Analog eller digital? Et informasjonsproblem

[Midas]

Så hvor mye informasjon ligger i analoge signaler? Det er generelt sett to parametre for dette: 1) Hva er det svakeste signalet du kan gjengi fra det analoge mediumet før det drukner i støyen til seg selv og man ikke kan finne det igjen. Signal/støyforhold. Måles i dB og omsettes til digitale parametre som bits. 2) Hva er høyeste og laveste frekvensinnhold i signalet før det ruller av og forsvinner i egenstøyen støyen? Måles i Hz. Omsettes digitalt som samplingrate. Man må ta hensyn til Hr Nyquist og doble frekvensen.

Utover dette er det ikke så mye mer. Det kan godt hende det ligger informasjon under støygulvet, og dithering som var nevnt over er en måte å modulere støygulvet til å få inn en halv bit ekstra i bunn. Skal man være på den sikre siden, så kan man sample med en bit eller tre ekstra for å være sikker at man får med alt med negativt SNR. Det er som oftest begrenser støynivået i analoge kretser er termisk støy i motstander og PN-overganger. Som er kvantemekaniske effekter, men utover dette blir kvantemekanikk fort veldig esoterisk i forbindelse med analog signalbehandling. At PU plukker opp et støvkort blir jo jupiter i forhold til hva man får fra våre aller minste byggesteiner.

 

[svart-hvitt]

Så hvor mye informasjon ligger i analoge signaler? Det er generelt sett to parametre for dette: 1) Hva er det svakeste signalet du kan gjengi fra det analoge mediumet før det drukner i støyen til seg selv og man ikke kan finne det igjen. Signal/støyforhold. Måles i dB og omsettes til digitale parametre som bits. 2) Hva er høyeste og laveste frekvensinnhold i signalet før det ruller av og forsvinner i egenstøyen støyen? Måles i Hz. Omsettes digitalt som samplingrate. Man må ta hensyn til Hr Nyquist og doble frekvensen.

Utover dette er det ikke så mye mer. Det kan godt hende det ligger informasjon under støygulvet, og dithering som var nevnt over er en måte å modulere støygulvet til å få inn en halv bit ekstra i bunn. Skal man være på den sikre siden, så kan man sample med en bit eller tre ekstra for å være sikker at man får med alt med negativt SNR. Det er som oftest begrenser støynivået i analoge kretser er termisk støy i motstander og PN-overganger. Som er kvantemekaniske effekter, men utover dette blir kvantemekanikk fort veldig esoterisk i forbindelse med analog signalbehandling. At PU plukker opp et støvkort blir jo jupiter i forhold til hva man får fra våre aller minste byggesteiner.

Enig i at kvantemekanikk kan høres esoterisk ut, men denne delen av fysikken er vel også den helt grunnleggende - fysikkens lingua pura (inntil man kommer til andre innsikter).

Når vi først holder oss til det esoteriske; en del putter titusener av kroner i presise atomklokker for å optimere den digitale lyden (og nå snakker vi ikke om lange kjeder i mastringsprosessen, men om lyd i avspillingsscenariet). For å sette det på spissen: Er det ikke pussig at en del føler behov for å ta hensyn til jordens rotasjon, temperatur og mye annet for å få en "atomisk" presisjon (fravær av jitter) i den digitale avspillingen, mens man durer i vei med motordrevne maskiner på den analoge siden?

Bare en liten observasjon som jeg av og til stusser over...

 

[Distinctive]

Vi har sett at MQA er noe tull når formatet brukes sammen med begrepet "Master", slik Tidal gjør.

Hvem er disse 'Vi' som har sett denne sannheten?
Det faktum at første unfold ikke er optimal sett i lys av Master, så trenger den ikke være uten effekt - eller tull om man vil.
Jaja, vil du ikke så skal du mhp. påtvinging av meninger....

 

[Dazed]

Det er ingen som tror vinyl er "magisk", og det er litt frustrerende at du bare turer frem uten å høre på et fnugg av det vi andre kommer med i diskusjonene du starter eller deltar i.

"Rørmagi" og "vinylmagi" er den ørevennlige forvrengning, den egenlyd, det metaprodukt og den følelsen det gir oss som liker å holde på med sånt. Vi tror ikke det er en teknisk bedre eller mer "kildetro (ditt begrep) måte å spille av musikk på enn digitale medier og transistorer. Det er bare noe vi liker. OK? Kanskje det er en sånn "if you have to ask, you will never know"-greie. Skjønner man det ikke, så trenger man det ikke.

Kvantefysiklen bygger bro mellom analog og digitallyd? Javeldaså....

 

[svart-hvitt]

Vi har sett at MQA er noe tull når formatet brukes sammen med begrepet "Master", slik Tidal gjør.

Hvem er disse 'Vi' som har sett denne sannheten?
Det faktum at første unfold ikke er optimal sett i lys av Master, så trenger den ikke være uten effekt - eller tull om man vil.
Jaja, vil du ikke så skal du mhp. påtvinging av meninger....

Jeg anbefaler deg å lese hele tråden, bl.a. åpningskommentaren min hvor jeg beskrev "informasjonsproblemet". Det finnes bare én Master. Alt som ikke er en identisk kopi av denne, er ikke "Master". Fordi MQA betyr tap av informasjon i forhold til originalen og en prosessering for øvrig som legger til og trekker fra, kan ikke MQA tilfredsstille informasjonsproblemets definisjon av "Master".

MQA-filene høres bra ut (når jeg spiller dem av på Tidal), men det er et format helt uten banebrytende egenskaper. Same shit, new wrapping; en teknologisk blindvei. Primært DRM? Selv lampen er ikke et Meridian-påskudd, men en idé de rappet fra HDCD (ifølge ANM).

 

[svart-hvitt]

Det er ingen som tror vinyl er "magisk", og det er litt frustrerende at du bare turer frem uten å høre på et fnugg av det vi andre kommer med i diskusjonene du starter eller deltar i.

"Rørmagi" og "vinylmagi" er den ørevennlige forvrengning, den egenlyd, det metaprodukt og den følelsen det gir oss som liker å holde på med sånt. Vi tror ikke det er en teknisk bedre eller mer "kildetro (ditt begrep) måte å spille av musikk på enn digitale medier og transistorer. Det er bare noe vi liker. OK? Kanskje det er en sånn "if you have to ask, you will never know"-greie. Skjønner man det ikke, så trenger man det ikke.

Kvantefysiklen bygger bro mellom analog og digitallyd? Javeldaså....

Ja, hvis vi holder oss til forsøkene på å forstå virkeligheten og at "digital" og "analog" lyd er idealiseringer. Jeg synes den tanken har noe romantisk og forsonende over seg; da fjerner man seg fra "formatkrigen" slik at man i stedet kan la ørene bestemme.

 

[Midas]

Jeg anbefaler deg å lese hele tråden, bl.a. åpningskommentaren min hvor jeg beskrev "informasjonsproblemet". Det finnes bare én Master. Alt som ikke er en identisk kopi av denne, er ikke "Master". Fordi MQA betyr tap av informasjon i forhold til originalen og en prosessering for øvrig som legger til og trekker fra, kan ikke MQA tilfredsstille informasjonsproblemets definisjon av "Master".

Med en slik definisjon, så er svaret bare ett: tapsfritt (ikke-lossy) digital kopi. Dette er det eneste som kan gi en identisk, eksakt, kopi. (Som var belyst allerede i #15).

Men definisjonen er feil, fordi å ha en perfekt, identisk kopi er ikke en premiss for å kunne oppleve musikken i sin fulle kvalitet. Vi tekkes av helt andre egenskaper i vår opplevelse av musikk. Derfor er det umulig å ikke ta med det som skjer mellom ørene i en slik problemdrøfting. Hvis perfekt, identisk kopi er eneste premiss for riktig opplevelse så hadde ingen hatt vinyl.

 

[Dazed]

Det er ingen som tror vinyl er "magisk", og det er litt frustrerende at du bare turer frem uten å høre på et fnugg av det vi andre kommer med i diskusjonene du starter eller deltar i.

"Rørmagi" og "vinylmagi" er den ørevennlige forvrengning, den egenlyd, det metaprodukt og den følelsen det gir oss som liker å holde på med sånt. Vi tror ikke det er en teknisk bedre eller mer "kildetro (ditt begrep) måte å spille av musikk på enn digitale medier og transistorer. Det er bare noe vi liker. OK? Kanskje det er en sånn "if you have to ask, you will never know"-greie. Skjønner man det ikke, så trenger man det ikke.

Kvantefysiklen bygger bro mellom analog og digitallyd? Javeldaså....

Ja, hvis vi holder oss til forsøkene på å forstå virkeligheten og at "digital" og "analog" lyd er idealiseringer. Jeg synes den tanken har noe romantisk og forsonende over seg; da fjerner man seg fra "formatkrigen" slik at man i stedet kan la ørene bestemme.

Jeg skjønner ikke hva det skal være vi ikke forstår av reproduksjon av hverken analogt eller digitalt lagret lyd. Det finnes ingen "formatkrig". Det er jo nettopp når ørene (vel, inntrykkene) får bestemme at mange av oss velger vinyl.

 

[Distinctive]

Vi har sett at MQA er noe tull når formatet brukes sammen med begrepet "Master", slik Tidal gjør.

Hvem er disse 'Vi' som har sett denne sannheten?
Det faktum at første unfold ikke er optimal sett i lys av Master, så trenger den ikke være uten effekt - eller tull om man vil.
Jaja, vil du ikke så skal du mhp. påtvinging av meninger....

Jeg anbefaler deg å lese hele tråden, bl.a. åpningskommentaren min hvor jeg beskrev "informasjonsproblemet". Det finnes bare én Master. Alt som ikke er en identisk kopi av denne, er ikke "Master". Fordi MQA betyr tap av informasjon i forhold til originalen og en prosessering for øvrig som legger til og trekker fra, kan ikke MQA tilfredsstille informasjonsproblemets definisjon av "Master".

MQA-filene høres bra ut (når jeg spiller dem av på Tidal), men det er et format helt uten banebrytende egenskaper. Same shit, new wrapping; en teknologisk blindvei. Primært DRM? Selv lampen er ikke et Meridian-påskudd, men en idé de rappet fra HDCD (ifølge ANM).

MQA er et annet firma enn Meridian. Jeg også gjorde denne tabben og ble 'hudflettet' i Bob Stuart sin FAQ tråd på CA forumet.

Hvis man profilerer en DAC med feks. en MQA chip og gjør alle unfolds, så er påstås det vel at den oppakkede filen er bit perfekt? I tillegg skal det foregå noe 'noise shaping' knyttet til vår persepsjon av lyd ut fra det jeg har forstått.
Jeg synes at teknikken er temmelig besnærende desto mer man setter seg inn i den, faktisk (spesielt origami delen).
Det betyr ikke at man skal miste sin kritiske sans. MQA leker ikke butikk.

 

[svart-hvitt]

Jeg anbefaler deg å lese hele tråden, bl.a. åpningskommentaren min hvor jeg beskrev "informasjonsproblemet". Det finnes bare én Master. Alt som ikke er en identisk kopi av denne, er ikke "Master". Fordi MQA betyr tap av informasjon i forhold til originalen og en prosessering for øvrig som legger til og trekker fra, kan ikke MQA tilfredsstille informasjonsproblemets definisjon av "Master".

Med en slik definisjon, så er svaret bare ett: tapsfritt (ikke-lossy) digital kopi. Dette er det eneste som kan gi en identisk, eksakt, kopi. (Som var belyst allerede i #15).

Men definisjonen er feil, fordi å ha en perfekt, identisk kopi er ikke en premiss for å kunne oppleve musikken i sin fulle kvalitet. Vi tekkes av helt andre egenskaper i vår opplevelse av musikk. Derfor er det umulig å ikke ta med det som skjer mellom ørene i en slik problemdrøfting. Hvis perfekt, identisk kopi er eneste premiss for riktig opplevelse så hadde ingen hatt vinyl.

Vi er nok enige om det meste, men poenget mitt med å innføre "informasjonsproblemet" og "Master" var å kunne bruke det digitale eksemplet (hvor det er enkelt å lage kopier med systematiske, dvs. godt kjente avvik fra originalen) for å slå fast at man kan fjerne det aller, aller meste av informasjonen (fra f.eks. en DXD-original) og likevel sitte igjen med en adekvat kopi for avspilling. Å erkjenne at man ikke trenger så mye informasjon for å tilfredsstille hifidefinisjonen (dvs. å være tro mot originalen), betyr at man ikke uten videre kan bruke analoge mediers begrensede informasjonskapasitet som argument mot analoge medier.

På HFS blir jeg som regel kritisert av dem som allerede har tatt en sterk posisjon i favør av vinyl ("de hvite"), men husk at det finnes en del der ute som har tatt en like sterk posisjon i favør av det digitale ("de svarte"). Måten jeg angriper problemstillingen analog vs digital på, gjør at man innser at "de svarte" (dvs. digitalgjengen) ikke kan bruke analogmediets informasjonskapasitet som argument mot det analoge. Ser du poenget? Poenget mitt er å ikke se verden i enten svart eller hvitt, men erkjenne at den kan være både-og.

Poenget med å innføre kvantemekanikk som knagg for å drive diskusjonen fremover, er å også provosere frem en form for "the Matrix Moment". I filmen "The Matrix" leker man med virkelighetskonseptet, f.eks. slik:

"CYPHER: The image translators sort of work for the construct programs but there’s way too much information to decode the Matrix. You get used to it, though. Your brain does the translating. I don’t even see the code. All I see is blonde, brunette, and redhead. You want a drink?"

Poenget mitt er at vi er kanskje så opphengt i det digitale og det analoge at vi ikke ser virkeligheten slik den er; vi henger oss opp i idealiseringene og forelsker oss i disse bildene. Kvantemekanikken er kanskje det verktøyet som gjør oss i stand til å se tingene slik de faktisk er?

Kvantemekanikkens begrensning er imidlertid at den forholder seg til det faktiske og ikke det psykologiske. I denne tråden har jeg med vilje holdt det psykologiske (f.eks. hvordan vi oppfatter lyden i avspillingsscenariet) utenfor, for oppfatningen av kvalitet og gode opplevelser påvirkes av helt andre ting enn kvantemekanikk, harde tall og målinger.

 

[ANM]

Som skrevet tidligere i denne tråden - Jeg trekkes til denne karen som flue til lort. Klarer ikke å la være og kommentere det til tider ufiltrerte våset han siterer og hva jeg opplever som kritikk av andres interesser. Synes faktisk dette trollet kunne holde seg for god å til og vurdere verdien av analog avspilling, all den tid han har 0 interesse eller evner å se hva som fascinerer oss som leker med det. Han har åpenbart en agenda!

ANM, det er ikke lett å holde seg til sak nå du kommer med slike følelsesladde utbrudd.

Tidligere har du avfeid John Watkinson, en AES Fellow og forfatter av flere bøker innenfor digital lyd, reproduksjon av lyd og aerodynamikk som inkompetent. Om jeg ikke husker feil, var du heller ikke begeistret da jeg viste til Earl Geddes (http://www.gedlee.com/downloads/Earl_resume.pdf).

Nå skriver du at sitatene fra Jim Lesurf, en professor ("reader") i fysikk, er vås.

I stedet for å ta del i en diskusjon, angriper du budbringeren og de kildene han oppgir. Du får det til å virke som om åpenhet i kildebruk er noe negativt; i min bok er åpen kildebruk positivt.

Poenget med den siste kommentaren min om kvantemekanikk og analoge vs. digitale medier var å bygge bro mellom det analoge og det digitale. Slik du holder på, blir det ingen bro.

Du hadde nylig en egen tråd om digital vs analog; da ser det rart ut når du sår tvil ved intensjonen bak en annen tråd om samme tema, som forsøker å ha en objektiv og ikke en subjektiv tilnærming.

Hovedpoenget med denne og tidligere tråder jeg har hatt, er å utfordre tankesett med håp om at man kanskje lærer noe i prosessen. Så lenge jeg lærer noe ved å strukturere tankene mine, håper jeg at også et par andre kan ha glede av de beskrevne tankeprosessene.

Poenget med denne tråden om informasjonsproblemet er å innføre en innfallsvinkel til den tilbakevendende diskusjonen om lydformater og -medier. Vi har sett at MQA er noe tull når formatet brukes sammen med begrepet "Master", slik Tidal gjør. Og vi har sett at man kan fjerne oppsiktsvekkende mye informasjon og likevel sitte igjen med en kopi som er tro (dvs. hifi) mot originalen. Til sist så vi at vinyl kan ha høy nok informasjonskapasitet til å bære med seg nok informasjon fra originalen til at man kan snakke om å være tro mot originalen; men vi så at det i mediets natur ligger en form for "dithering" som endrer lyden i forhold til det som var på originalen.

I denne tråden har jeg for øvrig holdt meg strengt til selve mediet for å gjøre diskusjonen enklere og mindre utflytende. Eksempelvis er det mye mer komplekst å diskutere høyttalere og akustikk, for da blir variablene så mange. Når vi i denne omgang holder oss til selve distribusjonsmediet, burde det være enklere å komme frem til ukontroversielle innsikter og konklusjoner.

Det er ingenting i det jeg skriver som er nytt eller revolusjonerende, men jeg tror det likevel kan være nyttig å gjøre slike oppsummeringer for å komme myter og overtro til livs (f.eks. myten om at en analoge medier har "magi" i seg og egenskaper for øvrig som ikke kan kvantifiseres eller diskuteres ved bruk av terminologi som kan brukes på tvers av lydformatene og -mediene).

I en annen kommentar ovenfor skriver du følgende:

"Den digitale tilnærmingen gir klare fastsatte grenser, mens det analoge fortsatt har mer udefinerte grenser som kanskje gjør det til en enda større synd at alle ressurser blitt spyttet inn i det førstnevnte".

Her får du det til å høres ut som om det digitale er en blindvei. Slikt hadde jeg ikke forventet å lese 50 år etter at Gordon Moore grunnla Intel (imidlertid startet Silicon Valley-historien litt før Den andre verdenskrig). Med en slik virkelighetsoppfatning er det ikke til å undres over at du avskrev bl.a. Watkinson (og Geddes?) og nå sist Lesurf.

I min avslutning til deg og andre som leser dette, vil jeg trekke frem én setning fra kommentaren min (#61) ovenfor: "Med andre ord bygger kvantemekanikken, dvs. den moderne fysikkens verktøy, bro mellom det digitale og det analoge".

Jeg må absolutt ta selvkritikk og atter beklage, men du skal vite at dette er en hobby som for mange av oss gir stor glede utover det rent tekniske. Jeg er smertelig klar over svakhetene ved alle valg jeg selv har tatt, men jeg søker å utfordre disse svakhetene på eget enkle vis.

Når det kommer til guruer, som Geddes, Watkinson osv går det 20 av de på dusinet og opp gjennom tidene har jeg prøvd å implementere filosofien til flere. Jeg mener nok at man er skyldig i å teste ut noen av teoriene før man forfekter det som sannhet. Feks, jeg kunne aldri gått inn i en kabeldebatt så bastant som jeg har gjort uten både praktisk og teoretisk innsikt.

Tilbake til beklagelsen. Jeg må ta skylden for å involvere meg i slike debatter, det er åpenbart at du ikke er ute etter å få noen venner, så jeg burde klare å holde meg unna. Skal forsøke å bli flinkere.

mvh
André

 

[svart-hvitt]

DIGITALISERTE ANALOGAVSPILLINGER

Vi har sett at det digitales sterke side bl.a. er at man kan lage kopier som er identiske med originalen. Eventuelt kan man lage kopier hvor man har full kontroll over avvikene fra originalen. Gitt det digitale mediets fordeler mht. kopiering og distribusjon, oppstår et nytt, interessant spørsmål: Egner det digitale mediet seg for å kopiere analoge mastere og vinylkopier?

Jeg har hatt gleden av å lytte til digitale kopier av vintage vinyl som er avspilt på såkalt high-end avspillingsutstyr (millionoppsett) og deretter konvertert til digital fil gjennom en Lynx Hilo. Og Michael Fremer, redaktøren i Analog Planet, bruker slike digitale kopier for å spre entusiasme knyttet til analog lyd. Det er, etter det jeg forstår, mange som har sterke meninger om Fremer; jeg vil imidlertid berømme ham for å være såpass pragmatisk at han bruker digital teknologi for å åpne skeptikeres ører for lydopplevelser som stammer fra en analog avspilling.

På computeraudiophile.com er det nylig åpnet en redaksjonell tråd med tittelen «Digital vinyl: an introduction»: Computer Audiophile - Digital Vinyl: An Introduction

Forfatteren av CA-bidraget står bak en såkalt vinylklubb (aner ikke om Pure Vinyl Club er kommersiell), hvor du får tilgang til over 200 lytteprøver etter at du er registrert. I CA-artikkelen er et utvalg av disse lydfilene gjort tilgjengelig.

Mens Fremer og forfatteren av CA-artikkelen beskriver digitalisert vinyl fra hobbyistens ståsted, har Tyske Studio Magazin gått grundigere til verks. Studio Magazin ønsket å undersøke om digitale opptak kan konkurrere med analoge opptak. Testen besto i å ta opp akustisk musikk, piano og gitar, direkte til det digitale domenet eller på en Nagra båndopptaker. Nagra-opptakene ble så omgjort til digitale filer gjennom en ADC-konvertering; ADC-prosessen ble utført gjennom en håndfull ulike AD-konvertere. Testen er beskrevet her:

ADC comparison in Studio Magazine 10/2016

Og testfilene i høyoppløst format kan lastes ned her: http://www.acousence.de/Daten/Wandlertest.zip

Jeg er spent på om noen hører natt-og-dag-forskjeller mellom filene, eller om man snakker om subtile forskjeller. I og med at digitale verktøy er egnet til å kopiere og distribuere lyd, er utgangshypotesen min at den rent soniske opplevelsen er omtrent den samme uavhengig av om man lytter til digital kilde eller en digitalisert analogkilde.

Det finnes mange interessante analoge vintage-kopier (både vinyl og bånd) av fremragende innspillinger. Disse innspillingene finnes kanskje ikke i digital form.

Nå har denne tråden hittil forsøkt å holde seg til det rent objektive, hvor det verken er så mye nytt å melde eller kontroversielt å forkynne. Hvis jeg skulle driste meg til å bli litt personlig, synes jeg det hadde vært fint om HFS-brukere kunne gått sammen for å dele digitaliserte kopier av analoge lydopptak. Det finnes jo egne vinylklubber her hjemme. På den måten kunne flere fått ta del i opptak som er i ferd med å bli fysisk slettet (husk kvantemekanikken og molekylene som over tid forsvinner fra analoge medier etter bruk). I tillegg kunne HFS-brukere benyttet slike opptak til å vurdere ulike analoge avspillingskjeder opp mot hverandre.

Det digitale synes å være en fremragende distributør av analoge skatter. Det ville være synd om disse skattene forvitret uten at flere fikk ta del i dem.

 

[Distinctive]

Jeg ser det blir snakket en del om bit perfekt og støygulv.
En problemstilling man har under DA konverteringen er toleransen på motstanden som sitter på LSB og hvor stabil denne er under endring i omkringliggende temperatur.

 

[Midas]

Jeg ser det blir snakket en del om bit perfekt og støygulv.
En problemstilling man har under DA konverteringen er toleransen på motstanden som sitter på LSB og hvor stabil denne er under endring i omkringliggende temperatur.

Er ikke dette et fenomen man får på R2R-type DACer? De aller fleste i dag er delta-sigma, ofte med betydelig oversampling slik at støyspekteret flyttes langt fra nyttefrekvensene. Hvor er @I_L når vi trenger ham?

 

[Dazed]

Selvsagt kan en digital fil lagre og distribuere lyden av analog avspilling. Det bryr jeg meg ikke om, da man dermed mister gleden ved det i seg selv å spille vinyl, som er en stor del av hvorfor jeg driver med det. De som vil kose seg med vinyl bør kjøpe seg en platespiller. De som ikke forstår det, kan like gjerne la være å høre på digitalisert vinyllyd også. IMNSHO. De vil aldri forstå det likevel, tror jeg.

Så: Ang. MQA og "Tidal Masters": Tidal har vel aldri sagt at det de selger er mastertapes? "Masters" er bare navnet de har valgt på det nye, høyoppløste (lossy) MQA-produktet sitt.

Og så, et svar til forrige innlegg i tråden, som jeg mistenker at forsvinner snart:

"Hva hi-fi er" vet vi nok. Diskusjoner her viser at det de aller fleste legger i begrepet er et system som kan gjengi nøyaktig det som ligger lagret på kildemediet i lytteposisjon, med minimal forvrengning/farging/egenlyd. Det i seg selv betyr ganske lite for meg. Det jeg ønsker fra anlegget mitt er at det skal få musikken det spiller av til å høres troverdig og realistisk ut, og at det skal gjøre den mest mulig engasjerende, så jeg kan kose meg, trives og ha det morsomt med å høre på musikk. Om lyden er farget ift. bølgeformen på plata... Hva så? Om noen mener at da er det ikke hi-fi jeg er ute etter? Nei, da så.... Det er fullstendig uten betydning for meg.

 

[ANM]

Men du og jeg og mange med oss forstår hva dette dreier seg om Dazed. For mange av oss er hifi mer enn bare specs på et papir, det er en helhet av teknikk blandet inn med kunsten. Både musikkkunst og ingeniørkunst. Det er alltid mer gjevt å servere vin fra imperfekte menneskeskapte glass enn robotprodukter fra IKEA. På samme måtte beundrer vi det manuelt bearbeidede som står foran oss og som til tross for begrensninger kan fylle rommet med de vakreste toner. Det at vi også kan være delaktig i prosessen ved å gjøre små forbedringer på disse lett forståelige, enkle, men likevel litt mystiske, kompliserte mekanismene bare forsterker symbiosen.

Jeg føler også at vi i større grad hedrer musikeren ved å kjøpe en fysisk kopi av kunsten deres og ved å spille dette av på et medium som i større grad tvinger oss til å betrakte verket deres i sin helhet.

Menneskene bak disse digitale, perfekte og brukervennlige apparatene er også kunstnere, men vi blir i langt større grad holdt utenfor den delen skaperprosessen. I tillegg har de gitt oss en større frihet til å plukke og mikse låter, som om det var simple enkeltprodukter i en rotekasse.

Jeg påstår ikke at de som sverger til det digitale er mindre entusiastiske eller mindre tro mot kunsten, men bare prøver å fremheve hvorfor noen av oss tilsynelatende går en omvei for å oppnå et objektivt dårligere sluttresultat.

 

[Dazed]

Godt sagt.

Jeg elsker at vinylavspilling er ren mekanikk og forholdsvis enkel elektronikk. Det er så håndfast og konkret. Det tiltaler maskiningeniøren i meg, kanskje. Eller kanskje heller det i meg som fikk meg til å bli maskiningeniør.

Jeg skjønner bare ikke hvorfor det er så viktig å fortelle oss vinylentusiaster at digital lyd er så mye bedre, på parametre vi vektlegger mindre. Er det for å overbevise seg selv om at det er helt OK å bare ha digitale lydkilder? Det behøves i så fall ikke. Alle gjør selvsagt det de selv ønsker og føler for!

 

[Distinctive]

Mye av dette kan oppsummeres med ordet 'eierglede' men det kan man selvsagt oppnå på mange vis.

Det er mye smartere og mer økonomisk å leie en seilbåt i en uke enn å eie den ila. et år (hvor man ikke bruker den særlig mer heller, for den slags skyld) - men det gir ikke den samme følelsen av eierglede.
Tilsvarende, så avhenger sluttresultatet av ens egne valg underveis som forsterker eiergleden (i symbiose med stolthetsfølelsen av å oppnå et tilfredsstillende resultat).

 

[Dazed]

Selvsagt, men selve bruken gir meg minst like mye glede som eierskapet, og i tillegg vinyllyden og musikken, naturligvis.

 

[Midas]

Jeg er en av dem som mener digital og avspilling er flott og gjør det enkelt å holde meget høy teknisk kvalitet. Men det betyr ikke at jeg ikke anerkjenner ønsket, gleden, taktiliteten og kvaliteten med analog avspilling og vinyl. Det blir for bombastisk.

Når spørsmålstiller spør hva som kan best ivareta informasjonen mest perfekt, så må svaret pekes mot det digitale domenet. Men det er som sagt mange ganger et feil spørsmål, fordi det er ikke de premissene som behøves for å nyte vinyl eller andre formater.

 

[Distinctive]

Begunstigelsen av det digitale formatet forutsetter vel en minimum samplingsrate og bitdybde, men det 'goes without saying' regner jeg med.

 

[Midas]

Jepp. En må ha dybde og bredde nok til å representere innholdet av signalet. Dette gjelder jo enten det er digitalt eller analogt signal.

 

[ANM]

 

[Dr Dong]

En foretrekker det analoge mediet rent teknisk betraktet (vinyl og tastere og all medfølgende mekanikk) mer for de ikke-lydlige kvaliteter - som selvfølgelig kan ha betydning for de lydlige opplevelser (les kontekst) - enn de rent lydlige kvaliteter.

Fremer er nevnt som en fyr som digitaliserer vinylen. Vi er flere som gjør det. Den konverteringen synes ikke å destruere noe av den lydlige kvalitet på vinylen. (Skal ikke gjøre dette til et udiskutabelt dogme, dog…)

At det fins mange andre faktorer til at en driver med vinyl må en bare anerkjenne, men kanskje også unngå å blande inn i den rent lydlige diskusjon.

vurdere verdien av analog avspilling, all den tid han har 0 interesse eller evner å se hva som fascinerer oss som leker med det

 

[ANM]

Jeg aksepterer egentlig ingen forenkling av min interesse og fascinasjon for det analoge, fortrinnsvis vinyl. At det fremviser objektive svakheter sammenlignet med det digitale er i grunn irrelevant, når det er hva som konkret befinner seg på platen som er av betydning. At det finnes bakgrunnstøy er også irrelevant all den tid den ikke følger informasjonen, men opptrer som en uavhengig komponent.

Jeg er nok ikke en av dem som ser med glede på at vinylen har hatt en boom de siste årene, føler på mange måter at det er skritt tilbake og ikke gavner den audiofile musikksamler. Jeg er glad at små selskaper som MOFI og AP reutgir noen klassiske titler med kjærlighet og omsorg, men for meg vil alltid de orginale utgivelsene ha størst verdi. Den boomen har gjort alt dette dyrere og mer utilgjengelig for meg.

En annen grunn til at jeg ser det som et tilbakeskritt er at for det meste utgis ikke vinyl nå for at man tror det reelt er et bedre lydmessig alternativ til digitale, men for å utnytte et nisjemarked. Man har i dag teknologien, om man ønsker, å kunne utgi feilfrie høydynamiske innspillinger både digitalt og helt sikkert analogt - istedet misbruker man begge formater. For det digitales del, å utnytte mulighetene teknologien har for et markedsmanipulert lydbilde - for det analoge sin del, å ri på en bølge av misforstått nostalgi og tilby et avleggs og kvalitetsmessig underdannig format.

Man prøver stadig vekk å selge inn "nye" teknologier, slik som MQA, for å fiktivt gi inntrykk av utvikling. For det digitale sin del har vi i dag båndbredde nok til å overføre den eneste reelle innovasjonen og høydepunktet hvor digital audio kvalitetsmessig har forblitt siden 70 tallet nemlig 16 bits formatet.

Konklusjonen må være at både de audiofile som liker digital og de som foretrekker analog audio blir rævkjørt! Å ha en objektiv diskusjon med Analog vs Digital som overskrift gir ingen mening imo.

 

[svart-hvitt]

Jeg aksepterer egentlig ingen forenkling av min interesse og fascinasjon for det analoge, fortrinnsvis vinyl. At det fremviser objektive svakheter sammenlignet med det digitale er i grunn irrelevant, når det er hva som konkret befinner seg på platen som er av betydning. At det finnes bakgrunnstøy er også irrelevant all den tid den ikke følger informasjonen, men opptrer som en uavhengig komponent.

Jeg er nok ikke en av dem som ser med glede på at vinylen har hatt en boom de siste årene, føler på mange måter at det er skritt tilbake og ikke gavner den audiofile musikksamler. Jeg er glad at små selskaper som MOFI og AP reutgir noen klassiske titler med kjærlighet og omsorg, men for meg vil alltid de orginale utgivelsene ha størst verdi. Den boomen har gjort alt dette dyrere og mer utilgjengelig for meg.

En annen grunn til at jeg ser det som et tilbakeskritt er at for det meste utgis ikke vinyl nå for at man tror det reelt er et bedre lydmessig alternativ til digitale, men for å utnytte et nisjemarked. Man har i dag teknologien, om man ønsker, å kunne utgi feilfrie høydynamiske innspillinger både digitalt og helt sikkert analogt - istedet misbruker man begge formater. For det digitales del, å utnytte mulighetene teknologien har for et markedsmanipulert lydbilde - for det analoge sin del, å ri på en bølge av misforstått nostalgi og tilby et avleggs og kvalitetsmessig underdannig format.

Man prøver stadig vekk å selge inn "nye" teknologier, slik som MQA, for å fiktivt gi inntrykk av utvikling. For det digitale sin del har vi i dag båndbredde nok til å overføre den eneste reelle innovasjonen og høydepunktet hvor digital audio kvalitetsmessig har forblitt siden 70 tallet nemlig 16 bits formatet.

Konklusjonen må være at både de audiofile som liker digital og de som foretrekker analog audio blir rævkjørt! Å ha en objektiv diskusjon med Analog vs Digital som overskrift gir ingen mening imo.

For meg høres det ut som om digitalisert vinyl av originale utgivelser ville være midt i blinken for deg også. Da har du en kopi av originalen av prima kvalitet som holder seg uten tap (av molekyler). Samtidig fører digitaliseringen til at filen kan utveksles med andre; dermed blir digitaliseringen også et verktøy for å binde folk sammen og skape nye bekjentskaper.

Det man mister gjennom digitalisert vinyl, er åpenbart ritualet, papiromslaget osv.

For meg er nok informasjonsmulighetene (etter innspill fra Sluket snakker jeg gjerne om informasjonsmulighetene i stedet for informasjonsproblemet) det mest interessante; hvordan kan jeg hente ut mest mulig informasjon fra en innspilling? Svaret på det spørsmålet er ikke vinyl eller digital, men "det kommer an på". Skulle gjerne blitt mer kjent med originale vinylutgivelser av høy kvalitet på eget digitalbaserte anlegg.

 

[ANM]

For meg høres det ut som om digitalisert vinyl av originale utgivelser ville være midt i blinken for deg også. Da har du en kopi av originalen av prima kvalitet som holder seg uten tap (av molekyler). Samtidig fører digitaliseringen til at filen kan utveksles med andre; dermed blir digitaliseringen også et verktøy for å binde folk sammen og skape nye bekjentskaper.

Det man mister gjennom digitalisert vinyl, er åpenbart ritualet, papiromslaget osv.

Hvordan skal jeg svare på responser som dette? Jeg vet jeg går 5 på og lar meg irritere som vanlig, samtidig som jeg spør meg selv - Gjør han dette for å fornærme eller vet han ikke bedre? Beklager jeg kjenner deg ikke personlig, men prøver virkelig å tolke det dithen at utsagnene dine er gjort i beste mening...

Nei, digitalisert vinyl vil ikke være midt i blinken for meg, like lite som jeg nyter opptak av opera - må være live. Kall det ritualer, kall det irrasjonelt, jeg tror ikke mine skriveferdigheter er gode nok til å forklare deg hvorfor jeg og mange andre har denne lidenskapen.

 

[svart-hvitt]

For meg høres det ut som om digitalisert vinyl av originale utgivelser ville være midt i blinken for deg også. Da har du en kopi av originalen av prima kvalitet som holder seg uten tap (av molekyler). Samtidig fører digitaliseringen til at filen kan utveksles med andre; dermed blir digitaliseringen også et verktøy for å binde folk sammen og skape nye bekjentskaper.

Det man mister gjennom digitalisert vinyl, er åpenbart ritualet, papiromslaget osv.

Hvordan skal jeg svare på responser som dette? Jeg vet jeg går 5 på og lar meg irritere som vanlig, samtidig som jeg spør meg selv - Gjør han dette for å fornærme eller vet han ikke bedre? Beklager jeg kjenner deg ikke personlig, men prøver virkelig å tolke det dithen at utsagnene dine er gjort i beste mening...

Nei, digitalisert vinyl vil ikke være midt i blinken for meg, like lite som jeg nyter opptak av opera - må være live. Kall det ritualer, kall det irrasjonelt, jeg tror ikke mine skriveferdigheter er gode nok til å forklare deg hvorfor jeg og mange andre har denne lidenskapen.

La meg prøve meg på et litt formelt, men forhåpentligvis klargjørende svar.

Min totalopplevelse kommer primært fra lyden (det "lydlige", som Dr. D kalte det). Det lydlige og informasjonsproblemet er nært knyttet sammen.

Så har jeg inntrykk av at manges totalopplevelse er mer omfattende enn i beskrivelsen ovenfor. Ritualer, eierglede, samlerinstinktet, nostalgi og andre forhold som øker den sentimentale verdien av en aktivitet og produkter. Denne totalopplevelsen er på mange måter mer kompleks enn den opplevelsen jeg beskrev først.

Høres det ut som en greit beskrivelse?

Det rent lydlige (informasjonsproblemet/informasjonsmulighetene) utgjør en forskjellig andel av folks totalopplevelse. Det betyr imidlertid ikke at de mest informasjonsorienterte alltid har bedre lyd - slik lydkvaliteten ville blitt bedømt ut fra målinger og blindtester. De med en mer "omfattende" totalopplevelse kan også ha løst informasjonsproblemet på den beste måten; hvilke av de to gruppene (dvs. "min" filosofi "din" filosofi) som løser informasjonsproblemet, dvs. utnytter informasjonsmulighetene best, kommer an på.

Peace?

 

[ANM]

Nå nærmer vi oss et felles språk.

Denne hobbyen har en dualitet, entusiasme for det teknisk objektive, altså utstyret og dens kvaliteter og det kunstneriske og estetiske - musikken. Vi heller alle i en av retningene eller er en mer kompleks mushmash av de to sidene av denne interessen.

Jeg har alltid vært svært fascinert av hvordan ting fungerer og har siden før jeg begynte på skolen dissekert, analysert og modifisert lekene mine. Jeg er også opptatt av kunst, det være seg billedkunst, musikk, film og etter at jeg ble eldre så jeg også skjønnhet i ingeniørkunst, gammel som ny. Jeg liker merkelige maskiner og geniale løsninger på umulige utfordringer. Alt dette bidrar nok til at min interesse styres dit den gjør og at den estetiske fremtoningen av utstyret for meg er vel så viktig som lyden. En plugg and play løsning hvor alle grunnleggende utfordringer er løst og hvor alt er strukturert for meg i en meny, tiltaler ikke.

 

[HCS]

Nå nærmer vi oss et felles språk.

Denne hobbyen har en dualitet, entusiasme for det teknisk objektive, altså utstyret og dens kvaliteter og det kunstneriske og estetiske - musikken. Vi heller alle i en av retningene eller er en mer kompleks mushmash av de to sidene av denne interessen.

Jeg har alltid vært svært fascinert av hvordan ting fungerer og har siden før jeg begynte på skolen dissekert, analysert og modifisert lekene mine. Jeg er også opptatt av kunst, det være seg billedkunst, musikk, film og etter at jeg ble eldre så jeg også skjønnhet i ingeniørkunst, gammel som ny. Jeg liker merkelige maskiner og geniale løsninger på umulige utfordringer. Alt dette bidrar nok til at min interesse styres dit den gjør og at den estetiske fremtoningen av utstyret for meg er vel så viktig som lyden.

Mr "kompleks mushmash", det er deg det.. . Jeg har ikke peiling på hverken teknikk eller musikk så jeg er simply lost...

 

[Zomby_Woof]

Et lite innspill i forhold til S/N. Mikrofoner, her representert ved Neumann U87Ai. Har ikke bedre peiling enn at jeg snublet over denne ved hjelp av google, og vet ikke om den er representativ. Men, altså. Tilsynelatende langt dårligere data enn f. eks. CD, og det før man tar med i beregningen at ingen synger spesielt pent ved 117/127dB.

Hvor stor betydning har lagringsmediets S/N i praksis i lys av dette?

https://www.neumann.com/?lang=en&id=current_microphones&cid=u87_data


Edit: Ser at det er referert til 94dB, fortsatt bra høyt for uforsterket vokal....

 

[svart-hvitt]

Nå nærmer vi oss et felles språk.

Denne hobbyen har en dualitet, entusiasme for det teknisk objektive, altså utstyret og dens kvaliteter og det kunstneriske og estetiske - musikken. Vi heller alle i en av retningene eller er en mer kompleks mushmash av de to sidene av denne interessen.

Jeg har alltid vært svært fascinert av hvordan ting fungerer og har siden før jeg begynte på skolen dissekert, analysert og modifisert lekene mine. Jeg er også opptatt av kunst, det være seg billedkunst, musikk, film og etter at jeg ble eldre så jeg også skjønnhet i ingeniørkunst, gammel som ny. Jeg liker merkelige maskiner og geniale løsninger på umulige utfordringer. Alt dette bidrar nok til at min interesse styres dit den gjør og at den estetiske fremtoningen av utstyret for meg er vel så viktig som lyden. En plugg and play løsning hvor alle grunnleggende utfordringer er løst og hvor alt er strukturert for meg i en meny, tiltaler ikke.

I et av mine tidlige innlegg på HFS skrev jeg om betydningen av å gi begrepene et felles forstått innhold. Og fordi jeg liker en god diskusjon provoserte jeg den gang med "hva skal være definisjonen av hifi"...

Det jeg imidlertid lurer litt på, er hvordan man med en "kompleks totalopplevelsesfunksjon" (ikke meningen å bruke pretensiøse ord, jeg fant bare ikke noe bedre i farten) kan forberede seg på nullstilling når man hører en annens anlegg, et anlegg i en butikk osv. Jeg lurer av og til på - etter å ha lest om diverse lyttebesøkcpå HFS - hvor nullstilt man klarer å gjøre seg?

Jeg har nok - også i kraft av hva jeg gjør ellers - lagt mye vekt på å beherske den kritiske lyttesituasjonen (som ikke er regelen, men en situasjon som oppstår når man vurdere ulike mastringer, filformater, kabler, høyttalerposisjon osv.) på en måte hvor man frigjør seg fra alt annet enn det som kommer ut av høyttalerne. Og jeg er nok av dem som tar dette elementet - kritisk lytting - i stor grad inn i anleggsfilosofien.

Når det gjelder beskrivelsen din av kunst og estetikk, deler jeg fullt og helt den. Men det perspektivet har kommet etter hvert og var der ikke i yngre år. Når det gjelder maskiner og mekk, drev jeg mer med det da jeg var liten (modellbiler, sykler); det er med andre ord noe jeg ikke higer etter lenger. Modellbygging holder jeg fortsatt på med, men på en mer kompleks og abstrakt måte.

For øvrig er disse diskusjonene om MQA, analog vs digital artige. De er små biter i puslespillet. Men når man betrakter puslespillet fra avstand, og ikke ser bitene lenger, blir det i alle fall for meg tydeligere at "magien" sitter i høyttalerne. Jeg hadde gleden for kort tid siden å lytte til et fullt Atmos-oppsett (11.2). Lydopplevelsen kan mest sammenliknes med å høre det mest påkostede über-high-end-oppsettet i et akustisk vellykket rom som finnes i stereo. Potensialet for skjellsettende lydopplevelser er der, men blir ikke tatt ut pga. kompleksiteten på anleggssiden (13 høyttalere...). Det er litt synd, for da kan man "krangle" så busta fyker om detaljene, mens syvmilsstegene uteblir. Jeg tror Morten Lindberg har hatt rett hele tiden.

 

[svart-hvitt]

Et lite innspill i forhold til S/N. Mikrofoner, her representert ved Neumann U87Ai. Har ikke bedre peiling enn at jeg snublet over denne ved hjelp av google, og vet ikke om den er representativ. Men, altså. Tilsynelatende langt dårligere data enn f. eks. CD, og det før man tar med i beregningen at ingen synger spesielt pent ved 117/127dB.

Hvor stor betydning har lagringsmediets S/N i praksis i lys av dette?

https://www.neumann.com/?lang=en&id=current_microphones&cid=u87_data

Veldig relevant.

Registreres ikke lyden av mikrofonen, kommer den ikke med på opptaket. Har opptaket med seg informasjon som ikke ble registrert av mikrofonen, er det i prinsippet strengt tatt et brudd med hifi (høyest mulig troverdighet i forhold til innspillingen).

Slikt teoretisk småtteri flyter likevel inn i praksis, jf. innspillingsfolks forkjærlighet for visse mikrofoner.

Gudene vet hva som er de mest sensitive (i betydning av hva mikrofonen klarer å fange opp uten forvrengning) mikrofonene der ute. Noen som vet?

 

[Zomby_Woof]

Vi er vel godt over i faget til Midas, nå. Hadde vært gøy med noen tanker derfra.

 

[Zomby_Woof]

Jeg har forresten denne.

Ganske artig å lese liner notes, uten at jeg har detaljene i hodet. Men de forteller en historie om massevis av individuelt innspilte stemmer på tape med for få kanaler, sånn at de måtte summere sammen flere spor til et, for å frigjøre plass til nye, masse problemer med akkumulert støy og nivåmatching og denslags.

Men det låter ganske greit, mye bedre enn mange moderne innspillinger/mastringer som har fått bli til i en verden av velfungerende og fleksibel teknologi.

Og så er det et herlig innblikk i det som skulle bli King Crimson.

 

[coolio]

Uansett hvordan man prøver å fremstille og enes om temaet hifi (preferanser, objektive og subjektive kriterier, språkdefinisjoner og manglende sådan), så ender man uansett opp på samme sted. Altså med uforettet sak.

Man skyter på et flytende mål i blinde, føler jeg. Hva folk legger i ord og uttrykk varierer og definisjoner flyttes etter. Informasjonsproblem eller ei er like mye variabelt etter humør og dagsform som en tenårings tiltrekning til porno, og objektive kriterier er fullstendig tøys uten å ta høyde for de subjektive faktorene- som selvsagt endres med Vær og vind som alle andre menneskelige følelser og prioriteringer.

Jeg støtter ANM når han sier han ikke aksepterer en forenkling av hans fascinasjon av det analoge, for det vil jeg faktisk påstå er på kanten til nedlatende og ignorant oppførsel. All teknisk begrunnelse er, som han påpeker, irrelevant all den tid hans tilnærming gir resultatet han ønsker. Det eksempelet forteller bare det alle egentlig vet, at vi er forskjellig og har forskjellige veier til målet - som forhåpentligvis er tilfredshet med en opplevelse.

Jeg er ikke enig med at denne opplevelsen bør defineres som noe felles og håndfast, for det gir ingen mening å konkretisere og definere et variabelt og flyttbart mål.

 

[Distinctive]

Enig i mye av det over, men det må balanseres med forutinntatthet.
Mange av de HFS medlemmene som har vært på besøk hos meg i den senere tid har poengtert at det er lite som skal til for å ta skrittet helt ut for å få et fullendt avspillingssystem i rommet, men alle løsningene baserer seg på DSP løsninger, noe jeg vegrer meg for å implementere. Min skepsis bygger på dårlig erfaring, men jeg kan heller ikke bastant avvise at DSP kunne hevet opplevelsen. Men jeg tviler på at nysgjerrigheten overvinner skepsisen, så det forblir nok uprøvd.
At fordommer står for fall en vakker dag vil jeg dog ikke utelukke.

 

[Asbjørn]

På en måte har det ikke så mye å si hvilke måledata mikrofonen har, ettersom den er før miksepulten og en del av den kreative prosessen. Det er gjerne meningen at en mikrofon for bruk i musikkinnspilling skal bidra med litt farging. De mest nøytrale mikrofonene er ikke for musikkopptak, men for måling og kalibrering. F eks min Earthworks M30. Den er nokså flat fra 5 Hz til 30 kHz allerede før kalibrering, tåler 140 dB og har 20 dB egenstøy. Godt nok til at jeg bruker den som enslags fasit på avspillingskjeden hos meg.

Apropos trådens tittel finnes det også sånt som Neumann TLM103D. Det er en studiomikrofon for vokal, hvor A/D-konverteringen sitter i mikrofonen sammen med en preamp og kompressor. Det som kommer ut av mikrofonen er en 24-bits datastrøm i AES/EBU-format med samplerate opptil 192 kHz.

Difficult questions concerning the optimal preamp and A/D converter for a Neumann mic are thus a thing of the past.

 

[svart-hvitt]

Uansett hvordan man prøver å fremstille og enes om temaet hifi (preferanser, objektive og subjektive kriterier, språkdefinisjoner og manglende sådan), så ender man uansett opp på samme sted. Altså med uforettet sak.

Man skyter på et flytende mål i blinde, føler jeg. Hva folk legger i ord og uttrykk varierer og definisjoner flyttes etter. Informasjonsproblem eller ei er like mye variabelt etter humør og dagsform som en tenårings tiltrekning til porno, og objektive kriterier er fullstendig tøys uten å ta høyde for de subjektive faktorene- som selvsagt endres med Vær og vind som alle andre menneskelige følelser og prioriteringer.

Jeg støtter ANM når han sier han ikke aksepterer en forenkling av hans fascinasjon av det analoge, for det vil jeg faktisk påstå er på kanten til nedlatende og ignorant oppførsel. All teknisk begrunnelse er, som han påpeker, irrelevant all den tid hans tilnærming gir resultatet han ønsker. Det eksempelet forteller bare det alle egentlig vet, at vi er forskjellig og har forskjellige veier til målet - som forhåpentligvis er tilfredshet med en opplevelse.

Jeg er ikke enig med at denne opplevelsen bør defineres som noe felles og håndfast, for det gir ingen mening å konkretisere og definere et variabelt og flyttbart mål.

Nja...vet ikke om det er noe poeng å late som jeg er helt enig.

Det er ett eller annet som forblir uforløst. Og jeg tror det har med det faktum å gjøre at lyd er et fag, mens holistiske lydopplevelser ennå ikke er et fag. Det betyr ikke at alt som er et fag er bedre enn det som (ennå) ikke er det. ANMs og mange andres tilnærming er mye mer kompleks enn en lydingeniørs tilnærming. Sier jeg som ikke er ingeniør og sikkert har den dårligste lyden av alle hjemme...

Men det jeg tror vi alle kan enes om, er at det finnes ulike tilnærminger til lyd.

;-)

PS: Merk at mange områder sliter med uenighet fordi folk ikke snakker det helt samme språket. Det er mange som driver med helse, men legene snakker sitt språk, mens andre på helseområdet snakket et helt annet språk. Så når man snakker litt forbi hverandre på lydområdet også, er det intet nytt under solen.

 

[Polka]

Det er mange lydinteresserte som tror på myter fordi de tror de er sanne, ikke fordi de velger å tro på dem.

Det er ikke en myte at vi som aksepterer og omfavner svakhetene ved et utdatert lagringsmedium har tilgang på en katalog av høykvalitets kopier av entusiastisk gjennomførte mastere. For å si det på en annen måte, vil heller ha et kvalitetstrykk av Miro enn en orginal av Marianne Aulies jævla klovner.

Du burde vite bedre enn dette. Det finnes et hav av gllitrende lyd på digitale format. Motsatt er det vel et kjent problem med mange dårlige/middels pressinger på vinyl. Det finnes godt fra begge verdener, og det finnes mange ekstremt gode moderne digitale utgivelser. Du er bare ikke klar over at de eksisterer.

Og gamle opptak har sine svakheter som intet format kan reparere. Det har skjedd litt med mikrofoner og opptaksutstyr de siste 50 år. Det er i dag mulig å gjøre opptak som fullstendig parkerer alt fra f.eks. 60-tallet. Men nostalgi og romantikk er vanskelig å konkurrere mot