Litt sent på det, men vil gjerne hente frem Leonard Cohen igjen.
Skal raskt innrømme at alt han har gitt ut interesserer meg, det er nå engang slik;
har en artist først kommet under huden på meg sluker jeg det aller meste.
- og etter å ha studert noen av diktsamlingene hans for mange år siden var definitivt Cohen på plass for meg.
Så jeg vil slå et slag for 2001s "Ten New Songs", tilbake etter nær ti års pause, grov i målet konstaterte han
"I'm back on Boogie Street", en strøken samling sanger.
Samt "Dear Heather" fra 2004, som mange trodde var Cohens avskjedsalbum og som til å begynne med fikk dårlige
anmeldelser, i mine ører er det magisk.
Minst like anbefalingsverdig er "Blue Alert" fra 2006, utgitt av Anjani Thomas, men med Cohens tekster og med
Cohen som produsent.
Klippet fra Allmusic:
"On her
Blue Alert Columbia debut,
Thomas co-wrote and/or finished previous fragments of his unpublished poems, lyrics from songs, and pieces in his notebooks and journals. He produced the album. The result is a sultry, smoky, spiritual record, where flesh and heart are not separate entities but intertwine and whisper together. The record begins with a soft yet pronounced exhale and a piano chord by
Thomas, and she sings, "There's perfume burning in the air/Bits of beauty everywhere/Shrapnel flying/Soldier hit the dirt/She comes so close you feel her then/She tells you no/And no again/Your lip is cut/On the edge of her pleated skirt/Blue alert." It's a song of desire run amok and the disappointment of that desire thwarted: "It's just another night I guess/Another night of nakedness/You even touch yourself/You're such a flirt...."
Et slående vakkert album.
/ Morten