Hørtes nesten ut som om du hadde plassert ene suben midt i døråpningen, og snart oppdager ulempen?
|
Kvålsvoll Design
- Trådstarter Kvålsvoll
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
En enkel regel som virker er å plugge bassportene med skumgummi. Det reduserer bidraget fra porten rundt tuning og bedrer faseresponsen.
Lydmessig så blir impulser strammere og mere kontant, og det blir enklere å integrere mot bassystemet.
Alle mine høyttalere er satt opp slik.
Plasseringen ble gjort enkelt og med vekt på det visuelle - horn skal synes. Det er dessverre slik at det som er visuelt og praktisk ikke nødvendigvis passer best akustisk.
Kort om hvordan jeg satte opp dette for å få denne lyden - slik alle kan få til bare ved å pakke ut og plassere hornene, koble opp og sette anbefalte innstillinger fra manualen.
Hornene framme ved frontveggen, på innsiden av frontht slik at hele V80 hornet synes godt i landskapet. I manualen vil det stå anbefalinger for plassering, og i de fleste rom blir det bedre å plasser hornene inntil sideveggene helt framme i hjørnet.
DSP satt opp slik den blir levert - kun eq for hornet.
Gain justeres noenlunde, med litt ekstra - IKKE FOR MYE, må jo ha litt bass. Nå har jeg juksa litt her, for jeg sitter jo og ser på en RTA slik at jeg ser hva jeg holder på med, i manualen vil det stå en metode som fungerer uten akustisk måling.
Så settes delay på hovedht, og impulsresponsen for systemet faller da noenlunde på plass.
Delefrekvens settes til 80hz.
Så er det bare å sette på musikk og oppleve det samme som jeg gjorde.
Problemet er at frekvensresponsen nå er mer eller mindre totalt håpløs, avhengig av hvor heldig man er med rommet og plasseringen. En V80 vil typisk gi en litt jevnere frekvensrespons enn en vanlig subwoofer, men det blir ikke bra nok.
Etter at den første gleden av nye horn i rommet gir seg litt, så vil effekten av en ujevn respons melde seg - ting som mangler fordi det er hull, noen instrumenter blir av og til veldig farget fordi det er peaker.
En V80 er designet slik at den er veldig fleksibel i forhold til plassering, slik at responsen kan justeres med forskjellig plassering - flytte rundt på den, vinkle den forskjellig. Dette kan en prøve seg fram med også uten akustisk måling, men det er ikke helt lett å vite om det blir bedre eller verre.
Å justere dsp eq uten akustisk måling er håpløst, så dette er best å la ligge til en enten får installatøren på besøk for tuning av systemet, eller finner ut at dette vil en lære seg å gjøre selv.
Kapasiteten på 2x V80 er brukbar for fullskala reproduksjon av musikk - dvs når du skrur opp slik at det ikke er bakgrunnsmusikk lenger.
I Rom2 blir det rundt 115dB rms max ren output, ned til rundt 20hz, det er brukbar output ned mot 14hz, under der stuper det bratt.
Dette høres ikke ut til å være så mye, men i praksis viser det seg at det holder til mye rart, og opplevelsen av dynamikk og kraft og anslag helt ned i den aller dypeste bassen er massiv. Bass er ikke kun lydtrykk, det er karakteren og kvaliteten på bassen som gjør dette til noe helt spesielt.
Er det for lite, så er V80 designet for stacking med 2 i høyden, da blir det 6dB mer, og et par andre fordeler i tillegg. Menge vil være fornøyd med 2 enheter, det går også an å starte med 2, og så oppgradere senere hvis det skulle bli for tamt.
I mangel av bilder inntil videre så kan jeg røpe dimensjonene: 24cm x 60.2cm x 114cm. Slank, flat, høy. Liten og nett.
20hz, 114dB i lytteposisjonen, 2% thd:
Lyle Mays - dagens musikk.
En av de gode fra gamledagene. Jeg husket musikken, men kom ikke på navnet på hverken artist eller album. Så, her en dagen, fant jeg den.
Å nyte musikk på nye kreasjoner er givende på flere måter. En legger merke til gode egenskaper, og oppdager ting som må justeres litt.
På Invocation gir dypbassen atmosfære - ligger og lurer, som et monster i bakgrunnen. Ascent er gullnummeret jeg husker - og her leverer de nye V80 så det holder. Bassen blir på en måte helt frigjort fra resten, det er samme dynamikken og separasjonen selv når alle instrumentene drar til for fullt.
Jeg holder på å finne metoder for oppsett og kalibrering av disse nå, prøver ut litt forskellig for å se hva en kan dra ut av de mulighetene som finnes med dsp og kun 2 basshorn. Flatt og perfekt blir det ikke, i dette rommet, men blir det god lyd så er vel mye gjort.
De problemene som finnes kan dessverre ikke løses enkelt med eq, men det er et par andre justeringer en kan gjøre. Et multi-oppsett med 4 enheter hadde løst dette, men det er det ikke alle som vil ha, og det er heller ikke helt enkelt på sette opp rett. I Rom2 er det heller ikke plass til store enheter bak i rommet. Men her har jeg selvsagt noe på gang..
Bassystemer: Alternative konfigurasjoner
Med 2x V80 i front og en ekstra subwoofer bak i rommet er det mulig å få til helt jevn respons over hele bassområdet.
Slik ble det når jeg satte opp dette veldig fort, for å teste. Den lyse kurven er sjefsstolen helt off-center mot venstre, nå får jeg god bass selv også når jeg viser fram systemet:
Den bakre ekstra subwooferen er satt opp for å kansellere en refleksjon i vertikalplanet rundt 70hz. Siden denne ikke står i rett retning eler lokasjon i forhold til refleksjonen, så virker dette bare tildels - det blir ikke like bra i hele rommet, og det har ingen effekt på lydretningen.
Dette kan en se ved å sammenligne partikkelhastighet for 2sub og 3sub konfigurasjon, med hastighet i normalretningen og vertikalplan. Mørke kurver er normal, lyse er vertikal. Blå er 3sub, rød er 2sub:
Den ekstra subwooferen gir også bedre tidsdomene:
Vanlig 2sub må settes opp litt annerledes, slik at det blir litt glidning i tid og det blir litt tykkere respons:
Frekvensrespons og timing er ganske grei også for 2sub vanlig konfigurasjon, og dette er mye lettere å sette opp. Det blir en litt større dip rundt 70hz. Det viktigste er å eliminere alle peaker, greier en det så blir lyden bra selv om det er litt lite nivå i et begrenset område.
Det er lite eq på V80 enhetene, den siste konfigurasjonen, med 2 subwoofere har to små kutt for resonanser, og en liten lift øverst fra 50hz og oppover. Det er ingen "sub-boost" som gjør responsen nedover flat til under 20hz, dette er slik en V80 er av natur. De har også en tendens til å få flatere respons i rommet enn en vanlig liten subwoofer.
Det er helt avgjørende å få satt opp rett timing mellom hovedhøyttalerene og V80 subwooferene, for å få til denne ultratighte bassen med en helt spesiell snert. Hovedhøyttaleren må ha delay i forhold til V80 enhetene, dette settes opp i dsp/prosessor der delingen mellom hovedhøyttaler og bassystem gjøres. Med slike subwoofere så utgjør slike detaljer en betydelig forskjell.
Bassystemer: Paranoimia og First Meet og Lost on the moon
Med nye V80 med noenlunde skapelig cal på plass, må det nytes litt musikk innimellom. I dag ble det gjensyn med en gammel klassiker og 2 litt nyere.
Paranoimia er en reise tilbake til 80-tallet, og den holder også mål i forhold til dagens standard rent teknisk. Dette er 80-tallslyd - bass med smekk, hard, lite dypbass.
Og nå er smekken og dynamikken absolutt tilbake, med kraft og nyansering. Det låter bedre jo mer jeg skrur opp, mere taktilt, og F2 som presenterer det oppover i frekvensregisteret leverer et unikt innsyn i scenen, alt er så klart og tydelig. Med nye basshorn så blir det fokus på å legge merke til det som skjer i bassen, og inntrykket en får er først og fremst kraft og presisjon - skarpe anslag uten antydning til etterslep.
First Meet er fra Panda Dub's tidligere kreasjoner, dette er råskap og lydmishandling, med en særdeles saftig bass som er kjørt helt i taket og litt til. Det spesielle er dypbassen - nyanser og detaljer nedover i frekvensområdet er det som gjør denne til en helt spesiell opplevelse. Mot slutten så er dypbassen veldig kraftig og ligger på en måte under basstransientene, og denne dypbassen fremstår som klar og adskilt fra resten nå. Her er også hovedinntrykket en massiv kraft i lyden, og med denne dypbassen så er det som om det ikke finnes noen grense nedover i frekvens - alt kommer ut som lyd, på et eller annet vis gir det et kraftig tilskudd til opplevelsen - du hører den, føler den dierekte på kroppen, og det er som om hele huset flytter på seg. Her får jeg også forsterkeren på V80-systemt til å klippe.
Lost on the moon er fra albumet Antilogy, og her er det et mere kontrollert lydbilde, kan en vel kalle det, mere tradisjonell dynamikk og headroom uten at ting er kjørt helt i taket. Lyden er bra, men kanskje ikke like kraftfull og abnorm som på First Meet. Det ordnes med volumkontrollen, det er bare å dra opp, og V80 hornene leverer - bass med fysikk og nyansering og kraft. Foruten det samme inntrykket av kraft, er det også stor kontrast mellom transienter som er plutselige og korte, på en måte, mens kontinuerlige basstoner lever og flyter.
Desingspecc på papiret er en ting, det som til slutt teller er hvordan lyden oppfattes i praksis når en hører på musikk. Det går an å lage samme dypbassen på flere vis, og den stramme og fysiske snerten oppover kan også gjøres med noen midbasskasser av rette sorten. Det spesielle her er kombinasjonen - du får alt i en liten box som enkelt kan bæres av to personer.
Paranoimia, Art of Noise, en av 80-tallets største klassikere, fra albumet In Visible Silence.
First Meet, Panda Dub, rå lydmaltraktering med fullt frekvensområde nedover, fra samlingen Ancien Sons.
Lost on the moon, Panda Dub, fra albumet Antilogy, anbefales fordi lydkvaliteten er veldig bra i fra en tid der brickwall var normen - ingen klipping, god dynamikk.
V80 teaser - her kommer grombassen ut..
Bassystemer: V6030
Denne stabelen med plater blir etterhvert til to V6030 compact horn subwoofere - liten, med grunnflate 26x42cm, tunet til 30hz -> MASSIV output.
Det kommer større versjoner, den heter V110 og er den første som ble designet av de nye.
En rask oversikt over hva som blir tilgjengelig:
V6 - veldig små, 30hz/100dB, fremdeles hornbass. 22x22x68cm. Pakke med 2x V6 + forsterker med dsp.
V80 - flat og slank beregnet for å stå slik at den vises, tuning litt mer tilpasset musikk, 20hz/110dB, 24x60.2x114cm. Full-size hornbass.
V6030 - slank og massiv output, 30hz/115dB, 26x42x114cm, lavere pris enn V80. Det som mangler i dypbass hentes inn av massiv kapasitet lenger oppover.
V110 - 20hz/110dB, 42x42x114cm. Full-size hornbass.
Separat forsterker med dsp, forsterkeren til de større hornene kan drive opptil 4 basshorn.
Alle er stackbare, dvs kan sette en enhet oppå - mer output (+6dB), jevnere respons, mer taktil.
Bassystemer: Bass-EQ
Bass-EQ for filmer har eksistert en stund nå - etablert som state-of-the-art måten å se film på, men dessverre ikke helt enkelt å få til i praksis.
Med den nye generasjonen Compact Horn subwoofere blir dette så enkelt at alle kan gjøre det - med presets på dsp med forskjellige filter:
- Let opp filmen på data-bass og finn Bass-EQ settings, eventuelt bare se på spectrum-grafen og bruk denne som utgangspunkt for valg av eq.
- Velg preset på bassystem dsp som passer best til filmen - gjøres med å trykke på en knapp på dsp forsterkeren.
Selv om preset-filteret ikke er en eksakt match for å få helt perfekt resultat, så blir det så mye bedre enn utgangspunktet at hele opplevelsen blir løftet til et nytt nivå.
SW-Rogue One har et lydspor som i utgangspunktet er hemmet av manko på skikkelig dypbass og for mye 30hz-boom. Dette trenger en ikke leve med, det kan ordnes. Med Bass-EQ som løfter dypbassen tilbake til det den var før noen gikk amok med filter og demping av booOOOoomen blir dette noe HELT annet.
I denne scenen merkes det nå fysisk når romskipet passerer - der det før bare er et slags bassdrønn er det nå som om noe passerer, i stor fart, rett gjennom rommet, og det er først og fremst det taktile som gjør denne forskjellen:
Spectrum (for LFE) viser fullt nivå ned til 10hz og 30hz booOOOmen er borte:
For å få til dette så skjønner vi at bassystemet må ha tilstrekkelig kapasitet og frekvensområde nedover. En grei specc kan være 120dB ned til 16Hz. I tillegg så må systemet være satt opp slik at det er tilstrekkelig lydenergi ved veldig lave frekvenser - det er ikke nok med bare lydtrykk, det trengs energi og lydintensitet for at det skal bli skikkelig bra.
Mulig du har skrevet det før, men er disse basshornene beregnet for hjørneplassering?
Når du oppgav målene på de forskjellige subbene, så regner jeg med at det siste målet er høyden? Dvs at V110 er 114cm høy? Vet du hva denne vil veie?
Høyden er lengste målet - med mindre du velger å plassere den liggende, for det går nemlig an med alle disse.
De er designet for hjørneplassering, men kan plasseres på forskjellige måter. Liggende langs frontveggen blir ikke nødvendigvis dårligere akustisk, og er en mulighet hvis det passer best slik i akkurat det rommet. Jeg har tenkt litt i retning at bassystemet tilpasses rommet, ikke omvendt.
Alle basshorn bygges i bjørk kryssfiner, designet for å være så lette som mulig. Eksakt vekt har jeg ikke regnet ut - eller veid enda, men regn med rundt 50kg. Det er ikke mye for en såpass stor konstruksjon, mesteparten av stivhet og styrke i konstruksjonen kommer automtisk fordi de innvendige platene i hornet stiver av - det blir rett og slett ingen større åpne flater igjen.
Kan ikke basshorn bygges som en integrert del av hjørnet, mao. 'innbygget' hvis plassen tillater dette?
Akustisk sett blir det det samme - det blir mer åpenbart når bilder av de nye horndesignene kommer.
Rent praktisk og byggemessig er det noen ulemper med bygging on-site, og når det er ferdig så kan det ikke flyttes eller endres på noe enkelt vis. For veldig store horn kan dette være et alternativ - når ting blir så store at de ikke går gjennom dører.
Et større horn kan gi mere kapasitet, og en kan designe for veldig lav tuning, for eksempel et horn som har brukbar output <10hz. Så spørs det hvor mye en skal ha, det kan være lurt å sjekke hva en får med full kapasitet i størrelsesorden 115-125db ned til rundt 16hz med disse nye hornene, veldig sjelden noen har klaget på kapasitet i dypbassen på noen av de oppsettene jeg har satt opp her. Spesielt for musikk så er min mening at det først vil bli for lite lenger oppover i frekvens.
En fordel med kompakte horn er nettopp at de blir så små at de kan flyttes på, og plasseres hensiktmessig også etter at du har ommøblert, for eksempel hvis du finner ut at du vil prøve å snu oppsettet 90 grader i rommet.
Bassystemer: AC/DC
Med AC/DC på menyen ble det musikk av typen jeg sjelden eller aldri spiller, det må jo prøves for å finne ut hvordan de nye V80 basshornene takler dette.
At jeg blir sittende å høre, finne nye sanger og album, høre mer, sier vel det meste.
For dette er jo veldig bra. Med fokus på bass og bassgjengivelse, merker jeg lite til loudness-war sine herjinger, det låter dynamisk, kraftfullt, taktilt. Massiv, hard punch, slik det er på en livekonsert. Slik denne musikken skal låte.
På 0dB master blir det en ganske fin og subtil taktil effekt fra trommene, og drar en opp mer blir det mer som ekte vare. Dessverre takler ikke ørene mine noe særlig høyere lydvolum i lengden, så jeg må gi meg etter hvert.
Leter litt etter album med dårlig lyd, finner egentlig ingen, ender opp med å høre litt mer på det siste albumet som kommer opp i TIDAL, er fra 2014. Kraftig, stram og nyansert bass, råskap, og alt dette i et 3-dimensjonalt lydlandskap.
Basskarakteren på slik musikk skal være rå, stram, fysisk. Tørr, mere fysisk enn nivåmessig høyt. Og slik er det.
Kan dette bli bedre - ja, det kan det. Dette systemet er ikke helt ideelt fordi det blir et hull i responsen pga rom+plassering og 2 V80 foran rekker ikke fra gulv til tak. Kapasitetsmessig holder det greit, observerer at jeg må dra opp til +6db før bassforsterkeren klipper så vidt, og da er lyden i høyeste laget, i hvertfall for meg.
Dette er noe du får med disse nye basshornene - øvre bass og midbass med råskap og slam. De er laget for å gjengi hele bassområdet, ikke bare dypbassen.
Et par gulvstående høyttalere med 6" basser, trenger ikke noe subwoofer på slik musikk? Glem det, vi er ikke i samme verden. Er disse laget for å gjengi bass ned til en 40-50hz eller lavere, så fins det ikke noe slam og kraft igjen i nedre mellomtone-øvre bass, kapasiteten nedover i frekvens er for dårlig.
Så hva trengs for å spille litt hardere rock med både finesse og råskap i behold:
1. Hovedht må ha kapasitet og kraft nok i øvre bass-nedre mellomtone, ellers går mye av den stramme snerten tapt, spesielt skarptromme krever kapasitet og størrelse på høyttalerene for å få fysikk og kraft.
2. Kalibrering må gjøres rett slik at impulsgjengivelsen blir rett. Delefrekvens og timing mellom bassystem og hovedht er veldig viktig.
4. Plassering av høyttalere + bassystem og lyttposisjon er avgjørende for hvordan resultatet blir. I mange praktiske tilfeller vil det være vanskelig å få til en veldig god respons uten å bruke flere subwooferenheter plassert både foran og bak.
5. Bassystem med subwoofere som gjengir råskap og fysikk oppover i midbass og øvre bass, med tilstrekkelig kapasitet.
Kult!
Hva er det du definerer som øvre bass da? Satt å funderte litt på album med dårlig lyd, men det er vanskelig. Jeg mener September when sitt album: Mother i,ve been kissed er en svak produksjon om jeg husker rett, den låter hvertfall spinkelt erindrer jeg.
Fra 80-100Hz og oppover til en 150-200Hz?
Det er i dette området det meste av tradisjonell musikk har mest energi, det er her anslag og skraphet på bassinstrumentene kommer.
Mange tror taktil bass - slam i brystet - er kun i dette området. Det stemmer tildels, råskap og snert lever her, men det skjer noe veldig spennende med bassen når resten nedover også får leve et friere liv. Store trommer får forskjellig karakter fra de mindre - tyngre, med pondus. Bassen blir på en måte mye mer kontrastrik og nyansert.
Bassystemer: Konsekvenser av konfigurasjon og plassering
Et problem som er vanlig er at bassen aldri blir rett i lytteposisjonen - flytter man seg lenger frem blir det bra, inntil bakveggen blir det bra, men i lytteposisjonen så virker det som om all kraften er borte, og store deler av bassområdet mangler.
Dette skyldes romakustiske forhold- refleksjoner fra flater forårsaker dramatiske endringer i lydfeltet slik at noen steder er det altfor mye bass, mens andre steder forsvinner bassen.
Men jeg sitter jo stort sett på en plass, og disse basshornene har stor kapasitet - hva med å dra opp nivået saftig der det mangler, da blir det kanskje bra?
Det virker ikke. Refleksjonene nuller ut lyden, det virker ikke å gi på mer, det blir bare mere lyd rundt området der hullet er. 0 + enda mere 0 = fremdeles 0.
Vegger med stort tap, og bassabsorbenter forbedrer situasjonen. Men å få absorpsjon til å virke noe særlig under 60-80Hz krever digre installasjoner. Membranabsorbenter og helmholtzer kan fungere bedre i noe mindre størrelse, men da må disse være eksakt tilpasset, og det er ikke alltid like lett å få til.
Jeg sammenligner bassen i 3 forskjellige konfigurasjoner, ved å lytte til musikk, og så går jeg litt rundt i rommet for å observere hvordan bassen forandrer seg. I stedet for å vise målegrafer så beskriver jeg heller hvordan bassen oppfattes med musikk - det er direkte relevant i forhold til bruken, kurver må tolkes og relateres til lytteinntrykk for å gi verdi.
Slik er det i Den Moderate Kinoen med 2 subwoofere i front:
Bassen er svak og mister kraften i lytteposisjonen, den er kraftigere ved bakveggen og fremme mellom subwooferene er det kraftig bass.
Med 4 enheter plassert i hjørnene og kalibrert etter en metode som gir et bra og jevnt lydfelt, blir det slik.
Nå er bassen stram og kraftfull i lytteposisjonen, og den er mye jevnere over hele rommet.
I et annet rom, med 2 enheter foran (De nye V80, bildet viser en annen design) blir det slik:
Fordi rom og plassering er forskellig, så blir det forskjellig respons, og her er det mye bedre i lytteposisjonen med bare 2 enheter. Men flytter en seg litt fremover forsvinner mye av bassen, og helt fremme er det veldig kraftig og ikke spesielt fin bass.
Når jeg går rundt og sjekker kan jeg oppleve at lydfeltet er veldig kraftig nær V80 enhetene, med litt volum og kraftig bass så kjennes lyden direkte på kroppen ved at klær blafrer lett, en slags vindfølelse. Dette er forskjellig fra bass som kjennes i magen og brystet, som er mere et resultat av høyt nok lydtrykk. Hvordan bassen merkes på kroppen henger sammen med hvordan lydfeltet kobler til kroppens akustiske impedans.
Hvordan bassen oppfattes avhenger av flere faktorer:
- Frekvensrespons
- Fase og timing
- Lydnivå
- Intensitet og partikkelhastighet og fase på dette i lydfeltet i forhold til trykk
Derfor er det ikke nok å bare se på frekvensresponsen alene for å danne seg et bilde av hvordan bassen høre ut.
Flere subwooferenheter kan i praksis løse problemet med dårlig bass i lytteposisjonen, når dette settes opp og kalibreres rett. Det betyr at lytteposisjon og hovedhøyttalere kan plasseres slik at det er praktisk og lyden oppover i frekvens blir best, og så ordnes bassen etterpå.
Musikk som ble misbrukt:
AC/DC (diverse), Sina Billie Jean cover, Panda Dub First Meet, Sly & Robbie & Molvær live i Warzawa (Med +10dB på denne så får en litt av denne vind-følelsen også i lytteposisjonen).
Vanskeligere er det ikke - høre, er det bra, for lite bass, for mye bass.
Vi greier ganske fort å få et inntrykk av om ting er noenlunde på stell, bare ved å høre på litt musikk.
Det vanskelige er å få satt opp og justert ting slik at det blir rett.
Oppi dette så er smak og behag lett å tilpasse i forhold til - liker du mindre bass, så er det bare å dra ned target noen dB. For rent kvalitetsmessig så tyder alle praktiske forsøk på mer eller mindre villige forsøksdyr på at vi liker det samme - jevn respons, punch og liv og dynamikk, spiller en høyt må det taktile stemme, tørt og fritt for resonanser som lever lenge i tid foretrekkes.
Satt nettopp og hørte på noe nyere Molvær. Det er helt klart litt vel mye bass slik det er satt opp nå, og dette maskerer og forstyrrer det som skjer oppover i frekvens. Hvis jeg drar ned hele bassystemet et par dB blir hele den tonale balansen bedre, og den fine transparensen oppover i mellomtonen kommer bedre frem. Inntil videre får det stå slik, for jeg venter på et par bekjente som skal høre dette, og da må det være litt bass, for det er V80 jeg skal vise frem.
Disse hornene gjør det lett å få til denne spesielle basskarakteren med et slags vektløst sug i basstransientene - en innebygd egenskap i basshornene, et resultat av tuning og horn. Denne karakteren er med både på lavt og høyt lydvolum, trenger ikke skru opp slik at hele nabolaget får høre Molvær. Men det skjer mye med lyden når en skrur opp litt, det taktile bidrar til å løfte opplevelsen, og det trenger ikke være så høyt at det kjennes ut som en får seg en drager i magen, for mye blir bare slitsomt i lengden.
Bassystemer: First Meet som referanse
Nevnte nettopp Panda Dub - First Meet som eksempel i en annen tråd om musikk for testing av bass, som en slags referanselåt.
Kan prøve å beskrive hvordan denne er, for jeg hørte den nettopp i Rom2 med 2x V80.
Den starter med særdeles kraftige, massive basstransienter som oppleves som om en blir blåst tilbake i stolen. Det spesielle her er at disse transientene er fullfrekvente, med mye energi som dekker et bredt frekvensområde helt ned til den dypeste dypbassen. Dette gir en opplevlse av kraft og plutselighet som ikke er tilstede i vanlig elektronisk musikk. For å få med dette på realistisk lydvolum må en ha tilstrekkelig kapasitet helt til bunns i frekvensområdet.
Midt uti låten så er det partier der lavfrekvente nyanser lever sitt eget liv.
Mot slutten kommer basstransientene inn igjen, og denne gangen med et tilskudd av kraftig lavfrekvens som lever adskilt fra resten av bassen, det er detaljer og nyanser, og det er KRAFTIG. Hvis bassystemet greier å gjengi dette med nyansering og oppløsning og KRAFT samtidig, så er det et oppsett med egenskaper litt utenom det vanlige.
Frekvensspekter fra First Meet - basstransientene har energi fra rundt 16-18hz og oppover, og en kan se dypbasseffekter med innhold ned til under 16hz:
Jeg leser hva du skriver, og det er bra. Men en gang må du fortelle mer i detalj hva disse diagrammene inneholder av informasjon så jeg ikke må gjette.
Legend for frekvensspektrum-bildene
Som de fleste andre så lever jeg stort sett i min egen verden, og antar alle andre har vokst opp med spektrumplot og skjønner disse ut og inn, selv om skalering osv. er uleselig.
Slik er det selvsagt ikke, så her kommer en slags forklaring.
Spektrumbildene viser frekvensspektrum over tid, mens musikken spiller. Slike diagrammer brukes bl a for å analysere filmlyd når vi skal gjøre Bass-EQ.
Tiden går langs den horisontale aksen, frekvens er i vertikal retning. Lydstyrke er vist som farge, i disse diagrammene blir det rødere jo mere lyd det er, helt opp til det blir svart.
I et slikt spektrumbilde ser vi hva slags frekvenser lyden er satt sammen av. Vi kan se at trommer og transienter er korte stolper i tid, mens de strekker seg bredt utover i frekvens. Vi kan se om signalet er filtrert, og vi kan se om det er lavfrekvent informasjon.
Hvordan dette blir seende ut og hva slags detaljering vi får er avhengig av hvordan transformasjonen fra tid til frekvens gjøres. Skal vi ha god oppløsning i frekvens, blir det dårlig oppløsning i tid, og omvendt. Denne omregningen kalles fouriertransformasjon, og det er vanlig å bruke en algoritme som kalles FFT - fast fourier transform.
Skalering og akser:
Hva dette betyr:
Rom2 musikk
Det blir enda en ny kategori musikk på spilleren i Rom2 - kaller den Rom2.
Formålet er å formidle alle de lydmessige egenskapene til det oppsettet som skal vises innenfor et tidsrom som tilsvarer normale - i betydningen folk flest - sitt oppmerksomhetsvindu.
Som vi vet så er dette tidsvinduet veldig kort i 2017.
Kommer vel fram til at jeg like gjerne kan starte generatoren og kjøre ut testtoner, dette fungerer ikke. De får finne seg i å sitte litt lenger, ellers blir det bare totalt bortkastet.
Listen ser slik ut nå:
(Merk overlapp, det er bare 4 nye i siste bildet)
Må hive ut en del, og så er det ting som mangler.
Klassisk og spesiell jazz blir det ikke plass til her. Og er det nødvendig å ha med denne Scaggs - totalt intetsigende musikk, men samtidig så tolererer de fleste denne, og er jeg litt uheldig med et oppsett så låter det fremdeles fint og bra..
Nei, virker ikke. Stor fare for at Scaggs - Thanks to you faller ut av listen.
Men jeg fant diverse annet Scaggs, som faktisk er bra. Så bra at jeg blir sittende å høre. Dette er brukelig å ta fram etter innledende runde med standardlåter.
Har opplevd dette med andre artister også - det er en stor hit som alle vet om, som ikke er hverken god eller dårlig - fenger likesom ikke helt, og så er det mye bra å finne hvis en leter videre.
Bassystemer: Lydkvalitet
Denne Rom2-listen blir bare lenger og lenger, for når jeg hører en låt, så legger jeg den til i lista, for dette er jo så bra at alle må høre.
Scaggs-låten (Thanks to you) blir med videre. De nye V80 basshornene evner å skape liv og kraft og nyanser i dette - de lave basstonene ligger som et slags bakgrunnsteppe, og så lugger og river det på en veldig avhengighetsskapende måte i de mer dynamiske og transientrike delene av lyden oppå dette igjen, og jo mer en drar opp volumet jo bedre blir det.
Yello - Stay gir noe lignende - en slags luftige, kraftfulle dype toner og så kommer transientene og anslag oppå og lugger til, og gir liv og fysikk.
Det er denne kombinasjonen av luft og liv og kraftfulle transienter som er hornlyden - i disse hornene. Dette er en lydkarakter som er med også på lavt lydvolum. Det er særdeles avhengighetsskapende.
Innimellom andre ting så har jeg satt opp og testet mange forskjellige konfigurasjoner bassystemer med V80 ("mid-size" basshorn) og V6 (mindre enn stativet på en stativhøyttaler). Disse hornene ble veldig bra, men hvordan totalresultatet blir er helt avhengig av hvordan det er satt opp og kalibrert.
Det siste jeg har gjort er å finpusse kalibreringen av V80-systemet med 2x V80 i front. Prøve å dra ut det som er mulig, innenfor de begrensinger som gjelder med hensyn til romakustikk og plassering og 2 nette basshorn.
Når en kommer inn på lydkvalitet i betydning definisjon og gjenskape instrumenenes egenklang, er det først og fremst en ting som ødelegger, nemlig resonanser - lyden lever sitt eget liv på enkelte frekvenser, den dør ikke ut fort nok. Dette farger lyden fra et bassinstrument fordi transienter og lydelementer med bredere frekvensinnhold anslår disse resonansene, og lyden fra resonansene lever videre og maskerer da egenlyden fra instrumentet.
Dette kan en se på et decay-plot, eller et vannfalldiagram. Idealet er at lyden blir borte så fort som mulig, og er det enkeltfrekvenser som stikker seg ut og lever lenger enn resten, så er dette ugunstig.
Resonanser og unoter i bassen oppleves som mye verre når en drar opp volumet. Spiller en bare ganske lavt, så kan en tolerere mye mer av resonanser og peaker i responsen. Men en jevnere respons vil høres bedre ut også på lavt volum, og da er det først og fremst å få dratt ned peaker og få fylt alle hull som merkes godt.
I motsetning til lenger oppover i frekvens så er alle rombidrag i bassen uønsket, jo mere rombidrag vi får fjernet, jo bedre blir det.
Da vet vi hva som er galt (nei, det var ikke nettledningen eller dac-en..), vi vet hvordan det skal være, og vi vet hvordan vi skal måle det for å verifisere at det vi gjør ordner problemet.
Det vanskelige her er å få ordnet problemet. Dette kan gjøres på forskjellig vis:
- Akustisk demping i bassområdet
- Størrelse og plassering av lydkilder
- EQ
Det er ikke aktuelt med mere bassdemping i rommet, og plassering av lytter og høyttalere er bestemt, så da gjenstår eq som eneste mulighet for å forbedre dette. Og slik vil det være for veldig mange.
Dessverre så er det begrenset hva en kan få til med eq alene. Men i mange tilfeller kan litt fintuning løfte lydkvaliteten et solid steg opp. I tilfellet med 2x V80 i Rom2 så ble det veldig mye bedre, faktisk ganske levelig. Nå er det ikke lenger slik at enkelte innspillinger er uspillbare fordi de anslår en eller annen unote, og det aller meste av musikk har nå den bassen den skal ha - en tynn 80-tallsinnspilling har fremdeles mindre bass enn en nyere med tung og vektig bass, men den tynne har også bass, den er bare litt mindre fremtredende, og ofte mye mer dynamisk med en solid taktil punch.
Metoden går ut på å bruke eq til å justere frekvensresponsen slik at responsen blir jevn når lyden dør ut. Dette ser en i decay-plottet, det skal være en jevn frekvensrespons utover i tid. Dette virker fordi en liten justering på rett plass virker kraftigere på det som skjer utover i tid.
Metoden har begrensninger. Det går ikke å få bort alle resonanser langt utover i tid. Det ideelle hadde vært å dempet alt akustisk, men hvis dette ikke er realistisk, så kan en kanskje komme såpass langt med eq-justeringer at lyden oppleves som fullt akseptabel.
En slik løsning kan realiseres på forskjellig vis:
- Jeg kommer på besøk og kalibrerer oppsettet (Koster en del kroner).
- En installatør SOM HAR VÆRT PÅ KURS kommer på besøk og kalibrerer oppsettet (Koster en del kroner).
- Gjør det selv fordi det er en del av hobbyen, gjerne med assistanse fra meg (Regn med å bruke en del tid, og det er en del å sette seg inn i).AANM
Gjest
Godt å se at du omsider trykket Stay til ditt hjerte.
Herlig bass i denne. Og så er det enkel og grei musikk som kan spilles med litt volum uten at det blir for travelt.Godt å se at du omsider trykket Stay til ditt hjerte.
Ellers så er det mulig å spørre om ting - om basshornene, om horn generelt, om de andre høyttalerene.
Alle mine nye høyttalere har horn - F1 har diskanthorn, F2 har mellomtone/diskanthorn + bassdelen som er et slags veldig rart horn, alle subwooferene er horn.
MEN ingen av disse hornene er slik som en tradisjonelt forbinder med horn - og det er ikke tilfeldig.
Bassystemer: Hvorfor 120dB
Hvorfor er det fornuftig å dimensjonere for 120dB - ingen som spiller såååå høyt likevel?
Det er fordi en må dimensjonere for peak nivået, og peaker på 120dB og over blir det fort når en drar opp volumet litt. Midlere lydnivå målt med en vanlig lydtrykksmåler kan godt være en 90-100dB, mens kortvarige transienter er mye kraftigere.
Hvis det skal være noe poeng i å skru opp så må en ha kapasitet til å få med disse transientene. Det er transientene som gir liv og dynamikk og engasjement i musikken. Hvis transientene klippes av i toppen så blir det bare høy lyd, og forvrengning om en drar på enda mer. Så da skrur en heller ned, og konkluderer feilaktig med at så høyt lydnivå ikke låter bra.
Med tilstrekkelig kapasitet så blir det noe HELT annet.
Coryells - Funky Waltz er en veldig god produksjon med stort dynamisk spenn og dypbassen er ikke filtrert bort, slik at når musikerene beveger seg på scenen så merkes dette. Det kreves litt lydnivå for å få med den rette taktile snerten i trommene, dette løfter lyden fra noe som er helt greit og fint til en engasjerende og spennende opplevelse.
La Roca er en eksepsjonell produksjon - akustiske instrumenter, stort rom, naturlig dynamikk og fullt frekvensområde. Og ekte trutbasun. På lavt og middels lydvolum så er dette flott og fint å høre på, men det er når en drar opp litt at dette blir en opplevelse der en flyttes til lokalet med musikere og instrumenter som er tilstede på en særdeles fysisk måte. Smellet i anslaget på trommen treffer deg med en kraftig, hard og veldig kontant fysikk.
Vestbo Trio låter heftig med litt lydvolum, da blir det jazztrio inne i rommet. Bassgitaren skal lugge, trommene skal merkes taktilt.
Panda Dub - Quelque Part er et spesielt stykke elektronisk musikk. Det er detaljer og nyanser i lydelementene, de fremstår som fysiske objekter plassert i et stort og dypt tredimensjonalt landskap. Bassen er kjørt helt i taket, den har en steinhard og kraftig karakter. Hvis denne ikke merkes fysisk, så er det noe fundamentalt galt med oppsettet.
Lyle Mays er musikk fra gamletida. Gjensyn med denne fortjener realistisk lydvolum.
Turners Ship med Malia og Boris er en helt annen type musikk. Dypbassen velter inn så kraftig at en lett kan bli litt skremt, diskanten er skarp, lydbildet er kunstig og tydelig satt sammen av genererte lydeffekter. Kontrast mellom sjangere og forskjellig lyd er noe som gjør lyttingen variert og innholdsrik, og denne musikken blir også en mere engasjerende opplevelse på litt høyere lydvolum.
Litt Black Uhuru hører med i en lyttesession. På The Dub Factor er bassen av særdeles god kvalitet - her er det både saftig vekt på de store trommene og snert lenger opp i frekvensområdet. Bassnivået er moderat på denne, så her passer det å dra opp bassystemet med 3dB - når systemet er satt opp rett så tåler det litt heving i bassen, og lydnivået kan reduseres litt mens opplevelsen av dynamikk og fysikk beholdes.
Musikk som ble spilt og funnet godt egnet for en lytteseanse med realistisk lydnivå:
Coryells - Funky Waltz.
Sera Una Noche - La Roca, Taquito Militar.
Vestbo Trio - Badger, Cissy Strut.
Panda Dub - Quelque Part.
Lyle Mays - Ascent.
Malia & Boris Blank - Turners Ship.
Black Uhuru - Youth, Big Spliff.Artig å lese, Kvålsvoll! Men dimensjoneringen kommer jo også an på hvor høyt man vanligvis lytter? Hvis man sjelden lytter over 80-85 db trenger man ikke 120 db. Og med mindre man har veldig sensitive horn, er det en veldig forskjell i hvilke forsterkerkreftee som trengs for å klare 110 og 120 db. Men klart, hvis man gjerne hører på musikk ved 90 db volum, er ikke 120 db i kapasitet så dumt.
Olav, at du og jeg ikke hører på mer enn maks 80 dB i det daglige, kan kanskje ha noe med det akustiske å gjøre?
Kvålsvoll har fine rom som "tåler" lyden. Han har implementert fornuftige akustiske tiltak. Jeg har et rom som ikke innbyr til så veldig høy lyd i forhold til de akustiske forholdene du finner hos f.eks. Kvålsvoll.
Se før øvrig min omtale av ANMs anlegg - og ikke minst lytterom:
http://www.hifisentralen.no/forumet...2-anms-analoge-ablega-yer-58.html#post2511183
Akustiske tiltak gjør mye med lyden og ikke minst det lydnivået vi klarer før lyttetrettheten tar oss.
Det blir i så fall mye bæring av høyttalere og bassystemer når disse sjeldne tilfellene inntreffer.
Hvis en aldri lytter på så høyt lydvolum så trengs ikke så høy kapasitet. Det er et valg en må gjøre. Den gangen jeg bodde på toppen av Guatemalas ambassade midt i Oslo så var dette valget enkelt - noe med full kapasitet ville aldri kunne brukes uansett, for da ville ambassadøren rømt landet fordi geriljaen har kommet hit.
Noen typer musikk passer ikke for så høyt lydnivå. Barokk & kammermusikk fx, spilles best på et lydnivå som tilsvare noenlunde slik det blir live - og det er ikke som en dub-konsert.
Noen liker rett og slett ikke høy lyd. Det er likevel fullt mulig å like musikk og være en lydentusiast.
De minste basshornene - V6 - er laget nettopp for slike oppsett - nok kapasitet og frekvensområde så lenge lydvolumet er noenlunde begrenset, og likevel hornbasslyd.
Poenget mitt er at en må vite hva en velger vekk, før en bestemmer at dette ikke er noe å ha. For opplevelsen er veldig forskjellig når en spiller musikk på realistisk lydnivå. Men hvis det skal gi denne merverdien, så må oppsettet ha kapasitet og lydkvalitet slik at det faktisk låter bra, også på høyere volum. Og jo høyere du spiller, jo klarere og sterkere kommer alle feil fram i dagen.
Det er høyttalerene som bestemmer kapasiteten, forsterkeren er bare en bit oppi det hele som må velges i forhold til høyttalerene. En liten høyttaler med lav følsomhet vil aldri kunne spille høyt og uanstrengt uansett forsterker. Og dette gjelder ikke bare i bassområdet.
Når jeg spiller musikk utover kvelden og natta så står master på -30dB - blir om lag typisk 60dB/80db peak, jeg rører den sjelden. Jeg får med alle instrumentene, jeg får med det tredimensjonale lydbildet, jeg får med nyanser og detaljer. Det som mangler er den dypeste bassen, fysikken, alle detaljene og nyansene som forsvinner ned under høreterskelen. Sammen med detaljene forsvinner også mange feil på innspillingen, kirurgisk innsyn i opptaket er ikke alltid ønskelig. Opplevelsen blir mere subtil og avslappet, i forhold til kraftig og engasjerende.
Klapping: Et spørsmål
Kvålsvoll, hva mener du skal til for å gjengi klapping på en fascinerende (dvs. naturtro) måte?
Er det opptaket som setter begrensningen, dvs. mikrofonens kapasitet og avstand til publikums klappende hender?
Eller har anleggets evne til å gjengi klapping noe med transienttopper å gjøre.
Et litt nerdete spørsmål, kanskje, men mange hører sikkert på en del klapping (mellom låtene) etter hvert...- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…