^ Et par momenter du må ta med i "regnestykket" ditt:
a) Oslo kommune er helt avhengig av inntekter fra bomringen(e). Om andel el-biler øker og på sikt utgjør majoriteten, så må satsene for disse økes betraktelig. Det samme gjelder statens satser for bilavgift. Også her må det inn avgifter, slik at statens inntekter ikke reduseres.
Bilen som melkeku og et absolutt krav om provenynøytralitet gjør at en aldri vil nå målene om avgiftsreduksjon ved hjelp av avgifter.
En kan forsåvidt definere bilparken som 3 segmenter:
A - Nesten ubrukelige tullebiler, som de færreste kjøper, fordi de fyller så lite av behovet.
B - Middelklasse familiebiler som de fleste kjøper
C - Store, dyre luksusbiler
Skal en opprettholde provenynøytralitet, så kan en gjøre kun symbolske endringer med gruppe B, da denne utgjør nesten alt av inntekter. En kan øke avgiftene på gruppe C så det svir og fjerne avgifter på A, men de som ikke kjøper A fordi bilen ikke duger vil ikke kjøpe A om prisen er redusert. Gruppe C utgjør så lite volum at en reduksjon i antall gjør lite fra eller til på utgiftene.
Elbilene har tatt av, fordi staten var villige til å gi avkall på inntekter, samtidig som bilene ble store nok og fikk nok rekkevidde til å funke for folk flest.
Jeg ville f.eks. ikke ha brukt en masse ekstra penger på å bytte ut en fungerende fossilbil i en lavutslippsbil bare for å være grei - den må være økonomisk lønnsomt også.
En ser hvordan dette funker i Danmark - når incentivene for elbil ble fjernet, gikk salget i null.
Johan-Kr