Aurora;
Grusomt dyrt, men grusomt deilig. Kilometertykke tenner og null vibrasjon. Lie-Nielsen er stort sett kopier av Sweetheartene til Stanley - sterkt forbedret, mens Veritas tør tenke helt nytt.
Sluk;
Tennene er dratt godt inn - vil ikke ødelegge eggen med en gang. Her med tanna skyvd helt ut. Slipt med 8000-grit.
Vi har diskutert dette før, og jeg vet at det gjør vondt, men en fagmann bør kunne sette høvelen fra seg i vater eller vel så det. Det handler bare om å vite at man gjør det og hvor man gjør det. Det som bekymrer med mer, er at jeg har en uvane med å dra høvelen tilbake uten å løfte den litt. Det sliter, tror jeg, mer på tanna enn noe annet. Trener nå på å løfte den bittelitt i bakkant på retur og samtidig beholde kontrollen når den skal forover igjen. Ordtaket med å lære bikkja ser ut til å stemme.....
Gran, eller rettere sagt, grankvist er fy-fy. Høveldödare nr 1. Husk det.
Jeg vet om en bedrift der de har en liten kloss som er merket "ØL". Hvis noen glemmer å legge høvelen, er det førstemann til å sette klossen opp høvelen til den uheldige. Han skylder da kjappfoten en øl første fredag. Grei ordning.
Uansett, så handler det om hvordan man behandler verktøyet overall - men jeg lærer også bort at høvelen skal ligge og alle gjør det ganske kjapt - ellers vanker det dyng.
BB
Faderen (Snekker Sluk) grisedengte meg de gangen jeg glemte å legge de ned...
