Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Larson]

@Larson: Hvor gammel er du?
Foreslår at du leser boken "Skulen som forsvann", så kan me talast!

Angående generasjon perfekt, så, ja, de møter gjerne større krav på ET område som ikke var tilstede for et titalls år siden; sosiale medier....
En alt for stor del av generasjon perfekt er alt for opphengt i "likes" - og det påvirker i sin tur fokuset som burde vært et annet sted.
Kanskje de i større grad burde fått veiledning i å finne frem til de viktige tingene i tilværelsen?

mvh
Proffen

Skolen som forsvann er fra 2002. Sikkert interessant lesing, men er den fortsatt relevant? Forfatteren er ikke så glad i Gudmund Hernes, leser jeg. Det er ikke jeg heller. På VGS så er det altfor mange retninger som ikke gir eleven jobbmuligheter, men generell studiekompetanse. Husker fra min tid. Hadde knapt 1 time med rådgivning på U-skola og kanskje 15 minutter på VGS. Rådgivertjenesten er minst like viktig som fagundervisning, for hvilken 15-åring eller 18-åring vet hvilke muligheter som finnes i landet. Ingen! Og ikke minst hvilke yrker som passer hans styrker og svakheter.

På ett område sier du. Det er upresist. De skal være perfekte på alle plan. gode karakterer, godt sosialt liv, være godt likt, gode hobbyer, se bra ut, ha gode treningsvaner. De blir utbrent før de kommer ut av VGS, fordi kravene er vanvittige. Og gjør de en feil, så blir feilen foreviget på internett. Så prestasjonsangsten kommer automatisk.

Du har rett i at fokuset skulle vært andre steder, men det er ikke like enkelt. Og da hjelper det ikke at samfunnet skal øke sine krav i tillegg.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er både enig og uenig med deg på samme tid, Deph...

Min favoritt.

Du er inne på noe, men samtidig way to bastant!
Og jeg kunne godt tenkt meg å lese dine tanker rundt HVORFOR ting er som de er.
Jeg har nemlig mine tanker om dette spørsmålet, og en vesentlig årsak er "oljå".....

Siden du spør så fint.

Vi tilbake til likhetsidealet og alle er like mye verdt. Som er et greit utgangspunkt. Men likheten har blitt til et fengsel. Noen er det for å delta, siden alle skal delta. Noen er i klassen for å sosialisere og gjøre litt skoleting når de får beskjed og noen er der for å lære. Siste gruppen har fått en dårlig deal de siste 40 årene. Uansett hvilket nivå man snakker om.

Skolen har blitt til en sosialiseringslek og ikke et lærested. Og da selvsagt, spiller det jo ingen rolle hvem og hva man blander sammen i et klasserom. Når det overordnede er å lære å leve sammen og ikke å lære å lese, regne, skrive og spille volleyball best mulig ... ja så må det gå galt på læresiden. Menge har det kjempegøy og de får sikkert jobb på Rema når utdannelsen er over. Eller så kan de studere myke fag på "universitetet" til de blir moden til å bli gammeldagse husmødre. (på en ironisk måte selvsagt ... duh)

Men hvorfor det har blitt slik er ikke så viktig som hva som kan endres til at det igjen blir mer fokus på læring og forståelse av fag, alle fag. Drit i skoleturen til Stavanger, russetidsforberedelser og den nye rare utlendingen som må behandles med silkehansker for ikke å krenke noen av hans tanker.

Men igjen, min løsning er å lage klasser og grupper basert på nivå, modenhet og intelligens ... og ikke bare på alderstrinn. Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme.

Men drit i dem og båsene deres. Se på hver elev og gi dem best mulig mulighet til å bli den de kan bli.

Klasser basert kun på alderstrinn er et overgrep og noe som fremtidige mennesker kommer til å se tilbake på med nedlatende forundring.

 

[Dr Dong]

De færreste studentene har aldri strøket en eksamenj

Hæh?!

 

[Proffen]

Ja, jeg hevder fortsatt at det handler om et område, og det området inkluderer både "godt sosialt liv, være godt likt, gode hobbyer, se bra ut, ha gode treningsvaner" - for det er jo her de har hengt seg opp i "likes". Og et godt sosialt liv = mange likes. Og kommentarer som går på utseende! Noe forbanna tøv, spør du meg. Kan ikke noen fortelle dagens unge den brutale sannhet om de viktige ting i livet? Det er jo kun det overfladiske som blir viktig for kidsa ellers! Og det er en styggedom......
Det må da for herrens skyld være mulig å ha både et godt sosialt liv, å være godt likt, å ha gode, sunne, fornuftige hobbbyer og gjerne være fysisk aktiv uten at det er jaget etter "likes" som styrer. Nei, lær ungdommen opp til å gi litt mer beng i Janteloven, så kan vi snakkes. Som det er nå, virker det jo som om det er livsfarlig å skulle skille seg litt fra mengden, og da mister individet integriteten sin - og da blir man fort sørgelig "hjelpeløs"......
Og å få gode karakterer i dag er atskillig enklere enn før, og det er ikke engang åpent for diskusjon. F eks var eksamen i matematikk vanskeligere på ungdomsskolen i 1969 enn den var første året på videregående på begynnelsen av 2000-tallet, og det er INGENTING som indikerer at kravene skal ha økt siden den gang - verken i matematikk eller andre fag. Og foreldre er jaggu meg flinke til å hive seg på hylekoret og melde seg inn i klubben for dulling og "emballering" av kidsa.
Har hørt såkalt voksne uttale ting som "jeg våget ikke å være for streng, for jeg var redd for at sønnen min skulle ta skade av det", "du må huske at sønnen min er toppidrettsutøver, så han kan ikke tvinges til å skulle løpe om kapp med andre" - and they just keep coming..... Eg spyr av det hele.....
Hva om foreldre fikk litt "kursing" i hvordan stille fornuftige, overkommelige krav til kidsa, på de områdene som virkelig er viktige, siden stadig flere åpenbart ikke er i stand til å se og gjennomføre dette selv? Men det blir vel gjerne fort fy og skam, det og.......

mvh
Proffen

 

[Proffen]

Jeg er både enig og uenig med deg på samme tid, Deph...

Min favoritt.

Du er inne på noe, men samtidig way to bastant!
Og jeg kunne godt tenkt meg å lese dine tanker rundt HVORFOR ting er som de er.
Jeg har nemlig mine tanker om dette spørsmålet, og en vesentlig årsak er "oljå".....

Siden du spør så fint.

Vi tilbake til likhetsidealet og alle er like mye verdt. Som er et greit utgangspunkt. Men likheten har blitt til et fengsel. Noen er det for å delta, siden alle skal delta. Noen er i klassen for å sosialisere og gjøre litt skoleting når de får beskjed og noen er der for å lære. Siste gruppen har fått en dårlig deal de siste 40 årene. Uansett hvilket nivå man snakker om.

Skolen har blitt til en sosialiseringslek og ikke et lærested. Og da selvsagt, spiller det jo ingen rolle hvem og hva man blander sammen i et klasserom. Når det overordnede er å lære å leve sammen og ikke å lære å lese, regne, skrive og spille volleyball best mulig ... ja så må det gå galt på læresiden. Menge har det kjempegøy og de får sikkert jobb på Rema når utdannelsen er over. Eller så kan de studere myke fag på "universitetet" til de blir moden til å bli gammeldagse husmødre. (på en ironisk måte selvsagt ... duh)

Men hvorfor det har blitt slik er ikke så viktig som hva som kan endres til at det igjen blir mer fokus på læring og forståelse av fag, alle fag. Drit i skoleturen til Stavanger, russetidsforberedelser og den nye rare utlendingen som må behandles med silkehansker for ikke å krenke noen av hans tanker.

Men igjen, min løsning er å lage klasser og grupper basert på nivå, modenhet og intelligens ... og ikke bare på alderstrinn. Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme.

Men drit i dem og båsene deres. Se på hver elev og gi dem best mulig mulighet til å bli den de kan bli.

Klasser basert kun på alderstrinn er et overgrep og noe som fremtidige mennesker kommer til å se tilbake på med nedlatende forundring.

Takk for svar, Deph! Her får du frem litt mer nyanserte argumenter.
Men du unnlater et særs viktig element når du skriver følgende: "Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme."
På dette punktet er min ærlige og oppriktige mening at ansvaret ikke primært er skolens, men foreldrenes! Så kan, bør og skal skolen være med på å backe opp foreldrene i arbeidet! Men det er gjerne litt mye forlangt av foreldrene å ta den jobben.....

Jeg for min del mener at resultatene vi ser i dagens samfunn rett og slett i all hovedsak skyldes at vi har det så "jælma godt" her på berget. Og denne utviklingen har pågått i hele etterkrigstiden, med en eksplosjonsartet utvikling etter at det sorte gullet ble funnet. Parallelt med dette har det vokst frem en samfunnsmessig altomfattende egosentrering som savner sidestykke i historien. "Først meg selv, så meg selv, og så min neste - dersom det kommer meg til gode...." Og en av de største styggedommene er de voksnes stadig større behov for selvrealisering, som i sin tur BÅDE smitter over på kidsa OG fører til at kidsa ikke får med seg den ballasten de så sårt hadde trengt.

mvh
Proffen

 

[OMF]

Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.

Jeg jobber med rekruttering i næringslivet, og er du nyutdannet så har vi ikke så mye annet å se på enn vitnemålet ditt, og for feks ingeniøryrker så er det ikke noen god start å ha dårlig karakterer. Har du derimot veldig gode karakterer, så kan du nesten velge hvor du vil jobbe.

Mvh
OMF

 

[Gjestemedlem]

Jeg er både enig og uenig med deg på samme tid, Deph...

Min favoritt.

Du er inne på noe, men samtidig way to bastant!
Og jeg kunne godt tenkt meg å lese dine tanker rundt HVORFOR ting er som de er.
Jeg har nemlig mine tanker om dette spørsmålet, og en vesentlig årsak er "oljå".....

Siden du spør så fint.

Vi tilbake til likhetsidealet og alle er like mye verdt. Som er et greit utgangspunkt. Men likheten har blitt til et fengsel. Noen er det for å delta, siden alle skal delta. Noen er i klassen for å sosialisere og gjøre litt skoleting når de får beskjed og noen er der for å lære. Siste gruppen har fått en dårlig deal de siste 40 årene. Uansett hvilket nivå man snakker om.

Skolen har blitt til en sosialiseringslek og ikke et lærested. Og da selvsagt, spiller det jo ingen rolle hvem og hva man blander sammen i et klasserom. Når det overordnede er å lære å leve sammen og ikke å lære å lese, regne, skrive og spille volleyball best mulig ... ja så må det gå galt på læresiden. Menge har det kjempegøy og de får sikkert jobb på Rema når utdannelsen er over. Eller så kan de studere myke fag på "universitetet" til de blir moden til å bli gammeldagse husmødre. (på en ironisk måte selvsagt ... duh)

Men hvorfor det har blitt slik er ikke så viktig som hva som kan endres til at det igjen blir mer fokus på læring og forståelse av fag, alle fag. Drit i skoleturen til Stavanger, russetidsforberedelser og den nye rare utlendingen som må behandles med silkehansker for ikke å krenke noen av hans tanker.

Men igjen, min løsning er å lage klasser og grupper basert på nivå, modenhet og intelligens ... og ikke bare på alderstrinn. Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme.

Men drit i dem og båsene deres. Se på hver elev og gi dem best mulig mulighet til å bli den de kan bli.

Klasser basert kun på alderstrinn er et overgrep og noe som fremtidige mennesker kommer til å se tilbake på med nedlatende forundring.

Takk for svar, Deph! Her får du frem litt mer nyanserte argumenter.
Men du unnlater et særs viktig element når du skriver følgende: "Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme."
På dette punktet er min ærlige og oppriktige mening at ansvaret ikke primært er skolens, men foreldrenes! Så kan, bør og skal skolen være med på å backe opp foreldrene i arbeidet! Men det er gjerne litt mye forlangt av foreldrene å ta den jobben.....

Jeg for min del mener at resultatene vi ser i dagens samfunn rett og slett i all hovedsak skyldes at vi har det så "jælma godt" her på berget. Og denne utviklingen har pågått i hele etterkrigstiden, med en eksplosjonsartet utvikling etter at det sorte gullet ble funnet. Parallelt med dette har det vokst frem en samfunnsmessig altomfattende egosentrering som savner sidestykke i historien. "Først meg selv, så meg selv, og så min neste - dersom det kommer meg til gode...." Og en av de største styggedommene er de voksnes stadig større behov for selvrealisering, som i sin tur BÅDE smitter over på kidsa OG fører til at kidsa ikke får med seg den ballasten de så sårt hadde trengt.

mvh
Proffen

Jeg ser den ansvarskonflikten mellom foreldre og skole. Men den er ikke til elevens beste. Ja mange vil realisere seg selv og sine idealer gjennom poden. Men skolen må drite i det og ha et filter mellom foreldre og elev. Eleven er der for å lære, ja så konsentrer omkring det. Blir eleven behandlet som et individ og respektert for den han eller hun er så vil betydningen av merkelapper, grupper og foreldrehåp miste sin kraft.

Dette er uavhengig av velstandsnivå. Du finner samme problemstilling på landsbygden i Bangladesh.

 

[Proffen]

Min favoritt.




Siden du spør så fint.

Vi tilbake til likhetsidealet og alle er like mye verdt. Som er et greit utgangspunkt. Men likheten har blitt til et fengsel. Noen er det for å delta, siden alle skal delta. Noen er i klassen for å sosialisere og gjøre litt skoleting når de får beskjed og noen er der for å lære. Siste gruppen har fått en dårlig deal de siste 40 årene. Uansett hvilket nivå man snakker om.

Skolen har blitt til en sosialiseringslek og ikke et lærested. Og da selvsagt, spiller det jo ingen rolle hvem og hva man blander sammen i et klasserom. Når det overordnede er å lære å leve sammen og ikke å lære å lese, regne, skrive og spille volleyball best mulig ... ja så må det gå galt på læresiden. Menge har det kjempegøy og de får sikkert jobb på Rema når utdannelsen er over. Eller så kan de studere myke fag på "universitetet" til de blir moden til å bli gammeldagse husmødre. (på en ironisk måte selvsagt ... duh)

Men hvorfor det har blitt slik er ikke så viktig som hva som kan endres til at det igjen blir mer fokus på læring og forståelse av fag, alle fag. Drit i skoleturen til Stavanger, russetidsforberedelser og den nye rare utlendingen som må behandles med silkehansker for ikke å krenke noen av hans tanker.

Men igjen, min løsning er å lage klasser og grupper basert på nivå, modenhet og intelligens ... og ikke bare på alderstrinn. Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme.

Men drit i dem og båsene deres. Se på hver elev og gi dem best mulig mulighet til å bli den de kan bli.

Klasser basert kun på alderstrinn er et overgrep og noe som fremtidige mennesker kommer til å se tilbake på med nedlatende forundring.

Takk for svar, Deph! Her får du frem litt mer nyanserte argumenter.
Men du unnlater et særs viktig element når du skriver følgende: "Ja jeg ser alle de sosiale problemene i dagens klima når det å identifisere seg med en gruppe og rangering er idealet ... men en skole skal lære elever at det ikke er slik verden foregår og bare fordi noen har et høyere nivå i ett fag betyr ikke at de ikke kan bli glimrende på andre områder og at denne forståelsen av hvordan mennesker er forskjellige er så mye viktigere enn hvilken bås andre liker å plassere dem i for å få sitt eget hodets arkivskap til å stemme."
På dette punktet er min ærlige og oppriktige mening at ansvaret ikke primært er skolens, men foreldrenes! Så kan, bør og skal skolen være med på å backe opp foreldrene i arbeidet! Men det er gjerne litt mye forlangt av foreldrene å ta den jobben.....

Jeg for min del mener at resultatene vi ser i dagens samfunn rett og slett i all hovedsak skyldes at vi har det så "jælma godt" her på berget. Og denne utviklingen har pågått i hele etterkrigstiden, med en eksplosjonsartet utvikling etter at det sorte gullet ble funnet. Parallelt med dette har det vokst frem en samfunnsmessig altomfattende egosentrering som savner sidestykke i historien. "Først meg selv, så meg selv, og så min neste - dersom det kommer meg til gode...." Og en av de største styggedommene er de voksnes stadig større behov for selvrealisering, som i sin tur BÅDE smitter over på kidsa OG fører til at kidsa ikke får med seg den ballasten de så sårt hadde trengt.

mvh
Proffen

Jeg ser den ansvarskonflikten mellom foreldre og skole. Men den er ikke til elevens beste. Ja mange vil realisere seg selv og sine idealer gjennom poden. Men skolen må drite i det og ha et filter mellom foreldre og elev. Eleven er der for å lære, ja så konsentrer omkring det. Blir eleven behandlet som et individ og respektert for den han eller hun er så vil betydningen av merkelapper, grupper og foreldrehåp miste sin kraft.

Dette er uavhengig av velstandsnivå.

Jeg er så hjertens enig i at avkommet bør være i skolen for å lære. Både faglige og sosiale ferdigheter. Fagidioter uten sosial kompetanse er ingen tjent med!
Men grunnmuren skal, bør og må legges hjemme, særlig før, men også under skolegangen. Det ER foreldrene som har hovedansvaret for å sørge for at kidsa tar skolen på alvor, herunder ligger også å stille litt mer krav til avkommet enn det som ser ut til å være gjengs. Som det er i dagens samfunn, er det alt for mange foreldre som er fornøyd så lenge barnet har "hatt en fin dag på skolen". Det sier jo litt om hvor mange foreldre legger listen. Og denne foreldregruppen har god rekruttering, og etter hvert som årene går, ser det også ut til at der foregår en rimelig heftig akkumulasjon........
For å ta et eksempel på foreldre som burde fått hver sin rose, kan jeg fortelle om "Knut".
Knut var underyter de luxe, fotball var livet, sammen med hårgele og fancy klær. Knut var i overkant opptatt av å være kul.
Jeg konfronterte Knuts foreldre med hans underyting, og var tydelig på at det overhodet ikke var noen motsetning mellom å være kul OG skoleflink. Responsen var umiddelbar, og Knut fikk klar melding fra foreldrene: "Hvis du tror at du kan fortsette slik og samtidig forvente at vi betaler for dyre fotballsko og fancy klær, kan du bare glemme det!"
Fra den dagen av gjennomgikk Knut en "magisk forvandling", og jobbet med skolearbeidet sitt så svetten silte.
Jeg tror mange lærere tør å være så direkte og ærlige, men dessverre ikke alle. Men jeg har erfart at langt færre foreldre tør å være så tydelige overfor sine håpefulle. Så blir spørsmålet hvordan man skal snu den trenden. Det funket for Knut, og jeg tror det vil funke for de aller fleste. Og Knut ble overhodet ikke skadet "på sinnet" av å bli stilt litt ultimatum til.
Jeg er for tiden i gang med utviklingssamtaler med mine elever og foreldre, og et av punktene jeg kommer til å bruke en del tid på, er hvor mange prosent av sitt reelle potensiale eleven føler at han/hun tar ut skolefaglig. DET kan bli interessante samtaler rundt et slikt spørsmål, og ikke minst; det skal bli "morosamt" å se hvordan foreldrene reagerer på og agerer i ettertid av slike samtaler.....

mvh
Proffen

 

[Larson]

Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.

Jeg jobber med rekruttering i næringslivet, og er du nyutdannet så har vi ikke så mye annet å se på enn vitnemålet ditt, og for feks ingeniøryrker så er det ikke noen god start å ha dårlig karakterer. Har du derimot veldig gode karakterer, så kan du nesten velge hvor du vil jobbe.

Mvh
OMF

Og det er eneste gangen noen gidder å titte nærmere på vitnemålet ditt, sånn hvis du ikke fikk jobb på nettverket ditt da. Skrev du bachelor-/masteroppgave for en bedrift og det ikke er nedgangstider så er det der du får fortsette. Og har du hatt relevant sommerjobb, så teller det mye mer enn karakterene.

Gode karakterer er ingen garanti for jobb nei. og langt nær hvor du vil. for 5 år siden kanskje. I disse tider må du ha B i snitt for å i det hele tatt bli vurdert.

 

[Larson]

De færreste studentene har aldri strøket en eksamenj

Hæh?!

Jupp. Til og med studenter som drar A-er i rekke fag har strøket i et og annet fag. Jeg vet om flere med AB i snitt på masternivå som strøk i et tøft matte- eller fysikkfag på bacheloren. Gikk selvsagt bra på forsøk 2.

For ikke å nevne ordningen flere steder der folk må stryke eller være syk på eksamensdagen for å få lov til å ta kontinuasjonseksamen.

 

[Larson]

Ja, jeg hevder fortsatt at det handler om et område, og det området inkluderer både "godt sosialt liv, være godt likt, gode hobbyer, se bra ut, ha gode treningsvaner" - for det er jo her de har hengt seg opp i "likes". Og et godt sosialt liv = mange likes. Og kommentarer som går på utseende! Noe forbanna tøv, spør du meg. Kan ikke noen fortelle dagens unge den brutale sannhet om de viktige ting i livet? Det er jo kun det overfladiske som blir viktig for kidsa ellers! Og det er en styggedom......
Det må da for herrens skyld være mulig å ha både et godt sosialt liv, å være godt likt, å ha gode, sunne, fornuftige hobbbyer og gjerne være fysisk aktiv uten at det er jaget etter "likes" som styrer. Nei, lær ungdommen opp til å gi litt mer beng i Janteloven, så kan vi snakkes. Som det er nå, virker det jo som om det er livsfarlig å skulle skille seg litt fra mengden, og da mister individet integriteten sin - og da blir man fort sørgelig "hjelpeløs"......
Og å få gode karakterer i dag er atskillig enklere enn før, og det er ikke engang åpent for diskusjon. F eks var eksamen i matematikk vanskeligere på ungdomsskolen i 1969 enn den var første året på videregående på begynnelsen av 2000-tallet, og det er INGENTING som indikerer at kravene skal ha økt siden den gang - verken i matematikk eller andre fag. Og foreldre er jaggu meg flinke til å hive seg på hylekoret og melde seg inn i klubben for dulling og "emballering" av kidsa.
Har hørt såkalt voksne uttale ting som "jeg våget ikke å være for streng, for jeg var redd for at sønnen min skulle ta skade av det", "du må huske at sønnen min er toppidrettsutøver, så han kan ikke tvinges til å skulle løpe om kapp med andre" - and they just keep coming..... Eg spyr av det hele.....
Hva om foreldre fikk litt "kursing" i hvordan stille fornuftige, overkommelige krav til kidsa, på de områdene som virkelig er viktige, siden stadig flere åpenbart ikke er i stand til å se og gjennomføre dette selv? Men det blir vel gjerne fort fy og skam, det og.......

mvh
Proffen

Å få gode karakterer er kanskje lettere, men å få bestått er neppe særlig lettere. Nå er det obligatoriske aktiviteter overalt som tvinger folk til å jobbe med emnet slik at de består. Arbeidspresset er mye høyere med "kvalitetsreformen". Oblig på oblig på oblig.

Eksempelet ditt med Knut er godt. Det er bra at ungdommen blir stilt krav til. Og at foreldrene følger opp sine håpefulle. Her har de ytre motivasjon å gi gutten. Generasjon prestasjon trenger generelt foreldre som forteller dem at det er godt nok, slapp av. Livet går ikke over om du kun får 5 på den prøven. Eller skrekk og gru en 4-er.

Livet som ungdom i dag er mye tøffere enn for 40 år siden. I dag blir man bedømt på alt og informasjonen flyr på 1-2-3. Du sier at ungdom skal gi blanke i janteloven. De voksne klarer det ikke en gang. Hvordan skal vi da forlange det fra barn som er usikker på hvem de selv er og hvor de tilhører.

Og nei, det er ikke likes det går på. Likes er en faktor selvsagt, men det blir for enkelt å vise til likes. Det er kravene som blir stilt for å bli godtatt. Og kravene ungdommen stiller til seg selv. Jeg vet om en rekke folk som tar om igjen fag på universitetet, fordi de kun fikk B. Bare A er godt nok. (Og ja, weld og dong, disse har funnet på å stryke til eksamen også).

 

[OMF]

Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.

Jeg jobber med rekruttering i næringslivet, og er du nyutdannet så har vi ikke så mye annet å se på enn vitnemålet ditt, og for feks ingeniøryrker så er det ikke noen god start å ha dårlig karakterer. Har du derimot veldig gode karakterer, så kan du nesten velge hvor du vil jobbe.

Mvh
OMF

Og det er eneste gangen noen gidder å titte nærmere på vitnemålet ditt, sånn hvis du ikke fikk jobb på nettverket ditt da. Skrev du bachelor-/masteroppgave for en bedrift og det ikke er nedgangstider så er det der du får fortsette. Og har du hatt relevant sommerjobb, så teller det mye mer enn karakterene.

Gode karakterer er ingen garanti for jobb nei. og langt nær hvor du vil. for 5 år siden kanskje. I disse tider må du ha B i snitt for å i det hele tatt bli vurdert.

Det er ikke lett å forstå hva du mener - først skriver du at karakterer ikke er viktig, så skriver du at man trenger B i snitt for å bli vurdert.

Gode karakterer fra skolen er et resultat av 2 ting - 1) godt hode og 2) Systematisk jobbing over tid for å oppnå et fremtidig mål. Jo bedre karakterer jo høyere score på begge. Begge egenskapene av topp prioritet hos en arbeidsgiver. Dårlige karakterer indikerer det motsatte.

Hvis vi ser bort fra oppkonstruerte spesialtilfeller - så er spesiellt gode karakterer en garanti for at du får deg jobb.

Denne myten om faglige smarte skal være svake på andre områder er nettopp en myte. Har man 6er så er det en selvfølge at man er flinkere til å undervise i matte, enn om man har en 3er. Det finnes selvsagt eksempler på lærere som har fått en dårlig fagkarakter som er flinke til å undervise. Måler du fagsnitt på 10 mattelærer som får høye vurderinger av elevene så vil de score bedre på mattetest, enn om du måler fagsnitt på 10 lærer som score dårlige elevvurdering.

Jeg ser Lysbakken prater om elevene som får 6 i andre fag og 3 i matte....hvem er disse elevene? Dette skjedde ikke med noen jeg gikk på skolen med. Kanskje en femmer, og selvsagt mange firere, men jeg kan ikke huske noen som fikk 6 i et fag og helt ned på 3 i andre fag.


Mvh
OMF

 

[Dr Dong]

De færreste studentene har aldri strøket en eksamenj

Hæh?!

Jupp. Til og med studenter som drar A-er i rekke fag har strøket i et og annet fag. Jeg vet om flere med AB i snitt på masternivå som strøk i et tøft matte- eller fysikkfag på bacheloren. Gikk selvsagt bra på forsøk 2.

For ikke å nevne ordningen flere steder der folk må stryke eller være syk på eksamensdagen for å få lov til å ta kontinuasjonseksamen.

Fins det statistikk på at de færreste studentene aldri har strøket til eksamen, eller sitter du og synser? Det du kommer med her funker jo ikke som noe belegg.

 

[Hardingfele]

Tror jeg kanskje var i ett av de siste kullene som hadde kursplan i ungdomsskolen. Ser det ivres for noe tilsvarende i tråden. Det er ikke der løsningen ligger. Det handler om å stille krav og sørge for at de oppfylles, til det trenger man ikke inndeling. Jeg hopper inn i tråden pga Proffens anekdote om "Knut".

Forsøksrådet utviklet i 1960 Læreplan for forsøk med 9-årig skole. Planen innførte alternative kursplaner der kursplan 1 hadde lavest vanskegrad og kursplan 3 hadde høyest vanskegrad. Kursplanene gjaldt for alle tre årene i norsk, matematikk og engelsk. I de to siste årene på ungdomsskolen var det også to kursplaner i tysk og naturfag. Ungdomsskolen var fremdeles linjedelt etter Forsøksrådets læreplan. Fra 8. trinn valgte elevene mellom allmennpraktisk og allmennteoretisk linje.

Stortinget fulgte utviklingen av ungdomstrinnet nøye, og i juni 1961 gikk de i rette med Forsøksrådets føringer for tidlig differensiering og valg av kursplan. Stortinget mente at tidlig differensiering ville kunne forsterke sosiale forskjeller og ikke var i tråd med idealet om fellesskolen. Kursplaninndelingen ble tatt bort i norsk og matematikk på 7. trinn, og helt avskaffet i naturfag.
Vurdering av elevene ble en stor diskusjon i utviklingen av felles ungdomsskole. Kursplan 3 i norsk, engelsk og matematikk og kursplan 2 i tysk var nødvendig for videre overgang til gymnaset. Det førte til at elevene på allmennpraktisk linje i realiteten var forhindret fra å gå videre på gymnaset, og dermed mistet denne linjen status, og det ble oversøkning til allmennteoretisk linje.
I 1963 tok Stortinget et oppgjør med linjedelingen. Det var enighet om at den svekket statusen til de praktiske fagene, og at det var uheldig at elevene måtte gjøre viktige valg så tidlig. Stortinget la vekt på at skolen i større grad måtte ha samme mål for alle elever, og at de i større grad skulle ha felles mål, men at målene kunne nås i noe ulikt tempo. Et forsøk med et valgfritt 10. skoleår skulle bidra til at flere elever nådde målene.
Utover i 1960-årene mistet Forsøksrådet troen på kursplansystemet, og det ble gjort forsøk med sammenholdte klasser gjennom større deler av ungdomsskolen.

Har noe erfaring med utdanningssystem i andre land. Norge er spesielt med sin innbitte motstand mot krav og fokus etter evner. Der det i mange andre land regnes som en selvfølgelighet, har vi i mange år hatt en utdanningspolitikk som fokuserer på likhetene elevene imellom, og ikke på forskjellene i begavelse. Naturligvis er det gråsoner -- noen kan ha evner som er uutviklet og trenger stimulans. Men det kan synes som om norsk undervisningssystem i de første årene er resignert til å skulle trekke i bremsen for alle og ha skolen som varmestue og sosialiseringsarena, kanskje fordi den er blitt krav-avers.
Derfor ikke å undres over at russetiden er den norske skolens utviklingsmessige høydepunkt.

Alle skjønner at et skolesystem som sender elever videre uten de grunnleggende kunnskapene hvert trinn er tenkt å skulle tilføre er på ville veier dersom læring er formålet. Det at man må bedrive etterutdanning og basisopplæring av folk som har gått ut Vgs, dersom de skal inn i annen utdannelse, burde være et varsko. Men det er ikke bare innen teoretiske fag det står elendig til.

La meg hente et eksempel fra et helt annet område, selv om Proffens anekdote om Knut kanskje er alt man trenger som illustrasjon. Et par år tilbake fikk jeg spørsmål om jeg var villig til å ta inn en gutt for en måneds arbeid en sommer. Jeg snakket med naboen og vi tilbød ham en måned her oppe, to uker hos meg og to hos naboen.

Viljen var der. Han ville bli bonde. Hos meg skulle han bistå med gjerderøkt i stort omfang. Vi byttet ut flere hundre meter med gjerder på fjellteigen. Hos naboen var det mer vanlig gårdsarbeid, med buskap, etc.
En attenåring som ville bli bonde. Slikt må jo være gull verdt og vi stilte opp.

Jeg prøver å gjengi samtalen med naboen etter at det var fullført:

"Enda bra han ikke tok livet av seg."
"Utrolig. Han kan ikke ha tatt i et verktøy før han kom hit."
"Du skulle sett ham med et gjerdespett, om jeg ikke hadde tatt det vekk ville han først ha spiddet foten og så tredd øyehulen inn på enden."
"Han hadde null muskelminne for praktisk arbeid. Null. Selv de aller enkleste ting."
"Hos meg ble han totalt fascinert av en skålvekt med lodd og lurte på om det var batterier i den. Hvordan kan du vite hva ting veier, spurte han."

Jeg overdriver ikke. Det var så grunnleggende at jeg første dagen måtte forklare at et gjerde må stå rett.

Kanskje det ikke er så farlig, nå skal alt automatiseres. Men jeg likte Proffens anekdote om "Knut". Det ble stilt krav og det skjedde noe.

 

[OMF]

Det er mye bra i denne:


Mvh
OMF

 

[Larson]

Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.

Jeg jobber med rekruttering i næringslivet, og er du nyutdannet så har vi ikke så mye annet å se på enn vitnemålet ditt, og for feks ingeniøryrker så er det ikke noen god start å ha dårlig karakterer. Har du derimot veldig gode karakterer, så kan du nesten velge hvor du vil jobbe.

Mvh
OMF

Og det er eneste gangen noen gidder å titte nærmere på vitnemålet ditt, sånn hvis du ikke fikk jobb på nettverket ditt da. Skrev du bachelor-/masteroppgave for en bedrift og det ikke er nedgangstider så er det der du får fortsette. Og har du hatt relevant sommerjobb, så teller det mye mer enn karakterene.

Gode karakterer er ingen garanti for jobb nei. og langt nær hvor du vil. for 5 år siden kanskje. I disse tider må du ha B i snitt for å i det hele tatt bli vurdert.

Det er ikke lett å forstå hva du mener - først skriver du at karakterer ikke er viktig, så skriver du at man trenger B i snitt for å bli vurdert.

Gode karakterer fra skolen er et resultat av 2 ting - 1) godt hode og 2) Systematisk jobbing over tid for å oppnå et fremtidig mål. Jo bedre karakterer jo høyere score på begge. Begge egenskapene av topp prioritet hos en arbeidsgiver. Dårlige karakterer indikerer det motsatte.

Hvis vi ser bort fra oppkonstruerte spesialtilfeller - så er spesiellt gode karakterer en garanti for at du får deg jobb.

Denne myten om faglige smarte skal være svake på andre områder er nettopp en myte. Har man 6er så er det en selvfølge at man er flinkere til å undervise i matte, enn om man har en 3er. Det finnes selvsagt eksempler på lærere som har fått en dårlig fagkarakter som er flinke til å undervise. Måler du fagsnitt på 10 mattelærer som får høye vurderinger av elevene så vil de score bedre på mattetest, enn om du måler fagsnitt på 10 lærer som score dårlige elevvurdering.

Jeg ser Lysbakken prater om elevene som får 6 i andre fag og 3 i matte....hvem er disse elevene? Dette skjedde ikke med noen jeg gikk på skolen med. Kanskje en femmer, og selvsagt mange firere, men jeg kan ikke huske noen som fikk 6 i et fag og helt ned på 3 i andre fag.


Mvh
OMF

Det er fordi de får så mange søkere at de gjør førstesiling på karakter. Det er ikke vanskelig å forstå. Karakter teller nada om du faktisk får jobben. Alle andre egenskaper avgjør.

6 i matte, 3 i nynorsk eller religion eller annet hatfag. Det skjer. Og visa versa 2-3 i matte og 5-6 i yndlingsfaget.


Gode karakterer er ingen garanti for jobb. Spør folka som har gått ut med oljeutdanning de siste 3 årene. Du måtte ha 5 fra VGS for å komme inn på studiet , så dette er toppkandidater.

 

[OMF]

Det er fordi de får så mange søkere at de gjør førstesiling på karakter. Det er ikke vanskelig å forstå. Karakter teller nada om du faktisk får jobben. Alle andre egenskaper avgjør.

6 i matte, 3 i nynorsk eller religion eller annet hatfag. Det skjer. Og visa versa 2-3 i matte og 5-6 i yndlingsfaget.


Gode karakterer er ingen garanti for jobb. Spør folka som har gått ut med oljeutdanning de siste 3 årene. Du måtte ha 5 fra VGS for å komme inn på studiet , så dette er toppkandidater.

Jeg har jobbet med dette de siste 7 årene.

Det er riktig at karakterne fra utdannelsen får mindre å si jo lengre du har jobbet. Men det er fortsatt en veldig klar korrelasjon mellom studieprestasjoner og jobbprestasjoner - fordi egenskapene som kreves for å lykkes i en jobb, er veldig like de egenskapene som kreves for å gjøre det godt på skolen.

De som leverer en god Bacheloroppgave på Høgskolen, de greier også å levere et godt bidrag til en studie for Statoil. Og i gode tider får de fleste jobb, men de gjør faktisk ikke samme jobb. Ingeniører med toppkarakterer i elkraft sitter med ansvaret for kortslutnignsberegninger, dimmensjonering og pakke ansvar. Den som akkurat kom seg gjennom - sitter med kabellistene, TAG oversikter og vedlikeholdsdokumenter.

Og ja, du kan sikkert spore en og annen flink student som ikke har fått jobb, men det er ganske langt mellom de. Og mitt intrykk er at de flinkeste har beholdt jobbene sine, og de som har mistet den fikk ny jobb gankse så raskt. Mens mange har gått ledig lenge...

Mvh
OMF

 

[Larson]

De færreste studentene har aldri strøket en eksamenj

Hæh?!

Jupp. Til og med studenter som drar A-er i rekke fag har strøket i et og annet fag. Jeg vet om flere med AB i snitt på masternivå som strøk i et tøft matte- eller fysikkfag på bacheloren. Gikk selvsagt bra på forsøk 2.

For ikke å nevne ordningen flere steder der folk må stryke eller være syk på eksamensdagen for å få lov til å ta kontinuasjonseksamen.

Fins det statistikk på at de færreste studentene aldri har strøket til eksamen, eller sitter du og synser? Det du kommer med her funker jo ikke som noe belegg.

Du får gå og spørre studieveilederne på din arbeidsplass om de har en slik statistikk. Husk at en rekke obligatoriske fag gjere har 40% strykprosent. Og definisjonen på de færreste er mindre enn 50%. Strykprosenten per eksamen er gjerne 5-20%, er det ikke?

En bachelorgrad har 15-24 eksamener. Hvis vi tar 15 eksamner med 5 % tilfeldig sjanse for stryk vil det kun være 46% av studentene som kommer seg gjennom uten å stryke. Det fleste i dette tilfellet har altså strøket minst en gang. Virkeligheten er ikke tilfeldig, mens strykprosenten er vesentlig høyere i en rekke fag.

Det er vanlig for studenter å ha et fag man strøk i, men besto ved senere forsøk.

 

[Larson]

Det er fordi de får så mange søkere at de gjør førstesiling på karakter. Det er ikke vanskelig å forstå. Karakter teller nada om du faktisk får jobben. Alle andre egenskaper avgjør.

6 i matte, 3 i nynorsk eller religion eller annet hatfag. Det skjer. Og visa versa 2-3 i matte og 5-6 i yndlingsfaget.


Gode karakterer er ingen garanti for jobb. Spør folka som har gått ut med oljeutdanning de siste 3 årene. Du måtte ha 5 fra VGS for å komme inn på studiet , så dette er toppkandidater.

Jeg har jobbet med dette de siste 7 årene.

Det er riktig at karakterne fra utdannelsen får mindre å si jo lengre du har jobbet. Men det er fortsatt en veldig klar korrelasjon mellom studieprestasjoner og jobbprestasjoner - fordi egenskapene som kreves for å lykkes i en jobb, er veldig like de egenskapene som kreves for å gjøre det godt på skolen.

De som leverer en god Bacheloroppgave på Høgskolen, de greier også å levere et godt bidrag til en studie for Statoil. Og i gode tider får de fleste jobb, men de gjør faktisk ikke samme jobb. Ingeniører med toppkarakterer i elkraft sitter med ansvaret for kortslutnignsberegninger, dimmensjonering og pakke ansvar. Den som akkurat kom seg gjennom - sitter med kabellistene, TAG oversikter og vedlikeholdsdokumenter.

Og ja, du kan sikkert spore en og annen flink student som ikke har fått jobb, men det er ganske langt mellom de. Og mitt intrykk er at de flinkeste har beholdt jobbene sine, og de som har mistet den fikk ny jobb gankse så raskt. Mens mange har gått ledig lenge...

Mvh
OMF

Du får sette deg inn i hvordan oljebransjen har ansatt de siste 3 årene. Og se på hvilke studenter som startet oljestudier de siste 6 årene. Det var de beste kandidatene, og de leverte videre gode karakter på universitetet. De fikk ikke jobb. Hva gjør de nå? jo, de studerer noe annet mens de søker jobber. Ja, oljebransjen har som smått begynt å ansette igjen. 2-3 kull konkurrerer om de samme nyutdannet-stillingene.

 

[Audiophile-Arve]

Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.

Med en bedre lærer hadde du fått høyere karakter. Du klarer jo å knyte skolissene dine selv. Som sagt, endre perspektiv en smule og se ringvirkningene.

Trur min den gong nyutdanna mattelærar hadde topp forståing av matematikk. Han hadde studert matematikk i USA og hadde oss som sin fyrste matteklasse. ..

Fekk også veldig god matteutanning (men for kort) på lærarhøgskulen i Volda. Svært dyktig matteformidlar der.

 

[OMF]

Du får sette deg inn i hvordan oljebransjen har ansatt de siste 3 årene.

Som sagt så har jeg jobbet med rekruttering til oljebransjen de siste 7 årene, og har i perioden presenter flere tusen kandidater til kunder og signert ansettelseskontrakter med flere hundre ingeniører.

Jeg vet selvsagt ikke alt, men jeg har et ganske godt innblikk i hvordan jobbmarkedet er for ingeniører.

Mvh
OMF

 

[Audiophile-Arve]

Deffe: Kunnskap er ikkje eit pulver ein kan dele ut, og som vert absorbert av eleven. Læring - og undervisning - er langt meir innfløkt.

Menneska som skal lære i grupper må inndelast på heilt andre måtar enn eindimensjonal karaktergjeving - det prøvde vi på 70-talet med kursplaninndelinga, og det var mislukka.

Her er ein kort og grei tekst som forklarar litt meir av korleis læring går føre seg. To ulike vinklingar, Piaget og Vygotsky. Sjølv var eg utdanna etter Piaget i si tid, men har etter kvart "oppgradert" til Vygotsky sitt syn:

Vygotsky og sosial konstruktivismen

 

[Larson]

vel, du er ikke oppdatert på hvordan arbeidsmarkedet er for nyutdannede. Nyutdannede i oljebransjen er skitheldige om de får jobb. I fjor fikk ingen jobb. Noen fikk i år, flesteparten ikke. Og vi snakker om kandidater med AB og B i snitt fra masteren. Og det var noen heldige med relevant sommerjobb som fikk tilbud.

 

[OMF]

vel, du er ikke oppdatert på hvordan arbeidsmarkedet er for nyutdannede. Nyutdannede i oljebransjen er skitheldige om de får jobb. I fjor fikk ingen jobb. Noen fikk i år, flesteparten ikke. Og vi snakker om kandidater med AB og B i snitt fra masteren. Og det var noen heldige med relevant sommerjobb som fikk tilbud.

Joda, jeg har ansatt 4 stykker som er nyutdannet i år.

Det er faktisk ikke så veldig lett å finne feks en elkraftingeniør med veldig gode karakterer som er ledig nå.

Mvh
OMF

 

[cruiser]

Det her må jo være tidenes runketråd. En haug med old farts som føler behov for hevde overlegenhet for yngre generasjoner. Pinlig og patetisk!

 

[Fenalaar]

Du får gå og spørre studieveilederne på din arbeidsplass om de har en slik statistikk. Husk at en rekke obligatoriske fag gjere har 40% strykprosent. Og definisjonen på de færreste er mindre enn 50%. Strykprosenten per eksamen er gjerne 5-20%, er det ikke?

En bachelorgrad har 15-24 eksamener. Hvis vi tar 15 eksamner med 5 % tilfeldig sjanse for stryk vil det kun være 46% av studentene som kommer seg gjennom uten å stryke. Det fleste i dette tilfellet har altså strøket minst en gang. Virkeligheten er ikke tilfeldig, mens strykprosenten er vesentlig høyere i en rekke fag.

Det er vanlig for studenter å ha et fag man strøk i, men besto ved senere forsøk.

Jeg tror du blander sammen lotto og statistikk her.

For å være litt stygg, så lurer jeg på om du overhodet har gått på en skole som har eksamen med karaktersetting?

Strykprosenten pr eksamen er ikke et lottospill, der det er et tilfeldig utvalg på hvem som stryker.

De som stryker på eksamen er hovedsakelig de som enten a) ikke har jobba nok med faget (enten pga manglende interesse, sykdom eller annet) eller b) stiller med handicap (mangler grunnutdanning, eller har utfordringer som gjør at de sliter - dysleksi, f.eks.). Dyskalkuli er forøvrig ingen reell diagnose.

En kan selvfølgelig komme ut for tabber gjort i skoleverket - jeg var på en eksamen i matte 1 på høyskolen, der det var 70% stryk på landsbasis. Der hadde de bomma stygt på vanskelighetsgraden.

Det at det er vanlig for studenter å ha et fag de strøk i er i høyeste grad hentet fra løse lufta.

Johan-Kr

 

[Audiophile-Arve]

...no var vel utgangspunktet for denne tråden norsk grunnskule.......vi utdannar ikkje ingeniørar. Og vi resirkulerar dei berre i svært liten grad til å verte lærarar.

 

[Fenalaar]

...no var vel utgangspunktet for denne tråden norsk grunnskule.......vi utdannar ikkje ingeniørar. Og vi resirkulerar dei berre i svært liten grad til å verte lærarar.

Eksamen i lavere utdanning er forsåvidt ikke lotto, den heller.

Grunnskolen er en av de viktigste forutsetningene for å klare å utdanne ingeniører. Er det ikke på stell i grunnskolen, sliter ungene med videregående. Sliter de på videregående, så sliter de på ingeinørutdanningen, osv.

Holdt på å dra meg juling på en lokal pub for en god del år tilbake siden da jeg hevda ovenfor ei nokså rødfarget lærerinne at den viktigste funksjonen til grunnskolen er nettopp å lage et grunnlag for videre utdanning i å bli et eller annet samfunnsnyttig.

Johan-Kr

 

[Gjestemedlem]

Deffe: Kunnskap er ikkje eit pulver ein kan dele ut, og som vert absorbert av eleven. Læring - og undervisning - er langt meir innfløkt.

Menneska som skal lære i grupper må inndelast på heilt andre måtar enn eindimensjonal karaktergjeving - det prøvde vi på 70-talet med kursplaninndelinga, og det var mislukka.

Her er ein kort og grei tekst som forklarar litt meir av korleis læring går føre seg. To ulike vinklingar, Piaget og Vygotsky. Sjølv var eg utdanna etter Piaget i si tid, men har etter kvart "oppgradert" til Vygotsky sitt syn:

Vygotsky og sosial konstruktivismen

Her var jo ikke mye om Piaget da, og Vygotsky er en pose med blandet drops.

Det vesentlige i alt dette er jo likevel "For at et samarbeid skal kunne fungere, og for at læreren skal kunne forstå eleven er det viktig med kommunikasjon. For å kunne

kommunisere er språket helt nødvendig, også i prosessen med å jobbe med den proksimale sonen er nettopp språket det viktigste."

Men språket er jo ikke bare et bableredskap for å kunne kjøpe en øl eller sette ord på en følelse.

Hvert ord representerer jo et konsept og en ide, og når den ideen mangler i hodet så hjelper ikke ordene.

Eller som en annen man sa noe slikt som "A gap in your vocabulary is a gap in your mind because you lack the corresponding idea."

Et lager av hverdagsord er nyttige de men viktigere er forståelsen av hva de representerer og hvordan man kan stokke på dem og oppnå noe verneverdig.

Klart barn skal sosialisere, snakke sammen og utveksle tanker og ideer. De gjør det hele tiden uavhengig av læreplanen. Det er en grunn til at de er så investert i mobiltelefonen sin, og ja det bør utnyttes bedre. De unge utvikler et nytt språk og måte å kommunisere på. Nye visuelle symboler erstatter støvete bokstavord, men de kommuniser mening som blir forstått bedre og mer intuitivt enn formelt språk. (Og nei, ikke prøv å etterligne det ... da blir man bare til latter)

Men Vygotskys ide om dette kollektive sinnet som skal undervises som en enhet er .. interessant men det er for mange feller å gå i. Spesielt med ukyndige unge lærere som som mer ser på skolen som en avansert barnehage og er mer opptatt av at alle skal føle seg bra og ta omsorg for hverandre, slik at læring blir noe sekundært. La oss lære å strikke, bake boller og stemme SV. Spesielt vanskelig blir det jo å oppnå et godt resultat med en slik filosofi når klassene er så tilfeldig sammensatt. Hva har en person som knapt kan bestille en kebab uten å ty til arabisk å gjøre i en norskklasse på VGS sammen med folk som i årevis har lest Andre Bjerke og Tarjei Vesaas, drevet med diktanalyse og lært litt gammelnorsk? Annet enn at de like gamle da, og at det er flott og kos når alle får være med samtidig og ingens følelser skal såres...

 

[Gjestemedlem]

Menneska som skal lære i grupper må inndelast på heilt andre måtar enn eindimensjonal karaktergjeving - det prøvde vi på 70-talet med kursplaninndelinga, og det var mislukka.

Jeg er helt enig i at karaktersystemet i dag er håpløst endimensjonalt og jeg håper noen finner et bedre filter for videre utdanning. Men det må være konsistent og etterprøvbart og ikke basert på vurdering fra tilfeldige lærere. Men det er nok et forbigående problem.

 

[Larson]

Du får gå og spørre studieveilederne på din arbeidsplass om de har en slik statistikk. Husk at en rekke obligatoriske fag gjere har 40% strykprosent. Og definisjonen på de færreste er mindre enn 50%. Strykprosenten per eksamen er gjerne 5-20%, er det ikke?

En bachelorgrad har 15-24 eksamener. Hvis vi tar 15 eksamner med 5 % tilfeldig sjanse for stryk vil det kun være 46% av studentene som kommer seg gjennom uten å stryke. Det fleste i dette tilfellet har altså strøket minst en gang. Virkeligheten er ikke tilfeldig, mens strykprosenten er vesentlig høyere i en rekke fag.

Det er vanlig for studenter å ha et fag man strøk i, men besto ved senere forsøk.

Jeg tror du blander sammen lotto og statistikk her.

For å være litt stygg, så lurer jeg på om du overhodet har gått på en skole som har eksamen med karaktersetting?

Strykprosenten pr eksamen er ikke et lottospill, der det er et tilfeldig utvalg på hvem som stryker.

De som stryker på eksamen er hovedsakelig de som enten a) ikke har jobba nok med faget (enten pga manglende interesse, sykdom eller annet) eller b) stiller med handicap (mangler grunnutdanning, eller har utfordringer som gjør at de sliter - dysleksi, f.eks.). Dyskalkuli er forøvrig ingen reell diagnose.

En kan selvfølgelig komme ut for tabber gjort i skoleverket - jeg var på en eksamen i matte 1 på høyskolen, der det var 70% stryk på landsbasis. Der hadde de bomma stygt på vanskelighetsgraden.

Det at det er vanlig for studenter å ha et fag de strøk i er i høyeste grad hentet fra løse lufta.

Johan-Kr

Som du leser i mitt forrige innlegg så skriver jeg at virkeligheten ikke er tilfeldig. men så er ikke strykprosenten 5 % heller. Den er nærmere 40% i grunnleggende matematikk og fysikk, og ellers 10-20 %.

(Lotto med 15 % stryk og 15 eksamner gir 9 % studenter med bestått alle på første forsøk.)

70 % stryk på landsbasis sier du. nettopp. Der har du et helt kull på én eksamen. You prove my case.
Kan også nevne en eksamen i fjor på et universitet i komplisert matte. ca 40 kandidater. 100% stryk.

Jeg kjenner veldig mange som har tatt høyere utdanning og flertallet har strøket i minst 1 eksamen i løpet av sin studietid. Mulige årsaker har du listet opp.

 

[Audiophile-Arve]

Du må nok lese meir Vygotsky, Deffe, dersom du skal skjøne alt. Det er noko som skjer i eit fellesskap. Eg har ein god del av mi yrkesaktive tid brukt aldersblanding for å konsolidere kunnskapen til dei eldre elevane, og samstundes løfte dei yngre opp i den proksimale sona. Det er heilt klart at det er noko som verkar. Men det kan ikkje nødvendigvis påkallast gjennom prosjektarbeid, gruppearbeid og andre døgnfluger innan den pedagogiske tenkinga. Og slett ikkje ved å bruke den måle-og-vege-metodikken som held på å utarte no for tida (mykje hysteriske takter i hovudstaden, har eg lagt merke til)
Er ikkje så ueinig med nokon her, eigentleg, men det er veldig mykje upløygd mark, og mykje vi treng å forske på innan undervisning. Og språk, sjølvsagt.
(Ein skal elles vere ganske forsiktig med å kalle barnehagane for barnehagar. Det er nemleg ingen barnehage å gå i barnehage. Eg spår at den store undervisningsreforma neste gong kjem til å gå føre seg der...)

 

[Gjestemedlem]

Du må nok lese meir Vygotsky, Deffe, dersom du skal skjøne alt.

For all del, mannen har sikkert brukt noen timer på dette, og det hadde faktisk vært litt interessant. Et tema med nytteverdi.

(Ein skal elles vere ganske forsiktig med å kalle barnehagane for barnehagar. Det er nemleg ingen barnehage å gå i barnehage. Eg spår at den store undervisningsreforma neste gong kjem til å gå føre seg der...)

Det tror jeg også. Klarer man å lure inn konseptforståelse og abstrakt tenking og ikke bare konkret øving på voksenlivet så er man på vei mot et bedre samfunn.

Hm. Kanskje vi burde ha minimum av 4 i matte for å komme inn på barnehageonkelstudiet også?

 

[Cyber]

Det som irriterer meg mest med norsk skole er at alt og alle skal grytes sammen i en klasse.

Det kan være alt fra folk som blir trillet inn i en stol mens slevet renner og som knapt vet hvor de er, til elever som leser pensum i andre fag i smug i timen fordi de kjeder seg. Det er klart det da blir verre jo flere det er i klassen.Skole skal handle om å lære, ikke om å sosialisere og leke. Men en klasse på 60 elever som er på samme nivå og er fokusert og tilstede vil lære så mye mer.

Samme tankegang som O-faget som vi har vært innom nylig.

(Min utheving)

Her er du på kant med hva flere forskere mener: Sosialiseringen er like viktig som det faglige, kanskje viktigere. Å gå i "vanlig" norsk klasse i ordinær skole har for de fleste elever en normaliserende effekt som man ikke skal undervurdere.

Man lærer ganske mye av å tilbringe litt tid sammen med noen som slevet renner fra. Du sier ofte mye lurt, men denne grenseløse pramatismen er ikke god.

De virkelig lure tankene som flytter grenser blir ikke til i slike miljøer. I dagens samfunn fremstår det ofte som nesten ekstravagant å tillate seg tid til å tenke og drive litt.

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Siterer introen i den siste boken jeg leste, av Carlo Rovelli:
"In his youth Albert Einstein spent a year loafing aimlessly. You don't get anywhere by not 'wasting' time - something, unforunately, which the parents of teenagers tend to frequently forget."

 

[Gjestemedlem]

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Slett ikke enig her. For noen elever er det slik, andre lærer ved å observere og da er ikke dialogen så viktig, ikke det sosiale aspektet heller. Forskjellige måter å ta til seg kunnskap på som krever forskjellig undervisning for å være effektiv.

Og igjen, større klasser forsterker problemet og er en svært dårlig blanding med denne fromme fellesskapsmodellen. Da risikerer vi bare å ende opp i en verden der engelske pop band lager låter om slikt og de ender opp som en landeplage i ettertid. Det er egentlig samme problemet bare med mer strenghet. Barn er mennesker de og, og ikke mursteiner eller modellkitt.

 

[Cyber]

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Slett ikke enig her. For noen elever er det slik, andre lærer ved å observere og da er ikke dialogen så viktig, ikke det sosiale aspektet heller. Forskjellige måter å ta til seg kunnskap på som krever forskjellig undervisning for å være effektiv.

Og igjen, større klasser forsterker problemet og er en svært dårlig blanding med denne fromme fellesskapsmodellen. Da risikerer vi bare å ende opp i en verden der engelske pop band lager låter om slikt og de ender opp som en landeplage i ettertid. Det er egentlig samme problemet bare med mer strenghet. Barn er mennesker de og, og ikke mursteiner eller modellkitt.

Ikke nødvendigvis dialog, men det å ha en relasjon er essensielt. Å vite hvordan man snakker sammen, oppfører seg på ulike arenaer osv osv... er også kunnskap

Jeg er enig i at klassene bør være mindre ofte. Selv opplever jeg 15-22 som en håndterbar størrelse, avhengig av klientellet.

Utdrag fra Dahl-utvalgets skriv.
https://www.regjeringen.no/contenta...c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

 

[Gjestemedlem]

https://www.regjeringen.no/contenta...c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Nei lærer! 250 sider i hjemmelekse er urettferdig. Vil ikke.

Ikke med en gang i alle fall.

 

[Gjestemedlem]

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Slett ikke enig her. For noen elever er det slik, andre lærer ved å observere og da er ikke dialogen så viktig, ikke det sosiale aspektet heller. Forskjellige måter å ta til seg kunnskap på som krever forskjellig undervisning for å være effektiv.

Og igjen, større klasser forsterker problemet og er en svært dårlig blanding med denne fromme fellesskapsmodellen. Da risikerer vi bare å ende opp i en verden der engelske pop band lager låter om slikt og de ender opp som en landeplage i ettertid. Det er egentlig samme problemet bare med mer strenghet. Barn er mennesker de og, og ikke mursteiner eller modellkitt.

Ikke nødvendigvis dialog, men det å ha en relasjon er essensielt. Å vite hvordan man snakker sammen, oppfører seg på ulike arenaer osv osv... er også kunnskap

Jeg er enig i at klassene bør være mindre ofte. Selv opplever jeg 15-22 som en håndterbar størrelse, avhengig av klientellet.

Utdrag fra Dahl-utvalgets skriv.
https://www.regjeringen.no/contenta...c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Vis vedlegget 464189

Ok over til utdraget.

Hvordan skal elever få kjærlighet til kunnskap og formidleren hvis læreren er dum som et brød og ikke engang forstår mer her i verden enn 4 i matematikk?

Det blir jo bare søte ord til konferansebruk.

Ja personlige relasjoner er viktig, ikke misforstå. Men jeg vil ikke at elever skal ha slike relasjoner til tomsinger som bare vil arbeide med barn eller dyr, og krig og fred og slikt.

 

[Cyber]

Jeg er enig i at flinke lærere må til for å skape gode skoler og for å lede mennesker til kunnskap og ferdigheter, men det å lære er også en emosjonell prosess og begge parter må delta i den. En elev må delta aktivt for å lære.

Slett ikke enig her. For noen elever er det slik, andre lærer ved å observere og da er ikke dialogen så viktig, ikke det sosiale aspektet heller. Forskjellige måter å ta til seg kunnskap på som krever forskjellig undervisning for å være effektiv.

Og igjen, større klasser forsterker problemet og er en svært dårlig blanding med denne fromme fellesskapsmodellen. Da risikerer vi bare å ende opp i en verden der engelske pop band lager låter om slikt og de ender opp som en landeplage i ettertid. Det er egentlig samme problemet bare med mer strenghet. Barn er mennesker de og, og ikke mursteiner eller modellkitt.

Ikke nødvendigvis dialog, men det å ha en relasjon er essensielt. Å vite hvordan man snakker sammen, oppfører seg på ulike arenaer osv osv... er også kunnskap

Jeg er enig i at klassene bør være mindre ofte. Selv opplever jeg 15-22 som en håndterbar størrelse, avhengig av klientellet.

Utdrag fra Dahl-utvalgets skriv.
https://www.regjeringen.no/contenta...c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf

Vis vedlegget 464189

Ok over til utdraget.

Hvordan skal elever få kjærlighet til kunnskap og formidleren hvis læreren er dum som et brød og ikke engang forstår mer her i verden enn 4 i matematikk?

Det blir jo bare søte ord til konferansebruk.

Ja personlige relasjoner er viktig, ikke misforstå. Men jeg vil ikke at elever skal ha slike relasjoner til tomsinger som bare vil arbeide med barn eller dyr, og krig og fred og slikt.

Vi er enige. Poenget mitt er at en lærer må mestre begge feltene. Sterk på relasjoner og sosialt intellekt og en dyktig fagperson elevene ser opp til og som kan engasjere. Jeg hadde ikke mer enn Meget i matematikk fra ungdomskolen selv, men det har holdt så langt.

Det som bekymrer er at det er skremmende få menn som kommer til skolene. Mange lærere mangler også den faglige tyngden som den eldre garden har.

Regner med du skjønte linken var mer ment som kildehenvisning enn at du skulle svi av kvelden på den lefsa.

 

[Proffen]

Du må nok lese meir Vygotsky, Deffe, dersom du skal skjøne alt.

For all del, mannen har sikkert brukt noen timer på dette, og det hadde faktisk vært litt interessant. Et tema med nytteverdi.

(Ein skal elles vere ganske forsiktig med å kalle barnehagane for barnehagar. Det er nemleg ingen barnehage å gå i barnehage. Eg spår at den store undervisningsreforma neste gong kjem til å gå føre seg der...)

Det tror jeg også. Klarer man å lure inn konseptforståelse og abstrakt tenking og ikke bare konkret øving på voksenlivet så er man på vei mot et bedre samfunn.

Hm. Kanskje vi burde ha minimum av 4 i matte for å komme inn på barnehageonkelstudiet også?

Abstrakt tenkning? I barnehagen? På tide å sette på kaffien nå, Deph? ;-)

mvh
Proffen