Etter over 1000 innlegg sitter jeg igjen med følgende:
Trådens tema, altså tips til billige kabler som er like gode som dyre, ble besvart i løpet av første side i tråden.
Så kom den sedvanlige kabeldiskusjonen om det virkelig er hørbare forskjeller mellom kabler, og hva dette eventuelt kan skyldes. Det er stort sett de samme argumentene som går igjen, og de kan deles i to grupperinger; for billige kabler og for dyre kabler.
For billige kabler:
De fleste er ganske samstemte. Eventuelle hørbare forskjeller man får ved å bytte ut kabler skyldes små endringer i frekvensrespons. Det er apparatenes elektriske egenskaper eller sære kabelkonstruksjoner som avgjør hvor store endringene i frekvensrespons blir, og det skal en del til før det blir hørbart. Disse endringene i frekvensrespons kan man (ved litt innsats) få bukt med, og da vil det ikke være hørbare (eller målbare) forskjeller mellom fornuftig konstruerte kabler. Opplevde hørbare forskjeller under slike forhold skyldes psykologiske effekter.
For dyre kabler:
Her spriker argumentasjonen noe mer. Noen hevder at man får hva man betaler for, altså at dyre kabler er av bedre kvalitet enn billige, og dette i seg selv er hørbart. Noen få mener at ledermaterialene har sin egen lydsignatur, altså at sølv låter annerledes enn f.eks. kobber eller karbon. De fleste er med på at de lydmessige endringene skyldes små endringer i frekvensrespons, men i motsetning til den andre grupperingen mener de at dette er noe som er bra i seg selv og ikke noe man skal prøve å få bukt med. Enkelte andre mener at alle kabler i seg selv filtrerer signalet og at en billig kabel filtrerer mer enn en dyr kabel, altså at en dyr kabel slipper gjennom mer informasjon enn en billig kabel. Det estetiske eller bling-effekten blir også nevnt som en faktor som taler for dyre kabler, altså at det skaper et bedre helhetsinntrykk å 'vise fram' dyre kabler. Det er ofte en sterk aversjon mot målinger og/eller blindtester som metode for å bekrefte eller avkrefte at forskjeller virkelig finnes og ikke bare oppleves psykologisk. I de tilfellene det har vært forsøkt har det vært negativt resultat, altså at forskjeller ikke kan påvises. Mange henviser til at disse metodene ikke fanger opp de forskjellene de selv påstår at de hører, ofte med argumentet om at "det er ikke alt vi vet", altså at det er mystiske, uforklarlige årsaker til den opplevde forskjellen mellom kabler.
Når denne diskusjonen gikk i stampe, ble fokus rettet over på passiv vs. aktiv drift av høyttalere. Her ser det ut som om det også finnes to grupperinger. De som taler for aktiv drift benytter en rekke tekniske argumenter for hvorfor aktiv drift er bedre, mens de som taler for passiv drift stort sett argumenterer med at hifi-bransjen for det meste selger og promoterer passive høyttalere og bransjen vet best og har best kompetanse på dette.
Deretter gikk diskusjonen over på DIY vs. fabrikkløsninger og den samme argumentasjon ble brukt imot DIY: Bransjen som masseproduserer vet best og har best kompetanse, derfor vil fabrikkproduserte høyttalere generelt sett være best, med kanskje noen få unntak. Deretter kom en diskusjon på utseende og kvalitet på finish for DIY vs. fabrikkløsninger, og den samme argumentasjon ble brukt imot DIY: Bransjen som masseproduserer vet best og har best kompetanse, derfor vil fabrikkproduserte høyttalere generelt sett være finest, med kanskje noen få unntak. Og det er vel der tråden står nå.
Som en slags fellesnevner for alle disse temaene ser jeg at noen stadig vekk vender tilbake til argumentet om at bransjen alltid vet best, enten det gjelder dyre kabler, passiv drift eller kjøpehøyttalere. Er dette rett oppsummert? Og i så fall, hvorfor er det slik? Er det for å forsvare sitt eget valg av utstyr?