M
Medlem 1792
Gjest
I dag så har det jo blitt så populært å «måle lyden» med f. eks. REW eller annen software og mikrofon. Er det med slikt utstyr praktisk mulig å måle slike ting som du (og jeg også) tydeligvis legger vekt på: «Et enormt lydpanorama med høyde, bredde og dybde, og som strekker seg godt utenfor høyttalerposisjonene uten at høyttalerne på noen måte er lokaliserbare i lydbildet, samtidig med at vokalisten står som en påle midt i lydbildet»? Eller er dette bare mulig og oppfatte med øra og hjernen? (Jeg har ikke lest sidene du linker til i innlegget ditt).Helt klart. Og det blir rasende morsomt når det i sin tur brukes som argument for at "vitenskapen forstår ikke" etc. Men det ser ut til å være vanskelig å fatte at den relevante vitenskapen da heter psykologi, også den med godt over hundre års historikk og brukbar forståelse av visse sammenhenger.Ja, men mange sier "psykoakustikk" når de egentlig snakker om ting som forventningsbias, etc.Psykoakustikk er definert som vitenskapen om subjektiv opplevelse av fysisk lyd...
I virkeligheten har det vært en ganske rask utvikling i forståelsen av psykoakustikk de siste årene. Det er behovet for lossy codecs til strømming og allslags datareduksjon av lydfiler som har drevet mye forskning på å forstå både hva som kan/ikke kan høres og hvordan det subjektivt oppleves. Det er smått utrolig hvordan en moderne AAC-koding av en lydfil kan fjerne 90 % av datamengden og likevel låte klin likt som den tapsfri originalfilen. Jeg bruker Apples CoreAudioToolbox.dll via qaac for å generere portable AAC-filer for bruk i bil etc. Når Apple oppdaterer den dll'en sammen med iTunes regenererer jeg hele AAC-biblioteket fra FLAC for å få med seneste utvikling på det området. Det tar litt under et døgn å konvertere 65000 sanger fra FLAC til AAC hos meg med en hexacore Xeon E5-1650 v4 CPU på 3,6 MHz, 4x1TB harddisker i RAID 0 og SSD systemdisk. Litt nerdete moro med multiprosesserende Python-scripts. Har ennå ikke helt funnet ut hvordan jeg skal bruke CUDA-kjernene også. Jeg bekymrer meg ikke så veldig over eksakt hvor rent kobberet i strømkabelen er mens det står på.
For våre formål, to-kanals audio i delvis reflekterende rom, er det spesielt interessant å forstå litt om hvordan vi lokaliserer en lyd. Jeg vil gjerne ha et enormt lydpanorama med høyde, bredde og dybde, og som strekker seg godt utenfor høyttalerposisjonene uten at høyttalerne på noen måte er lokaliserbare i lydbildet, samtidig med at vokalisten står som en påle midt i lydbildet. Hvordan gjør man det, da?
https://en.wikipedia.org/wiki/Psychoacoustics
https://en.wikipedia.org/wiki/Sound_localization
https://en.wikipedia.org/wiki/Auditory_masking
https://en.wikipedia.org/wiki/Missing_fundamental
https://en.wikipedia.org/wiki/Precedence_effect
https://en.wikipedia.org/wiki/Franssen_effect
StereoTimes -- Ear Pinna and Realism in Music Reproduction
^Legg gjerne merke til at "prislappen på utstyret" ikke ser ut til å være en av faktorene man er opptatt av i psykoakustikken.
Jeg spør av uvitenhet, har aldri utført slike målinger i mitt lytterom. Jeg har kun brukt øra (og hjernen)…
Jeg har faktisk også erfart at forskjellige kabler kan påvirke disse tingene i positiv eller negativ retning i en viss grad.