Jøde-rock
Fortsatt lite HFS-aktivitet på meg om dagen... og bra er det, egentlig!
Har masse ting jeg må få gjort på jobben/forskningen min, så trenger tiden. Men titter innom innimellom, da.
Men tenkte jeg skulle skrive litt om hva slags musikk det går i om dagen. Mye av barndommen min ble tilbrakt i det store utland. Pga foreldre som jobbet i internasjonale organisasjoner bodde jeg mange år i Israel. Som voksen har jeg endt opp med å bli ganske schizofren i mitt forhold til landet. Politisk er jeg godt over gjennomsnittet Israel-kritisk, men kulturelt er jeg "israelofil" på min hals. Elsker maten, kulturen, språket, musikken, litteraturen... lett skal det ikke værra.
De siste par ukene har jeg igjen lyttet til en del av den klassiske israelske rocken og visepopen fra 70-tallet, som var tiåret der israelsk populærmusikk fikk sitt store gjennombrudd (før det gikk det mest i døll patriotisk kose-pop). Tenkte jeg skulle dele litt om det. Israelsk musikk er så mye mer enn Infected Mushroom! En av de virkelige klassikerne fra dette tiåret er en plate med supergruppa
Tamuz, der flere av de mest anerkjente rockerne i Israel gikk sammen om å lage en progrock-plate. Det ble det eneste plata de ga ut, men på min personlige liste er det fortsatt en av de beste progrock/progpop-platene som finnes - helt på høyde med det beste fra Genesis, ELP, King Crimson, m.fl. Hadde de sunget på engelsk tror jeg den ville figurert på mange av rockens best of-lister.
Åpningskuttet fra plata:
Ma she yoter amok, yoter kachol, "Jo dypere, jo blåere" - en klassisk progrock-tekst med et svakt surrealistisk tema, som beskriver hvordan sangeren fortsatt er våken når sola står opp, og har en eller annen visjon om eksistensen og at ting er blått og dypt.
Og så en annen låt fra Shalom Chanoch/Hanoch (på Tidal finnes albumene hans med begge de stavemåtene), en av de to rockerne som var frontpersoner i Tamuz. Etter at Tamuz brøt opp, laget han en soloplate som fortsatt er blant mine all-time favorittplater, som var en slags seig rockeplate med mye blues-preg, med personlige og søkende tekster (
Adam betoch atsmo - "Et menneske inni seg selv").
Her er en live-opptreden med en av låtene fra plata, som heter
Leylot shketim - "stille netter". Handler om hvordan han i blant savner det stille livet i kibutzen han vokste opp, og føler seg fremmed i jetset-livet som rockeartist.
Etter dette kom 80-tallet, og Hanoch laget en del plater som ble enda større kommersielle suksesser, som var tyngre og enda mer "rocka". Kan godt være at en del av rocke-folket på HFS vil foretrekke 80- og 90talls-platene hans. I Israel er de mer kjent, i hvert fall. Men for min del er disse to platene fra 70tallet fortsatt er blant de store høydepunktene i israelsk populærmusikk, og egentlig i rocken/popen i det hele tatt.
Neste installasjon i serien blir noen høydepunkter fra israelsk jazz!