ut av skuespillet. Tomorow Never Dies - litt for teit plot, teite kulisser. Man forenter kanskje i 1997 at en diger stealth-båt ikke ser ut som en modell i skala 1:50 laget av modellkitt. Skurken (Jonathan Pryce) er ikke overbevisende ond heller. The world is not enough derimot likte jeg bedre. Skurken spilt av Robert Carlyle er ganske god. Minus for at dette er litt mer serriøst lagt opp og at jeg ikke synes herr Brosnan takler det så godt. Avslutnings-scena i ubåten er også litt for dumt. Og hvorfor prøve å få en bimbo som Denise Richards til å spille atomfysiker? Det kan bare gå en vei.... Men bra teknisk nivå og mye kul action egentlig.

 

[slowmotion]

Har lest de 2 siste sidene, og det som kommer tydelig frem er at smaken er som baken. Heldigvis.

edit: Forøvrig så likte jeg den siste Star Wars filmen svært godt. Liker ikke Bond-filmene.

 

[ANM]

Nei, når jeg modnet og så hvilken sjåvinistisk, psykopatisk morder som glamoriseres i disse filmene mistet de sjarmen. I så måte synes jeg de siste filmene presenterer Bond på en mer korrekt måte.

 

[ANM]

Om man har halvannen time å kvele og bare vil se idiotisk kul kinavold. Gratis på Youtube!

 

[Syncrolux]

Apropos Kina-vold, denne er ganske artig:
Kung Fu Hustle (2004) - IMDb

 

[bambi]

Asiatisk vold, nærmere bestemt Hong Kong har ofte vært ganske bra. Savner litt den tiden når John Woo lagde filmer som Hard Boiled.

En del av det jeg har sett av Takeshi Kitano har også hatt høy kvalitet på voldsbarometeret.

 

[ANM]

Der schweigende Stern
Det er plass til mer enn amerikanere i universet.