Når Thingnæs virkelig drar til på trombonen så føles det i ryggmargen, har sniklyttet litt på Tidal i det siste for å forsikre meg selv om at jeg virkelig ønsker å betale noen hundrelapper for å endelig få den i hus. Husker jeg tok den opp mer enn en gang av min bror. Først på hans übefete JVC KD-A8. Selv om dette var JVCs toppmodell og hundedyr (nesten Nakamichi-dyr) har jeg ikke funnet noe som indikerer på mer enn to hoder, noe jeg synes er litt merkelig på et så dyrt og avansert deck. Er det noen som er at par år eldre enn meg som kan verifisere dette?
Andre gang tok jeg albumet opp på min egen NAD 6150C. Måtte jo bruke Dolby C, og helst min egen maskin. Tror faktisk det var et lurt valg, men noen A/B-sammenligning var ikke mulig da jeg spilte over det gamle opptaket. Like greit, dokumentasjon av JVC vs NAD stod ikke høyt på prioriteringslistene med den kostnaden det faktisk var å kopiere plater på gode krombånd.
Er litt i kassettmodus fordi jeg hadde besøk av en gammel kompis fra mine tidligere år i Bergen for noen dager siden. Vi har hatt kontakt igjen de siste årene fordi han traff ei jente fra Haugesund og flyttet både seg selv og karrièren hit. Han har alltid vært musikk og lydinteressert, men ikke å et spesielt høyt nivå når det kommer til lyden. Det har vært typisk små høyttalere og NAD-elektronikk. Fram til han kjøpte en hybrid-forsterker og noen høyttalere jeg ikke har hørt navnet på fra Maxwell før det rablet totalt for ham med kryobehandling av sjelen til høyttalere. Tror nok det låter fint, Maxwell har tross alt hatt noen gode agenturer. Kilde er så og si utelukkende vinyl. Men da han fikk høre kassettopptak av Masqualeros Bande  Part mastertape fikk han hakeslepp, og vandret ut i det friske været etter et par timer med tanker om å tråle markedet etter et rimelig deck. Så først i dag har jeg pakket ut min near mint Naka Cassette Deck 2 ut av esken, og dratt NAD 613 ut av hyllen. Og der står det til i morgen.
Jeg har tidligere i tråden rettet litt søkelys på det Nils Økland holder på med, som oftest i kompaniskap med organisten Sigbjørn Apeland, salmesykkelens mester. De to står også bak flere duoplater, og her er de sammen med resten av Nils Økland Band på
albumet Lysning fra i fjor høst. Tidligere i tråden har jeg nevnt
albumet Chromola av 1982, som er en annen fasett i det spennende universet av musikk disse herrene står bak.
Det er så uendelig vakkert, så norsk og likevel så eterisk verdensmusikk til meditasjon og ettertanke. Nesten som ambient med en mening, en hensikt med sin tilstedeværelse utover å lulle deg inn i aurale pledd. Det er nakent og storslått på samme tid, akkurat som norsk natur kan være. Hvis vi først skal vandre innenfor jazzens mangfoldige uttrykk i 2018 vil jeg hevde at Lysning er lyden av en bekk med kildevann, det renest norske uttrykk du kan tenke deg. Anbefales på det sterkeste, nei sterkere enn det sterkeste. Skal inn i huset på et fysisk format.
![Smile :) :)]()