Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.142
    Antall liker
    14.688
    For den som lurer:

    100g Freia melkesjokolade inneholder 560kCal pr 100g, så da skulle svaret bli 560kCal/100g / (11kCal/spensthopp) ~ 50.9 spensthopp/100g, vi kan sikkert runde opp til 51 siden det er vanskelig å gjennomføre 0.9 spensthopp.

    I prantes bemerket tilsvarer det en joggetur på 7-8km for en voksen person.

    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Både sjokolade og spensthopp kan gjøre deg bedre i stand til å løse matteoppgaver, så jeg skjønner ikke problemet.
     

    totte

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.04.2007
    Innlegg
    7.296
    Antall liker
    2.500
    Torget vurderinger
    0
    I følge eksempelet kan man altså velge mellom å jogge ca 45 minutter eller å spensthoppe i ca 2. Nuvel.

    Men for helvete: At et kobbel av elever, mødre ,elevorganisjonsleder og helsesøster angivelig har gått i sjokk etter å ha sett eller hørt om oppgaven er så langt ute at noen voksne burde si til hele gjengen at om de ikke klarer å se et regneeksempel med energibalanse uten å miste grepet så får de i det minste ta seg sammen og holde kjeft. Denne klaginga bør ikke tas alvorlig.

    Og neida, jeg er ikke tenåring selv, og min egen tenåringserfaring fra 80-tallet er helt irrelevant for hvordan det er å være 14 år i 2017 og måtte lese om energiinnholdet i sjokolade, så jada, jeg burde ha mer respekt for andres opplevelse.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
    Nei her er jeg dypt uenig. Om oppgaven var hvor mange kjøttkaker du kan lage av Keiko, med riktige tall. Så er løsningen å regne på det og ikke gå i tenkeboksen på om det er lurt å være vegetarianer eller ikke. Eller om Disney virkelig fremstilte hvalen med respekt for dens følelser i møte med følelseregisteret i det å være nede i havet.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Hvis barna i dag har det verre enn noen gang får vi gjeninføre barnearbeid, så slipper de dette presset de plages sånn med.
     

    totte

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.04.2007
    Innlegg
    7.296
    Antall liker
    2.500
    Torget vurderinger
    0
    Hvis barna i dag har det verre enn noen gang får vi gjeninføre barnearbeid, så slipper de dette presset de plages sånn med.
    Barnearbeid, fysisk avstraffelse, polio, sult, skammekrok, å settes ut i skogen som bytting, alt dette blekner.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.142
    Antall liker
    14.688
    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
    Nei her er jeg dypt uenig. Om oppgaven var hvor mange kjøttkaker du kan lage av Keiko, med riktige tall. Så er løsningen å regne på det og ikke gå i tenkeboksen på om det er lurt å være vegetarianer eller ikke. Eller om Disney virkelig fremstilte hvalen med respekt for dens følelser i møte med følelseregisteret i det å være nede i havet.
    Poenget var ikke at oppgaven må være politisk korrekt og ta hensyn til alle mulige følelser, men at tall generelt bør være noenlunde riktige sammenlignet med hva som faktisk er tilfelle. Eksempelvis er det bedre med oppgave der svaret er at det tar et sted rundt 7-8 timer å kjøre Oslo-Trondheim enn en oppgave der svaret er at det tar 2 eller en der det tar 20 timer.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
    Nei her er jeg dypt uenig. Om oppgaven var hvor mange kjøttkaker du kan lage av Keiko, med riktige tall. Så er løsningen å regne på det og ikke gå i tenkeboksen på om det er lurt å være vegetarianer eller ikke. Eller om Disney virkelig fremstilte hvalen med respekt for dens følelser i møte med følelseregisteret i det å være nede i havet.
    Poenget var ikke at oppgaven må være politisk korrekt og ta hensyn til alle mulige følelser, men at tall generelt bør være noenlunde riktige sammenlignet med hva som faktisk er tilfelle. Eksempelvis er det bedre med oppgave der svaret er at det tar et sted rundt 7-8 timer å kjøre Oslo-Trondheim enn en oppgave der svaret er at det tar 2 eller en der det tar 20 timer.
    Ikke rart det går feil i anbudsprosesser.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.142
    Antall liker
    14.688
    Gi elevene 20-25 år så vil de nok med takknemmelighet tenke tilbake på den svært relevant matteoppgaven de fikk en gang når de må regne ut hva som gir
    mest bang for the buck ved bruk av kosemerkene på 25kcal/dag de har når de går på Grethe Roede - kurs.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    For den som lurer:

    100g Freia melkesjokolade inneholder 560kCal pr 100g, så da skulle svaret bli 560kCal/100g / (11kCal/spensthopp) ~ 50.9 spensthopp/100g, vi kan sikkert runde opp til 51 siden det er vanskelig å gjennomføre 0.9 spensthopp.

    I prantes bemerket tilsvarer det en joggetur på 7-8km for en voksen person.

    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
    Jeg mistenker feil med enheten i oppgaven. At det er 11 kJoules og ikke kCalories.

    At 210 spensthopp tilsvarer 7-8 km løping høres ikke usannsynlig ut. Ekte spensthopp tar på.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.142
    Antall liker
    14.688
    Jepp, det stemmer nok. Da blir det ca 2.6 kCal pr hopp (deler kCal på 4.2 for å få KJ) som er noe mer rimelig - om enn ikke nødvendigvis for ungdom på 14 år hvor kroppsvekten ikke er allverden.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Det verste med oppgaven er vel egentlig at de ikke bruker SI-enheter. Calorier har vært forkastet i lang lang tid, men av en eller annen rar grunn så skal vi bruke det ifm mat. Kanskje fordi vi ser til engelsk hvor USA og Storbritannia insisterer på å bruke "imperial units".

    Lær barna å regne i kilojoules og de slipper å føle slankepress med mas om kalorier. Da irriterer de seg heller om enheten :cool:
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Dagbladet har jo fortalt at oppgaven fremkalte sjokk hos en forelder. Det er alvorlig og krever helsetilsyn. Varme tepper og omsorg. Kanskje medisinering om pulsen falmer.

    Skal vi ikke ta Dagbladet på alvor lenger?

    Krever det avansert ironi?

    Titanic?
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Jeg tenker at respekten har sitt utspring i noe. Det være seg faglig dyktighet, god klasseledelse, gode relasjoner med elevene, gode holdninger til skole og utdanning i området. Ting henger sammen.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
    Den med nynorsken skjønte jeg ikke helt. Har man ikke det over hele landet?
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.210
    Antall liker
    9.395
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    For den som lurer:

    100g Freia melkesjokolade inneholder 560kCal pr 100g, så da skulle svaret bli 560kCal/100g / (11kCal/spensthopp) ~ 50.9 spensthopp/100g, vi kan sikkert runde opp til 51 siden det er vanskelig å gjennomføre 0.9 spensthopp.

    I prantes bemerket tilsvarer det en joggetur på 7-8km for en voksen person.

    @Gjestemedlem: Det er faktisk et visst poeng at oppgavetekster med eksempler fra "den virkelige verden" henger noenlunde på greip med den virkelige verden slik at elevene ikke skal bli forvirret dersom de regner riktig men får et svar som harmoniserer dårlig med hva de vet om verden rundt seg.
    Jeg mistenker feil med enheten i oppgaven. At det er 11 kJoules og ikke kCalories.

    At 210 spensthopp tilsvarer 7-8 km løping høres ikke usannsynlig ut. Ekte spensthopp tar på.
    Hvis man regner en jente på 50 kg, at man hopper 50cm høyt - så tilfører man kroppen en potensielle energi på mxgxh = 50 x 0,5 x 9.81 = 245J

    Nå er kroppen lite effektiv, og hoppet skal også bremses, men la oss si at totalt energiforbruk er 5 ganger arbeidet som utføres. Da forbrenner kroppen 245 x 5 = 1225 J pr hopp. Hvis man hopper et slikt hopp hvert 3 sekund så utfører man et arbeid på 245/3 = 81W, mens kroppen forbruker 408W.

    Til sjokoladen....hvis vi nå antar at kroppen bruker 1225 x 0,2388 = 292cal = 0,292kcal pr hopp.

    Så må man hoppe 560/0,292 = 1917 ganger eller litt over 1,5 time.

    Så man kan fort bli litt tykk av å regne slik man gjør i oppgaven.

    Energibehovet for en 15 år gammel jente er vel ca 2000 kCal/døgn - en sjokolade på 560ckal utgjør over 1/4 av energibehovet, og kan ikke trenes bort på noen minutter.

    Mvh
    OMF
     
    Sist redigert:

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
    Den med nynorsken skjønte jeg ikke helt. Har man ikke det over hele landet?
    Det går nok på mengda av nynorsk. I S og Fj har dei aller fleste nynorsk som hovudmål, og bokmål får vi uansett massevis av i media. Altså utviklast kunnskap om begge målføre. I motsetnad til dei som berre lærer eit minimum av nynorsk som sidemål, og som gjerne tek lettvint på dette.
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Jeg som ikke har hatt dette grautmålet som hovedmål er desverre ikke skarp nok til å se denne sammenhengen. Kan noen forklare?
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
    Den med nynorsken skjønte jeg ikke helt. Har man ikke det over hele landet?
    Det går nok på mengda av nynorsk. I S og Fj har dei aller fleste nynorsk som hovudmål, og bokmål får vi uansett massevis av i media. Altså utviklast kunnskap om begge målføre. I motsetnad til dei som berre lærer eit minimum av nynorsk som sidemål, og som gjerne tek lettvint på dette.
    Litt motsatt av trenden med dybdelæring? Jf. Ludvigsen & co
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Pussig uttrykk, dette "grautmål". Har høyrt det mange gonger, og tippar det er meint å rakke ned på nynorsk, men har vanskeleg for å ta det heilt alvorleg. Graut skal då vere sunt? Og kva er det motsette? Pølse-tale? kjøtkake-dialekt? Kebab-ortografi? Påmmfri-grammatikk?

    Har ikkje inngåande kjennskap til læringsfenomenet i nynorskområda, men har m.a. lese Jareed Diamond som syner til forskning som tyder på at ekte tospråklege barn har ein stor fordel om dei skulle få alzheimer. Det ser ut som det tek mykje lengre tid før sjukdomen slår ut enn vanleg. Grunnen kan vere at hjernen alt har lært seg å spore opp språkl ein gong før, slik at deler av hjernen kan ta over for dei holromma som dannar seg i språksenteret. Såleis kan elevar frå nynorskdistrikt til ein viss grad seiast å vere tospråklege, og ved å kjenne to ulike skrive- og/eller talemåtar på same omgrep, vil dei styrke læringskapasiteten.
    Ikkje heilt godt forklart her, men det ser iallfall ut til at elevar med nynorsk hovudmål har ein fordel når det gjeld læring.

    Dybdelæring er sjølvsagt flott og viktig, men det er mange vegar til rom. Vi lærer på svært mange måtar, men har langt igjen før vi har oversikt på dette. Det er minst fire typiske læringsstilar mange har nytte av. Somme lærer best auditivt, andre visuelt. Så har vi dei som lærer taktilt ("hands-on") og dei som går for "learning-by-doing". Det er slett ikkje alle som lærer best ved å lese bøker. Mykje synsing går føre seg, og ikkje alt er bra. Til dømes er læring gjennom leik sterkt undervurdert, og barnehagen si rolle for læring alt for lite undersøkt. Det forskast no på skulebidragsindikatorar, altså korleis skule og undervisning kan føre til ekte læring.
    Det er eit stort behov for meir kunnskap om korleis vi lærer.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.343
    Antall liker
    13.021
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Det pussige er at store deler av distriktsnorge har dialekter som ligger atskillig nærmere nynorsk enn bokmål, mens skriftspråket likevel er bokmål. Personlig tror jeg ltt av problemene i skolen ligger i at man har fokusert for ensidigpå teoretisk ped, mens generell formidlingsevne ikke var så viktig. Jeg har i alle fall hatt min del av lærere med ped men totalt uten formidlingsevne. Mulig jeg tar feil, og tar for hardt i, men vi skal vel ikke se bort fra at det å bli lærer for enkelte har vært en snarvei inn i et slags akademia uten for store faglige utfordringer. Legg så til det generelle frafallet av alminnelig disiplin, respekt og høflighet vi har sett i de siste 40 år....
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Det pussige er at store deler av distriktsnorge har dialekter som ligger atskillig nærmere nynorsk enn bokmål, mens skriftspråket likevel er bokmål. Personlig tror jeg ltt av problemene i skolen ligger i at man har fokusert for ensidigpå teoretisk ped, mens generell formidlingsevne ikke var så viktig. Jeg har i alle fall hatt min del av lærere med ped men totalt uten formidlingsevne. Mulig jeg tar feil, og tar for hardt i, men vi skal vel ikke se bort fra at det å bli lærer for enkelte har vært en snarvei inn i et slags akademia uten for store faglige utfordringer. Legg så til det generelle frafallet av alminnelig disiplin, respekt og høflighet vi har sett i de siste 40 år....
    Er delvis einig. Mi meining er at undervisning er eit handverk. Du må bygge deg opp erfaring gjennom å gjennomføre praktisk undervisning for å finne din måte å ta klasseromssituasjonen på. Mykje kan lærast, og det er massevis av nyttig teori som ein bør sette seg inn i. Men det bør vere langt meir praksis før nye lærarar går ut i full jobb. Og det er heilt klart eit stort pluss om nyutdanna lærarar får tilbod om rettleiing/coaching det fyrste året.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.128
    Antall liker
    3.220
    Torget vurderinger
    1
    Cruiser: Å karakterisere andre folks målføre som grautmål er frekt. Og så venter du at folk skal bruke tid på deg?

    Arve: prisverdig at du forsøker å problematisere uttrykket intellektuelt, men det er en og skjær nedlatenhet det uttrykker. Man kan sikkert analysere dette på den ene eller andre måten. Men det er egentlig bare ren og skjær mobbing vi snakker om. Og nynorsken er lovlig mobbeobjekt i deler av dette landet. De samme folka som tilsynelatende ikke forstår nynorsk har ingen problemer med å ta en henvendelse på engelsk på strak arm.

    Urbane østlendinger burde selvfølgelig ikke ha problemer med å lære seg nynorsk. Vestlendingene lærer seg jo greit bokmål. Så enten er de smartere der vestpå, eller så handler det om holdninger og vilje. Men når lærerne for en stor del driter i lære seg dette skikkelig så blir resultatet deretter. Hvilke signaler sendes ut i klasserommet? Dette handler om andre ting enn språk.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
    Den med nynorsken skjønte jeg ikke helt. Har man ikke det over hele landet?
    Det går nok på mengda av nynorsk. I S og Fj har dei aller fleste nynorsk som hovudmål, og bokmål får vi uansett massevis av i media. Altså utviklast kunnskap om begge målføre. I motsetnad til dei som berre lærer eit minimum av nynorsk som sidemål, og som gjerne tek lettvint på dette.
    Du har helt sikkert rett i at norskfagene er enklere der du bor, hvor nynorsk ligger nært dialekten. Her midt i landet, må vi lære to typer norsk som begge ligger langt unna dialekten, og det er sikkert verre. Bokmål er greit, siden det får man inn gjennom TV-skjermen. Men nynorsk er tungt, og for oss virker det unødvendig. Vår dialekt har TV-selskapene tydeligvis bestemt seg for å skåne folket for. Man slipper ikke helt unna, siden man intervjuer ofte idrettsutøvere, og så har man noen fine figurer på barne-TV. Men det er så sjeldent at vi synes det høres rart ut med egen dialekt på TV. Men det er fortsatt ikke lett å se hvorfor dette skal slå ut ellers i karakterboka. Kanskje har man mer pågangsmot i de andre fagene når norsken er grei. Jeg husker jo godt at nynorsken slett ikke virket positivt på motivasjonen på skolen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.142
    Antall liker
    14.688
    Urbane østlendinger burde selvfølgelig ikke ha problemer med å lære seg nynorsk. Vestlendingene lærer seg jo greit bokmål. Så enten er de smartere der vestpå, eller så handler det om holdninger og vilje. Men når lærerne for en stor el driter i lære seg dette skikkelig så blir resultatet deretter. Hvilke signaler sendes ut i klasserommet? Dette handler om andre ting enn språk.
    Tja, jeg kommer fra tykkeste nynorskland og har hatt nynorsk som hovedmål fra 1. klasse på barneskolen til 3. året på videregående. Jeg finner, og har alltid funnet, det lettere å skrive bokmål enn nynorsk. Jeg er, ifølge karakterboka, relativt akademisk begavet.

    Pappa underviste i norsk og tysk på videregående samme sted. Da han pensjonerte seg var hans tyske ordbok og den store bokmålsordboka stort sett i fin form. Nynorskordboka så ut som en fille siden pappa hadde slått opp i den så mange ganger. Han hadde, da han pensjonerte seg, bodd 60 av sin 67 år i nynorskland med unntak av 7 år i Oslo på universitetet.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.655
    Antall liker
    10.985
    Sted
    Trondheim
    Vi lærer på svært mange måtar, men har langt igjen før vi har oversikt på dette. Det er minst fire typiske læringsstilar mange har nytte av. Somme lærer best auditivt, andre visuelt. Så har vi dei som lærer taktilt ("hands-on") og dei som går for "learning-by-doing".
    Jeg trodde det stort sett var enighet om at dette ikke stemmer. Det finnes ikke læringsstiler der noen lærer best på den ene eller andre måten. Man lærer gjennom en kombinasjon av disse metodene.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Vi lærer på svært mange måtar, men har langt igjen før vi har oversikt på dette. Det er minst fire typiske læringsstilar mange har nytte av. Somme lærer best auditivt, andre visuelt. Så har vi dei som lærer taktilt ("hands-on") og dei som går for "learning-by-doing".
    Jeg trodde det stort sett var enighet om at dette ikke stemmer. Det finnes ikke læringsstiler der noen lærer best på den ene eller andre måten. Man lærer gjennom en kombinasjon av disse metodene.
    Det hander jo ikke om måter å undervise på men måter å lære på. Noen kan lese en bok fort og bare se bilder, noen av dem kan lese en bok veldig fort. Noen må ha "lyden på" ordene må leses opp som imaginære stemmer som så oversettes til innhold. I tidlig skole startet jo ofte matematikk og fysikk med enkle visuelle virkemidler. Man lekte med figurer og puttet atomer sammen til molekyler med små lekefigurer. Man talte sauer og epler i mattetimen, men med en gang de ble litt mer komplekst så droppet man visualiseringen som læremiddel og hoppet over i tallrekker og pugging av tabeller.

    Mennesker lærer på forskjellige måter. I et klasserom må man sikkert ta hensyn til alle og dermed legge seg på minste felles multiplum. Så i en slik situasjon er det sikkert greit med lett blanding av metoder. ... men fra en elevs perspektiv er jo dette helt feil.

    Men det er to ting som kan redusere denne effekten.

    Mindre klasser og mer homogene klasser. I alle fall så lenge man insisterer på klasser i det hele tatt.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.655
    Antall liker
    10.985
    Sted
    Trondheim
    Ja, det er vel enighet omkring Piagets utviklingsstadier, og at man bruker mer konkretisering i ung alder og går over til mer abstrakt forståelse etter hvert, men at man har forskjellige læringsstiler som passer for forskjellige personer er man vel enig om at ikke er riktig. Man skal tilpasse metodene etter utviklingsstadier og variere virkemidlene.

    "There are substantial criticisms of learning-styles approaches from scientists who have reviewed extensive bodies of research.[1][4] A 2015 peer reviewed article concluded: "Learning styles theories have not panned out, and it is our responsibility to ensure that students know that.""

    Hentet herfra:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Learning_styles

    Det er en populær oppfatning at man har forskjellige læringsstiler, men det er ikke mye dokumentasjon på at dette faktisk stemmer.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ja, det er vel enighet omkring Piagets utviklingsstadier, og at man bruker mer konkretisering i ung alder og går over til mer abstrakt forståelse etter hvert, men at man har forskjellige læringsstiler som passer for forskjellige personer er man vel enig om at ikke er riktig. Man skal tilpasse metodene etter utviklingsstadier og variere virkemidlene.
    Det er her meg mener de bommer fullstendig. De tror de går bort fra det konkrete og over i det abstrakte mens det de gjør er stikk motsatt. Det konkrete blir tall og tabeller før konseptene er utviklet. De dropper visualiseringen som metode. Ikke at man skal fysisk sitte å leke med legoklosser lenger, men hvis ikke de er der i hodet så mister man utvikling.

    Det å kunne visualisere abstrakte konsepter gjør at forståelsen blir mye mer konkret og intuitiv. Det er først når konseptene blir legoklossene at man virkelig kan leke seg.

    La meg gi deg et litt mer konkret eksempel på hva jeg snakker om.


    30 minutter som ikke er bortkastet.

    Eller, om man vi over på et litt mer avansert emne.

     
    Sist redigert av en moderator:

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.210
    Antall liker
    9.395
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    omf: God utregning. Du anslår 20 % effektivtet. det er kanskje passende. vet ikke.

    edit:
    https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-brenner-du-julegodtet-23359526

    fant litt om burpees på den siden.

    burpee er 1,1 kcal for kvinner. 4,6 kjoules.
    Ja, det høres fortsatt mye ut.

    Nå er det vanskelig å regne ut, fordi mesteparten av omsatt energi er tap. Jeg vil vel tro at en syklist feks har en effektivtitet på over 50%.

    Men - dersom ett hopp er 4,6kJ = 4600 J

    Og man greier å hoppe hvert tredje sekund i et minutt. Så omsetter man 4600/3 = 1500W som er omtrent det Kristoff/Hushovd greier i spurten - så det synes fortsatt veldig høyt. Spesiellt om man er jente og veier rundt 50 kg.


    Mvh
    OMF
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.655
    Antall liker
    10.985
    Sted
    Trondheim
    Ja, det er vel enighet omkring Piagets utviklingsstadier, og at man bruker mer konkretisering i ung alder og går over til mer abstrakt forståelse etter hvert, men at man har forskjellige læringsstiler som passer for forskjellige personer er man vel enig om at ikke er riktig. Man skal tilpasse metodene etter utviklingsstadier og variere virkemidlene.
    Det er her meg mener de bommer fullstendig. De tror de går bort fra det konkrete og over i det abstrakte mens det de gjør er stikk motsatt. Det konkrete blir tall og tabeller før konseptene er utviklet. De dropper visualiseringen som metode. Ikke at man skal fysisk sitte å leke med legoklosser lenger, men hvis ikke de er der i hodet så mister man utvikling.
    Jo, men det har ikke noe med læringsstiler å gjøre. Visualisering er viktig. Det var jo bl.a. det Seymour Papert ønsket med programmeringsspråket LOGO - visualisere og konkretisere geometriske begreper. Og det som gjorde programmeringsspråk som HyperTalk så enkle å lære.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Ja, det er vel enighet omkring Piagets utviklingsstadier, og at man bruker mer konkretisering i ung alder og går over til mer abstrakt forståelse etter hvert, men at man har forskjellige læringsstiler som passer for forskjellige personer er man vel enig om at ikke er riktig. Man skal tilpasse metodene etter utviklingsstadier og variere virkemidlene.
    Det er her meg mener de bommer fullstendig. De tror de går bort fra det konkrete og over i det abstrakte mens det de gjør er stikk motsatt. Det konkrete blir tall og tabeller før konseptene er utviklet. De dropper visualiseringen som metode. Ikke at man skal fysisk sitte å leke med legoklosser lenger, men hvis ikke de er der i hodet så mister man utvikling.
    Jo, men det har ikke noe med læringsstiler å gjøre. Visualisering er viktig. Det var jo bl.a. det Seymour Papert ønsket med programmeringsspråket LOGO - visualisere og konkretisere geometriske begreper. Og det som gjorde programmeringsspråk som HyperTalk så enkle å lære.
    LOGO ... Hypertalk ... ehm. Snakker jeg med Tornerose?
     
    C

    cruiser

    Gjest
    Heh, husker hypercard fra barn/ungdommen på en mac vi hadde, ett tidlig møte med programmering. Heldigvis er det bedre verktøy til dagens unge :)

    Og til de som er så fintfølende angående grautmålet sitt.. slutt med det :)
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.655
    Antall liker
    10.985
    Sted
    Trondheim
    Jeg nevnte HyperTalk som et tidlig eksempel på et språk der man bruker visualisering for å forenkle forståelsen av det som foregår. Man skal ikke kimse av Hypercard/hypertalk. Den første Wiki som ble skrevet ble prototypet i HyperTalk. Idag starter man vel gjerne med Scratch.
    At jeg brukte gamle eksempler som LOGO var vel mest for å påpeke at dette ikke er noen nye tanker, men nå var jo Papert elev av Piaget.

    Jeg har for øvrig brukt både LOGO og Hypercard, men idag er det mest Java og Python.
     
    Sist redigert:
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn