Hifi-girl77
Hi-Fi freak
Heldig er du som finner postkassen full. Her er det litt annerledes, irritert nå på pakke som enda ikke har ankommet
Kos med ny musikk.
Kos med ny musikk.
Dette Geyster slo an så midt i blinken hos meg, Baluba. Takker for tipset. Litt bekymringsfullt bra, når jeg liker det ved første gjennomspillingMed den voksende aksepten for yacht rock, AOR og annen westcoast kom det også nye artister til da genren fikk sin renessanse for få år siden. Og akkurat nå sitter vi vel midt i den renessansen. I Norge har vi hatt våre innslag, Ole Børud (fra den familien, ja) for å nevne en enkelt. Svenskene har egentlig holdt på lenger, både Lisa Nilsson og Erik Gadd er strengt tatt en del av genren, og de har holdt på siden tidlig nittitall. Det som preger de norske artistene i genren er at de ikke har blitt profeter i eget hjemland, nevnte Børud er vel mest av alt big in Japan på den positive måten.
Den svensk-franske duoen Geyster er noe jeg har plukket opp i senere tid. Musikken deres hviler tungt på arven fra LA, noe som ikke er rart siden de møttes i nettopp den byen da de studerte musikk ved samme utdanningsinstitusjon.
Du finner Geyster på din favoritt strømmetjeneste. Tror de kommer til å bli mye spilt både i og rundt krypten denne sommeren. Til nå har jeg spilt gjennom det albumet som bare heter Knight Games (ikke de som heter vol. 1, 2 og 3) i tillegg til Down On Broadway, men ut fra de to albumene så virker det som om det er mye deilig California-stemning å trekke ut av deres katalog.
Gammelmannsmimring? Du er da ikke gammel! Må sjekke opp yacht-rock, jeg heller er ikke så kjent med begrepet.Artig den metallcoveren av Boomfunk MC's Freestyler, men det skal litt til for å overgå originalen med den überkule kid-en i hovedrollen.
Dere tåler vel lett en reprise på den, selv spilte jeg den for bare få dager siden i et tilfelle av gammelmannsmimring.
Steely Dan var fra østkysten, men virket hovedsaklig på vestkysten etterhvert som genren ble etablert og de var blitt en duo, så deres uttrykk regnes som west coast også på en måte. Men east coast som Michael Franks er også innenfor grensene for yacht rock, så det trenger ikke nødvendigvis være forbundet med LA. Michael Franks er forresten er artist som jevnlig har spunnet på sene nattetimer de siste månedene. Har vekslet mellom Burchfield Nine og hans siste album fra 2011, Time Together. Hvis du mot formoding ikke er godt kjent med hans musikk så tror jeg det er right up your alley.Dette Geyster slo an så midt i blinken hos meg, Baluba. Takker for tipset. Litt bekymringsfullt bra, når jeg liker det ved første gjennomspillingMed den voksende aksepten for yacht rock, AOR og annen westcoast kom det også nye artister til da genren fikk sin renessanse for få år siden. Og akkurat nå sitter vi vel midt i den renessansen. I Norge har vi hatt våre innslag, Ole Børud (fra den familien, ja) for å nevne en enkelt. Svenskene har egentlig holdt på lenger, både Lisa Nilsson og Erik Gadd er strengt tatt en del av genren, og de har holdt på siden tidlig nittitall. Det som preger de norske artistene i genren er at de ikke har blitt profeter i eget hjemland, nevnte Børud er vel mest av alt big in Japan på den positive måten.
Den svensk-franske duoen Geyster er noe jeg har plukket opp i senere tid. Musikken deres hviler tungt på arven fra LA, noe som ikke er rart siden de møttes i nettopp den byen da de studerte musikk ved samme utdanningsinstitusjon.
Du finner Geyster på din favoritt strømmetjeneste. Tror de kommer til å bli mye spilt både i og rundt krypten denne sommeren. Til nå har jeg spilt gjennom det albumet som bare heter Knight Games (ikke de som heter vol. 1, 2 og 3) i tillegg til Down On Broadway, men ut fra de to albumene så virker det som om det er mye deilig California-stemning å trekke ut av deres katalog.
Er dette yacht-rock sier du? Ukjent begrep for meg. West coast, OK. Ser jo av Tidal hvilke artister som disse kan sammenliknes med. Men jeg kunne nesten være fristet til å sammenlikne litt med Steely Dan. De er kanskje East coast?
Som du ser, litt ukjent terreng for meg, men god musikk var det i hvertfall. Blir nok mer lytting i de baner etterhvert
LOL I wish...Har du yacht, baluba..?
Joe Dassin og Gainsbourg er gamle favoritter!Selv om jeg ikke snakker språket har jeg flere ganger i denne tråden vist glede over fransk populærmusikk fra sekstitallet, mesteren Serge Gainsbourg har jeg vel nevnt flere ganger. I dag starter dagen med en låt som jeg tipper mange på min alder forbinder med reiseradioen og sommerferie. Det vil si, jeg spiller egentlig hele albumet. Joe Dassins album Les Champs Élysées (1969) inneholder selvsagt han største hit med samme tittel. Her framført på et TV-show i 1970.
Finnes selvsagt på din favoritt strømmetjeneste. Ha en finfin lørdag, folkens!
Ikke nylig. Denne er med en av mine favoritter når det kommer til nåtidens kvinnelige skuespillere. Har av en eller annen grunn ikke sett filmenApropos, ble det ikke spilt inn film om Piaf nylig?
Jo og tja, det handler vel litt mer om et lydbilde av en livsstil enn det å befinne seg på vann.Så i laupet av ein liten sommarferie har Baluba funne ein ny sjanger. Bra med nye perspektiv. Men eg har ein mistanke om at det er tilsvarande då beigefargen "vanilje" forsvann frå fargekartet og erstatta med "kaffe latte". Akkurat same fargen....
Er det vestkystrocken som definerast som yatch? Olav Stedje bør vel i så fall definerast som ferjerock?
Om det har blitt spilt inn enda en ny film om Piaf vet jeg ikke, har vel sett minst en spillefilm om hennes liv tidligere. Men skulle det dukke opp en ny så sier ikke jeg nei til å være i publikum, for det er nok drama i det livet til å skape underholdning i kinosal og foran TV-apparat.Apropos, ble det ikke spilt inn film om Piaf nylig?
I min bok er 10 år ikke lenge siden. Da må jeg legge den på lista over filmer jeg må få sett.Ikke nylig. Denne er med en av mine favoritter når det kommer til nåtidens kvinnelige skuespillere. Har av en eller annen grunn ikke sett filmenApropos, ble det ikke spilt inn film om Piaf nylig?
La vie en rose (2007) - IMDb
Resten av innholdet da?
De ble en åpenbaring for meg. Veldig lette å integrere i rommet og jeg hører musikken i stedet for høyttalerne. Disse skal få stå lenge.Jeg hadde NHT 3.3 frem til desember i fjor. Masse trøkk i dem selv med beskjeden rørforsterker
Samme tenker faktisk jeg om slik ståa er i krypten nå. Med integrering så mener jeg at de rett og slett er for dype, slik at det vil bli vanskelig å komme til der jeg sitter og lytter. Det er rett og slett fysisk størrelse som er problemet, spesielt med NHT 3.3.De ble en åpenbaring for meg. Veldig lette å integrere i rommet og jeg hører musikken i stedet for høyttalerne. Disse skal få stå lenge.Jeg hadde NHT 3.3 frem til desember i fjor. Masse trøkk i dem selv med beskjeden rørforsterker
Er vell mye han burde merke seg, men så lenge han ikke leser det som skrives så er det fånyttes. No pun intended.Samme tenker faktisk jeg om slik ståa er i krypten nå. Med integrering så mener jeg at de rett og slett er for dype, slik at det vil bli vanskelig å komme til der jeg sitter og lytter. Det er rett og slett fysisk størrelse som er problemet, spesielt med NHT 3.3.De ble en åpenbaring for meg. Veldig lette å integrere i rommet og jeg hører musikken i stedet for høyttalerne. Disse skal få stå lenge.Jeg hadde NHT 3.3 frem til desember i fjor. Masse trøkk i dem selv med beskjeden rørforsterker
Btw, dette er noe Joey bør merke seg. Disse høyttalerne fra NHT er ikke akkurat siste skrik, men det er en årsak til at de har et så godt omdømme. Det er fordi de fortsatt holder mål, den dag i dag.