Klassisk; hva hører du på nå?

[otare]

Inspirert av kvaliteten på Tchaikovskys 3 første symfonier, som viste seg å være langt bedre enn ryktet skulle tilsi, bestemte jeg meg for å høre på Dvořáks symfonier for å se om det var det samme her - at de 4 første skulle være bedre enn sitt rykte. Dessverre viste det seg at slik var det ikke. Jeg måtte komme helt til den 5. før man kunne spore noe Dvořák i det. Nr. 1 - The bells of Zlonice - var ikke dårlig, men ikke veldig spennende heller.
Jeg spilte meg gjennom denne boksen:

og det var ingen høydare. Man skulle jo tro at Czech P.O. og Neumann ville være midt i blinken her, men spesielt nr. 8, som jo kanskje er den vakreste av dem, ble kjedelig. Det var noe grått og trist over det hele. De symfoniske diktene var bedre spilt, men stort sett var boksen en nedtur.
Så vidt jeg har forstått var ikke Neumann veldig godt ansett i Tsjekkia, men det hadde kanskje sitt utspring i politikk - han fikk visstnok jobben etter at Karel Ančerl hoppet av i 1968. Da ville kommunistpartiet ha en dirigent de kunne stole på, så de ansatte ut fra politiske og ikke musikalske kriterier. Min tsjekkiske svigerfar var svært musikkinteressert og hadde ikke mye til overs for Neumann, så historien har jeg fra ham, og det kan jo godt være at hans syn også var politisk farget - han var ingen tilhenger av kommunistene.
Ut fra denne innspillingen kan det imidlertid virke som om han hadde rett - dette var en kjedelig innspilling av symfoniene.

 

[Steinar_Lund]

Vis vedlegget 411088



Dette er gøy. Det er tross alt helg! Perfekt til bobler!

Tiltredes! Den fikk forøvrig Gramophone Award i sin klasse i år.

Apropos Vilde Frang: Konserten med Berlinfilharmonikerne på Røros, der hun fremførte Mendelssohns fiolinkonsert, er tilgjengelig i Bluray hos Platekompaniet til kr 199. Gibortpris!

 

[Steinar_Lund]

Denne er lastet ned fra Presto og er planlagt belyttet i løpet av helgen:

 

[erato]

NB: Det er ekstremt gode priser på Harmonia Mundi katalogen på europadisc i dag!

 

[ottone]

Andris Nelsons og Boston SO i deres andre utgivelse med symfonier av Sjostakovitsj. Dagens beskjedne men rike fangst fra musikkhandleren i Sandnes.
Her låter det minst like bra som på den første, som hadde 10.symfoni.

Litt mer deilig luksus enn vi er vant med i Sjostakovitsj, og det gjør godt. Selv om de mørke delene låter mørkt og stort som de skal, og vel så det.
Blåserne syns jeg utmerker seg med henførende velklang og brilliant overskudd. Det låter som et topporkester nå av Boston med Nelsons, og det gleder meg å høre.
Første gjennomspilling gir inntrykk av godt arbeid på lydkvaliteten, honnør til DG for det.
Kan anbefales.

 

[baluba]

Vis vedlegget 411088

Dette er gøy. Det er tross alt helg! Perfekt til bobler!

Opplevde en ganske ung Vilde Frang spille blant annet Bull og Schubert på Lysøen noen få år etter at hun fikk sitt store gjennombrudd akkurat der. Et lysende talent.

 

[awe]

Raringen Nelsons i Boston er bra. Litt V8 i Shostakovich, kanskje, men det er karakter og finesse i den fyldige klangen. Boston is back og igjen medlem av de fem store, godt hjulpet av DGs første storsatsing på lenge. DG har vært ufattelig sløve noen år nå, med lite nytt og stort sett utgivelser av typen "highlights from Hamlet", men ypper seg med enkelte blinkskudd for tiden. Perahia i Bachs franske suiter, for eksempel, er helt topp. Daniil "spaghetti-fingers" Trifonov er en flott pianist, men med så manisk outrerte grimaser og fakter at selv Mitsuko Uchida trygt parkeres på en av de bakerste benkene. Slik parodisk-teatralsk sceneopptreden må da stjele energi fra musikken?

Nei, da heller læreren hans, armeneren Sergei Babayan, i supert samspill med Gergiev i Prokofievs femte og siste klaverkonsert:

Richters klassiker med Rowicki er referansen i dette verket, selvsagt, men kombinasjonen av sofistikert klaverspill, Gergievs forståelse av Prokofiev, super karakteriseing - særlig i treblåserne - i Mariinskyorkesteret og fornem lydkvalitet er vanskelig å stå seg for.

Også fersk fra Mariinsky er Shostakovitch' niende symfoni og første fiolinskonsert:

Mørkt, tight og de lange linjene i musikken. Rytmisk på tå hev, også. De beste fagottene i dagens orkesterverden? Alt er i grunnen imponerende bra, inkludert lyd i demonstrasjonsklassen. Absolutt et alternativ til Nelsons, og nok den jeg ville foretrekke. Kavakos ødelegger ikke akkurat, han heller.

 

[otare]

Sitter og løser eksamensoppgaver mens jeg venter på cup-finalen, og koser meg med denne boksen:

Reportoaret er ikke veldig spennende, men du så elegant de spiller. Händel, Rossini, Mendelssohn og Boccherini så langt, og det spilles med innlevelse og følelse. Lyden er strålende også.

 

[awe]

A propos Dvorak, otare, så har jeg hatt mye glede av The Griller Quartet i strykekvartett nr. 12,"Den amerikanske", op. 96. Dutton har vært heldige med restaureringen av dette opptaket fra mai 1948. Ja, rett og slett livaktig lyder det. I mine ører musisering helt uten dødpunkter. Grillerne går på med tempo, kontraster og et vell av nyanser i klanger og uttrykk. Ikke minst har disse tolkningene et spontant preg, noe som forresten gjelder flere av de beste kvartettene fra 30-, 40- og 50-tallet, synes jeg.

Bloch er minst like bra. Grillers samarbeidet med ham og var viktige for utbredelsen av musikken hans. De urfremførte fire av de fem strykekvartettene.

 

[baluba]

Jeg har vært borti noe fra Dutton, virker som en interessant label for historiske innspillinger.

 

[awe]

Ja, både gamle og nye opptak. Mye historisk og mye britisk, med så god lyd som mulig. Gardner/Veale-utgivelsen på forrige side er et eksempel på nye opptak med knall-lyd og spennende repertoar. Labelen har tatt navn etter Michael J. Dutton, en lydmann med god musikksmak. Akkurat noe for deg, baluba.

 

[erato]

Grillers innspilling av Bloch nr 1 var, IIRC, med på min tråd på gamle hfs over 10 strykekvartetter du må høre.

 

[awe]

De fine gamle listene ligger der fremdeles, de. Vel verdt et besøk eller ti for gode tips og flotte omtaler.

 

[baluba]

Ja, både gamle og nye opptak. Mye historisk og mye britisk, med så god lyd som mulig. Gardner/Veale-utgivelsen på forrige side er et eksempel på nye opptak med knall-lyd og spennende repertoar. Labelen har tatt navn etter Michael J. Dutton, en lydmann med god musikksmak. Akkurat noe for deg, baluba.

Det er noen år siden jeg var borti dem, og ble imponert over remastre av musikk fra både monoperioden og tidlig stereo fra dem.

 

[Aphelion]

Corps Femenin med Ferrara Ensemble (Arcana Records)
- en nydelig innspilt og fortolket samling musikk fra Codex Chantilly-manuskriptet. Musikken er i den sengotiske såkalte Ars Subtilior-stilen (tidfestet rundt 1380-1410), og kan kalles middelalderens svanesang i uttrykksform, med tidvis svært intrikat rytmikk og ornamentering, og harmonisering som et moderne øre kan nikke anerkjennende til. Anbefales!

 

[baluba]

Her snurres den første av René Jacobs Mozart-plater, Cosi Fan Tutte. Ikke helt vanlig, den her. Og jeg liker det. ;D

 

[otare]

Matteuspasjonen med Richter på Archiv. En virkelig flott innspilling, men Hertha Töpper er over toppen - hun har en vibrato som ikke ligner grisen og synger generelt usjønt. Fi-Di er strålende.
Fra dene boksen:

 

[erato]

Har mye sans for Richters versjoner av kantatene, men har ikke grav frem denne fra boksen. Fant frem boksen nå, og der er det mye jeg burde ha hørt på. Har forøvrig hatt en Bach morgen selv frem mot popquiz, med tre Brandenburgere fra Akademie fur Alte Musik (litt for polerte) og en CD med konserter fra denne (som definitivt ikke er mye polert):

 

[Steinar_Lund]

Matteuspasjonen med Richter på Archiv. En virkelig flott innspilling, men Hertha Töpper er over toppen - hun har en vibrato som ikke ligner grisen og synger generelt usjønt. Fi-Di er strålende.
Fra dene boksen:

Richters innspilling var i mange år selve Innspillingen av Matteuspasjonen i Gramophones Classical Good CD guide. Jeg har den, men må innrømme at jeg ikke har hørt på den ennå. Det må jeg huske på neste Langfredag. Takk for påminnelsen!

 

[erato]

God 1954 mono lyd, og disse gutta har forstått Bartok!

 

[awe]

Driver til min store berikelse med sammenligning av kvartettene Vegh og Barylli for tiden. Som å lese en lærebok i interpretatoriske grep og fremføringspraksis. Med så ualminnelig gode musikere er det bare å lytte og lære. I tillegg kommer den ikke ubetydelige musikkopplevelsen. Den slår inn med stor kraft, og er den egentlige linken til sammenligning med senere kvartetter. Jeg snakker ikke nå om vibrato, buer og strengetyper, men innsikt i musikken. De var konkurrenter og spilte inn samtidig.

Walter Barylli var konsertmester i Wienerfilharmonien fra 1939 til 1968. Han fikk med sentralnervesystemet i strykerne og orkesteret, flere var Vorstand - dvs. de egentlige sjefene i bedriften. Litt av en gjeng, altså. Her er det ikke noe tull: Perfekt intonasjon, frasering og teknikk, energi og driv. Linjene i musikken løper uten å bli forstyrret av rubato, føleri eller rosemaling. Fantastisk rent og klart, og samtidig ladet med innlevelse og intensitet.

Vegh spiller på andre strenger. Her dyrkes klangen, øyeblikket og musikernes opplevelse av emosjonelle høydepunkter i langt større grad. Og som de spiller! Perfeksjon er ikke hovedsaken, og pitch brukes noen ganger til å fargelegge musikken. Særlig Vegh kan ha en litt shaky venstrehånd, men i langt mindre grad enn Beethoven-syklusen 20 år etter (1972-74). Tempi kan variere og tendere mot det saktere, men generelt er disse innspillingene fra 50-tallet friskere og stødigere. På sitt beste er går de rett i musikkens hjerte, noe som skjer så ofte at dette er obligatorisk føde for alle som setter pris på kammermusikk.

Det er noe eget med mono-lyd og strykekvartetter fra 50-tallet. Et slags fokus på de meningsbærende elementene i musiseringen som går rett inn. Barylli har litt mer grit og punch, mens Vegh har litt mer soft topp (moderat filtrering). Make no mistake: Begge har en lyd som er nesten ufattelig klangrik og gjennomsiktig. To vinnere jeg unner alle å oppleve.

 

[erato]

I likhet med deg er jeg opphengt i den klassiske (?) måten å spille dette stoffet på, og får kanskje vurdere denne boksen. Med klassisk mener jeg her at man føler historiens linjer i stoffet, fra tiden før jetset stjernene overtok og egaliserte stoffet. Mine favoritter i Beethoven er fortsatt Busch, men Budapest (mono), to Vegh sykluser og ikke minst Talich pryder hyllene og blir spilt. Og Vienna Konzerthaus kvartetten er like rundt hjørnet og havner vel i postkassa om ett par dager.

Har forøvrig hørt fra relativt oppegående hold at Borodinkvartetten bør høres i Beethoven, nå når Melodiya er opp og går igjen får vi se. Og når skal det komme en rimelig autoritativ og komplett utgivelse av Juillardkvartettens første inkarnasjon?

 

[Steinar_Lund]

Jeg hjemsøkte mitt lokale bibliotek i dag, og kom hjem med disse:

Disse skal jeg host lytte på.

 

[erato]

Mye bra der. Den Caldaraen kan jeg spesielt anbefale.

 

[awe]

Og der kom Scibendums The Art of Vienna Konzerthaus Quartet (sic) til kunder i Kragerø by. (Undres hvor mange det kunne dreie seg om, sånn i rund sum.) Det lille jeg har rukket å høre, er hårreisende bra.

 

[otare]

Min kom også i dag. Har ikke hørt på noe av det enda.

 

[erato]

Min og.

 

[otare]

Og nå har jeg også fått hørt på litt. Min vane tro starter jeg forfra i boksen med tidlige Schubertkvartetter, og dette er virkelig hårreisende flott. No pussyfooting! De angriper Schubert som om det skal være Beethoven. Noen vil kanskje ikke like det - Schubert skal være Schubert - men i mine ører fungerer det flott. Ingen rubato og bare så flott som strålende musikere kan få det. Dette er løp-og-kjøp innspillinger!
Det er forøvrig utrolig så flott lyd man klarer å få ut fra gamle opptak. Det er tross alt 65 år siden dette ble spilt inn.

 

[erato]

Jeg hørte Brahms platen med strykekvintett 1 og sekstett 2 i går. Veldig idiomatisk spill og god 50-talls lyd, selv om de ikke nødvendigvis utklasser versjoner med Amadeus, Alexanderkvartetten og Raphaelensemblet som jeg har i hyllene. Jeg merket meg også nettopp det at Schubert komplett var i boksen, det flyter ikke akkurat over med komplettsykluser av disse, og Schubert har de sikkert i nervesystemet så det holder.

Og PS hørte den første SchubertCDen nå og et var saker. Helt enig i kommentaren om at de synes å tro dette er Beethoven. Det var så dramatisk at jeg måtte finne frem coveret for å sjekke at jeg ikke hadde satt på en av de senere Schubertkvartettene i stedet for nr 1....

 

[awe]

Har fått litt tid nå til å grassere mer i nevnte boks, og for garvede ører et det ganske spesielt å komme over så fengslende musisering. Gjør som otare, begynn med Schubert og hør hva denne kvartetten får ut av tenåringsverkene hans. Her handler det ikke om nostalgi og retro-romantikk, men pur musikkopplevelse. Hvem gidder å analysere når en kan trykke play og få full tenning rett ut av startblokkene?

Scribendum utgir historiske innspillinger med remastering i en kvalitetsklasse som setter ny standard. Krisp, klangfull og dynamisk lyd. Sjenerende støy er ikke et tema.

 

[Steinar_Lund]

Jeg har resignert. Boksen er bestilt.

 

[ottone]

Gazyna Bacewicz pianokvintetter.

Oppdaget Bacewicz idag, og har bestilt strykekvartettene på Chandos

 

[Steinar_Lund]

Gazyna Bacewicz pianokvintetter.

Vis vedlegget 412967
Oppdaget Bacewicz idag, og har bestilt strykekvartettene på Chandos

Takk for tips!

 

[Steinar_Lund]

I bilen i dag hørte jeg et vidunderlig vakkert verk på NRK Klassisk. Jeg syntes det kunne høres litt "norsk" ut, men da jeg våget å ta blikket fra veien og kikke på displayet, så jeg at det var Sibelius' Andante Festivo, fremført av Bergenfilharmonikerne under Andrew Davis (altså "han andre Andrew"). Dette ansporet meg til å høre på hele albumet da jeg kom hjem. En flott utgivelse!

 

[baluba]

Inspirert av et spørsmål i en annen tråd spiller jeg denne for første gang på flere år.

 

[Steinar_Lund]

Inspirert av et spørsmål i en annen tråd spiller jeg denne for første gang på flere år.

Vis vedlegget 412997

Jeg ble nysgjerrig på dette, i og med at erato skrev i operatråden at Dido og Aeneas var Purcells eneste opera. Men en kjapp googling avslørte at King Arthur er en slags semi-opera, så erato har nok sine ord i behold

 

[baluba]

Teatermusikk er det denne musikken betegnes som, mens Dido & Aeneas regnes som en skikkelig opera. En av de aller første. Behagelig kort er den også, rundt regnet en time.

 

[erato]

For de som liker historiske kammermusikkinnspillinger burde denne 12 Cders boksen til 16GBP være et funn:

Brahms Musique De Chambre Diapason 12Cds - New Releases

Full setlist finnes på linken.

 

[baluba]

Begravelsesmusikk er fint og avslappende på mørk og tung ettermiddag.

 

[ottone]