TrompetN
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.700
- Antall liker
- 7.011
Den ble litt maskert den der. Vet ikke om jeg kan forklare dette så godt, men kan forsøke.Veldig interessant. Helt motsatt av hva jeg har tenkt hittil. Men klarer du forklare grundigere hvorfor? Skjønte ikke grunnen 100 prosentJeg hevde at de aller fleste lyder som brukes til musikk har noen klare fellestrekk og fellesnevnere. Samme er det med mikrofoner og mikrofonplassering eller samples/bølgeformer laget fra bunnen av. Jeg vil anslå cirka 80%. Disse fellestrekkene mener jeg man i stor grad hører uavhenig av hørselstap/variasjoner. Fellestrekkene varierer nok også litt i grove trekk innenfor genrene.
Et stereoanlegg eller romakustikk (alle delene i kjeden har egne typiske utfordringer, akustikk, høyttalere, forsterkere, dacer, romkorreksjon, vinyl etc ) synes jeg ofte legger til signaturer som ikke har noe med disse fellestrekkene i musikken å gjøre og høres derfor i varierende grad "unaturlig" ut.
Av den grunn lytter jeg oftest ikke på musikk eller innspillinger jeg kjenner når jeg evaluerer kvaliteten eller kalibrerer et anlegg.
Ikke så rart at du tenker motsatt for en av de tingene man er mest enig om i hifimiljøet er at man skal ta med kjent musikk når man lytter. Grunnen til det vil jeg egentlig si handler om smak. Skal enklest mulig sjekke at anleggets kompromisser passer med den musikken man liker best så er det lurt å teste det.
Når man skal bruke ørene som analyseapparat så synes hvertfall jeg det er enklere å analysere lyd jeg ikke har hørt tidligere. Jeg forsøkte å lansere et begrep her tidligere "intuitiv lytting" som jeg synes er viktig, dette dreier seg om det samme.
Intuitiv lytting er ment å være det motsatte av det å høre Kind of blue for 1037ne gang, la oss kalle det hukommelseslytting.
Når man lytter intuitivt så fjerner man på en måte sikkerhetsnettet og mye emosjonelle følelser på en gang. Med sikkerhetsnett mener jeg at man kjenner opptaket og frekvensbalansen fra før, eller i hvertfall tror det. Når man driver hukommelseslytting så sammenligner man automatisk med alle lagrete minner om musikken. Det som kan være litt krevende ved hukommelseslytting er å skille ut hva hjernen "fyller inn" i lyden av lagrete minner og hva som faktisk høres. En annen ting er at man fort har en forestilling om hvordan det sporet egentlig skal lyde basert på hva man er mest vant til. Det kan gjøre det vanskeligere å være analytisk i forhold til rett og galt. Når man for eksempel sammenligner opptak må man bruke hukommelsen aktivt og da er det min erfaring at man fortere blir lyttetrett noe jeg tror skyldes høyere hjerneaktivitet.
Når jeg lytter uten sikkerhetsnettet skjerper mine sanser seg. Litt som å være på livekonsert og hjerneaktiviteten virker lavere. Man samler på "clues" i musikken og analyserer opptakene fortløpende uten å bli sliten. Med hardiskavspilling så kan man ofte lett hoppe rundt i musikkhistorien å høre hvilke av disse cluesene som gjentar seg og hva som er transparent i forhold til opptaket. Alle opptak har mange flere konstanter enn anleggene, men er anlegget transparent så skal de helst flytte på seg når man bytter spor. Deretter forsøker jeg å høre hva årsaken til hvorfor disse "konstantene" i anlegget oppstår.
Kameloneffekten er vel den eneste egenskapen jeg mener et fast og tydelig kvalitetskriterium og selv om denne pr definisjon er subjektiv så er den overførbar til alle andre.
Sist redigert: