Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    omf: God utregning. Du anslår 20 % effektivtet. det er kanskje passende. vet ikke.

    edit:
    https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-brenner-du-julegodtet-23359526

    fant litt om burpees på den siden.

    burpee er 1,1 kcal for kvinner. 4,6 kjoules.
    Ja, det høres fortsatt mye ut.

    Nå er det vanskelig å regne ut, fordi mesteparten av omsatt energi er tap. Jeg vil vel tro at en syklist feks har en effektivtitet på over 50%.

    Men - dersom ett hopp er 4,6kJ = 4600 J

    Og man greier å hoppe hvert tredje sekund i et minutt. Så omsetter man 4600/3 = 1500W som er omtrent det Kristoff/Hushovd greier i spurten - så det synes fortsatt veldig høyt. Spesiellt om man er jente og veier rundt 50 kg.


    Mvh
    OMF
    Vertical Jump Power Calculation

    Her er det noen interessante formler. 1500 watt per hopp er faktisk ikke så langt unna, ser det ut som. Ei jente på 50 kg hopper 40 cm og er 150 høy vil gjennomsnittlig bruke 1300 watt ifølge Johnson & Bahamonde formelen. hopper hun 50 cm -> 1700 W, er hun 160 cm høy synker det igjen til 1570 W
     

    xerxes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.01.2005
    Innlegg
    12.294
    Antall liker
    8.101
    Sted
    Holmestrand
    Forskinga på kvifor Sogn og Fjordane-elevane gjer det så overraskande godt er i ferd med å samle inn data. Som kjent er resultata her på trass av foreldra sitt utdanningsnivå, så vel som nokre andre faktorar.

    Tre faktorar å trekkje fram:
    - Bruk av nynorsk. Det ser ut som det å ha to språkformer såpass markert er med å heve læringskvaliteten

    - Storsatsing på skule ca 1890 - 1910. Ei valdsam satsing denne tida, har ein historieforskar nyleg funne ut (Nemnast på nyheitene akkurat no)

    - Respekt for læraren. Dette var dårlege greier anno 1840, men tok seg seinare valdsamt opp, der lærarane etter kvart fekk god utdanning, og der det vart god lærardekning dei aller fleste stadar. Lærarane vart også folkeopplysarar og ofte "bygdehovdingar" som ordførarar, leiarar for organisasjonar og forretningsdrift.

    Mykje nyttig å lære i historie. Men eg var no spesielt interessert i dette med nynorsken - eit argument mot valfridom, og for obligatorisk sidemål for urbane elevar, kanskje?
    Den med nynorsken skjønte jeg ikke helt. Har man ikke det over hele landet?
    Egentlig ikke.
    I Sogn har de nynorsk, og så har de bokmål som "sidemål".
    Det har vi stort sett ikke i resten av landet.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Litt mer om visualisering.


    Jeg sliter litt selv med å henge med i svingene, men det skylder jeg på en mangelfull barneskoleundervisning.

    Med litt bedre skole ville alt dette vært åpenbart for et barn.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Vi lærer på svært mange måtar, men har langt igjen før vi har oversikt på dette. Det er minst fire typiske læringsstilar mange har nytte av. Somme lærer best auditivt, andre visuelt. Så har vi dei som lærer taktilt ("hands-on") og dei som går for "learning-by-doing".
    Jeg trodde det stort sett var enighet om at dette ikke stemmer. Det finnes ikke læringsstiler der noen lærer best på den ene eller andre måten. Man lærer gjennom en kombinasjon av disse metodene.
    Det er nok svært få som er reindyrka på det eine feltet. Og det går ikkje an å lære kva som helst med berre ein strategi. Du kan ikkje lære å sykle ved å lese deg til det, og kvantefysikk er ikkje så greit å lære ved "hands on". Men vi har preferansar - kva vi likar best. Det kan styre kva vi interesserer oss for, kva yrke vi vel, og endåtil kva verdsbilde vi endar opp med. Så det er vel verd å prøve dei ullike tinga ut - ein god lærar skiftar mellom å tilrette for kvar einskild metode.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Vi lærer på svært mange måtar, men har langt igjen før vi har oversikt på dette. Det er minst fire typiske læringsstilar mange har nytte av. Somme lærer best auditivt, andre visuelt. Så har vi dei som lærer taktilt ("hands-on") og dei som går for "learning-by-doing".
    Jeg trodde det stort sett var enighet om at dette ikke stemmer. Det finnes ikke læringsstiler der noen lærer best på den ene eller andre måten. Man lærer gjennom en kombinasjon av disse metodene.
    1. Det hander jo ikke om måter å undervise på men måter å lære på.
    2. Noen kan lese en bok fort og bare se bilder, noen av dem kan lese en bok veldig fort. Noen må ha "lyden på" ordene må leses opp som imaginære stemmer som så oversettes til innhold.
    3. I tidlig skole startet jo ofte matematikk og fysikk med enkle visuelle virkemidler. Man lekte med figurer og puttet atomer sammen til molekyler med små lekefigurer. Man talte sauer og epler i mattetimen, men med en gang de ble litt mer komplekst så droppet man visualiseringen som læremiddel og hoppet over i tallrekker og pugging av tabeller.

    4. Mennesker lærer på forskjellige måter. I et klasserom må man sikkert ta hensyn til alle og dermed legge seg på minste felles multiplum.

    5. Så i en slik situasjon er det sikkert greit med lett blanding av metoder. ... men fra en elevs perspektiv er jo dette helt feil.

    Men det er to ting som kan redusere denne effekten.

    Mindre klasser og mer homogene klasser. I alle fall så lenge man insisterer på klasser i det hele tatt.
    1. Slik vi har det i skulen, heng læring og undervisning saman. I kva grad, er både eit diskusjons- og forskningstema.
    2. Lesefart er noko vi har testa lenge. For å få til meiningsforståing (utan at du gløymer kva du har lese før du er ferdig med setninga) må du opp i minst 70 ord i minuttet. Men du må også forstå det du les. Matematikk-lesing er heilt annleis enn å lese skjønnitteratur. Difor arbeider vi no med å stimulere lesing i alle fag.
    3. Leik er ein svært viktig læringsarena. Denne kjem det garantert til å verte fokusert meir på. Det er kanskje den mest effektive læringsforma - når du har "gjort" noko, skjønar du kva det handlar om. Men det er ikkje rasjonelt alltid. For å sleppe å telje og addere det samme mange gongar, lærer ein seg multiplikasjonstabellen. Og konkretiseringsmateriell er veldig viktig for å forstå. Du kan lære utan å forstå, men det er ikkje særleg nyttig lærdom - fyrst når du forstår, evnar du å sette ting saman på nye måtar.
    4. MFP er ikkje det ideelle. Det er alt-på-ein-gong, slik at alle får den maten dei fordøyer best. Differansiering er målet, men det er veldig vanskeleg når nivået i ei klasse kan sprike frå "svært barnsleg" til "ansvarstakande vaksen"
    5. Greier du tilrettelegginga, får alle det dei treng. Men det seier seg sjølv at det er svært vanskeleg, spesielt om klassen er stor. Homogene klassar fungerte dårleg - ikkje for dei aller flinkaste (eg hugsa kursplan 3), men for alle dei andre (som hadde kursplan 1 og 2. Difor har ein for lengst slutta med dette). Eg kunne elles tenkt meg "spesialundervisning" for alle elevar av og til. Slik det er no, er det berre dei som har lærevanskar og spesielle behov som får slikt. Men mindre klasser vil garantert gjere jobben meir overkomeleg (sjølv om tullete statsrådar - høgrefolk- prøver å hevde noko anna.)-
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    16.210
    Antall liker
    9.395
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    omf: God utregning. Du anslår 20 % effektivtet. det er kanskje passende. vet ikke.

    edit:
    https://www.vektklubb.no/artikkel/slik-brenner-du-julegodtet-23359526

    fant litt om burpees på den siden.

    burpee er 1,1 kcal for kvinner. 4,6 kjoules.
    Ja, det høres fortsatt mye ut.

    Nå er det vanskelig å regne ut, fordi mesteparten av omsatt energi er tap. Jeg vil vel tro at en syklist feks har en effektivtitet på over 50%.

    Men - dersom ett hopp er 4,6kJ = 4600 J

    Og man greier å hoppe hvert tredje sekund i et minutt. Så omsetter man 4600/3 = 1500W som er omtrent det Kristoff/Hushovd greier i spurten - så det synes fortsatt veldig høyt. Spesiellt om man er jente og veier rundt 50 kg.


    Mvh
    OMF
    Vertical Jump Power Calculation

    Her er det noen interessante formler. 1500 watt per hopp er faktisk ikke så langt unna, ser det ut som. Ei jente på 50 kg hopper 40 cm og er 150 høy vil gjennomsnittlig bruke 1300 watt ifølge Johnson & Bahamonde formelen. hopper hun 50 cm -> 1700 W, er hun 160 cm høy synker det igjen til 1570 W
    Føler vi begynner å komme til bunns her nå! ;-)

    Det som overrasker meg litt er at ingen av disse formlene har med tid og effekt er jo energi/tidsenhet. Det synes på meg som man kun beregner et gjennomsnitt av arbeidsperioden. Og at man må legge til "svevetid" og "landing"

    Men forbrenner man 1500W - så tar det fortsatt 560 000 x 4,2/1500 = 1568 sekunder = 26 minutter å forbrenne denne sjokoladen. Og det er 26 tøffe minutter.

    Mvh
    OMF
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    • Liker
    Reaksjoner: OMF

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    21.457
    Antall liker
    6.881
    Paradoksalt
    kan man si at det var bra det ikke
    var mer naturfaglig stoff, for det
    lille som var, var stort sett faglig
    feil og fullt av grove misforståelser
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.342
    Antall liker
    13.021
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    I en av de gamle Lyn Gordon filmene forklarer professor-kollegaen radioaktivitet : "Can you feel that tingling sensation? -That's radioactivity! "
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Ikke alt var bedre før. Et artig tilbakeblikk på o-faget.

    Av Svein Sjøberg, professor emeritus ved Det utdanningsvitenskapeligefakultet, UiO.

    https://sveinsjoberg.files.wordpres...-klassekampen-sjc3b8berg_18_okt_2017-docx.pdf
    «Hvordan kunne man finne på å skrive lærebøker i fag man ikke hadde peiling på?»

    Godt spørsmål. Tør jeg tippe at det skyldes manglende selvinnsikt?
    Jeg tipper på press fra forlaget, ledelsen osv om at boken måtte skrives ferdig. Og det fikk være "godt nok", dessverre. Og at bestillermyndighetene ikke hadde kompetanse til å kunne oppdage de åpenbare feilene.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    O-fag var ein god ide. Har sjølv utdanning i både natur- og samfunnsfag. Så eg manglar berre dei praktisk-estetiske faga.....som eg underviser i.
    Hugs at læraren, læreboka og alt det der berre er katalysatorar for læringa. Læringsprosessen går føre seg inne i eleven.
     

    Bx

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    04.08.2005
    Innlegg
    9.208
    Antall liker
    4.612
    Nja... Arve, en av de ytterst få gangene jeg er uenig. Læreboka og læreren tilfører også viktig substans..... en av grunnene til at sensur, indoktrinering, historieforfalskning og annen vranglære faktisk fungerer bare det blir tatt i system. Læremuskelen responderer på det den blir eksponert for.

    Det er ekstremt viktig at det som blir lært bort på skolen er forankret i den beste viten som er tilgjengelig - og det er svært viktig på alle nivåer fra barnehagen til siste PhD-faget.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    Ikke alt var bedre før. Et artig tilbakeblikk på o-faget.

    Av Svein Sjøberg, professor emeritus ved Det utdanningsvitenskapeligefakultet, UiO.

    https://sveinsjoberg.files.wordpres...-klassekampen-sjc3b8berg_18_okt_2017-docx.pdf
    «Hvordan kunne man finne på å skrive lærebøker i fag man ikke hadde peiling på?»

    Godt spørsmål. Tør jeg tippe at det skyldes manglende selvinnsikt?
    Jeg tipper på press fra forlaget, ledelsen osv om at boken måtte skrives ferdig. Og det fikk være "godt nok", dessverre. Og at bestillermyndighetene ikke hadde kompetanse til å kunne oppdage de åpenbare feilene.
    Tidspress er ikke noe som forklarer at de som sitter og skriver ikke kan det de skal skrive om. Manglende kompetanse for å oppdage slike feil er ikke en tilfeldighet. Dette er ideologisk generert systemfeil, og har lite med tilfeldigheter å gjøre.

    Spørsmålet er mer: Hva gjorde at denne type ideologi ikke bare vokste frem, men fikk slikt hegemoni.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.141
    Antall liker
    14.687
    Tidspress som forklaring på pølsevev i en fagbok? Den var ny.

    Jeg skulle klart å komme opp med riktigere definisjoner av begrepene klokka 0430 på et ekstremt fuktig Nachspiel.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    dong:

    Tidspress er en forklaring på at de ikke fikk tid til å sette seg skikkelig inn i stoffet de ble satt til å skrive. Det er helt riktig at noen andre burde ha skrevet bøkene, men disse andre fantes ikke. Noe som var en tåpelig feil fra bestilllermyndighetene.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.760
    Antall liker
    2.984
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Nå er det i ferd med å bli nok: Pga endringer i opplæringsloven, skal man visstnok være uhyre forsiktig med å gjøre slikt som barn og ungdom til alle tider har gjort, når de driver med aktiviteter. Det jeg har i tankene er å "utnevne" såkalte "første- og andrevelgere", fordi det kan føre til at elever føler seg mobbet.
    Vet ikke jeg. Det er kanskje ikke det kjekkeste å være blant de siste som blir valgt ut - men å kategorisere sette som mobbing; nei, jeg vet ikke om jeg er med på den.
    Og så lenge man lar jobben som "første- og andrevelger", bør det vel strengt tatt være innafor?
    Og som jeg var inne på; dette er jo en måte å løse en oppgave, som har blitt brukt i alle tider.
    Alternativet er jo at lærer tar jobben/oppgaven, men da blir jo samtidig elevene forhindret fra å ha innflytelse.....¨
    Venter i spenning på hva det neste i såpeoperaen om å "pakke barn inn i bomull" blir.......

    mvh
    Proffen
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    dong:

    Tidspress er en forklaring på at de ikke fikk tid til å sette seg skikkelig inn i stoffet de ble satt til å skrive. Det er helt riktig at noen andre burde ha skrevet bøkene, men disse andre fantes ikke. Noe som var en tåpelig feil fra bestilllermyndighetene.
    Gir ikke helt mening i mitt hode. Disse bøkene eksisterte da over mange opplag. Om de var i tidsklemma ved første utgivelse så skulle det vel være tid nok til neste utgave.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.141
    Antall liker
    14.687
    Presis. De er skrevet av folk som ikke aner hva de snakker om.

    Mye begreper og termer kan være politiske, et produkt av sin samtid osv. Det gjelder ikke for grunnbegreper innen naturvitenskapene.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.653
    Antall liker
    10.980
    Sted
    Trondheim
    Jeg skal ikke uttale meg om kunnskapene til de som har skrevet bøkene, men man prøver jo alltid å tilpasse tekstene til målgruppen. Dermed gjør man forenklinger som man mener målgruppen har muligheten til å forstå. Så forenkler man noen ganger for mye. I tilfellene som er vist prøver man å knytte begrepene til konkrete opplevelser som elevene kan forholde seg til.

    Vi bruker jo Bohrs atommodell for å forklare hvordan grunnstoffer er oppbygd, selv om vi vet at den ikke stemmer, men skal man snakke om orbitaler, sannsynlighetsrom og differensiallikninger til 5te-klassinger? Alternativet er jo å ikke prøve å forklare det i det hele tatt.

    NB: Jeg forsvarer selvfølgelig ikke at man skriver ting som er direkte galt i en lærebok.
     
    Sist redigert:

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Verda er rimeleg komplisert. Men vi nivådifferensierar så mykje vi kan. Av og til er dette ikkje nok, og nokre elevar dett av lasset. Det kan aksepterast oppe på høgskulenivå, men i grunnskulen er det sørgjeleg om ikkje alle skjønar iallfall litt.
    Prøvde meg på ein parallellkøyring mellom Karl Johan/Jean Babtiste Bernadotte sin måte å handsame nordmennene på, og det som no skjer i Catalonia. Men det var ikkje heilt vellukka for alle 8.klassingane...
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.358
    Antall liker
    18.856
    Torget vurderinger
    2
    Poenget i artikkelen var vel også at tidsånden farger hva man lærer i skolen? Rett etter krigen handlet det om tekno/vitenskapsmirakler og vekst; i O-tiden om kritikk av konsekvensene? Nå skal visst ungene lære å kode slik at vi kjappere kan få automatisert alt?

    Fin gjennomgang ved Sjøberg og han runder av med å spørre hva ettertiden vil kritisere av dagens fagbøker. Ofte ser man vel ikke at det står skjevt til før tingene er kommet på avstand.

    Vi er da kommet et stykke siden Bibelen "var den eneste lærebok man behøver".
     
    Sist redigert:
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Tror ikke helt jeg nådde frem med tidligere argumenter.

    Men her er litt hva jeg etterlyser. Legg merke til at salen har en fin blanding av barn og voksne. Forstår man det man snakker om så kan man forklare kompliserte ting til barn, bare med å bruke enkle konsepter, visualisering og forenkling, helt uten regnestykker og komplisert notasjon. De trenger ikke forstå alt på en gang, men de plukker med seg viktige ting som de kan bruke til andre ting.

    Det er også hvorfor jeg aldri vil gå med på å tillate noen med mindre enn 4 i matte fra lærerskolen å få lov til å undervise norske barn i noe som helst. Helst vil jeg øke grensen, men det er litt økonomi og marked i bildet også.

    (det handler ikke om regneferdigheter men om at man er i stand til å forstå det vesentlige i noe som helst og så kunne formidle akkurat dette på et nivå som er riktig).

     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Tror ikke helt jeg nådde frem med tidligere argumenter.

    Men her er litt hva jeg etterlyser. Legg merke til at salen har en fin blanding av barn og voksne. Forstår man det man snakker om så kan man forklare kompliserte ting til barn, bare med å bruke enkle konsepter, visualisering og forenkling, helt uten regnestykker og komplisert notasjon. De trenger ikke forstå alt på en gang, men de plukker med seg viktige ting som de kan bruke til andre ting.

    Det er også hvorfor jeg aldri vil gå med på å tillate noen med mindre enn 4 i matte fra lærerskolen å få lov til å undervise norske barn i noe som helst. Helst vil jeg øke grensen, men det er litt økonomi og marked i bildet også.

    (det handler ikke om regneferdigheter men om at man er i stand til å forstå det vesentlige i noe som helst og så kunne formidle akkurat dette på et nivå som er riktig).

    Trur ikkje karakterar er nokon kvalitetsindikator når det gjeld formidling. Men det syner dugleiken til å rekne - noko som definitivt ikkje er det same som formidlingsevne. Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.

    Og kva karakterkrav skulle passe til norskfaget? (Fem i nynorsk må då vere eit minstekrav - dersom nynorsk fører til betre elevresultat nyttar det ikkje for sidemålsfritak for unge-høgre-spirar i Oslo. Nei då må kvaliteten hevast på ny-norskundervisninga, sjølvsagt.

    Eller kva engelskkompetanse må ein ha for å undervise i t.d. naturfag? Synsarane går amokk for tida, er eg redd.
     

    Audiophile-Arve

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.11.2002
    Innlegg
    20.990
    Antall liker
    8.411
    Sted
    Kysten, Nordvestlandet, argaste nynorskdistriktet
    Torget vurderinger
    0
    Ok, nynorsk. Ikke et tema som opptar meg mye og er det godt språk så velkommen. Når husrektoren skriver så legger jeg ikke en gang merke til at det er nynorsk men .. når jeg leser artikler som dette så er jeg klar til åpne søppelbøtten.

    Drit i innholdet og se på språket og forstå hvorfor mange misliker.

    https://www.nrk.no/urix/donald-trum...tta_-_-det-var-ein-kjaerleiksfest_-1.13749921
    Trur nok det er "reportasjesjangeren" som er litt på kanten her, ikkje ortografien.....
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Tror ikke helt jeg nådde frem med tidligere argumenter.

    Men her er litt hva jeg etterlyser. Legg merke til at salen har en fin blanding av barn og voksne. Forstår man det man snakker om så kan man forklare kompliserte ting til barn, bare med å bruke enkle konsepter, visualisering og forenkling, helt uten regnestykker og komplisert notasjon. De trenger ikke forstå alt på en gang, men de plukker med seg viktige ting som de kan bruke til andre ting.

    Det er også hvorfor jeg aldri vil gå med på å tillate noen med mindre enn 4 i matte fra lærerskolen å få lov til å undervise norske barn i noe som helst. Helst vil jeg øke grensen, men det er litt økonomi og marked i bildet også.

    (det handler ikke om regneferdigheter men om at man er i stand til å forstå det vesentlige i noe som helst og så kunne formidle akkurat dette på et nivå som er riktig).

    Trur ikkje karakterar er nokon kvalitetsindikator når det gjeld formidling. Men det syner dugleiken til å rekne - noko som definitivt ikkje er det same som formidlingsevne. Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.

    Og kva karakterkrav skulle passe til norskfaget? (Fem i nynorsk må då vere eit minstekrav - dersom nynorsk fører til betre elevresultat nyttar det ikkje for sidemålsfritak for unge-høgre-spirar i Oslo. Nei då må kvaliteten hevast på ny-norskundervisninga, sjølvsagt.

    Eller kva engelskkompetanse må ein ha for å undervise i t.d. naturfag? Synsarane går amokk for tida, er eg redd.
    ja, å være i stand til å løse oppgaver er noe helt annet enn å forklare hvordan man løser oppgaven til personer. 4 fra lærerskolen, sier deph. Det er noen år siden høgskoler hadde tallkarakterer (15 år), og 4.0 var da minste mulige bestått.

    En person med E i matte fra lærerskolen kan være flinkere til å undervise barn enn personen med A. Alle har hatt mattegeniet i klassen som løste oppgaver på 1-2-3, men som ikke var så flink til å forklare personene som ikke forsto.

    Mattekarakteren din forteller lite annet enn at personen har tilegnet seg pensum som ble målt på eksamen og presterte på eksamensdagen. Forteller null og intet om personen er flink til å formidle denne kunnskapen til andre.

    Ellers bør Gjestemedlem lese definisjonen på karakterskalaen. Hva bestått faktisk betyr.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.
    Med en bedre lærer hadde du fått høyere karakter. Du klarer jo å knyte skolissene dine selv. Som sagt, endre perspektiv en smule og se ringvirkningene.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    ja, å være i stand til å løse oppgaver er noe helt annet enn å forklare hvordan man løser oppgaven til personer. 4 fra lærerskolen, sier deph. Det er noen år siden høgskoler hadde tallkarakterer (15 år), og 4.0 var da minste mulige bestått.

    En person med E i matte fra lærerskolen kan være flinkere til å undervise barn enn personen med A. Alle har hatt mattegeniet i klassen som løste oppgaver på 1-2-3, men som ikke var så flink til å forklare personene som ikke forsto.

    Mattekarakteren din forteller lite annet enn at personen har tilegnet seg pensum som ble målt på eksamen og presterte på eksamensdagen. Forteller null og intet om personen er flink til å formidle denne kunnskapen til andre.

    Ellers bør Gjestemedlem lese definisjonen på karakterskalaen. Hva bestått faktisk betyr.
    Har vært med på slike omlegginger (i hine hårde når jeg studerte i England) Da gikk man plutselig over fra tallkarakterer til prosentkarakterer. Men en A ble satt til 75 ... slik at man så halvtomsete ut på papiret.

    Matte og pedagogikk er to forskjellige fag. Så en dårlig forståelse av det ene er ikke en speiling av det andre. Man behøver både intelligens og visdom for å bli en god lærer. Det ene kan ikke erstatte det andre.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.
    Med en bedre lærer hadde du fått høyere karakter. Du klarer jo å knyte skolissene dine selv. Som sagt, endre perspektiv en smule og se ringvirkningene.
    Når læreren har opptil 30 elever i klassen så spiller det liten rolle om du ha verdens beste eller en middels lærer. Han har bare tid til brannslukking. De skoleflinke går for lut og vann, mens ressursene går til å bringe de svakeste opp på et minimumsnivå.

    Skolen trenger flere lærere per elev, ikke færre men bedre lærere.

    Så en god lærer betyr at eleven får høyere karakter. Langt fra alle tilfeller.

    Og karakterer forteller svært lite om en lærer er god eller ei.
     
    • Liker
    Reaksjoner: ePi
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Om du skulle trekkje karakterkravet ytterlegare opp, måtte eg ut av skulen - fekk visst 4 i matematikk på gymnaset attende på 70-talet, om eg ikkje hugsar feil.
    Med en bedre lærer hadde du fått høyere karakter. Du klarer jo å knyte skolissene dine selv. Som sagt, endre perspektiv en smule og se ringvirkningene.
    Når læreren har opptil 30 elever i klassen så spiller det liten rolle om du ha verdens beste eller en middels lærer. Han har bare tid til brannslukking. De skoleflinke går for lut og vann, mens ressursene går til å bringe de svakeste opp på et minimumsnivå.

    Skolen trenger flere lærere per elev, ikke færre men bedre lærere.

    Så en god lærer betyr at eleven får høyere karakter. Langt fra alle tilfeller.

    Og karakterer forteller svært lite om en lærer er god eller ei.
    Mindre klasser .. bra
    Klasseinndeling etter evner og nivå og ikke alder ... bra
    Karakterer er bra om kriteriene er bra ... vilkårlighet, ukyndige karaktersettere og personkjemi er det ikke.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.141
    Antall liker
    14.687
    Ellers bør Gjestemedlem lese definisjonen på karakterskalaen. Hva bestått faktisk betyr.
    Hva som står i definisjonen på bestått er ikke så interessant. Alle vet at bestått faktisk betyr noe ala "et kukhår over totalt faglig mørke". I systemet for høyere utdannelse i Norge er kravene for å bestå, som vi har diskutert tidligere, eksepsjonelt lave. Om man jobber aktivt med et fag og likevel ikke klarer å bestå så er det virkelig, virkelig ille.

    Men det er sikkert mulig man kan lære barneskoleelever å regne til tross for det. Selv den mest evneveike på lærerskolen behersker sannsynligvis tallene opp til 1000 og de fire regneartene, om enn ikke brudne brøker og annen "avansert" matematikk.

    For øvrig betydde "bestått" for 20-30-40 år siden nesten garantert i praksis noe helt annet enn hva det gjør i dag, samt at seleksjonen for de som i det hele startet på en høyere utdannelse var noget strengere.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Det som irriterer meg mest med norsk skole er at alt og alle skal grytes sammen i en klasse.

    Det kan være alt fra folk som blir trillet inn i en stol mens slevet renner og som knapt vet hvor de er, til elever som leser pensum i andre fag i smug i timen fordi de kjeder seg. Det er klart det da blir verre jo flere det er i klassen.Skole skal handle om å lære, ikke om å sosialisere og leke. Men en klasse på 60 elever som er på samme nivå og er fokusert og tilstede vil lære så mye mer.

    Samme tankegang som O-faget som vi har vært innom nylig.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    inndeling etter evner og nivå. til dels enig. Skole handler også om sosiale ferdigheter og alt som PISA-resultatene ikke måler.

    Men ja, man bør samle de beste i matte slik at de ikke går for lut og vann.


    Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    inndeling etter evner og nivå. til dels enig. Skole handler også om sosiale ferdigheter og alt som PISA-resultatene ikke måler.

    Men ja, man bør samle de beste i matte slik at de ikke går for lut og vann.


    Spør folk i næringslivet om hvor mye karakterer teller når de vurderer en kandidat for en jobb. Det er minimalt.
    Karakterer betyr ikke noe utover å få lov til å studere videre. Et filter, lik det eller ikke men det virker. En arbeidsgiver som studerer karakterer fra skolen kan få en slags overblikk, hvilket felt er denne best på, men baserer de seg på det så får de aldri tak i de beste.

    Var jeg arbeidsgiver ville jeg sett mer på et karakterskjema som en indikasjon på:

    1. hva er interessefeltet til denne personen
    2. er han selvgående eller må han ha detaljintruksjoner for alt mulig
    3. er fysikken bra nok til å yte i den aktuelle posisjonen

    ... mer er det egentlig ikke. OK, har noe full pott i alt så joda .. men slik der det jo ikke (de folkene søker ikke jobb, de blir rekruttert).

    ,,

    Og ja, sosiale ferdigheter måles ikke. Så er det en jobb der dette er viktig så må man henfalle til gode intervju, referanser og noen i panelet som plukker opp det som ikke blir spurt om.
     
    Sist redigert av en moderator:

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    Ellers bør Gjestemedlem lese definisjonen på karakterskalaen. Hva bestått faktisk betyr.
    Hva som står i definisjonen på bestått er ikke så interessant. Alle vet at bestått faktisk betyr noe ala "et kukhår over totalt faglig mørke". I systemet for høyere utdannelse i Norge er kravene for å bestå, som vi har diskutert tidligere, eksepsjonelt lave. Om man jobber aktivt med et fag og likevel ikke klarer å bestå så er det virkelig, virkelig ille.

    Men det er sikkert mulig man kan lære barneskoleelever å regne til tross for det. Selv den mest evneveike på lærerskolen behersker sannsynligvis tallene opp til 1000 og de fire regneartene, om enn ikke brudne brøker og annen "avansert" matematikk.

    For øvrig betydde "bestått" for 20-30-40 år siden nesten garantert i praksis noe helt annet enn hva det gjør i dag, samt at seleksjonen for de som i det hele startet på en høyere utdannelse var noget strengere.
    For å få lov til å gå opp til eksamen må man som oftest ha levert inn obligatoriske aktiviteter som må være bestått. I andre fag er det midtsemestereksamen som teller 30% og gjerne må bestås separat for å få totalt bestått.

    En person med oppunder C i snitt, og som har noen E-er er ingen elendig kandidat, slik som noen later til å tro.

    og folk stryker, selv de beste. Hvis det er 5 % sjans for at man stryker en eksamen, og du har 20 eksamner så vil man ha 40% sjans for å komme deg gjennom uten å stryke. De færreste studentene har aldri strøket en eksamen.

    Kravene for å bestå er heller ikke eksepsjonelt lave. Det er obligatoriske aktiviteter i bøttevis for å i det hele tatt få lov til å ta eksamen, spesielt på lavere nivå. Du har rett i at hvis man legger ned en innsats så stryker man sjeldent, men det skjer likefullt. Hvorfor? folk er ikke evneveike, men pensum er faktisk til tider vanskelig.

    Så studielivet var tøffere 20-30-40 år siden, sier du. Tror du får finne noen tilhørende generasjon perfekt og høre hvordan livet som student er i disse tider. Kravene har definitivt ikke blitt lavere, slik du later til å tro.
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.760
    Antall liker
    2.984
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    @Larson: Hvor gammel er du?
    Foreslår at du leser boken "Skulen som forsvann", så kan me talast!

    Angående generasjon perfekt, så, ja, de møter gjerne større krav på ET område som ikke var tilstede for et titalls år siden; sosiale medier....
    En alt for stor del av generasjon perfekt er alt for opphengt i "likes" - og det påvirker i sin tur fokuset som burde vært et annet sted.
    Kanskje de i større grad burde fått veiledning i å finne frem til de viktige tingene i tilværelsen?

    mvh
    Proffen
     

    Proffen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.01.2005
    Innlegg
    9.760
    Antall liker
    2.984
    Sted
    Bæææærgen
    Torget vurderinger
    5
    Det som irriterer meg mest med norsk skole er at alt og alle skal grytes sammen i en klasse.

    Det kan være alt fra folk som blir trillet inn i en stol mens slevet renner og som knapt vet hvor de er, til elever som leser pensum i andre fag i smug i timen fordi de kjeder seg. Det er klart det da blir verre jo flere det er i klassen.Skole skal handle om å lære, ikke om å sosialisere og leke. Men en klasse på 60 elever som er på samme nivå og er fokusert og tilstede vil lære så mye mer.

    Samme tankegang som O-faget som vi har vært innom nylig.
    Jeg er både enig og uenig med deg på samme tid, Deph...
    Du er inne på noe, men samtidig way to bastant!
    Og jeg kunne godt tenkt meg å lese dine tanker rundt HVORFOR ting er som de er.
    Jeg har nemlig mine tanker om dette spørsmålet, og en vesentlig årsak er "oljå".....

    mvh
    Proffen
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn