Analog eller digital? Et informasjonsproblem

[ANM]

Nja...vet ikke om det er noe poeng å late som jeg er helt enig.

Det er ett eller annet som forblir uforløst. Og jeg tror det har med det faktum å gjøre at lyd er et fag, mens holistiske lydopplevelser ennå ikke er et fag. Det betyr ikke at alt som er et fag er bedre enn det som (ennå) ikke er det. ANMs og mange andres tilnærming er mye mer kompleks enn en lydingeniørs tilnærming. Sier jeg som ikke er ingeniør og sikkert har den dårligste lyden av alle hjemme...

Men det jeg tror vi alle kan enes om, er at det finnes ulike tilnærminger til lyd.

;-)

PS: Merk at mange områder sliter med uenighet fordi folk ikke snakker det helt samme språket. Det er mange som driver med helse, men legene snakker sitt språk, mens andre på helseområdet snakket et helt annet språk. Så når man snakker litt forbi hverandre på lydområdet også, er det intet nytt under solen.

Nå har jo jeg flere digitale kilder koblet opp til DACen i mitt anlegg, jeg benytter meg av målinger sammen med ørene for å prøve og finne de beste akustiske forholdene, jeg har i tillegg til passive kjøpt meg aktive høyttalere med delefilter og prøver å dempe refleksjoner med akustiske hjelpemidler. Vet ikke hvor homeøpatisk min tilnærming egentlig er jeg. Vil vel si at din heller litt late tilnærming nesten eksluderer deg fra miljøet og at det ikke lukter mye fag av ditt reolanlegg.

 

[svart-hvitt]

Nja...vet ikke om det er noe poeng å late som jeg er helt enig.

Det er ett eller annet som forblir uforløst. Og jeg tror det har med det faktum å gjøre at lyd er et fag, mens holistiske lydopplevelser ennå ikke er et fag. Det betyr ikke at alt som er et fag er bedre enn det som (ennå) ikke er det. ANMs og mange andres tilnærming er mye mer kompleks enn en lydingeniørs tilnærming. Sier jeg som ikke er ingeniør og sikkert har den dårligste lyden av alle hjemme...

Men det jeg tror vi alle kan enes om, er at det finnes ulike tilnærminger til lyd.

;-)

PS: Merk at mange områder sliter med uenighet fordi folk ikke snakker det helt samme språket. Det er mange som driver med helse, men legene snakker sitt språk, mens andre på helseområdet snakket et helt annet språk. Så når man snakker litt forbi hverandre på lydområdet også, er det intet nytt under solen.

Nå har jo jeg flere digitale kilder koblet opp til DACen i mitt anlegg, jeg benytter meg av målinger sammen med ørene for å prøve og finne de beste akustiske forholdene, jeg har i tillegg til passive kjøpt meg aktive høyttalere med delefilter og prøver å dempe refleksjoner med akustiske hjelpemidler. Vet ikke hvor homeøpatisk min tilnærming egentlig er jeg. Vil vel si at din heller litt late tilnærming nesten eksluderer deg fra miljøet og at det ikke lukter mye fag av ditt reolanlegg.

Homeopati? Hvem har sagt noe om det?

Tenkte mer at man trenger psykologens innsikt for å forstå holistiske lydopplevelser. Både leger og psykologer har samme mål (pasientens helse), men de to snakker ulike språk. Det var det jeg mente.

At jeg har et anlegg som "nesten ekskluderer [meg] fra miljøet" var nytt. Hvilket miljø er det?

 

[ANM]

Nei, ikke anlegget, men din tilnærming. Samma det glemte smilie... Jeg får legge to i dette innlegget.;D ;D

 

[Midas]

Nå har jo jeg flere digitale kilder koblet opp til DACen i mitt anlegg, jeg benytter meg av målinger sammen med ørene for å prøve og finne de beste akustiske forholdene, jeg har i tillegg til passive kjøpt meg aktive høyttalere med delefilter og prøver å dempe refleksjoner med akustiske hjelpemidler. Vet ikke hvor homeøpatisk min tilnærming egentlig er jeg. Vil vel si at din heller litt late tilnærming nesten eksluderer deg fra miljøet og at det ikke lukter mye fag av ditt reolanlegg.

Interessant begrepsanalogi. Tenker du da homeøpatisk som i at man synser og føler seg frem i stedet for objektive og kvantiserbare metodikker? (som er hva homeøpati er i forhold til vanlig medisin).

 

[ANM]

Det ble trukket inn fag og leger, da kom homeøpati inn. Ikke gjennomtenkt, men siktet til sjamanismen som har hatt et fotfeste i hobbyen lenge. Kanskje homeøpati var mer treffende enn jeg først tenke...

 

[Audiophile-Arve]

Heller alkymi, vil eg seie. I påvente av betre observasjonar, metodikk og analyseverktøy.

 

[Dazed]

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

 

[Distinctive]

Appropos Alkymi - Er det nå jeg skal si 'kabellegeringer' slik at vi kan omforme enda en tråd til en kabeltråd?

 

[Terje-A]

Jeg synes vi må slutte å dissekere hobbyen i stykker. Er det ikke bare å akseptere at vi er forskjellige og at det er mange veier til Rom.

 

[IvarT]

Jeg synes vi må slutte å dissekere hobbyen i stykker. Er det ikke bare å akseptere at vi er forskjellige og at det er mange veier til Rom.

Godt sagt. Når alt kommer til alt, er vi vel en gjeng personer som lett lar seg begeistre. Det er vel det som driver oss i denne hobbyen

 

[8x12_TOM]

Jepp, var nettopp dine påstander som gjorde at jeg tenkte at homeopati var et mer treffende begrep enn jeg først så for meg og akkurat som med homeopati må man være sterk i troen for at dine teorier skal ha noen effekt.

Du skulle bare visst. Jeg er er jo giftet inn i en meget innholdsrik familie når det kommer til shamanisme, troen på homeopati, tarotkort, indianerfjær og mye mer. Jeg, en meget distansert mann fra dette området, og som tror på vitenskap og fakta, har ingen problemer med disse menneskene. Har heller ikke problemer med folk som ikke liker lyden min

 

[Kanutus]

Jeg synes vi må slutte å dissekere hobbyen i stykker. Er det ikke bare å akseptere at vi er forskjellige og at det er mange veier til Rom.

Eller kanskje være enda flinkere til å dissekere konkrete områder, og ikke la det bli generaliseringer? Altså heller dissekering (plukke fra hverandre og undersøke), enn generaliseringer og sammenlikninger av to teknologier (analog/digital) for å bygge bro mellom disse. Det ble stilt spørsmål lenger opp i tråden fra TS om hvorfor noen ønsker seg en oscillator i en eller annen klasse; "en del putter titusener av kroner i presise atomklokker for å optimere den digitale lyden", noe som i seg selv er mye mer interessant spørsmål enn hva det er som gjør digitalt bedre enn analogt, for eksempel ...

Jeg har forøvrig ingenting i mot diskusjonen som sådan ...

 

[ANM]

Eller kanskje enda bedre, slutte å dissekere andres interesser og heller fokusere på sin egen?

 

[Kanutus]

Eller kanskje enda bedre, slutte å dissekere andres interesser og heller fokusere på sin egen?

Så langt har det vel heller ikke gått, eller ...?

 

[ANM]

Vel, sitatjegeren og den tastaturaudiofile trådstarteren har gjort noen forsøk.

 

[Dazed]

Eller kanskje enda bedre, slutte å dissekere andres interesser og heller fokusere på sin egen?

Så langt har det vel heller ikke gått, eller ...?

Det er vel omtrent det denne tråden gjør?

 

[Jim I Hendriksen 2nd Edt.]

Vi har alle en skråsikkerhetsmaskin som brukes ved behov av noen og nesten manisk av andre.

"De aller fleste norske tastatur er likt konstruert, med 105 ulike taster. Det vi derimot ennå ikke har forstått, er at det går an å bruke spørsmålstegnet litt hyppigere enn utropstegnet. At man bruker spørsmålstegnet, trenger heller ikke bety at man er fullstendig uten ryggrad – bare at man anerkjenner at verden er et sammensatt og forvirrende sted."

 

[ANM]

Spørsmålstegn kan også brukes for å kamuflere en påstand. Det er en passiv måte å fremlegge et argument og åpner motparten for dypere hugg. Da føler jeg at det er mer realt å bruke punktum.

 

[svart-hvitt]

Jeg synes vi må slutte å dissekere hobbyen i stykker. Er det ikke bare å akseptere at vi er forskjellige og at det er mange veier til Rom.

Dissekere betyr noe sånt som å skjære opp, dvs. gjøre om en helhet til deler.

På HFS er det mye fokus på bokser og komponenter (jf. ulike DACer, forforsterkere og forsterkere med og uten rør, vinylrigger med ulike armer, stifter osv.). Når man deler opp lydopplevelsen i disse forskjellige komponentene, driver man ikke da med dissekering? Slik jeg ser det, er mange på HFS svært opptatt av dissekering. Det er flere måte å dissekere på. Sånn sett forstår jeg ikke hva som er problemet med å fokusere på kildesiden av informasjonsproblemet.

Hvis man ikke liker dissekering, bør man finne seg et adekvat plug'n play-system hvor det er helheten som spiller hovedrollen og ikke de enkelte komponentene.

 

[svart-hvitt]

Eller kanskje enda bedre, slutte å dissekere andres interesser og heller fokusere på sin egen?

ANM,

i denne tråden er fokus på informasjonsproblemet (dvs. informasjonsmulighetene). Slik jeg ser det, er informasjonsproblemet sentralt i hifi; i grunn er det vel informasjon hifi dreier seg om, er det ikke?

Jeg synes Dansken (han hvis navn ikke må uttales og hvis nærvær må slettes) bidro med et interessant sitat tidligere i dag. Han viste til et intervju med Gordon Holt, før den kjente journalisten døde, hvor Holt svarer slik på et spørsmål om hifi:

"Q: Do you still feel the high-end audio industry has lost its way in the manner you described 15 years ago?
A: Not in the same manner; there's no hope now. Audio actually used to have a goal: perfect reproduction of the sound of real music performed in a real space. That was found difficult to achieve, and it was abandoned when most music lovers, who almost never heard anything except amplified music anyway, forgot what "the real thing" had sounded like.
Today, "good" sound is whatever one likes...
Since the only measure of sound quality is that the listener likes it, that has pretty well put an end to audio advancement, because different people rarely agree about sound quality".

Med denne tråden tenkte jeg å starte med informasjonsproblemet/-mulighetene før alle bokser og kabler mv. Og jeg forsøkte meg på en mulig løsning på problemet:

Fokuser på det mediet hvis troverdighet overfor innspillingen er av høyest kvalitet og ikke om mediet er digitalt eller analogt!

I og med at jeg ikke har så stor interesse av å dissekere informasjonskjeden opp i så mange bokser, har jeg nok endt opp med å fokusere mest på informasjonsformater og -medier; den lydgivende komponenten (høyttalerne inkl. DACer og forsterkere, som jeg vet er av adekvat kvalitet, er allerede gitt. På mitt beskjedne anlegg hører jeg forskjell på ulike formater, og det er vel en indikasjon i seg selv på at formater og medier er av interesse også for flere?

Hvis det er slik at det på HFS ikke er "lov" til å diskutere informasjonsproblemet, lurer jeg på om ANM eller andre kan gi svar på følgende spørsmål:

Hva er gjeldende regler for hvilke spørsmål det er lov å reise på HFS?

 

[Dazed]

Ingen har sagt at noe ikke er lov å diskutere.

Mitt "problem" er at du ikke bryr deg om hva vi svarer på spørsmålene dine, men bare venter litt og så stiller de samme på nytt. Faktisk så virker det ikke engang som du registrerer hva jeg skriver, så enten er det vel ikke interessant nok, eller så er jeg på ignore-lista. Oh, well!

 

[IvarT]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

 

[coolio]

Nja...vet ikke om det er noe poeng å late som jeg er helt enig.

Det er ett eller annet som forblir uforløst. Og jeg tror det har med det faktum å gjøre at lyd er et fag, mens holistiske lydopplevelser ennå ikke er et fag. Det betyr ikke at alt som er et fag er bedre enn det som (ennå) ikke er det. ANMs og mange andres tilnærming er mye mer kompleks enn en lydingeniørs tilnærming. Sier jeg som ikke er ingeniør og sikkert har den dårligste lyden av alle hjemme...

Men det jeg tror vi alle kan enes om, er at det finnes ulike tilnærminger til lyd.

;-)

PS: Merk at mange områder sliter med uenighet fordi folk ikke snakker det helt samme språket. Det er mange som driver med helse, men legene snakker sitt språk, mens andre på helseområdet snakket et helt annet språk. Så når man snakker litt forbi hverandre på lydområdet også, er det intet nytt under solen.

Det er et eller annet som forblir uløst skriver du. Ja, x - faktoren er opplevelsen av lyd. Selv om alle andre faktorer er lik vil x - faktoren likevel kunne utgjøre en stor forskjell på resultatet.

Kjapt eksempel, i går fikk jeg gåsehud av å se på en konsert med Andrea Boccelli på YouTube. I dag klarte jeg ikke å lide meg gjennom en eneste sang fra samme konsert. Alle faktorer var lik teknisk, samme anlegg, samme innspilling, samme volum, samme lyst til å oppleve noe storslagent.
Men nei, aldeles ikke noe jeg klarte å høre på.

Den menneskelige faktoren er fullstendig avgjørende for opplevelsen av lyd, ofte uavhengig av tekniske parametre og alt annet enn forutsigbart. Noen ganger vil man høre rolig musikk når man er sliten, andre ganger vil man høre musikk med energi og sprut når man er sliten.

Alle er med på de tekniske aspektene av lyd, det er tross alt enkel matematisk vitenskap som viser med tall hva som er best.
Men du møter motstand når du overser x - faktoren og prøver å banke igjennom universelle sannheter om lyd og individets opplevelse av den.

Er jeg villig til å vedde livet mitt på at ballen du slipper treffer bakken? Ja, uansett Vær, vind, humør og dagsform.
Er jeg villig til å vedde livet på at du vil foretrekke det målbart beste anlegget uansett humør, dagsform, energinivå og mentale tilstand? Aldri.

Det er fordi det er ingen universelle sannheter om hvordan vi opplever lyd og hvilke faktorer som til enhver tid påvirker oss. Vi kan diskutere om språket og definisjoner er godt nok slik at samtaler kan gi bedre treffsikkerhet, men utover effektivitet i kommunikasjonen vil det ikke føre noen vei som helst i forhold til vår forståelse av x- faktoren.

Toros risengrynsgrøt kan både være det beste jeg har smakt og dårligste jeg har smakt, alt ettersom.

 

[svart-hvitt]

Ingen har sagt at noe ikke er lov å diskutere.

Mitt "problem" er at du ikke bryr deg om hva vi svarer på spørsmålene dine, men bare venter litt og så stiller de samme på nytt. Faktisk så virker det ikke engang som du registrerer hva jeg skriver, så enten er det vel ikke interessant nok, eller så er jeg på ignore-lista. Oh, well!

Du er ikke på ignorerlisten. Setter ingen på den. Men innspill av den typen som Holt mislikte ("'good' sound is whatever one likes...") har jeg problemer med å ta inn over meg av den enkle grunn at det er vanskelig å forholde meg til dem (jeg er ikke tanke- eller følelsesleser).

Det har kommet mange gode innspill her (bl.a. innspillet om at filstørrelsen ikke sier noe om informasjonsproblemet all den tid filpakking kan rekonstruere originalen, Sluket fikk meg til å se at "problemet" er et negativt ladet ord og at "mulighetene" er et mer optimistisk ordvalg, osv.).

Jeg synes det har kommet mange slike gode innspill i denne tråden, innspill som er innenfor trådens rammer.

For øvrig har det også kommet en del innspill som er utenfor trådens rammer, men som sier mye om en del HFS-medlemmer. Blant annet synes jeg det er interessant når ANM skriver bl.a. følgende i innlegg #105:

"For det digitale sin del har vi i dag båndbredde nok til å overføre den eneste reelle innovasjonen og høydepunktet hvor digital audio kvalitetsmessig har forblitt siden 70 tallet nemlig 16 bits formatet".

Her får jeg inntrykk av at ANM mener det ikke er gjort lydmessige fremskritt på over 40 år. En mening må man få lov til å ha, men det er ikke et faktum av den grunn. Jeg synes det er interessant å registrere at meninger kommer på kant med fakta (fakta slik jeg ser dem, og slik målinger kan støtte opp om) slik som her, for når det er meninger som diskuteres - og ikke fakta - antar diskusjoner en annen karakter.

Jeg registerer - med glede - at det er ulike tilnærminger til lyd. Vi kan enten forbanne ulikhetene, eller glede oss over dem.

Lenge leve den gode diskusjonen!

 

[svart-hvitt]

Nja...vet ikke om det er noe poeng å late som jeg er helt enig.

Det er ett eller annet som forblir uforløst. Og jeg tror det har med det faktum å gjøre at lyd er et fag, mens holistiske lydopplevelser ennå ikke er et fag. Det betyr ikke at alt som er et fag er bedre enn det som (ennå) ikke er det. ANMs og mange andres tilnærming er mye mer kompleks enn en lydingeniørs tilnærming. Sier jeg som ikke er ingeniør og sikkert har den dårligste lyden av alle hjemme...

Men det jeg tror vi alle kan enes om, er at det finnes ulike tilnærminger til lyd.

;-)

PS: Merk at mange områder sliter med uenighet fordi folk ikke snakker det helt samme språket. Det er mange som driver med helse, men legene snakker sitt språk, mens andre på helseområdet snakket et helt annet språk. Så når man snakker litt forbi hverandre på lydområdet også, er det intet nytt under solen.

Det er et eller annet som forblir uløst skriver du. Ja, x - faktoren er opplevelsen av lyd. Selv om alle andre faktorer er lik vil x - faktoren likevel kunne utgjøre en stor forskjell på resultatet.

Kjapt eksempel, i går fikk jeg gåsehud av å se på en konsert med Andrea Boccelli på YouTube. I dag klarte jeg ikke å lide meg gjennom en eneste sang fra samme konsert. Alle faktorer var lik teknisk, samme anlegg, samme innspilling, samme volum, samme lyst til å oppleve noe storslagent.
Men nei, aldeles ikke noe jeg klarte å høre på.

Den menneskelige faktoren er fullstendig avgjørende for opplevelsen av lyd, ofte uavhengig av tekniske parametre og alt annet enn forutsigbart. Noen ganger vil man høre rolig musikk når man er sliten, andre ganger vil man høre musikk med energi og sprut når man er sliten.

Alle er med på de tekniske aspektene av lyd, det er tross alt enkel matematisk vitenskap som viser med tall hva som er best.
Men du møter motstand når du overser x - faktoren og prøver å banke igjennom universelle sannheter om lyd og individets opplevelse av den.

Er jeg villig til å vedde livet mitt på at ballen du slipper treffer bakken? Ja, uansett Vær, vind, humør og dagsform.
Er jeg villig til å vedde livet på at du vil foretrekke det målbart beste anlegget uansett humør, dagsform, energinivå og mentale tilstand? Aldri.

Det er fordi det er ingen universelle sannheter om hvordan vi opplever lyd og hvilke faktorer som til enhver tid påvirker oss. Vi kan diskutere om språket og definisjoner er godt nok slik at samtaler kan gi bedre treffsikkerhet, men utover effektivitet i kommunikasjonen vil det ikke føre noen vei som helst i forhold til vår forståelse av x- faktoren.

Toros risengrynsgrøt kan både være det beste jeg har smakt og dårligste jeg har smakt, alt ettersom.

Coolio,

det du beskriver er et velkjent fenomen. I dette tilfellet beskriver du lydmottakernes endrede sinnsstemning, og lydmottakeren er essensiell for oppfatningen av lydens kvalitet.

Når man er stilt overfor slike fenomener, pleier en god løsning å være at man forsøker å beherske det man har kontroll over, mens man lar det ukontrollerbare forbli en x-faktor. Det man har kontroll over i lydsammenheng, er formater, medier, høyttalere osv. Folks sinnsstemning er ikke mulig å forutsi. Derfor bør fokus være på kilden til lyd uavhengig av sinnsstemning.

Samme tankegang gjelder på høyttalersiden hvor en del produsenter lager høyttalere med en helt flat frekvensrespons fordi de ikke kan vite i hvilket rom høyttalerne vil brukes (så kan brukeren av høyttaleren tilpasse frekvenskurven etter egne behov på avspillingsstedet).

 

[svart-hvitt]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

Ivar T,

ta en titt på det Dazed skriver én gang til. Hva er det han liker? Lyden av vinyl eller ritualet knyttet til vinylavspilling? Eller er det kombinasjonen av de to?

Merk at digitalisert vinyl - som jeg tidligere (kommentar #92) foreslo som en egnet måte å oppbevare, distribuere og avspille originale vinylkopier på - egner seg for dem som liker lyden av vinyl og i de tilfeller hvor vinylen er en unik kopi av en vellykket innspilling.

Hvis man liker ritualet knyttet til vinylavspillinger - et ritual som er en helt tilfeldig konsekvens av et teknologivalg fra en annen tid - så er digitalisert vinyl av mindre interesse.

Å oppfordre til digitalisert vinyl, slik jeg gjorde i kommentar #92, var et forsøk på å bringe diskusjonen videre og bygge bro mellom det digitale og analoge.

For øvrig er jeg enig i at mange baller har gått frem og tilbake etter hvert i denne tråden, og det er lett å miste en ball eller to; jeg har helt sikkert mistet mange poenger underveis

 

[Terje-A]

Jeg synes vi må slutte å dissekere hobbyen i stykker. Er det ikke bare å akseptere at vi er forskjellige og at det er mange veier til Rom.

Dissekere betyr noe sånt som å skjære opp, dvs. gjøre om en helhet til deler.

På HFS er det mye fokus på bokser og komponenter (jf. ulike DACer, forforsterkere og forsterkere med og uten rør, vinylrigger med ulike armer, stifter osv.). Når man deler opp lydopplevelsen i disse forskjellige komponentene, driver man ikke da med dissekering? Slik jeg ser det, er mange på HFS svært opptatt av dissekering. Det er flere måte å dissekere på. Sånn sett forstår jeg ikke hva som er problemet med å fokusere på kildesiden av informasjonsproblemet.

Hvis man ikke liker dissekering, bør man finne seg et adekvat plug'n play-system hvor det er helheten som spiller hovedrollen og ikke de enkelte komponentene.

Det er jo helheten som betyr noe. Ingen hører vel på de enkelte komponentene....

 

[ANM]

Når jeg påny prøver å forstå temaet for tråden og SHs fokus, får det meg til å tenke på "The Serenity Prayer".

Gud, gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre,
mot til å forandre det jeg kan,
og visdom til å se forskjellen.

Vi må jeg gjerne diskutere de forskjellige formaters kvaliteter, men med mindre noen studiopamper leser dette, står vi på stedet hvil. Jeg for min del holder fokuset primært på det jeg kan gjøre her hjemme og håper at en likesinnet har jobbet med platen jeg setter på.

Jeg har nok fullstendig misforstått trådstarters intensjoner med tråden og sniker meg stille ut. Har ingenting vettugt å bidra med.

 

[Kanutus]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

Ivar T,

ta en titt på det Dazed skriver én gang til. Hva er det han liker? Lyden av vinyl eller ritualet knyttet til vinylavspilling? Eller er det kombinasjonen av de to?

Merk at digitalisert vinyl - som jeg tidligere (kommentar #92) foreslo som en egnet måte å oppbevare, distribuere og avspille originale vinylkopier på - egner seg for dem som liker lyden av vinyl og i de tilfeller hvor vinylen er en unik kopi av en vellykket innspilling.

Hvis man liker ritualet knyttet til vinylavspillinger - et ritual som er en helt tilfeldig konsekvens av et teknologivalg fra en annen tid - så er digitalisert vinyl av mindre interesse.

Å oppfordre til digitalisert vinyl, slik jeg gjorde i kommentar #92, var et forsøk på å bringe diskusjonen videre og bygge bro mellom det digitale og analoge.

For øvrig er jeg enig i at mange baller har gått frem og tilbake etter hvert i denne tråden, og det er lett å miste en ball eller to; jeg har helt sikkert mistet mange poenger underveis

Å si at digitalisert vinyl er å bygge bro mellom disse to formatene blir litt å hoppe bukk over diskusjonen. Du ser da helt bort fra at man f.eks. bruker forskjellig utstyr for å avspille de to. Jeg tror ikke det er gitt at man liker digitalisert vinyl fordi man liker vinyl, ei heller fordi man liker digital lyd. For egen del liker jeg ikke digitalisert vinyl så godt som vinyl fordi 'noe' blir borte. Det kan være at det blir borte i opptaket; eller det kan være at det blir borte i den digitale avspillingen; men 'noe' er i alle fall borte i forhold til hvordan jeg opplever lyden spilt direkte på vinyl. At vinyl lyder såpass godt som det gjør er vel på sett og vis det store mysteriet her som man ikke helt klarer å (be)vise. Jeg innbiller meg at det kanskje har noe med den mer direkte koblingen til lyd i både innspilling og avspilling av dette mediet, og er dermed mer 'tro' mot det originale signalet? Når det gjelder de digitale signalene så har vi den forbaskete jitteren som er uungåelig, og som (kanskje?) er det som gjør at digital lyd ikke når helt opp til den analoge på enkelte vesentlige punkter. Attakk, presisjon, romfølelse er de tingene som kanskje først og fremst er bedre på vinyl, og så er det alltids noe mer tyngde i bunn på det analoge, men dette har vel mer med RIAA-innstillinger å gjøre muligens. Det digitale mediet har andre kvaliteter (støyforhold, wow osv) som det analoge har vanskeligheter med å nå opp til som gjør at det er verdt å fortsette med den teknologien også ... Subjektivt.

Jeg har tror på at det digitale har et potensiale til å bli skikkelig bra; og det er slettes ikke dårlig i dag, men det er også mer å hente der. Det trenger ikke være i innspillingen, vel så mye i avspillingen at flaskehalsen ligger ...

 

[IvarT]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

Ivar T,

ta en titt på det Dazed skriver én gang til. Hva er det han liker? Lyden av vinyl eller ritualet knyttet til vinylavspilling? Eller er det kombinasjonen av de to?

Merk at digitalisert vinyl - som jeg tidligere (kommentar #92) foreslo som en egnet måte å oppbevare, distribuere og avspille originale vinylkopier på - egner seg for dem som liker lyden av vinyl og i de tilfeller hvor vinylen er en unik kopi av en vellykket innspilling.

Hvis man liker ritualet knyttet til vinylavspillinger - et ritual som er en helt tilfeldig konsekvens av et teknologivalg fra en annen tid - så er digitalisert vinyl av mindre interesse.

Å oppfordre til digitalisert vinyl, slik jeg gjorde i kommentar #92, var et forsøk på å bringe diskusjonen videre og bygge bro mellom det digitale og analoge.

For øvrig er jeg enig i at mange baller har gått frem og tilbake etter hvert i denne tråden, og det er lett å miste en ball eller to; jeg har helt sikkert mistet mange poenger underveis

Joda, jeg fikk med meg det du skreiv om digitalisert vinyl. Det kan nok være en ressurs for enkelte, men pga. lav tilgjengelighet og det faktum at mange liker ritualet med vinylspilling (eller båndspilling for den del) tror jeg ikke at det blir så aktuelt for mange. Jeg har også lest flere som skriver at å ha filer med musikk på en harddisk eller streamer ikke gir den samme gleden som fysiske kopier og at man får en annen 'sinnsro' ved å spille fysiske plater. Har også lest et innlegg i en annen tråd der trådstarter skriver at han "får stjerner i øynene av å tenke på vinyl" så det uttrykker nok noe av årsaken til vinylens oppblomstring, til tross for de tekniske og bruksmessige svakhetene.

Jeg mener likevel at Dazed har et godt poeng, for de aller fleste (iallfall de fleste her inne på hfs) er klar over at den rent tekniske kvaliteten (specs) fra digitale kilder er overlegen analoge kilder. Dette er vel egentlig et ikke-tema for mange hifi-entusiaster, og det forklarer vel hvorfor mange stiller spørsmålstegn med selve hensikten med denne tråden. At mange, vel vitende om dette, velger avspilling fra analoge kilder, handler nok ofte om bedre mastring for vinyl enn den digitale utgaven av et album, og selve ritualet ('sinnsroen') ved å spille gjennom en fysisk plate framfor å bla i filer i et digitalt musikkbibliotek.

Om målet ditt med denne tråden er å skape en enighet om eller felles forståelse for at lydinformasjon fra digitale kilder er det teknisk beste utgangspunktet for å bygge opp et anlegg, så har du nok - som nevnt tidligere i tråden - bare slått inn åpne dører og provosert andre hfs-ere som bruker analoge kilder. Dette med digital versus analog når det gjelder specs opplever iallfall jeg at det er stor enighet om.

 

[Midas]

Jeg har begynt å innse at jeg muligens mistolker problemstillingen i tråden. Når jeg hører begrepet "informasjon" så tolker jeg det som teknisk må til for å representere et visst innhold for reproduksjon, altså informatikk, men mistenker nå at vi heller snakker om mer filosofiske aspekter som hva "ivaretar essensen av", osv.

Det vil alltid være en spenning i musikk, da musikk som formidling er kunst. Lydgjengivelse er teknikk, og teknikk kan måles med objektive og kvantiserbare metoder som rettesnor. Disse to er alltid i konflikt mer hverandre, men er symbiotisk avhengig av hverandre. Derfor blir sitatet over "Audio actually used to have a goal: perfect reproduction of the sound of real music performed in a real space" ikke nødvendigvis korrekt. Eller mer presist, det kan være riktig for enkelte genrer, men absolutt ikke korrekt for en kunstform som helhet. Innholdsskaperene behøver ikke ha mål å lage en perfekt reproduksjon av ekte musikk i ekte rom. Ta til eksempel på hvordan musikken formidles i black metal kontra trad jazz. Begge har ganske klare regler på hvordan kunsten skal formidles, men har veldig forskjellige kunsteriske og tekniske uttrykk.

 

[svart-hvitt]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

Ivar T,

ta en titt på det Dazed skriver én gang til. Hva er det han liker? Lyden av vinyl eller ritualet knyttet til vinylavspilling? Eller er det kombinasjonen av de to?

Merk at digitalisert vinyl - som jeg tidligere (kommentar #92) foreslo som en egnet måte å oppbevare, distribuere og avspille originale vinylkopier på - egner seg for dem som liker lyden av vinyl og i de tilfeller hvor vinylen er en unik kopi av en vellykket innspilling.

Hvis man liker ritualet knyttet til vinylavspillinger - et ritual som er en helt tilfeldig konsekvens av et teknologivalg fra en annen tid - så er digitalisert vinyl av mindre interesse.

Å oppfordre til digitalisert vinyl, slik jeg gjorde i kommentar #92, var et forsøk på å bringe diskusjonen videre og bygge bro mellom det digitale og analoge.

For øvrig er jeg enig i at mange baller har gått frem og tilbake etter hvert i denne tråden, og det er lett å miste en ball eller to; jeg har helt sikkert mistet mange poenger underveis

Å si at digitalisert vinyl er å bygge bro mellom disse to formatene blir litt å hoppe bukk over diskusjonen. Du ser da helt bort fra at man f.eks. bruker forskjellig utstyr for å avspille de to. Jeg tror ikke det er gitt at man liker digitalisert vinyl fordi man liker vinyl, ei heller fordi man liker digital lyd. For egen del liker jeg ikke digitalisert vinyl så godt som vinyl fordi 'noe' blir borte. Det kan være at det blir borte i opptaket; eller det kan være at det blir borte i den digitale avspillingen; men 'noe' er i alle fall borte i forhold til hvordan jeg opplever lyden spilt direkte på vinyl. At vinyl lyder såpass godt som det gjør er vel på sett og vis det store mysteriet her som man ikke helt klarer å (be)vise. Jeg innbiller meg at det kanskje har noe med den mer direkte koblingen til lyd i både innspilling og avspilling av dette mediet, og er dermed mer 'tro' mot det originale signalet? Når det gjelder de digitale signalene så har vi den forbaskete jitteren som er uungåelig, og som (kanskje?) er det som gjør at digital lyd ikke når helt opp til den analoge på enkelte vesentlige punkter. Attakk, presisjon, romfølelse er de tingene som kanskje først og fremst er bedre på vinyl, og så er det alltids noe mer tyngde i bunn på det analoge, men dette har vel mer med RIAA-innstillinger å gjøre muligens. Det digitale mediet har andre kvaliteter (støyforhold, wow osv) som det analoge har vanskeligheter med å nå opp til som gjør at det er verdt å fortsette med den teknologien også ... Subjektivt.

Jeg har tror på at det digitale har et potensiale til å bli skikkelig bra; og det er slettes ikke dårlig i dag, men det er også mer å hente der. Det trenger ikke være i innspillingen, vel så mye i avspillingen at flaskehalsen ligger ...

Du har et godt poeng når det gjelder frykten for at signalets integritet svekkes gjennom digitalisering av vinyl; hva skjer med det opprinnelige signalet når det går gjennom en ADC-DAC-prosess? Selv synes jeg det høres bra ut, men det er altså i egne ører. Skulle gjerne sett noe mer håndfast om denne problemstillingen. For øvrig vet jeg at medlemmer av tyske Aktives Hören har gjort et slikt ADC-DAC-lytteeksperiment.

Spennende problemstilling, men i egne ører høres digitalisert vinyl vellykket ut. Det ville for øvrig være rart om Michael Fremer ber folk om å lytte til digitalisert vinyl (for å få øynene opp for vinylformatet) hvis konverteringen var et stort problem.

 

[Dazed]

Enig med Dazed her, og synes han oppsummerer det godt i sitatet nedenfor. Om vi skal bringe denne diskusjonen noe videre, synes jeg at du svart-hvitt heller bør ta utgangspunkt i hva som står her framfor bare å gjenta tidligere argumentasjon.

Hva er det å være enig eller uenig i?

-Alle er enige i at digitale formater er best egnet til å lagre, arkivere, distribuere og spille av lyd uten avvik fra orginalen, rent teknisk.

-Noen foretrekker vel vitende om dette å bruke analoge kilder til musikkavspilling likevel, fordi de verdsetter den delen av opplevelsen selve prosedyren og håndteringen rundt avspilling av mediet gir, fordi de verdsetter selve den fysiske kopien av mediet og dessuten fordi de faktisk liker hvordan det analoge mediet lyder, med alle avvik og all forvrengning det i teorien - og som målinger måtte vise - måtte innebære.

Hva er mysteriet her? Er ikke dette noe man bare må akseptere? Hvorfor er det umulig å ta dette inn over seg at noen av oss velger slik? Vi forstår det tekniske like godt, og forstår hvilke fordeler de digitale alternativene her. Vi bruker dem også, men vi bruker og ofte foretrekker vi analog vinylavspilling likevel. Hva er målet med denne evige runddansen og den blanke ignoransen overfor argumentene våre? Det er egentlig litt provoserende.

Jeg innser at det er jeg som har et problem her, som ikke klarer å bare ignorere disse trådene som gang etter gang dukker opp, men heller prøver å forklare det samme gang etter gang. Men, sånn er jeg visst dessverre.

Ivar T,

ta en titt på det Dazed skriver én gang til. Hva er det han liker? Lyden av vinyl eller ritualet knyttet til vinylavspilling? Eller er det kombinasjonen av de to?

Merk at digitalisert vinyl - som jeg tidligere (kommentar #92) foreslo som en egnet måte å oppbevare, distribuere og avspille originale vinylkopier på - egner seg for dem som liker lyden av vinyl og i de tilfeller hvor vinylen er en unik kopi av en vellykket innspilling.

Hvis man liker ritualet knyttet til vinylavspillinger - et ritual som er en helt tilfeldig konsekvens av et teknologivalg fra en annen tid - så er digitalisert vinyl av mindre interesse.

Å oppfordre til digitalisert vinyl, slik jeg gjorde i kommentar #92, var et forsøk på å bringe diskusjonen videre og bygge bro mellom det digitale og analoge.

For øvrig er jeg enig i at mange baller har gått frem og tilbake etter hvert i denne tråden, og det er lett å miste en ball eller to; jeg har helt sikkert mistet mange poenger underveis

Jeg har vel ikke skrevet noe i denne tråden om hva jeg liker, men for protokollen liker jeg begge deler. Noe jeg har skrevet mange andre steder. Hvordan er noe av det et problem, uklart eller inkompatibelt med også å bruke digitale kilder og forstå og sette pris på disses fordeler?

 

[svart-hvitt]

Jeg har begynt å innse at jeg muligens mistolker problemstillingen i tråden. Når jeg hører begrepet "informasjon" så tolker jeg det som teknisk må til for å representere et visst innhold for reproduksjon, altså informatikk, men mistenker nå at vi heller snakker om mer filosofiske aspekter som hva "ivaretar essensen av", osv.

Det vil alltid være en spenning i musikk, da musikk som formidling er kunst. Lydgjengivelse er teknikk, og teknikk kan måles med objektive og kvantiserbare metoder som rettesnor. Disse to er alltid i konflikt mer hverandre, men er symbiotisk avhengig av hverandre. Derfor blir sitatet over "Audio actually used to have a goal: perfect reproduction of the sound of real music performed in a real space" ikke nødvendigvis korrekt. Eller mer presist, det kan være riktig for enkelte genrer, men absolutt ikke korrekt for en kunstform som helhet. Innholdsskaperene behøver ikke ha mål å lage en perfekt reproduksjon av ekte musikk i ekte rom. Ta til eksempel på hvordan musikken formidles i black metal kontra trad jazz. Begge har ganske klare regler på hvordan kunsten skal formidles, men har veldig forskjellige kunsteriske og tekniske uttrykk.

Ikke rart du blir litt forvirret om trådens intensjon. Den startet med et forsøk på å holde seg strengt til informasjonen på distribusjonsmediet, men så har det sklidd ut og filosofiske betraktninger har blitt blandet med subjektive oppfatninger knyttet til holistiske lydopplevelser osv. Jeg har selv vært med på utglidningen, men håper diskusjonene likevel har vekket noen tanker om hifi som et informasjonsproblem.



PS: Det er nå kanskje på sin plass å få med at idéen til tråden kom etter å ha hørt et ekstremt transparent oppsett for både vinyl og digitale medier. Med andre ord ble idéen til tråden født etter en praktisk erfaring. For meg var denne opplevelsen en vekker; hifi er et informasjonsproblem i mine ører!

 

[IvarT]

Innholdsskaperene behøver ikke ha mål å lage en perfekt reproduksjon av ekte musikk i ekte rom. Ta til eksempel på hvordan musikken formidles i black metal kontra trad jazz. Begge har ganske klare regler på hvordan kunsten skal formidles, men har veldig forskjellige kunsteriske og tekniske uttrykk.

Godt poeng. F.eks. den gamle kirkebrenneren i Burzum bruker en ødelagt mikrofon til vokal på albumet Filosofem. I denne sjangeren passer det godt, mens i andre sjangrer ville det jo vært fullstendig latterlig.

 

[Olav2]

En meta-kommentar til meta-diskusjonen om denne tråden: Jeg tror det hadde vært bra for husfreden på HFS hvis svart-hvitt prøvde å lytte litt mer til innvendingene han får, og det hadde også vært bra hvis Dazed og ANM (og kanskje andre) prøvde å trekke litt mer på skuldrene, og akseptere at denne typen tråder også har sin plass på HFS.

Hilsen Olav2, for anledningen profet og vismann.

 

[Dazed]

Klart den kan få ha sin plass, men det virker jo som det som ønskes er en monolog. Ikke en diskusjon eller en forklaring.

 

[svart-hvitt]

En meta-kommentar til meta-diskusjonen om denne tråden: Jeg tror det hadde vært bra for husfreden på HFS hvis svart-hvitt prøvde å lytte litt mer til innvendingene han får, og det hadde også vært bra hvis Dazed og ANM (og kanskje andre) prøvde å trekke litt mer på skuldrene, og akseptere at denne typen tråder også har sin plass på HFS.

Hilsen Olav2, for anledningen profet og vismann.

Dette er bare en hobby for spesielt interesserte.

At det går en kule varmt fra tid til annen, hører vel bare med?

Bare en oppfordring til slutt: Baksnakking er barnslig. Ta slikt i diskusjonstrådene, eventuelt direkte på PM.

 

[ANM]

Vanskelig å baksnakke i en tråd, men PM fungerer...

 

[Distinctive]

Innholdsskaperene behøver ikke ha mål å lage en perfekt reproduksjon av ekte musikk i ekte rom. Ta til eksempel på hvordan musikken formidles i black metal kontra trad jazz. Begge har ganske klare regler på hvordan kunsten skal formidles, men har veldig forskjellige kunsteriske og tekniske uttrykk.

Godt poeng. F.eks. den gamle kirkebrenneren i Burzum bruker en ødelagt mikrofon til vokal på albumet Filosofem. I denne sjangeren passer det godt, mens i andre sjangrer ville det jo vært fullstendig latterlig.

For min egen del så spurte jeg Madam'en her om dagen på om hun drev med growling, men hun påstod nei - er ikke helt overbevist, dog. Nå har jeg bedt om skriftlige beskjeder.