Tilbake til enkelheten (og musikken)

[TrompetN]

Jeg hevde at de aller fleste lyder som brukes til musikk har noen klare fellestrekk og fellesnevnere. Samme er det med mikrofoner og mikrofonplassering eller samples/bølgeformer laget fra bunnen av. Jeg vil anslå cirka 80%. Disse fellestrekkene mener jeg man i stor grad hører uavhenig av hørselstap/variasjoner. Fellestrekkene varierer nok også litt i grove trekk innenfor genrene.

Et stereoanlegg eller romakustikk (alle delene i kjeden har egne typiske utfordringer, akustikk, høyttalere, forsterkere, dacer, romkorreksjon, vinyl etc ) synes jeg ofte legger til signaturer som ikke har noe med disse fellestrekkene i musikken å gjøre og høres derfor i varierende grad "unaturlig" ut.

Av den grunn lytter jeg oftest ikke på musikk eller innspillinger jeg kjenner når jeg evaluerer kvaliteten eller kalibrerer et anlegg.

Veldig interessant. Helt motsatt av hva jeg har tenkt hittil. Men klarer du forklare grundigere hvorfor? Skjønte ikke grunnen 100 prosent

Den ble litt maskert den der. Vet ikke om jeg kan forklare dette så godt, men kan forsøke.

Ikke så rart at du tenker motsatt for en av de tingene man er mest enig om i hifimiljøet er at man skal ta med kjent musikk når man lytter. Grunnen til det vil jeg egentlig si handler om smak. Skal enklest mulig sjekke at anleggets kompromisser passer med den musikken man liker best så er det lurt å teste det.

Når man skal bruke ørene som analyseapparat så synes hvertfall jeg det er enklere å analysere lyd jeg ikke har hørt tidligere. Jeg forsøkte å lansere et begrep her tidligere "intuitiv lytting" som jeg synes er viktig, dette dreier seg om det samme.

Intuitiv lytting er ment å være det motsatte av det å høre Kind of blue for 1037ne gang, la oss kalle det hukommelseslytting.

Når man lytter intuitivt så fjerner man på en måte sikkerhetsnettet og mye emosjonelle følelser på en gang. Med sikkerhetsnett mener jeg at man kjenner opptaket og frekvensbalansen fra før, eller i hvertfall tror det. Når man driver hukommelseslytting så sammenligner man automatisk med alle lagrete minner om musikken. Det som kan være litt krevende ved hukommelseslytting er å skille ut hva hjernen "fyller inn" i lyden av lagrete minner og hva som faktisk høres. En annen ting er at man fort har en forestilling om hvordan det sporet egentlig skal lyde basert på hva man er mest vant til. Det kan gjøre det vanskeligere å være analytisk i forhold til rett og galt. Når man for eksempel sammenligner opptak må man bruke hukommelsen aktivt og da er det min erfaring at man fortere blir lyttetrett noe jeg tror skyldes høyere hjerneaktivitet.

Når jeg lytter uten sikkerhetsnettet skjerper mine sanser seg. Litt som å være på livekonsert og hjerneaktiviteten virker lavere. Man samler på "clues" i musikken og analyserer opptakene fortløpende uten å bli sliten. Med hardiskavspilling så kan man ofte lett hoppe rundt i musikkhistorien å høre hvilke av disse cluesene som gjentar seg og hva som er transparent i forhold til opptaket. Alle opptak har mange flere konstanter enn anleggene, men er anlegget transparent så skal de helst flytte på seg når man bytter spor. Deretter forsøker jeg å høre hva årsaken til hvorfor disse "konstantene" i anlegget oppstår.

Kameloneffekten er vel den eneste egenskapen jeg mener et fast og tydelig kvalitetskriterium og selv om denne pr definisjon er subjektiv så er den overførbar til alle andre.

 

[svart-hvitt]

Er vi tilbake igjen til å krangle om definisjonen på hifi?

Ser sånn ut.

Et transparent anlegg vil gjengi naturtro innspillinger på naturtro måte.

Naturligvis.

Det er denne nærmest religiøse overbevisningen om at "ekte hi-fi" er målet for alle, og at det betyr å levere det som er lagret på plata 100% nøykatig, jeg finner litt meningsløs.

Har du vært på rockekonsert? Høres det så "snilt" ut som på studioplater? Ikke ofte, nei. Er det gjerne litt mer volum og trøkk i bassen, kanskje? Hvem kan da fortelle en annen at anlegget hans med litt "festbass" ikke spiller rock på en "naturtro" måte fordi det spiller høyere bass enn det som er lagret på plata?

Hvis du vil ha et anlegg som spiller nøyaktig det som er på innspillingen for deg: Supert! Jeg mener like forbannet at anlegget ditt ikke spiller musikk riktigere eller mer troverdig enn anlegget til han med en liten kul i bassen og litt avrulling i toppen.

Mener du han karen her?

 

[coolio]

Er vi tilbake igjen til å krangle om definisjonen på hifi?

Ser sånn ut.

Et transparent anlegg vil gjengi naturtro innspillinger på naturtro måte.

Naturligvis.

Det er denne nærmest religiøse overbevisningen om at "ekte hi-fi" er målet for alle, og at det betyr å levere det som er lagret på plata 100% nøykatig, jeg finner litt meningsløs.

Har du vært på rockekonsert? Høres det så "snilt" ut som på studioplater? Ikke ofte, nei. Er det gjerne litt mer volum og trøkk i bassen, kanskje? Hvem kan da fortelle en annen at anlegget hans med litt "festbass" ikke spiller rock på en "naturtro" måte fordi det spiller høyere bass enn det som er lagret på plata?

Hvis du vil ha et anlegg som spiller nøyaktig det som er på innspillingen for deg: Supert! Jeg mener like forbannet at anlegget ditt ikke spiller musikk riktigere eller mer troverdig enn anlegget til han med en liten kul i bassen og litt avrulling i toppen.

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen. Skal sies at jeg drikker ikke på konsert, så halvparten vil nok være uenig her.

Jeg synes ikke musikk via forsterket anlegg bør være referanse for troverdighet, det må nødvendigvis være akustisk basert dersom det skal ha en reproduserbar base å vurdere utifra. Og med det som base vil jo selvsagt en festkul i bassen være degraderende i forhold til naturtrohet, så det argumentet har to sider.

Nå synes jeg likevel ikke det er noe poeng å bruke en udefinert standard som referanse for transparens, det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Det er ikle dermed sagt at jeg mener at alle bør sikte etter hifi/transparens som målet, for vi vet at mesteparten av musikken som produseres ikke har et transparent anlegg i tankene under miksing. For min del kan jeg glatt se fordelene med å ha et farget anlegg som er mer tilpasset musikken jeg stort sett hører på, og jeg kan også se at det er mulig å overgå virkeligheten i opplevd lydkvalitet med et farget anlegg.
Har full forståelse for den retningen jeg

 

[Dazed]

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen.

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.

det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

 

[svart-hvitt]

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen.

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.

det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Vi er nok enige om 98 prosent og så danses rundt de siste 2 prosentene.

PS: Nå er det meningen at en skal komme inn og si at tallet skal være 97 prosent, mens en annen påstår at det selvsagt er 99 prosent. Osv. ...

 

[coolio]

Det er inntrykket mitt også, at de fleste med litt interesse og erfaring i hobbyen egentlig er ganske så enige om det meste. Det er fordi vi alle er en gjeng med forskrudde tullinger

 

[The Shy]

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen.

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.

det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Vi er nok enige om 98 prosent og så danses rundt de siste 2 prosentene.

PS: Nå er det meningen at en skal komme inn og si at tallet skal være 97 prosent, mens en annen påstår at det selvsagt er 99 prosent. Osv. ...

Ønsker å være ennå mer nyansert her - 97,6 er nok det riktige tallet.

PS. Fikk aldri takket for den eksklusive kaffen, Takk!! men hvordan brukes den best?

 

[svart-hvitt]

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.



Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Vi er nok enige om 98 prosent og så danses rundt de siste 2 prosentene.

PS: Nå er det meningen at en skal komme inn og si at tallet skal være 97 prosent, mens en annen påstår at det selvsagt er 99 prosent. Osv. ...

Ønsker å være ennå mer nyansert her - 97,6 er nok det riktige tallet.

PS. Fikk aldri takket for den eksklusive kaffen, Takk!! men hvordan brukes den best?

Den er filtermalt. Best å bruke så kjapt om mulig etter oppmaling

 

[The Shy]

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.



Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Vi er nok enige om 98 prosent og så danses rundt de siste 2 prosentene.

PS: Nå er det meningen at en skal komme inn og si at tallet skal være 97 prosent, mens en annen påstår at det selvsagt er 99 prosent. Osv. ...

Ønsker å være ennå mer nyansert her - 97,6 er nok det riktige tallet.

PS. Fikk aldri takket for den eksklusive kaffen, Takk!! men hvordan brukes den best?

Den er filtermalt. Best å bruke så kjapt om mulig etter oppmaling

Har presskanne, god gammeldags kaffekjele og en kapselmaskin, men ingen trakter.

 

[svart-hvitt]

Ønsker å være ennå mer nyansert her - 97,6 er nok det riktige tallet.

PS. Fikk aldri takket for den eksklusive kaffen, Takk!! men hvordan brukes den best?

Den er filtermalt. Best å bruke så kjapt om mulig etter oppmaling

Har presskanne, god gammeldags kaffekjele og en kapselmaskin, men ingen trakter.

Funker med presskanne. Bruk et filter til å ta bort løs grut.

 

[Olav2]

Dette er visst tråden som nekter å dø stille ut, på tross av at jeg de siste par ukene endelig har klart å konsentrere meg mer om jobben min enn om hifi...

 

[Olav2]

Av den grunn lytter jeg oftest ikke på musikk eller innspillinger jeg kjenner når jeg evaluerer kvaliteten eller kalibrerer et anlegg.

Veldig interessant. Helt motsatt av hva jeg har tenkt hittil. Men klarer du forklare grundigere hvorfor? Skjønte ikke grunnen 100 prosent

Den ble litt maskert den der. Vet ikke om jeg kan forklare dette så godt, men kan forsøke.

Ikke så rart at du tenker motsatt for en av de tingene man er mest enig om i hifimiljøet er at man skal ta med kjent musikk når man lytter. Grunnen til det vil jeg egentlig si handler om smak. Skal enklest mulig sjekke at anleggets kompromisser passer med den musikken man liker best så er det lurt å teste det.

Når man skal bruke ørene som analyseapparat så synes hvertfall jeg det er enklere å analysere lyd jeg ikke har hørt tidligere. Jeg forsøkte å lansere et begrep her tidligere "intuitiv lytting" som jeg synes er viktig, dette dreier seg om det samme.

Intuitiv lytting er ment å være det motsatte av det å høre Kind of blue for 1037ne gang, la oss kalle det hukommelseslytting.

Når man lytter intuitivt så fjerner man på en måte sikkerhetsnettet og mye emosjonelle følelser på en gang. Med sikkerhetsnett mener jeg at man kjenner opptaket og frekvensbalansen fra før, eller i hvertfall tror det. Når man driver hukommelseslytting så sammenligner man automatisk med alle lagrete minner om musikken. Det som kan være litt krevende ved hukommelseslytting er å skille ut hva hjernen "fyller inn" i lyden av lagrete minner og hva som faktisk høres. En annen ting er at man fort har en forestilling om hvordan det sporet egentlig skal lyde basert på hva man er mest vant til. Det kan gjøre det vanskeligere å være analytisk i forhold til rett og galt. Når man for eksempel sammenligner opptak må man bruke hukommelsen aktivt og da er det min erfaring at man fortere blir lyttetrett noe jeg tror skyldes høyere hjerneaktivitet.

Når jeg lytter uten sikkerhetsnettet skjerper mine sanser seg. Litt som å være på livekonsert og hjerneaktiviteten virker lavere. Man samler på "clues" i musikken og analyserer opptakene fortløpende uten å bli sliten. Med hardiskavspilling så kan man ofte lett hoppe rundt i musikkhistorien å høre hvilke av disse cluesene som gjentar seg og hva som er transparent i forhold til opptaket. Alle opptak har mange flere konstanter enn anleggene, men er anlegget transparent så skal de helst flytte på seg når man bytter spor. Deretter forsøker jeg å høre hva årsaken til hvorfor disse "konstantene" i anlegget oppstår.

Kameloneffekten er vel den eneste egenskapen jeg mener et fast og tydelig kvalitetskriterium og selv om denne pr definisjon er subjektiv så er den overførbar til alle andre.

Veldig interessant. Det gir mening, synes jeg. Det er litt artig at det faktisk var sånn jeg helt spontant lyttet til musikkanlegg før jeg for alvor begynte med hifi. Da spilte jeg bare musikk, og hørte etter om jeg syntes det var overbevisende, naturlig og ekte. Men så fikk jeg raskt vite at jeg måtte ta med "spor jeg kjenner godt" for å bedømme anlegg.

Men til en viss grad er det nok sånn jeg lytter fortsatt, selv om jeg har med egen musikk: Jeg orienterer meg først og fremst etter en totalopplevelse, om jeg synes det høres "riktig" ut eller ikke. Og egentlig tror jeg ikke noe på at den akustiske hukommelsen er god nok til at man kan sammenlikne noe man hører med et minne av hvordan det høres ut på eget anlegg. Skal man gjøre den type sammenlikning på musikk man kjenner, synes jeg egentlig det gir mer mening å gjøre A/B-lytting opp mot hodetelefoner som er så perfekte som de kan få blitt - i hvert fall når det dreier seg om voicing/frekvensbalanse osv.

Men for min del funker det der bare med akustisk musikk, og særlig musikalske sjangre jeg har mye live-erfaring med. Jeg synes ikke jeg klarer å lytte så bra på den kritiske og intuitive måten i elektroniske sjangre og med prosessert studiomusikk, uansett hvor glad jeg er i den slags.

 

[TrompetN]

Appropos akustisk hukommelse, har du artikkel eller en link som sier noe om den?

Det er nok mindre variasjon mellom akustiske opptak, men det har nok sammenheng med hvor mye erfaring man har med studioinnspillinger eller forsterket musikk også. Fellesnevnerene er der likefullt.

 

[TrompetN]

Når beinmargen og sjelen er så til de grader fylt med ekte musikkinntrykk, kan han høre på omtrent det det skulle være - han vil kjenne igjen det som høres riktig ut.

TN bruker selvfølgelig flere forskjellige ukjente kutt som "computeren" jobber med - Kjenner ingen her inne med de samme evnene

Det var jo litt av et statement å ta med seg. Tusen takk for den!

 

[Olav2]

Appropos akustisk hukommelse, har du artikkel eller en link som sier noe om den?

Det er nok mindre variasjon mellom akustiske opptak, men det har nok sammenheng med hvor mye erfaring man har med studioinnspillinger eller forsterket musikk også. Fellesnevnerene er der likefullt.

Ang. akustisk hukommelse: Jeg leste en artikkel om det for noen uker siden, men finner den ikke igjen. Den artikkelen argumenterte for at den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn den noen ganger sies å være: Vi kan jo lett kjenne igjen stemmene til folk vi kjenner for eksempel, selv om det går lang tid mellom hver gang vi hører dem. Eller rettere sagt argumenterte den artikkelen for at hjernen har en slags langtids-hukommelse for lyder, som fungerer delvis annerledes enn korttidshukommelsen, som jo ikke varer så lenge. Det kan være den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn sitt rykte Skal se om jeg finner artikkelen igjen!

 

[TrompetN]

Appropos akustisk hukommelse, har du artikkel eller en link som sier noe om den?

Det er nok mindre variasjon mellom akustiske opptak, men det har nok sammenheng med hvor mye erfaring man har med studioinnspillinger eller forsterket musikk også. Fellesnevnerene er der likefullt.

Ang. akustisk hukommelse: Jeg leste en artikkel om det for noen uker siden, men finner den ikke igjen. Den artikkelen argumenterte for at den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn den noen ganger sies å være: Vi kan jo lett kjenne igjen stemmene til folk vi stemmer for eksempel, selv om det går lang tid mellom hver gang vi hører dem. Eller rettere sagt argumenterte den for at hjernen har en slags langtids-hukommelse for lyder, som fungerer delvis annerledes enn korttidshukommelsen, som ikke varer så lenge. Det kan være den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn sitt rykte Skal se om jeg finner artikkelen igjen!

Har lett litt etter usagnene som gjerne blir brukt om akustisk hukommelse i hifisammenheng for å feilsøke det. Det er for meg ganske åpenbart at vi kan høre for oss ganske komplekse klassiske verk i hodet, refreng på hitlåter, instrumenter osv osv i mange år. Av og til etter kun etter å ha hørt det en gang. Men vil lese artikkelen som brukes som referanse så man vet litt mer om hva som menes.

 

[Olav2]

Appropos akustisk hukommelse, har du artikkel eller en link som sier noe om den?

Det er nok mindre variasjon mellom akustiske opptak, men det har nok sammenheng med hvor mye erfaring man har med studioinnspillinger eller forsterket musikk også. Fellesnevnerene er der likefullt.

Ang. akustisk hukommelse: Jeg leste en artikkel om det for noen uker siden, men finner den ikke igjen. Den artikkelen argumenterte for at den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn den noen ganger sies å være: Vi kan jo lett kjenne igjen stemmene til folk vi stemmer for eksempel, selv om det går lang tid mellom hver gang vi hører dem. Eller rettere sagt argumenterte den for at hjernen har en slags langtids-hukommelse for lyder, som fungerer delvis annerledes enn korttidshukommelsen, som ikke varer så lenge. Det kan være den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn sitt rykte Skal se om jeg finner artikkelen igjen!

Har lett litt etter usagnene som gjerne blir brukt om akustisk hukommelse i hifisammenheng for å feilsøke det. Det er for meg ganske åpenbart at vi kan høre for oss ganske komplekse klassiske verk i hodet, refreng på hitlåter, instrumenter osv osv i mange år. Av og til etter kun etter å ha hørt det en gang. Men vil lese artikkelen som brukes som referanse så man vet litt mer om hva som menes.

Her fant jeg artikkelen jeg tenkte på: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15779526

Kommer godt fram der at mange eksperimenter viser at noen former for akusisk hukommelse er veldig kortvarige. Men så hevder de samtidig at det finnes en slags "long-term" akustisk hukommelse, som vi jo alle kjenner godt fra hverdagen.

EDIT: Når jeg ser litt på den igjen nå, ser jeg at det som står der egentlig er veldig relevant og interessant når det gjelder debatten om blindtesting. Kan se ut som de mener at den langsiktige hørselen fungerer bedre når man kan ordne lytte-inntrykk inn i et større hele og en meningsgivende kontekst - altså motsatt av hva som ofte gjelder under blindtesting. Korttids-hukommelsen fungerer derimot annerledes, og er mer egnet for blindtesting, hvis jeg skal driste meg til en tolking. Det kan tyde på at blindtesting fungerer best for "statiske" forskjeller som kan detektere i korte intervall, for eksempel ting som har med frekvensbalanse å gjøre. Men så vil det kanskje ikke fungere så bra for dynamikk osv, som involverer lengre intervaller.

 

[vidarje]

Olav2, kan du legge ut lenken når du finner den igjen?

Takk, skal laste inn PDFen på jobben

 

[Olav2]

Olav2, kan du legge ut lenken når du finner den igjen?

Takk, skal laste inn PDFen på jobben

Ja, la den jo ut over. Open access og greier!

 

[Dazed]

Dette er visst tråden som nekter å dø stille ut, på tross av at jeg de siste par ukene endelig har klart å konsentrere meg mer om jobben min enn om hifi...

Vi tar vare på den for deg, men jobb på du, så kommer høyttalerne fortere i hus.

 

[TrompetN]

Appropos akustisk hukommelse, har du artikkel eller en link som sier noe om den?

Det er nok mindre variasjon mellom akustiske opptak, men det har nok sammenheng med hvor mye erfaring man har med studioinnspillinger eller forsterket musikk også. Fellesnevnerene er der likefullt.

Ang. akustisk hukommelse: Jeg leste en artikkel om det for noen uker siden, men finner den ikke igjen. Den artikkelen argumenterte for at den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn den noen ganger sies å være: Vi kan jo lett kjenne igjen stemmene til folk vi stemmer for eksempel, selv om det går lang tid mellom hver gang vi hører dem. Eller rettere sagt argumenterte den for at hjernen har en slags langtids-hukommelse for lyder, som fungerer delvis annerledes enn korttidshukommelsen, som ikke varer så lenge. Det kan være den akustiske hukommelsen faktisk er bedre enn sitt rykte Skal se om jeg finner artikkelen igjen!

Har lett litt etter usagnene som gjerne blir brukt om akustisk hukommelse i hifisammenheng for å feilsøke det. Det er for meg ganske åpenbart at vi kan høre for oss ganske komplekse klassiske verk i hodet, refreng på hitlåter, instrumenter osv osv i mange år. Av og til etter kun etter å ha hørt det en gang. Men vil lese artikkelen som brukes som referanse så man vet litt mer om hva som menes.

Her fant jeg artikkelen jeg tenkte på: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15779526

Kommer godt fram der at mange eksperimenter viser at noen former for akusisk hukommelse er veldig kortvarige. Men så hevder de samtidig at det finnes en slags "long-term" akustisk hukommelse, som vi jo alle kjenner godt fra hverdagen.

EDIT: Når jeg ser litt på den igjen nå, ser jeg at det som står der egentlig er veldig relevant og interessant når det gjelder debatten om blindtesting. Kan se ut som de mener at den langsiktige hørselen fungerer bedre når man kan ordne lytte-inntrykk inn i et større hele og en meningsgivende kontekst - altså motsatt av hva som ofte gjelder under blindtesting. Korttids-hukommelsen fungerer derimot annerledes, og er mer egnet for blindtesting, hvis jeg skal driste meg til en tolking. Det kan tyde på at blindtesting fungerer best for "statiske" forskjeller som kan detektere i korte intervall, for eksempel ting som har med frekvensbalanse å gjøre. Men så vil det kanskje ikke fungere så bra for dynamikk osv, som involverer lengre intervaller.

Takk! Hvis i så fall passer det med hva enkelte har hevdet en stund.

Får dessverre ikke lest artikkelen. Har du mulighet til å sende pdfen på epost Olav (med mindre det er en enda enklere løsning).

 

[Olav2]

Takk! Hvis i så fall passer det med hva enkelte har hevdet en stund.

Får dessverre ikke lest artikkelen. Har du mulighet til å sende pdfen på epost Olav (med mindre det er en enda enklere løsning).

Ja, det var ting du har sagt som satte meg på sporet av den tolkningen av teorien deres...

Jeg trodde det var open access, men det var feil. Men den er tilgjengelig åpent her også: https://pdfs.semanticscholar.org/2096/25309d5e01183db129fa3a7151945cdf3e8f.pdf

(obs obs du også, Vidarje!)

 

[svart-hvitt]

EN SKIKKELIG HIFI-KRANGEL: SELSKAP NEKTER Å BLI MÅLT

Det er helg og popcorntid. Her er lenke til en fersk krangel mellom grunnleggeren av nettstedet Audiosciencereview og produsenten av Iso Regen, Uptone Audio.

Nyt!

Uptone refusing to sell me ISO Regen!!! | Audio Science Review (ASR) Forum

 

[TrompetN]

Takk! Hvis i så fall passer det med hva enkelte har hevdet en stund.

Får dessverre ikke lest artikkelen. Har du mulighet til å sende pdfen på epost Olav (med mindre det er en enda enklere løsning).

Ja, det var ting du har sagt som satte meg på sporet av den tolkningen av teorien deres...

Jeg trodde det var open access, men det var feil. Men den er tilgjengelig åpent her også: https://pdfs.semanticscholar.org/2096/25309d5e01183db129fa3a7151945cdf3e8f.pdf

(obs obs du også, Vidarje!)

Takk! Denne var relativt ny og interessant å lese.

Har i mange år lest her på forumet og i fagmiljøer (eksempelvis Harman) at audiominnet vårt er så kort at audiofile umulig kan høre små forbedringer på anlegget hvis det går mer enn to-3 sekunder mellom testingen. Typisk eksempel på utfordringer på at separat kunnskap kan missforståes i å forstå et større bilde.

Slik jeg leser denne artiklen handler det om tonehøyder i serie eller enkeltvis. Da er vi etter mitt skjønn ganske langt unna noe som er relevant for testing av hifi.

 

[alviss]

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen.

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.

det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Jeg mener der er noget du ikke tager højde for Dazed, og det er de forskellige kvalitets niveauer et hi-fi anlæg kan have , og at dette også er en naturlig del af processen imod hi-fi.

Det har desværre også meget med pris at gøre, det koste at lave præcision , det koste at frembringe naturtro klang, det koste at lave udstyr som behandler lyden/tonerne ens uanset amplitude og frekvens, og lydforskellen kan være som McDonald vs gourmet mad fra en 3 stjernet restaurant, og alt der i mellem.

Det er ikke bare at tilføre lidt mere bas eller diskant , det er en alt omfattende lydforskel , timing klang perspektiv opløsning præcision, alting , der kan være en kæmpe niveau-forskel , på trods af at begge dele er lyd.

Men naturligvis har alle ret til "McDonald hi-fi" det er bare ikke det hi-fi drejer sig om, og det diskussioner bør tage udgangspunkt i efter min mening, det er i øvrigt meget vanskeligt at diskuterer smag fordi alt i princippet kan være lige godt.
Og jeg vil som sagt hævde at alle kan blive enige om at noget er bedre end noget andet uafhængigt af smag.

Jeg er sikker på at også du Dazed kan hører disse niveau forskelle på hi-fi som jeg taler om.
Niveau forskelle som påvirker lyden således at alle genre af musik og alle indspilninger samlet vil lyde bedre og meget tit helt/totalt anderledes, det er fremadskridende proceses som sandsynligvis ingen ende har.

 

[Olav2]

Takk! Hvis i så fall passer det med hva enkelte har hevdet en stund.

Får dessverre ikke lest artikkelen. Har du mulighet til å sende pdfen på epost Olav (med mindre det er en enda enklere løsning).

Ja, det var ting du har sagt som satte meg på sporet av den tolkningen av teorien deres...

Jeg trodde det var open access, men det var feil. Men den er tilgjengelig åpent her også: https://pdfs.semanticscholar.org/2096/25309d5e01183db129fa3a7151945cdf3e8f.pdf

(obs obs du også, Vidarje!)

Takk! Denne var relativt ny og interessant å lese.

Har i mange år lest her på forumet og i fagmiljøer (eksempelvis Harman) at audiominnet vårt er så kort at audiofile umulig kan høre små forbedringer på anlegget hvis det går mer enn to-3 sekunder mellom testingen. Typisk eksempel på utfordringer på at separat kunnskap kan missforståes i å forstå et større bilde.

Slik jeg leser denne artiklen handler det om tonehøyder i serie eller enkeltvis. Da er vi etter mitt skjønn ganske langt unna noe som er relevant for testing av hifi.

Litt usikker på om det er helt riktig tolkning av artikkelen, TrompetN... Poenget med tonehøyde-eksperimentene tror jeg er at det var en enkel måte å se om man klarer å registrere forskjellen på lyder. Når forskjellene blir små, og man skal sammenlikne A med B, har den tradisjonelle oppfatningen blant disse forskerne vært at det bør gå maks 10 sek. Jeg ser ikke noen prinsipiell grunn til at det ikke skal gjelde for andre ting enn tonehøyde. Men interessant nok ser det ut til at en tredje lyd ødelegger evnen til å høre forskjell - noe som kan tyde på at AB-tester er mye bedre enn ABX-tester.

Utdrag fra artikkelen:
"It has been found in many studies that subjects can only tell the difference between two closely similar sounds if the sounds to be compared are presented within ca. 10 s (taken to suggest decay; Cowan, 1984). Also, presenting ir- relevant sounds between the to-be-compared ones deteriorates performance, the more so, the closer the similarity between the to-be-compared and the in- tervening sounds (taken to suggest interference)"

Men så mener de altså at det også finnes en mer langvarig form for akustisk hukommelse. I følge forskerne trer den først og fremst i kraft når vi kan ordne det vi hører inn i et system - altså at vi kategoriserer lydene inn i et klart mønster. Når man kan putte en lyd inn i et mønster, er det visst lettere å huske den. En rimelig tolkning er at mange AB-tester ikke gjør det mulig å putte lyden vi hører inn i et klart mønster.

Men dette er en tung og teknisk artikkel, for oss som ikke er inne i dette. Også jeg som har mye erfaring med å lese vitenskapelige artikler i ulike fagdisipliner sliter med å skjønne alt...

 

[TrompetN]

Takk! Hvis i så fall passer det med hva enkelte har hevdet en stund.

Får dessverre ikke lest artikkelen. Har du mulighet til å sende pdfen på epost Olav (med mindre det er en enda enklere løsning).

Ja, det var ting du har sagt som satte meg på sporet av den tolkningen av teorien deres...

Jeg trodde det var open access, men det var feil. Men den er tilgjengelig åpent her også: https://pdfs.semanticscholar.org/2096/25309d5e01183db129fa3a7151945cdf3e8f.pdf

(obs obs du også, Vidarje!)

Takk! Denne var relativt ny og interessant å lese.

Har i mange år lest her på forumet og i fagmiljøer (eksempelvis Harman) at audiominnet vårt er så kort at audiofile umulig kan høre små forbedringer på anlegget hvis det går mer enn to-3 sekunder mellom testingen. Typisk eksempel på utfordringer på at separat kunnskap kan missforståes i å forstå et større bilde.

Slik jeg leser denne artiklen handler det om tonehøyder i serie eller enkeltvis. Da er vi etter mitt skjønn ganske langt unna noe som er relevant for testing av hifi.

Litt usikker på om det er helt riktig tolkning av artikkelen, TrompetN... Poenget med tonehøyde-eksperimentene tror jeg er at det var en enkel måte å se om man klarer å registrere forskjellen på lyder. Når forskjellene blir små, og man skal sammenlikne A med B, har den tradisjonelle oppfatningen blant disse forskerne vært at det bør gå maks 10 sek. Jeg ser ikke noen prinsipiell grunn til at det ikke skal gjelde for andre ting enn tonehøyde. Men interessant nok ser det ut til at en tredje lyd ødelegger evnen til å høre forskjell - noe som kan tyde på at AB-tester er mye bedre enn ABX-tester.

Utdrag fra artikkelen:
"It has been found in many studies that subjects can only tell the difference between two closely similar sounds if the sounds to be compared are presented within ca. 10 s (taken to suggest decay; Cowan, 1984). Also, presenting ir- relevant sounds between the to-be-compared ones deteriorates performance, the more so, the closer the similarity between the to-be-compared and the in- tervening sounds (taken to suggest interference)"

Men så mener de altså at det også finnes en mer langvarig form for akustisk hukommelse. I følge forskerne trer den først og fremst i kraft når vi kan ordne det vi hører inn i et system - altså at vi kategoriserer lydene inn i et klart mønster. Når man kan putte en lyd inn i et mønster, er det visst lettere å huske den. En rimelig tolkning er at mange AB-tester ikke gjør det mulig å putte lyden vi hører inn i et klart mønster.

Men dette er en tung og teknisk artikkel, for oss som ikke er inne i dette. Også jeg som har mye erfaring med å lese vitenskapelige artikler i ulike fagdisipliner sliter med å skjønne alt...

Mitt poeng er at testmetoden her er altfor grov til uten videre å kunne overføre til hifi. Vil vel egentlig mene at man ikke kan overføre det til stort annet enn forsøkene i denne testen.

Psykoakustikk er et veldig stort felt og små justeringer av testmetode gir ulike svar.

Når det gjelder akustisk hukommelse av tilfeldige tonehøyder så vil det overraske meg om terskelene er like på dette området i forhold til å gjenkjenne for eksempel signaturer på ulike klikk.

Når det gjelder hjernen så er den plastisk og tilpasser seg i forhold til hvordan den blir brukt. Når det gjelder musikk så representerer dette et mønster de fleste har har lang trening i å høre i forhold til tilfeldig valgte tonehøyder av sinustoner. Allerede der vil resultatene sprike.

Hvis man ser for seg at de for eksempel spilte de fire første tonene av en skala. Da ville du sannsynligvis husket forholdene mellom tonene i mange år fordi systemet durskala er innlært, mens den absolutte oppfattelsen av tonehøydene ville vært ustabil. Da sitter man igjen med flere resultater der enkeltdeler av testen får hjelp av et innlært system, mens det andre svever mer. Det reiser spørsmålet om hva som kan kategoriseres som innlærte systemer. Jeg vil si man enkelt lærer seg sitt eget lydsystem å kjenne og derfor vil man kunne detektere små forskjeller når de oppstår.

Når det kommer til hukommelse av testing av ulike kvaliteter i et stereoanlegg så handler ikke dette om tonehøyder i det hele tatt. Derfor er det ikke rart at blindtestmetoden som tar hensyn til forsøk på tonehøyde har forbedringspotensiale i forhold til testing av andre faktorer.

 

[Olav2]

Veldig interessante tanker som alltid, Atle!

 

[TrompetN]

Veldig interessante tanker som alltid, Atle!

Takk!
Det er et poeng for meg å si at selv om tolkningen av bruksverdien på artikkelen er egne meninger og formen er spørrende er det jeg skriver stort sett basert på fakta, kjent forskning og litt egne forsøk. Håper Vidarje følger med og korrigerer meg hvis jeg skriver noe feil.

 

[svart-hvitt]

Jeg hevde at de aller fleste lyder som brukes til musikk har noen klare fellestrekk og fellesnevnere. Samme er det med mikrofoner og mikrofonplassering eller samples/bølgeformer laget fra bunnen av. Jeg vil anslå cirka 80%. Disse fellestrekkene mener jeg man i stor grad hører uavhenig av hørselstap/variasjoner. Fellestrekkene varierer nok også litt i grove trekk innenfor genrene.

Et stereoanlegg eller romakustikk (alle delene i kjeden har egne typiske utfordringer, akustikk, høyttalere, forsterkere, dacer, romkorreksjon, vinyl etc ) synes jeg ofte legger til signaturer som ikke har noe med disse fellestrekkene i musikken å gjøre og høres derfor i varierende grad "unaturlig" ut.

Av den grunn lytter jeg oftest ikke på musikk eller innspillinger jeg kjenner når jeg evaluerer kvaliteten eller kalibrerer et anlegg.

Veldig interessant. Helt motsatt av hva jeg har tenkt hittil. Men klarer du forklare grundigere hvorfor? Skjønte ikke grunnen 100 prosent

Den ble litt maskert den der. Vet ikke om jeg kan forklare dette så godt, men kan forsøke.

Ikke så rart at du tenker motsatt for en av de tingene man er mest enig om i hifimiljøet er at man skal ta med kjent musikk når man lytter. Grunnen til det vil jeg egentlig si handler om smak. Skal enklest mulig sjekke at anleggets kompromisser passer med den musikken man liker best så er det lurt å teste det.

Når man skal bruke ørene som analyseapparat så synes hvertfall jeg det er enklere å analysere lyd jeg ikke har hørt tidligere. Jeg forsøkte å lansere et begrep her tidligere "intuitiv lytting" som jeg synes er viktig, dette dreier seg om det samme.

Intuitiv lytting er ment å være det motsatte av det å høre Kind of blue for 1037ne gang, la oss kalle det hukommelseslytting.

Når man lytter intuitivt så fjerner man på en måte sikkerhetsnettet og mye emosjonelle følelser på en gang. Med sikkerhetsnett mener jeg at man kjenner opptaket og frekvensbalansen fra før, eller i hvertfall tror det. Når man driver hukommelseslytting så sammenligner man automatisk med alle lagrete minner om musikken. Det som kan være litt krevende ved hukommelseslytting er å skille ut hva hjernen "fyller inn" i lyden av lagrete minner og hva som faktisk høres. En annen ting er at man fort har en forestilling om hvordan det sporet egentlig skal lyde basert på hva man er mest vant til. Det kan gjøre det vanskeligere å være analytisk i forhold til rett og galt. Når man for eksempel sammenligner opptak må man bruke hukommelsen aktivt og da er det min erfaring at man fortere blir lyttetrett noe jeg tror skyldes høyere hjerneaktivitet.

Når jeg lytter uten sikkerhetsnettet skjerper mine sanser seg. Litt som å være på livekonsert og hjerneaktiviteten virker lavere. Man samler på "clues" i musikken og analyserer opptakene fortløpende uten å bli sliten. Med hardiskavspilling så kan man ofte lett hoppe rundt i musikkhistorien å høre hvilke av disse cluesene som gjentar seg og hva som er transparent i forhold til opptaket. Alle opptak har mange flere konstanter enn anleggene, men er anlegget transparent så skal de helst flytte på seg når man bytter spor. Deretter forsøker jeg å høre hva årsaken til hvorfor disse "konstantene" i anlegget oppstår.

Kameloneffekten er vel den eneste egenskapen jeg mener et fast og tydelig kvalitetskriterium og selv om denne pr definisjon er subjektiv så er den overførbar til alle andre.

Jeg så denne og tenkte å komme med innspill til testoppsett på generelt grunnlag.

Så lenge en testmetode har verdi, dvs. er egnet til å skille signal fra støy, så er det interessant å bruke denne testmetoden.

Med andre ord: Det er neppe enten-eller mht. testmetodikk. Bruk heller flere enn færre testmetoder så lenge hver testmetode har verdi.

Det vil si at det beste er å kombinere både kjente låter med ukjente låter.

Så kan det tenkes at mennesket er så tregt og fullt av kognitiv støy at en person ikke klarer å kombinere to testmetoder av gangen. Jeg er åpen for at vår kapasitet til å teste er såpass begrenset at man i praksis må velge enten-eller, dvs. at man må enten bare høre på ukjente eller kjente sanger.

Bare et lite teoretisk innspill mht. testmetodikk ;-)

Det beste er nok å få innspill fra flere lyttere. Gjerne kompetente lyttere hvis det er spesielle ting man ønsker å teste.

 

[TrompetN]

Ingen motforestillinger herfra. Utfordringen for min del er som oftest tiden når det ikke gjelder mitt eget oppsett.

 

[The Shy]

Ingen motforestillinger herfra. Utfordringen for min del er som oftest tiden når det ikke gjelder mitt eget oppsett.

Du hadde det fryktelig travelt når du var her sist

 

[TrompetN]

Ingen motforestillinger herfra. Utfordringen for min del er som oftest tiden når det ikke gjelder mitt eget oppsett.

Du hadde det fryktelig travelt når du var her sist

Ja, det var litt ekstremsport det der.

 

[vidarje]

Jeg er ingen ekspert i psykoakustikk, men kan litt om vitenskap generelt. Helt enig at det generelt er problematisk og overføre resultater fra en studie til å være gyldige i andre sammenhenger. Jeg har ikke fått lest artikkelen enda, så jeg skal ikke si noe om den.

 

[TrompetN]

Siktet til mest til hjernefunksjoner og ulike hukommelsessentre og hvor skummelt det er å overføre isolerte hjernefunksjoner til noe som er så komplekst som å lytte og nyte musikk.

 

[Dazed]

Stort sett synes jeg faktisk lyden fra konserter via PA-anlegg er på grensen til grusomt å høre på. Basstrøkket overskygger alt annet og det blir ofte hardt og skarpt i toppen.

Det er ofte ræva lyd på konsert, ja, men poenget var at for rockemusikk, så er det sånn det høres ut rett fra "instrumentene". Så hva som er "riktig" eller "naturtro" er ikke hugget i stein.

det er mye bedre å bruke informasjonen i kilden som referanse. Den er ikke åpen for tolkning, forandrer seg ikke, er ikke påvirket av humør og dagsform eller kvaliteten på gitaristen i gaten.

Snakker man om "hifi" så er det eneste fornuftige å snakke om kildeinformasjonen som referanse til det man vil gjenskape med "high fidelity." Uten en felles og reproduserbar standard å måle etter vil ingen sammenligninger være relevante.

Helt enig. Det er det eneste kvantifiserbare og sammenliknbare, når man ønsker å kvantifisere og sammenlikne. Jeg blir bare litt irritert når jeg ser antydninger om at anlegg som ikke er sammensatt kun for å reproduserere kildemediet heeeelt nøyaktig ikke er "highest fidelity" og dermed annenrangs, og at det er uforståelig hvorfor man vil ha det slik i stedet for å ønske seg "hi-fi".

Vi var, som du var inne på, gjennom akkurat samme runddansen for en stund siden.

Jeg mener der er noget du ikke tager højde for Dazed, og det er de forskellige kvalitets niveauer et hi-fi anlæg kan have , og at dette også er en naturlig del af processen imod hi-fi.

Det har desværre også meget med pris at gøre, det koste at lave præcision , det koste at frembringe naturtro klang, det koste at lave udstyr som behandler lyden/tonerne ens uanset amplitude og frekvens, og lydforskellen kan være som McDonald vs gourmet mad fra en 3 stjernet restaurant, og alt der i mellem.

Det er ikke bare at tilføre lidt mere bas eller diskant , det er en alt omfattende lydforskel , timing klang perspektiv opløsning præcision, alting , der kan være en kæmpe niveau-forskel , på trods af at begge dele er lyd.

Men naturligvis har alle ret til "McDonald hi-fi" det er bare ikke det hi-fi drejer sig om, og det diskussioner bør tage udgangspunkt i efter min mening, det er i øvrigt meget vanskeligt at diskuterer smag fordi alt i princippet kan være lige godt.
Og jeg vil som sagt hævde at alle kan blive enige om at noget er bedre end noget andet uafhængigt af smag.

Jeg er sikker på at også du Dazed kan hører disse niveau forskelle på hi-fi som jeg taler om.
Niveau forskelle som påvirker lyden således at alle genre af musik og alle indspilninger samlet vil lyde bedre og meget tit helt/totalt anderledes, det er fremadskridende proceses som sandsynligvis ingen ende har.

Selvsagt kan et anlegg prestere bedre eller dårligere, og frekvensresponsen er ikke det eneste som har betydning. Mitt poeng er at hvis eieren av et anlegg får større utbytte av det ved å justere seg vekk fra den "idéelle", nøyaktige gjengivelsen av det som er lagret på plata, så er det helt supert.

 

[Final]

Problemet er at alle innspillinger har feil. Feil som er forskjellige. Å legge på en klang som er universell, som gjør at alt låter bedre, vel det har formodningen mot seg IMO. Får man til det har man funnet et columbi egg som ingen lydteknikere i studio har funnet. Jeg synes det er bedre å fjerne så mye egenlyd som mulig. La musikerne spille, la anlegget være gjengiver og ikke musikkinstrument.

Final

 

[Dazed]

Absolutt et poeng. Likevel er det veldig mange som liker litt "varm" lyd eller en targetkurve som faller litt oppover i frekvens. Det gjør ikke anleggene deres dårlige. Vil man insistere på at de er mindre "hi-fi" er det helt likegyldig for meg.

 

[alviss]

Absolutt et poeng. Likevel er det veldig mange som liker litt "varm" lyd eller en targetkurve som faller litt oppover i frekvens. Det gjør ikke anleggene deres dårlige. Vil man insistere på at de er mindre "hi-fi" er det helt likegyldig for meg.

Der er andre måder at få "mørk-hed" og fyldighed i lyden uden at påvirker præcisionen, frekvensgang osv. , samtidig med at lyden for spændstighed og total klarhed, og lyden stadigvæk kan eksplodere og blive meget voldsom i diskant-området , og man samtidig vil opleve lyden "som en tone" (lige hurtig uanset frekvens og amplitude og intet stikker ud), eller mere nøjagtigt at ramme live musiks/instrumenters "DNA"/klang. Et "DNA" som er meget vanskeligt at slå ihjel lige meget hvor meget vise producerer forsøger på dette.

Men jeg har hørt mange stereoanlæg hvor det faktisk er lykkedes at slå dette DNA stort set helt i stykker, og som sagt vi er ikke i tvivl når vi hører eller nærme os dette.

At få dette "DNA" frem kræver total præcision og korrekt klang , det er her den almindelig hi-fi kunde uden teknisk indsigt for begrænset sine muligheder, fordi denne klang er sammensat af præcision (hovedsagligt bestemt af valg af konstruktion og elektrisk optimering af denne) , klang er efter min erfaring sammensat af konstruktion plus det konstruktionen er realiseret med, og det gælder ned til den mindste modstand, kondensator ledning/kabel og stik/bøsning, højtalermembran materiale og coatning, kabinetter , ja stort set alt kan påvirke klang og den subjektive opfattelse af opløsning og perspektiv.

Du kan hævde at dette også er at tilfører noget og her ved jeg ikke om jeg skal være uenig eller enig, fordi det er ikke kun et "mørkerer" lydbillede som opnås, det er som sagt også subjektivt bedre perspektiv bedre opløsning bedre transient-gengivelse, bedre indikering af forskelle i mellem de forskellige indspilninger, som kan opnås , jeg mener dette er i hi-fi's tjeneste /ånd, i modsætning til at justerer efter egen personlig smag.
Men den almindelig hi-fi kunde har absolut langt bedre muligheder i dag end hi-fi kunder havde før i tiden , hvor det var begrænset til at udskifte kabler og vælge andre apparater, eller bruge tonekontroller for at ændre lydbilledet.
Ma kan vil sige at langt de fleste kunderne har altid forsøgt at forbedre deres lyd med de muligheder de nu engang havde tilrådighed, som for flertallet var nye apparater kabler akustik-tuning og DSP.
Men der er langt flere muligheder for at forbedre lyden bag dette i selve konstruktionen og hvad konstruktionen er realiseret med, som kun producenter og de mest åbne og ihærdige DIY udøvere kender til.


I dag kan man billigt justerer taget kurve og impulsgengivelse til perfektion, men musikinstrumenters DNA er tilsyneladende ikke kun afhængig af dette, men det er utvivlsomt et stykke af vejen.

Vi kan hører dette "DNA" stort set selv om frekvensgang og impulsgengivelse er totalt smadret, vi kan hører det rundt om hjørnet , ud af et vindue, uden for et rum , gennem en åben dør, over alt i en koncertsal osv. , det har naturligvis noget at gøre med at instrument er den ægte varer,og derfor fra udgangspunktet udsender korrekt lyd , med den rette præcision og rette klang.

Det samme mener jeg vores hi-fi anlæg skal gøre, luftens og akustikken måde at behandle lyden på har vi haft millioner af år til at tilpasse os, og engang ville man ikke simpelthen ikke kunne overleve hvis man ikke var istand til dette.

Man kan optimerer præcisionen i dette perfekte output med akustiske tiltag som leder lyden så direkte som muligt til vores ører som sender lyden videre til hjernen som så laver illusionen ved lydens udsprings-punkt

Igen må jeg citerer Duelund som sagde at vores hi-fi apparater burde gøre det samme ved lyden som en meter luft, det kan man naturligvis nedsætte til 10 cm eller mindre hvis man kan bevarer strukturen i lyden .

 

[coolio]

Olav den hellige, som beboer i bygård med suspekt lydisolering, skal du gjøre noe for å spare naboer for godlyd?