Grace Jones er nesten i en kategori for seg selv.
Ja, hun er det. I skjæringspunktet mellom reggae, disco og avant garde på sitt beste, men helt på sin egen måte. Absolutt å foretrekke i perioden hun jobbet med Sly & Robbie under Chris Blackwell og Alex Sadkins studioledelse. Det er noe totalt tidløst over de platene, de kunne vært produsert når som helst fra rundt 1980 fram til 2017. Så tidløse kvaliteter kan de fleste artister bare drømme om, for det fordrer en utrolig karisma og en så gjennomført produksjonsfilosofi og låtvalg at de færreste er nok framsynt til å få til det. De står som påler, nesten som en egen kategori som du skriver.
Haugesund var vellykket. Plukket opp en liten krisegave i form av musikk fra Shabby i tilfelle den CD-en jeg har bestilt til min far ikke ankommer tidsnok til julaften. Og på Rema 1000 på Raglamyr traff jeg ei hyggelig jente på lageret som gav meg flere plastkasser av den typen de får fersk sjampinjong i slik at det siste årets CD-innkjøp endelig skal får fast plass i hyllene. Så slipper jeg å lese Slukets formaninger om å städa upp for fan når jeg til slutt får postet noen nye bilder fra Krypten.
Litt arbeid blir det, men det er jo litt kosearbeid når musikk organiseres. Men det er nok godt over 100 CD-er som skal inn, og da er det like greit å foreta ny alfabetisering av samlingen siden jeg ikke har oversikt over hvor mye som skal inn hvor akkurat nå. Jeg antar at fordelingen vinyl vs CD er omtrent 20/80 %. Prisforskjellen er nok mye av årsaken til det, jeg vurderer hele tiden om hvor viktig det er å få et album på vinyl istedenfor CD og holder det opp mot prisen. Får jeg en CD til 10% av vinylprisen så skal sannelig vinylskiven låte godt eller CD-en låte dårlig for at jeg satser på vinyl når det er litt stramt. Men jeg kjøper ikke ihjelkomprimerte remastre på CD, da finner jeg heller en eldre master eller kjøper det på vinyl.