Å nei, far: Bruckner inntas på fastende hjerte og med senket blikk, det være seg i Bergen eller Bayern.
Forresten, briter og Bruckner er jevnt over ikke 10/10: Vi må nesten tilbake til Klemperers indiske sommer med Philharmonia for rike forekomster av den slags. I Tyskland kverner ethvert radiosymfoniorkester med respekt for seg selv ut en syklus eller to rett som det er, og i Amsterdam, München, Dresden, Wien eller Berlin er det nærmest non stop Bruckner-show. Ja, det er ikke langt unna at muskelorkesteret i Chicago har like mange Bruckner-hits alene som London-orkestrene til sammen. Food for thought? Aber selbstverständlich!
Da kunne det vel kanskje passe å slå en 10/10-innspilling i bordet?
Saftig, lidenskapelig og superkonsentrert fra første til siste tone. Youngs Bruckner er historien om en overveldende begavet outsider som nekter å gi seg til tross for all verdens motgang. Her dreier det seg mindre om religiøs mystikk, katolske hundekunster eller Wagner kontra Brahms enn kampen for genuint kunstneriske ambisjoner og retten til å bli hørt. Han fornemmer hvor vanartet han er - på en begrenset, og samtidig dypt innsiktsfull, ulykkelig måte, men vet han har gull i hendene. Buksene er både bokstavelig og billedlig talt for korte, men han må skrive ned det han hører.
