Lytteinntrykk fra ANMs analoge hule
Jeg var så heldig å få lytte til ANMs oppsett i dag. I og med at det er avbildet mange ganger her, så var det ingen overraskelser mht. hvilke bokser som utgjør anlegget. Den store overraskelsen lå heller i opplevelsen av selve rommet.
Rommet er 45-50 kvadratmeter stort. Kanskje ideell størrelse for lytting? Det første jeg la merke til da vi gikk ned trappen til lytterommet, var akustikken; dempet, men ikke helt dødt. Fornuftige akustikktiltak ga signaler om at lyden kunne bli veldig bra her. Det mest betydelige inngrepet akustikkmessig var nok himlingen.
ANMs anlegg er en fryd for øyet. McIntosh er estetikk man enten liker eller misliker. Jeg liker denne estetikken veldig godt.
Så kom lyden. Vi fôret anlegget med digital strømming, bl.a. fra basslista, for å kunne hoppe til spor med ulike lydmessige kvaliteter. Og så kom vi til vinylen. Og ANMs vinyl er en innertier. En løsning (tenker primært på selve spilleren med den tunge tallerkenen og gjennomtenkt arm etc.) som det lukter "ved veis ende" av, for jeg har vanskelig for å forestille meg at vinylrigger som koster fem ganger så mye er bedre (jeg har hørt vinylripper fra både Fremer og Pure Vinyl Club og ANMs lyd er like dynamisk, ren og kontrollert som rippene fra de to nevnte vinylekspertene som rår over millionanlegg).
Jeg føler at bildene av ANMs anlegg i kombinasjon med beskrivelsene hans på denne siden også sier en god del om lydbildet han skaper. Det er behagelig. Vi spilte både 85 og 90 dB - helt opp mot 100 - uten at ørene ble slitne. Da vi spilte Whitney Houstons "How will I know" (mitt valg for å avspille en låt det er vanskelig å få til på et godt hifi-anlegg) på 85 dB ble det litt "høyt" (mest diskant på denne låta, lite lavere toner), men det er den behagelige lyden jeg forbinder med ANMs anlegg.
Andre anlegg i high-end-klassen er nok mer detaljerte, men detaljerthet tror jeg er en preferansesak i avspillingssituasjonen, eller? 8K oppløsning og 256 bilder i sekundet gir sikkert en helt fantastisk seeropplevelse hva angår naturtrohet, men vi husker at kinopublikummet og ingeniører tidligere gikk ut mot Peter Jacksons beslutning om å øke antall bilder pr. sekund til 48 i Ringenes Herre. Ekstreme detaljer passer sikkert bra hvis du er naturfotograf eller hører på lyder, men hva med musikk? Er flyten viktigere enn detaljene når vi spiller musikk? Dette er jo en av diskusjonsgjengangerne på HFS hvor man med all ydmykhet må fastslå at ingen har fasiten til dine preferanser. Det er bare jeg som kan vite hva jeg liker der og da.
ANMs anlegg er veldig godt på papiret. Og det ble helt sikkert enda bedre med de to 12-tommerne for de helt laveste frekvensene; jeg hørte og merket godt at de bidro og skjønner at ANM foreslo "Stay" som sin basslåt. Det som gjør ANMs anlegg så godt utover det man kan lese seg frem til gjennom bilder og produktark, er at han lar et anlegg som er bra på papiret få utfolde seg og nå sitt potensial. Vellykket plassering, et flott lydrom (bl.a. størrelsesmessig) og fornuftige akustiske tiltak skaper en helhet det er lett å like.
Et veldig hyggelig og lærerikt treff.
Takk for en inspirerende lytteøkt!