Politikk, religion og samfunn Nok et genialt trekk av de rødgrønne

[Voff]

Hvem enn den nye abeiderklasen er, så driter våre politikere i dem...

 

[Tårnfalk]

Det gjør ingenting for i flg. folk selv så finnes den ikke. Tror det var Dagbladet som hadde en slik lett spørre undersøkelse for noen år siden der man hadde 3 valg; mener du at du tilhører overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Nesten ingen tikket av på arbeiderklassen.

Litt sånn som når vi blir spurt om vi er dårlige eller gode sjåfører.

 

[Aurora]

Teknisk sett har vi nok fortsatt den arbeiderklasse, - butikkmedarbeiderer på 150-160 kr/t, renholdere i privat sektor, osv osv, men disse er ofte i liten grad organisert og da blir det deretter. I de fleste andre bransjer er vel ei typisk normallønn fra 200 kr og oppover.....

 

[Fenalaar]

Tja - Arbeiderpartiet sluttet vel på mange vis å være et parti for arbeiderne når Gro kom til makta. Siden den gang har det ikke vært mange i ledelsen som har vært arbeidere.

Høyre og arbeiderpartiet er relativt like på mange vis, men som selvstendig næringsdrivende nekter jeg å stemme på et parti som (nærmest) definerer meg som en banditt fordi at jeg har skapt min egen arbeidsplass.

Johan-Kr

 

[Disqutabel]

Ser ut til at enkelte fullstendig fortrenger det faktum at Norge (enn så lenge) har en unormalt flat lønnsstruktur, noe som har skapt en stor middelklasse. Dermed har man skapt en stor gruppe "gode forbrukere", som holder hjulene i gang. Forsvinner middelklassen (det er det som skjer når politikerne driter i folket, men bryr seg om kapitalflyten, altså motsatt av det vi ser i Norge), forsvinner også de gode forbrukerne, og samfunnet begynner sin nedadgående spiral.

Du behøver ikke mastegrad i noe som helst, for å forstå at skattelette til de med størst verdier, ikke har noen positiv effekt på vellykketheten i samfunnsmodellen.

Disqutabel

 

[Disqutabel]

Tja - Arbeiderpartiet sluttet vel på mange vis å være et parti for arbeiderne når Gro kom til makta. Siden den gang har det ikke vært mange i ledelsen som har vært arbeidere.

Høyre og arbeiderpartiet er relativt like på mange vis, men som selvstendig næringsdrivende nekter jeg å stemme på et parti som (nærmest) definerer meg som en banditt fordi at jeg har skapt min egen arbeidsplass.

Johan-Kr

Med all respekt, dette er ikke i tråd med de faktiske forhold. Jeg oppfordrer deg til å peke på de punktene i AP's partiprogram som kan tolkes i retning av det du hevder. Paritet Rødt har noen slike passuser. Ap har det slett ikke.

Disqutabel

 

[weld77]

Du behøver ikke mastegrad i noe som helst, for å forstå at skattelette til de med størst verdier, ikke har noen positiv effekt på vellykketheten i samfunnsmodellen.

Disqutabel

Den andre siden av dette er at skatteletter til de brede lag er vanskelig å gjennomføre fordi det har svært stor effekt på provenyene til det offentlige. Måten å gi lik, bred skattelette målt i kroner, men prosentuell størst for de med lave inntekter, er å heve bunnfradraget. Det finnes i Norge ca 2.6 millioner lønnsmottagere, om hver av disse skulle få en skattelette på på la oss si 300 kroner måneden, ville det medføre en reduksjon i statens skatteinntekter på i overkant av 9 milliarder kroner. Det finnes ikke nok skatteytere i den helt øvre delen av skattesystemet til at disse ville kunne finansiere en slik skatteletter for alle.

 

[BT]

Foskjellen på høyre og arbeiderpartiet finnes nesten bare mellom ørene til folk. I praktisk politikk er de så like at man merker ingen forskjell på regjeringsskiftene vi har innimellom. Willoch utgjore en forskjell i sin tid, men etter det er det kun innpakningen som er forskjellig. Føler man seg god i hjertet stemmer man arbeiderpartiet, føler man seg fornuftig stemmer man høyre. Og så har du noen som er kronisk misfornøyd ute på flankene, og så har du noen som definerer seg litt annerledes. Jeg er først og fremst bonde, kristen, bare opptatt av miljø, som stemmer på andre partier.

 

[BT]

Etter at både SV og FrP har vært i regjering etter tur, uten at det heller har merktes har forøvrig de kronisk misfornøyde gått inn i en liten livskrise, men det har de egentlig bare godt av.

 

[Disqutabel]

Du behøver ikke mastegrad i noe som helst, for å forstå at skattelette til de med størst verdier, ikke har noen positiv effekt på vellykketheten i samfunnsmodellen.

Disqutabel

Den andre siden av dette er at skatteletter til de brede lag er vanskelig å gjennomføre fordi det har svært stor effekt på provenyene til det offentlige. Måten å gi lik, bred skattelette målt i kroner, men prosentuell størst for de med lave inntekter, er å heve bunnfradraget. Det finnes i Norge ca 2.6 millioner lønnsmottagere, om hver av disse skulle få en skattelette på på la oss si 300 kroner måneden, ville det medføre en reduksjon i statens skatteinntekter på i overkant av 9 milliarder kroner. Det finnes ikke nok skatteytere i den helt øvre delen av skattesystemet til at disse ville kunne finansiere en slik skatteletter for alle.

Enig. Jeg bare synes politikerne kan komme med dette faktum med rene ord. "Skattelette" er jo bare et tøvete mantra, det er ikke det som driver et samfunn fremover. Justering av den modellen vi nå har, er antakelig den mest pragmatiske og sikre veien videre. Skattelette vil bare forvirre bildet, i stedet for å tilføre noe som helst fornuftig.

Disqutabel

 

[BT]

Jeg synes at minimum 100 % inntektsskatt for all lønn over min inntekt og 0 % på den under, er den mest fornuftige skattemodellen. Tilsvarende bør det være høy skatt på all formue utover min.

 

[Voff]

Ser ut til at enkelte fullstendig fortrenger det faktum at Norge (enn så lenge) har en unormalt flat lønnsstruktur, noe som har skapt en stor middelklasse. Dermed har man skapt en stor gruppe "gode forbrukere", som holder hjulene i gang. Forsvinner middelklassen (det er det som skjer når politikerne driter i folket, men bryr seg om kapitalflyten, altså motsatt av det vi ser i Norge), forsvinner også de gode forbrukerne, og samfunnet begynner sin nedadgående spiral.

Du behøver ikke mastegrad i noe som helst, for å forstå at skattelette til de med størst verdier, ikke har noen positiv effekt på vellykketheten i samfunnsmodellen.

Disqutabel

Flat lønnstruktur? Majoriteten av lønnsmotagere i Norge tjener 400 000kr og nedover. Politikerne tjener 1 000 000 +. De er en lønnselite i Norge som tjener mye mer enn folk flest og som bidrar til å øke kostnadsnivået. Det er ingen tvil om at forskjellene er større i dag enn f.eks på 80-tallet....

Skattelette er noe tull. Øk skattene og senk avgiftene.

 

[Disqutabel]

Ser ut til at enkelte fullstendig fortrenger det faktum at Norge (enn så lenge) har en unormalt flat lønnsstruktur, noe som har skapt en stor middelklasse. Dermed har man skapt en stor gruppe "gode forbrukere", som holder hjulene i gang. Forsvinner middelklassen (det er det som skjer når politikerne driter i folket, men bryr seg om kapitalflyten, altså motsatt av det vi ser i Norge), forsvinner også de gode forbrukerne, og samfunnet begynner sin nedadgående spiral.

Du behøver ikke mastegrad i noe som helst, for å forstå at skattelette til de med størst verdier, ikke har noen positiv effekt på vellykketheten i samfunnsmodellen.

Disqutabel

Flat lønnstruktur? Majoriteten av lønnsmotagere i Norge tjener 400 000kr og nedover. Politikerne tjener 1 000 000 +. De er en lønnselite i Norge som tjener mye mer enn folk flest og som bidrar til å øke kostnadsnivået. Det er ingen tvil om at forskjellene er større i dag enn f.eks på 80-tallet....

Tallene du vier til er vel rimelig korrekte, men for å poengtere det litt tydligere: Vi har en til dels betydelig flatere lønnsstruktur enn de aller fleste andre sammenlandlignbare land. Det kan alltid diskuteres om den burde vært enda flatere, som på. f.eks. 80-tallet, og mener man det, vil det sikkert kunne la seg gjøre med stegvise justeringer, og mye protester...

Disqutabel

 

[OMF]

Nei, tror vel ikke det er hele sannheten.

Ja, det finnes mange som tjener under 400 000,-.
Dette dreier seg vel i mange tilfeller om ufaglært arbeidskraft utenfor det organiserte arbeidsliv - butikk, service, renhold, omsorg, vektere, bønder, osv Også selvsagt noen nyutdannete.

Jeg tror majoriteten i Norge ligger mellom 400k og 600k. Dette er:
*De fleste i ofentlig sektor (sykepleiere, lærere, forsvaret, barnehageansatte)
*De fleste håndtverkernerne ligger nok også i denne gruppen
*busssjåfører, politi, fengselsansatt,
*ingeniører

Så finnes det en del som tjener mellom 600k og 1 million
*Ulike mellomeledere i privat og offentlig sektor
*seniorer i mange yrker som feks ingeniører
*De fleste politikerne ligger i denne gruppen

Så er det selvsagt en del som tjener over en million også
Det er vel stort sett ledere og spesialister av ulike slag.

Mvh
OMF

 

[Voff]

Mer enn 50% tjener under 400 000kr. Mange, om ikke de fleste, som jobber i yrker som ikke krever lang utdanning er ikke nødvendigvis ufaglærte; drosjesjåførene her har de fleste utdanning utover folkeskolen - fra yrkeskole til doktorgrad. Barnehageansatte, bussjåfører og sykepleiere tjener ikke mellom 400 000 - 600 000 hvis de jobber noen lunde normal uke.

 

[Disqutabel]

Mens i Sverige kan nyutdannede med mastergrad fort komme til å tjene mindre enn nyansatte ekstrahjelper på Rema. (sistnevnte ca. 150,- / time). Det er i utgangspunktet en god idé at lavtlønte (med norsk målestokk) tjener godt, da har de råd til både spise og bo. I hvertfall delvis.

Disqutabel

 

[OMF]

Mer enn 50% tjener under 400 000kr. Mange, om ikke de fleste, som jobber i yrker som ikke krever lang utdanning er ikke nødvendigvis ufaglærte; drosjesjåførene her har de fleste utdanning utover folkeskolen - fra yrkeskole til doktorgrad. Barnehageansatte, bussjåfører og sykepleiere tjener ikke mellom 400 000 - 600 000 hvis de jobber noen lunde normal uke.

Når vi snakker om hva man tjener i ulike yrker, så synes jeg vel at man skal inkludere det som man faktisk tjener (altså litt overtid og ekstraarbeid). Når man sammenligner med høye lønninger, så har jo disse gjerne fastlønn med jobber veldig mye ekstra.


Her er en oversikt som er ganske oppdatert: Men denne har altså ikke med overtid.
Dette er snittlønna i over 100 yrker | FriFagbevegelse.no

Av 122 yrker, så tjener man 400 000 og mer i de 100 øverste. Gjennomsnittslønna har forøvrig passert 500 000,-.


Mvh
OMF

 

[weld77]

Må huske å korrigere for livsløpslønn, da ser ting noe annerledes ut. En person med lang universitetsutdannelse har normalt noen år færre i arbeidslivet, det gjør en del for det totale bildet. Det har selvsagt ingen ting å si om man ender opp med veldig høy inntekt, men det glatter ut en del av forskjellene mellom høy- og fagutdannede for eksempel.

Det finnes dog en del store grupper lavtlønnede i Norge. Nå er alt relativt, men innen butikk/servering og hotell er det labre lønninger. Det er en grunn til at det ikke er uvanlig med streik i Hotellforbundet eller hva det nå heter for å si det slik. I slike yrker er det også så vidt jeg har registrert også ganske liten lønnsprogresjon som funksjon av arbeidstid, i alle fall sammenlignet med mye annet.

Det er også sentralt å huske at en del yrkesgrupper får høyt nivå over tid fordi arbeisoppgavene endrer seg, og det til dels dramatisk. Det er realtivt stor forskjell på å være nyutdannet ingeniør i Statoil og senioringeniør med 30 års erfaring - de to har neppe jobber som minner veldig mye om hverandre i innhold. Utdannelse i seg selv er ingen garanti for høy lønn i fremtiden, men det er sannsynligvis den mest lønnsomme investeringen man kan gjøre fordi den gir betydelig bedre muligheter til lønnsprogresjon, både innen offentlig og privat sektor. Det er selvsagt mulig uten også, men det er mye vanskeligere.

 

[weld77]

Jeg så forresten en artikkel for noen år siden - de tok for seg en typisk rørlegger, en typisk lærer og en typisk lege i USA. De kom frem til at når de gav seg i arbeidslivet ville de livet gjennom hatt relativt lik livsløpsinntekt. Greit nok at legen hadde mye høyere lønn pr år, men forkortet arbeidsliv, store utgifter til universitetsutdannelse og en del andre utgifter som fulgte med yrket så ble svaret et annet enn man skulle tro. Det vil selvsagt være store individuelle forskjeller og Norge er ikke USA, men det er ikke veldig lenge siden jeg så en oversikt som viste at det ikke var så mye annet enn økonomi, teknologi, medisin og juss som hadde klart positiv forventningsverdi for gruppene som helhet her i landet.

Edit: husket litt feil... lege og rørlegger var ca det samme og begge var langt over lærer
https://mrstaraplumbing.com/2011/06/24/do-plumbers-earn-more-than-teachers-or-doctors-or-cabbies/

 

[Larson]

Mer enn 50% tjener under 400 000kr. Mange, om ikke de fleste, som jobber i yrker som ikke krever lang utdanning er ikke nødvendigvis ufaglærte; drosjesjåførene her har de fleste utdanning utover folkeskolen - fra yrkeskole til doktorgrad. Barnehageansatte, bussjåfører og sykepleiere tjener ikke mellom 400 000 - 600 000 hvis de jobber noen lunde normal uke.

Når vi snakker om hva man tjener i ulike yrker, så synes jeg vel at man skal inkludere det som man faktisk tjener (altså litt overtid og ekstraarbeid). Når man sammenligner med høye lønninger, så har jo disse gjerne fastlønn med jobber veldig mye ekstra.


Her er en oversikt som er ganske oppdatert: Men denne har altså ikke med overtid.
Dette er snittlønna i over 100 yrker | FriFagbevegelse.no

Av 122 yrker, så tjener man 400 000 og mer i de 100 øverste. Gjennomsnittslønna har forøvrig passert 500 000,-.


Mvh
OMF

Gjelder uthevede også for sykepleiere og andre yrker som må samle stillingsbrøker og sjelden når 100% stilling? Eller justerer vi bare for de som jobber ekstra? For det er dessverre veldig mye ufrivillig deltid i Norge.

 

[weld77]

Gjelder uthevede også for sykepleiere og andre yrker som må samle stillingsbrøker og sjelden når 100% stilling? Eller justerer vi bare for de som jobber ekstra? For det er dessverre veldig mye ufrivillig deltid i Norge.

Det gir ikke så mye mening å sammenligne den veien siden arbeidsgivere generelt ikke betaler for at folk ikke jobber (eller jobber redusert, frivillig eller ikke) mens de i mange yrker betaler ekstra for ekstraarbeid, mens det i andre yrker ikke finnes overtidsbetaling.

Dersom 2 personer i ulike yrker de facto jobber 2000 timer mot normalt ca 1800 så gir det riktigste bildet å sammenligne hva de faktisk tjener gitt at den ene har overtidsbetaling pr. time og den andre ikke.

Hva noen som vil jobbe full tid, men jobber bare 1500 tjener ville ha tjent med 100% stilling er ikke så relevant. Da burde man sammenligne med noen som skal jobbe 1800, men skulker unna 300 timer, men likevel får betalt for de 300 timene vedkommende ikke jobber.

"Ufrivillig deltid" er jo en fin måte å tilsløre at dette i stor grad er skapt av fagforeningers krav til turnuser og lignende og ikke noe arbeidsgiver ønsker. For alle involverte er det normalt greiest med heltidsansatte, men i yrker som skal drives døgnet rundt, året rundt medfører det en del bivirkninger i forhold til netter, helger, ferier og høytider. Organiasjsonene selv har effektivt gjort det umulig (angivelig som i matematisk helt umulig) å ha heltidsstillinger og samtidig oppfylle alle "sidekravene".

Industrien, offshore og lignende har løst dette på en annen måte der turnusen går sin vante gang så blir det som det blir. Når det skal tas hensyn til alt mulig annet blir det umulig å få kabalen til å gå opp uten deltidsstillinger, og ofte i ganske stor skala også.

Står litt om sakskomplekset her,
http://www.aftenposten.no/norge/Farre-jobber-ufrivillig-deltid-152702b.html

Men det er også et faktum at de aller fleste kvinner i deltidsstillinger har valgt det selv. Da St. Olavs Sykehus i Trondheim ga tilbud til 250-300 ansatte i deltidsstillinger om full stilling, var det bare 50 som takket ja. Personaldirektør Sveinung Aune i Helse Midt-Norge mener det er under 10 prosent av de ansatte i Helse Midt-Norge som ufrivillig er i deltidsstillinger.

Rent anekdotisk er min samboer en av disse kvinnene med frivillig deltid (mot arbeidsgivers ønske). Hun har 93.7% stilling (dvs sommertid hele året) da det blir enklere å få familiekabalen med henting og levering til å gå opp. Jeg har ikke mulighet til deltid og har uansett betydelig høyere lønn så det var den mest praktiske løsningen. Når barna blir større og kommer seg til og fre selv går hun nok opp til 100% igjen.

 

[BT]

Mer enn 50% tjener under 400 000kr. Mange, om ikke de fleste, som jobber i yrker som ikke krever lang utdanning er ikke nødvendigvis ufaglærte; drosjesjåførene her har de fleste utdanning utover folkeskolen - fra yrkeskole til doktorgrad. Barnehageansatte, bussjåfører og sykepleiere tjener ikke mellom 400 000 - 600 000 hvis de jobber noen lunde normal uke.

Mener du at offisiell lønnsstatsitikk er feil?

 

[Tårnfalk]

https://www.ssb.no/statistikkbanken...tt&CMSSubjectArea=arbeid-og-lonn&checked=true

 

[Dr Dong]

Mer enn 50% tjener under 400 000kr. Mange, om ikke de fleste, som jobber i yrker som ikke krever lang utdanning er ikke nødvendigvis ufaglærte; drosjesjåførene her har de fleste utdanning utover folkeskolen - fra yrkeskole til doktorgrad. Barnehageansatte, bussjåfører og sykepleiere tjener ikke mellom 400 000 - 600 000 hvis de jobber noen lunde normal uke.

Når vi snakker om hva man tjener i ulike yrker, så synes jeg vel at man skal inkludere det som man faktisk tjener (altså litt overtid og ekstraarbeid). Når man sammenligner med høye lønninger, så har jo disse gjerne fastlønn med jobber veldig mye ekstra.

Godt at alskens bonusordninger er avskaffet…

 

[weld77]

Er nok ganske vanlig med en del år med lange dager uten ekstra kompensasjon i begynnelsen av karrieren for mange av de yrkene hvor lønningene etter hvert kan bli svært høye for de som holder ut kjøret. Type jus, finans, consulting og den slags. Blir litt som en forlengelse av studiene med ok betalt men mye ekstraarbeid.

I disse moderne tider har også skillet mellom jobb og fritid blitt noe vagere i en del bransjer. Jeg kan heldigvis ikke gjøre jobben min hjemmenfra, og det er jeg glad for.

Bonusordninger er også i sin natur uforutsigbare og avhenger ofte av faktorer helt utenfor den enkeltes kontroll (gjelder både om man får mye eller lite av sorten). Alt annet like er det mye mer verdt å få utbetalt som ordinær lønn. Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

 

[Pink_Panther]

.........Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

All skattbar inntekt legger grunnlag for utbetalinger fra Folketrygden.

 

[OMF]

.........Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

All skattbar inntekt legger grunnlag for utbetalinger fra Folketrygden.

Nå er vel opptjening til de fleste former for kompensasjon og ytelser fra folketrygden begrenset av oppad av 6G.

Så for de som feks tjener 400 000,-. Så får de liten avkortning av lønn ved langvarig sykefravær, ledighetstrygd og uføre/alderspensjon utgjør en betydelig andel av din lønn.

Tjener du 1 million, og betaler nesten 50% skatt av de siste 300 000,- du tjener, får du ikke noe mer i alderspensjon, uførepensjon, ledighetstrygd eller sykelønn enn om du hadde tjent 700 000,-. Så skattesystemet i Norge er ganske så progressivt.

Mvh
OMF

 

[weld77]

.........Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

All skattbar inntekt legger grunnlag for utbetalinger fra Folketrygden.

Nei

 

[Pink_Panther]

^ Hva er unntakene?

 

[Larson]

.........Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

All skattbar inntekt legger grunnlag for utbetalinger fra Folketrygden.

Nå er vel opptjening til de fleste former for kompensasjon og ytelser fra folketrygden begrenset av oppad av 6G.

Så for de som feks tjener 400 000,-. Så får de liten avkortning av lønn ved langvarig sykefravær, ledighetstrygd og uføre/alderspensjon utgjør en betydelig andel av din lønn.

Tjener du 1 million, og betaler nesten 50% skatt av de siste 300 000,- du tjener, får du ikke noe mer i alderspensjon, uførepensjon, ledighetstrygd eller sykelønn enn om du hadde tjent 700 000,-. Så skattesystemet i Norge er ganske så progressivt.

Mvh
OMF

Huff så fælt folk med millionlønn har det. De har jo ingen mulighet til å spare det meste av merintekten sin i tilfelle de skulle bli syke.


PS! trygd er lagd slik at man skal kunne leve et okay liv selv om man skulle være uheldig og bli syk eller miste jobben. Sier seg selv at det må være en øvre grense.

PSS! Høyrefolk har en tendens til å "glemme" denne øvre grensen når de maser om at trygdeordningene er for gode.

 

[weld77]

^ Hva er unntakene?

Lønnen som overstiger en viss grense (6g er det vel) gir ikke pensjon fra folketrygden. Hva man får utover det avhenger av hvilken ordning arbeidsgiver her. Foreldrepenger er også begrenser oppad selv om det er ganske vanlig at arbeidsgiver dekker differansen (for min del dog kun av opptil fastlønn). Ditto for de fleste andre ytelser man måtte ha knyttet til lønn som uføreforsikringer og annet.

Forsåvidt greit at det er et tak ett eller annet sted, mye er først og fremst er sikkerhetsnett. Men da kunne man jo bare frikoble det helt fra lønn om det prinsipper skulle vært tatt helt ut.

Poenger mitt var at der uten unntak er bedre å ha en million i fastlønn enn 500k fast og 500k i bonus eller lignende. Sistnevnte er mye lettere å sette ned (eller opp) og kan fjernes med et pennestrøk om arbeidsgiver vil.

 

[OMF]

.........Vanligvis teller ikke variabel lønn for pensjon og denslags.

All skattbar inntekt legger grunnlag for utbetalinger fra Folketrygden.

Nå er vel opptjening til de fleste former for kompensasjon og ytelser fra folketrygden begrenset av oppad av 6G.

Så for de som feks tjener 400 000,-. Så får de liten avkortning av lønn ved langvarig sykefravær, ledighetstrygd og uføre/alderspensjon utgjør en betydelig andel av din lønn.

Tjener du 1 million, og betaler nesten 50% skatt av de siste 300 000,- du tjener, får du ikke noe mer i alderspensjon, uførepensjon, ledighetstrygd eller sykelønn enn om du hadde tjent 700 000,-. Så skattesystemet i Norge er ganske så progressivt.

Mvh
OMF

Huff så fælt folk med millionlønn har det. De har jo ingen mulighet til å spare det meste av merintekten sin i tilfelle de skulle bli syke.


PS! trygd er lagd slik at man skal kunne leve et okay liv selv om man skulle være uheldig og bli syk eller miste jobben. Sier seg selv at det må være en øvre grense.

PSS! Høyrefolk har en tendens til å "glemme" denne øvre grensen når de maser om at trygdeordningene er for gode.

Jøss....hvor kom den fra, det er vel ingen som har sagt at det er synd på de med milllionlønn.

Men i den grad man skal bidra etter evne og slikt, så er det faktisk et poeng å nevne at når inntekten stiger, så stiger skattesatsen og ytelsene jevnt og trutt opp til man tjener ca 600 000,-. Deretter fortsetter skattesatsene å stige, men man opparbeider seg ingen ytterligere rettigheter.

Ellers er jeg forøvrig helt enig med deg i at ytelser fra staten skal sikre et minimum når det gjelder feks alderspensjon, uførepensjon og lignende ytelser, og jeg har mange ganger argumentert for det her på sentralen. Lik alderspensjon til alle. Da vil de som i dag er minstepensjonsiter få betydelig mer, mens de som har tjent gode penger gjennom et langt liv vil få mindre. Hva mener du Larson - er det riktig, eller bør det være litt forskjell - slik ordningen er i dag? AP/LO gjengen har jo sikret gode avtaler til sin grupppe - som gjerne har ytelsespensjon og ekstra rettigheter i tillegg. Er du for lik alderspensjon...?

Mvh
OMF

 

[Larson]

^ et tilleggsmoment rundt bonuser. Bonuser er unntatt feriepengegrunnlaget. Så har du 500 i fastlønn og 500 i bonus går du glipp av 50 i feriepenger kontra vedkommende som har 1000 i fastlønn.

Det syndes en del rundt bonuser.

 

[OMF]

^ et tilleggsmoment rundt bonuser. Bonuser er unntatt feriepengegrunnlaget. Så har du 500 i fastlønn og 500 i bonus går du glipp av 50 i feriepenger kontra vedkommende som har 1000 i fastlønn.

Det syndes en del rundt bonuser.

Dette er feil.

Det er kun når bonus er en form for "profitt" deling av det ikke skal beregnes feriepenger!

Og for å krangle litt, så går man glipp av 60k, men mindre man har en "minimumsavtale med 10,2% - da går man glipp av 51.


Mvh
OMF

 

[Dr Dong]

Blir bonuser mer vanlig dess høyere en er i lønnsstigen?

 

[Tårnfalk]

https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/rettigheter/bonus-i-arbeidsforhold--noen-sporsmal/


Flere lurer på om feriepenger skal beregnes av bonusutbetaling eller ikke. Som den klare hovedregel skal alt arbeidsvederlag danne utgangspunkt for feriepengeberegning. Med arbeidsvederlag menes blant annet lønn og bonus. Bonus skal derfor inngå i feriepengegrunnlaget. Etter ferielovens § 11 skal feriepenger utbetales året etter at feriepengene er opptjent. Per og Pål som får utbetalt bonus i 2010, skal derfor få feriepenger av bonus i 2011. Dersom det er utbetalt feriepenger samtidig med bonus, må likevel feriepenger utbetales året etter. Dette er fastslått i to lagmannsrettsavgjørelser. Unntaket er i de tilfelle der den ansatte bevisst har spekulert i en dobbel utbetaling. Det skal sannsynligvis meget til for å konstatere slik spekulasjonshensikt.

 

[OMF]

Blir bonuser mer vanlig dess høyere en er i lønnsstigen?

Det har nok mer med stillinger og slikt å gjøre.

Ofte er bonus brukt som en kompensasjon for de som har fastlønn.
Selgere har jo vanligvis bonus, selv om de kan ha relativt lav lønn.

På den annen side, så har nok alle ledere en eller annen form for bonus, av den enkle grunn at det for eierne er viktigere med gode resultater enn mange overtidstimer.

Mvh
OMF

 

[Larson]

Pensjonister i dag har bedre helse og bedre økonomi enn noen gang. Det er en gruppe som har det svært godt i Norge, og de har dratt stigen opp etter seg.

jeg er av den oppfatning av at folk må ta ansvar selv og spare. Staten skal bidra på lik linje som med trygd, et grunnlag til de som faller utenom. Så staten kan gjerne ha en flat pensjon i bånn og pålegge folk å spare, og så er det opp til den enkelte hvor mye. Staten kan gjerne ha differensierte satser basert på innbetaling, tvunget sparing om du vil.

Blir du pensjonist, er blakk og har kun statens satser på leve på, så har du prioritert feil i livet ditt og må ta ansvar for det.

 

[Larson]

^ et tilleggsmoment rundt bonuser. Bonuser er unntatt feriepengegrunnlaget. Så har du 500 i fastlønn og 500 i bonus går du glipp av 50 i feriepenger kontra vedkommende som har 1000 i fastlønn.

Det syndes en del rundt bonuser.

Dette er feil.

Det er kun når bonus er en form for "profitt" deling av det ikke skal beregnes feriepenger!

Og for å krangle litt, så går man glipp av 60k, men mindre man har en "minimumsavtale med 10,2% - da går man glipp av 51.


Mvh
OMF

Som sagt. Det syndes.

 

[Voff]

Her er en oversikt som er ganske oppdatert: Men denne har altså ikke med overtid.
Dette er snittlønna i over 100 yrker | FriFagbevegelse.no

Av 122 yrker, så tjener man 400 000 og mer i de 100 øverste. Gjennomsnittslønna har forøvrig passert 500 000,-.


Mvh
OMF

Det er forskjell på hva flertall av folk har i lønn og hva flertall av yrker har i lønn.

Gjennomsnittsinntekten er ikke representativ da det er relativt mange som tjener mye over gjennomsnittslønna; opptil flere ganger mens det er umulig å tjene flere ganger mindre enn gjennomsnittet. Folk flest inntekt er derfor godt under gjennomsnittet.

politikerlønningene ikke i nærheten av hva en gjennomsnittsnordmann opplever. En heltidsstudent som deltar i kommunestyret med to møter i uka får en årsinntekt høyere enn hva en sykepleier får med 20 års ansiennitet. Fylkespolitikere opptrer med en timelønn på 4200 kr som er på høyde med de grådigste meglere og forretningsadvokater. De er blitt skikkelig ille, men skjedde under de rødgrønne, helt sikkert med støtte fra det grådige høyre...