BALUBAS KRYPT - THE TWILIGHT ZONE

[ptb]

Den beste kaffen får jeg på denne måten:

 

[baluba]

Vi har Moccamaster i huset, men jeg foretrekker mine manuelle brygginger av kaffe. Regner med at Auditors forslag om dobbelttårn er ment som en vittighet. Ideelt skal vannet være 94 grader ved kontakt med kaffen, jeg er ikke helt vitenskapelig på det men venter et lite øyeblikk etter at vannet har kokt opp. Kokekaffe ved bålet er gull.

@Valla: Bitterprosessen starter ved seks minutter ved trakting? Det høres riktig ut, for det er samme tid det tar for bitterprosessen (garvesyrene) starter ved annen type brygging også. Derfor lar jeg aldri bryggingen gå over stort mer enn fem minutter. Eva Solo, som egentlig er en hybrid mellom kokekaffe og forenklet tyrkisk brygging, trenger litt kortere tid enn presskanne før den serveres.

Måtte i går bite i det sure eplet og innse at med frakt så ble Keith Jarrets Eyes Of The Heart på vinyl i dyreste laget fra Canada, så jeg måtte avbestille det eksemplaret. Jeg har den jo på original CD fra før, så en frakt som kom på nesten tre ganger prisen av vinylen lokket fram fornuften i meg. Som nevnt har jeg den på CD, og heldigvis for oss alle sammen finnes den både i Redbook og Masters på Tidal.

 

[jorwed_]

Vi har Moccamaster i huset, men jeg foretrekker mine manuelle brygginger av kaffe. Regner med at Auditors forslag om dobbelttårn er ment som en vittighet. Ideelt skal vannet være 94 grader ved kontakt med kaffen, jeg er ikke helt vitenskapelig på det men venter et lite øyeblikk etter at vannet har kokt opp. Kokekaffe ved bålet er gull.

@Valla: Bitterprosessen starter ved seks minutter ved trakting? Det høres riktig ut, for det er samme tid det tar for bitterprosessen (garvesyrene) starter ved annen type brygging også. Derfor lar jeg aldri bryggingen gå over stort mer enn fem minutter. Eva Solo, som egentlig er en hybrid mellom kokekaffe og forenklet tyrkisk brygging, trenger litt kortere tid enn presskanne før den serveres.

Måtte i går bite i det sure eplet og innse at med frakt så ble Keith Jarrets Eyes Of The Heart på vinyl i dyreste laget fra Canada, så jeg måtte avbestille det eksemplaret. Jeg har den jo på original CD fra før, så en frakt som kom på nesten tre ganger prisen av vinylen lokket fram fornuften i meg. Som nevnt har jeg den på CD, og heldigvis for oss alle sammen finnes den både i Redbook og Masters på Tidal.

Vis vedlegget 482102

Gi beskjed om det er noen spesielle Keith Jarret plater du ser etter. Jeg har endel og skal kvitte meg med dem.
Bl.a.disse

 

[baluba]

My Song kunne jeg godt tenkt meg, det er et album jeg alltid har likt. Skal til Oslo i løpet av mars, kanskje hele to ganger. Da har jeg planer om å møte flest mulig, og jeg må jo en tur til impulse, så holder du den av til meg så er det vel to som ligger og venter på meg hos deg. Jeg gir beskjed, har jo kontor litt lenger bort i Fred Olsens gate, så det er i tillegg enkelt for oss å møtes for en kaffekopp i lunchen, for eksempel.

Det skal bli andre boller når jeg reiser i år, ikke bare plikt men litt mer fornøyelse.

 

[baluba]

Hører for første gang et album jeg ofte har tenkt å besøke, men aldri funnet tid til. Det ble en dobbel nedtur. Albumet er Cass Elliots solodebut Dream A Little Dream. Det er en kjent sak at hun ikke var fornøyd med Dream A Little Dream Of Me til The Mamas & The Papas. Derfor spilte hun den inn på ny til hennes solodebut etter at bandet brøt opp. Var det vellykket? Vel, den har litt "kunstneriske" eksperimentelle elementer, men jeg kan ikke helt høre hvorfor den skulle være overlegen. Og slik fortsetter det litt utover platen, avant garde-ambisjoner gjør noen av låtene mindre easy listening enn du forventer. Helt sikkert ment at du skal oppleve det slik også, men jeg ser ikke helt poenget. Låtmaterialet er stort sett godt, litt merkelige effektvalg til side. Så musikalsk gir jeg albumet en godkjent karakter.

Nedturene? Vel, ikke rare kunstneriske valg i alle fall. De får heller stå som noen rare anakronismer oppi alle sunshine pop-eksessene. Neturen ligger i to faktorer, og den første er strømmetjenestene og plateselskapene skyldige i. Flere av låtene virker å være lisensiert til andre formål, slik at de ikke er tilgjengelige på strømmetjenestene. Slikt er alltid kjedelig, det har blant annet ødelagt Costellos Punch The Clock, som har flere filmhits. Du blir tvunget til å investere i fysisk format hvis du ønsker å høre hele albumet. Den andre nedturen er at jeg forventet mer fra vestkyststudioer i 1968. Riktignok er platen spilt inn så og si live på bare ti dager, men er det virkelig så hastig at det ikke lar seg redde i nedmiks? Det virker i det hele tatt litt gammeldags teknisk, selv for 1968 å være. Greit nok å spille inn live for å få det mer spontant enn de tusen og en takes det tok å spille inn The Mamas & The Papas, men jeg forventer likevel en klarere og mer punchy produksjon.

Det ble slettes ikke den festen jeg trodde det kunne bli, konseptalbum og greier.

 

[tkr]

Jeg har Mama Cass sitt andre album på vinyl.

Ingen høydare, det heller. Skuffende låtutvalg selv om stemmeprakten er i behold. Litt sånn Sissel Kyrkjebø, litt for enhver smak, men uten retning.

Mvh

 

[baluba]

Hennes solomateriale virker å være fullt av hennes egne ideer, kanskje litt i protest mot Phillips' strenge regi i bandet? Jeg hoppet i alle fall videre, og valgte noe annet fra den genren som ofte omtales som soft pop eller sunshine pop. Harpers Bizarre kom også fra California, og i likhet med Mama Cass hadde de også oppturer og nedturer. Hovedsaklig basert på coverlåter, men også låter skrevet for dem av huskomponister som Van Dyke Parks og Randy Newman, slo de gjennom på sekstitallet. De to første albumene gikk vel sånn noenlunde bra, men brudd med produsent og slikt førte til et skuffende tredjealbum. Så slo de tilbake med sitt fjerde, som heter nettopp Harpers Bizarre 4. Ingen stor musikalsk opplevelse, men et litt artig og mykt akkompagnement til kaffebrygging. For snart blir det en kopp kaffe i Krypten.

Finnes på din favoritt strømmetjeneste.

 

[baluba]

Der ble det avbrudd for kaffebryggingen, min gamle mor trengte transport hjem fra ei venninne så da var det bare å slenge seg i Opel'n og speede avgårde. Vel tilbake i Krypten sattes endelig varmen på under mokkakannen, så nå er den ferdig brygget og anbrakt i en passende kopp. Og hva er mer passende når en mokkakanne settes på bordet enn Peggy Lees Black Coffee.

Setter meg godt tilbake, og finner fram den siste og nesten tomme pakken Golden Virginia. Heldigvis har jeg en bestilling inne, så en ny fempakning er snart på vei. I mellomtiden får jeg klare meg med Eventyrblanding. Men god kaffe, det må jeg hele tiden ha tilgjengelig. Det får helle svare seg at jeg røyker type norsk rulletobakk deler av året. ;D

 

[baluba]

Avbestilte et vinylalbum jeg forsøkte å kjøpe fra Canada på grunn av fraktkostnader. Også denne CD-en syntes jeg hadde drøye fraktkostnader, men da det viste seg at det betydde sporingsnummer så var det ikke så ille. Og samlet kom det uansett på rundt € 14, og det er helt ok når det er en utgivelse du ikke kan plukke opp på hvilken som helst platebutikk i min nærhet.

Sendingen kommer fra Frankrike, men produktet er dansk med amerikansk innhold.
Nå har pakken vært her i landet siden i forgårs. Hvorfor tar det så lang tid innad i Norge?

 

[tkr]

Avbestilte et vinylalbum jeg forsøkte å kjøpe fra Canada på grunn av fraktkostnader. Også denne CD-en syntes jeg hadde drøye fraktkostnader, men da det viste seg at det betydde sporingsnummer så var det ikke så ille. Og samlet kom det uansett på rundt € 14, og det er helt ok når det er en utgivelse du ikke kan plukke opp på hvilken som helst platebutikk i min nærhet.

Vis vedlegget 482339

Sendingen kommer fra Frankrike, men produktet er dansk med amerikansk innhold.
Nå har pakken vært her i landet siden i forgårs. Hvorfor tar det så lang tid innad i Norge?

Kan ikke tilby noe trøst her. Her må alt gjennom tollbehandling, om det nå er tollpliktig eller ikke. Siste pickupkjøp fra USA var 3 uker underveis, det meste av tiden i Norge. En pain in the ass. Du får f.eks. ikke gitt gitt karakter i Audiogon, fordi fristen går ut før du har varen i hus.

Mvh

 

[baluba]

Det viser seg at etter at pakken har ankommet Norge lar det seg gjøre å spore den på den norske postens nettside, så nå fant jeg ut at den ankom Stavanger i dag morges, og ble sendt videre litt senere. Så hvis ikke posten hadde sluttet med levering på lørdager ville jeg kanskje hatt den allerede i morgen. Den har ikke skiftet status siden 11 i formiddag, og den bør ha ankommet i alle fall Karmsund postsortering innen nå. Kanskje den lar seg spore til Megabygget Kopervik i morgen, og betjeningen er i godt humør?

Uansett så gleder jeg meg til å høre den. Det blir nemlig for første gang. 8)

 

[baluba]

Jepp, og i kveld skiftet pakken status til utlevert. Regner med at det betyr at den vil ligge i postkassen vår rundt lunchtid. 8)

 

[baluba]

Som forventet lå det musikk i postkassen i dag, et album som er nevnt av flere når Steeplechase kommer opp i samtalene her inne. Noe Steeplechase finnes på strømmetjenester, men svært lite. Chet Bakers samarbeidspartner Duke Jordan er for eksempel godt representert, noe som er fint for utover samarbeidet No Problem fra 1979 har jeg ikke noe av Jordan.

Men Bakers egne utgivelser på Steeplechase er det dårlig med, kommer i farten ikke på en eneste en. Og i alle fall ikke noen av de som har fått klassikerstatus, som No Problem, The Touch Of Your Lips eller denne liveinnspillingen fra Jazzhus Montmartre i 1979, This Is Always. Jeg er glad den endelig er i hus, for allerede før spor 1 er ferdig kan jeg trygt hevde at dette er blant Chets virkelig gode innspillinger. Tror det var enten Fosse eller Vinagunner som satte mitt fokus på dette albumet, og det tror jeg at jeg kommer til å være glad for i framtiden. Dette gir vinteren et vårløft, selv om det er et hvitt landskap utenfor vinduene til Krypten. NHØP på bass og Doug Raney på gitar, som de fleste Steeplechase-album til Chet.

Det dukket også opp en pose Naber-kaffe fra Wien. Hele bønner, type Exquisit. Gave fra et forummedlem som i forrige uke forsynte meg med en hel kasse CD-er han hadde tenkt å dumpe, en liten samling som fylte ut noen hull i platesamlingen min. Takk skal du ha, Wayforward. Kaffen får vente med åpning til den posen jeg brygger av nå er tom, men This Is Always (som kom med sporing fra en selger i Frankrike, ble postlagt der nede forrige mandag) får seg en snurr mens ettermiddagskaffen nytes.

 

[baluba]

Har gjort en avtale med TT om Tandberg 3034 tidligere i dag, det feires med å koble opp Nakamichi Cassette Deck 2 i hovedanlegget. Nettopp ferdig med Masqualeros Bande  Part, kopi direkte fra mastertape på Maxell XL-II. I forhold til NAD 613 som stod der før så er Nakamichi Cassette Deck 2 mer autoritær i lyden, og leverer mer nærvær. Spilte av med samme innstillinger som ble brukt på den Denon-spilleren dette ble tatt opp på.

Men det er et lite drawback i forhold til NAD, jeg tror NAD har et kretsløp som gjør den mer tilgivende til opptak som er overstyrte, for jeg har ikke lagt merke til at det utover opptaket blir en økning i nivå som i enkelte partier overstyrer opptaket. 8 db pluss er noe en Nakamichi lett kan takle med et godt krombånd, men Denons mellomklasse tohoder (som ble brukt til opptaket) taklet det nok ikke like godt. Jeg må nesten sjekke den tapen på NAD igjen for å finne ut om NAD-en smoother ut slike feil. Kan jo bare være at jeg ikke har holdt konsentrasjonen oppe så lenge ved tidligere avspillinger.

Beklager råtten bildekvalitet fra Samsung S4, men det er nå altså alternativet.

Nå spilles den klassiske innspillingen på andre side av kassetten. Det er et liveopptak, også mastertape-kopi.

 

[baluba]

Gammelt normalbånd, spilles av uten Dolby for å kompensere for azimuth-avvik. Det er selvfølgelig båndsus mellom låtene og i bunn, så dette er ikke helt i klasse med strømming og CD, men det låter virkelig av musikk. Behagelig og med god punch. Selv om jeg får justert azimuth og brukt Dolby når jeg endelig får DR-1 i hus så tror jeg vi med stor overbevisning kan hevde at normaltaper fra plateselskapene ikke er helt i klasse med gode digitale versjoner. Men dette er slettes ikke ille, jeg koser meg både med lyd og musikk. Dette er jo et av Slowhands bedre soloalbum.

 

[TT.]

Har hatt en Tape 2 og Amp 1 selv og spesielt Tape 2 opplevdes som en skikkelig solid spiller og med fin brukerkomfort. Utseende og lydmessig også meget bra ift bruktprisen. Som med alle kassettspillere, rens og avmagnetiser jevnlig

 

[baluba]

Ja, det er et deck som oser av kvalitet. Jeg som har brukt NAD ganske lenge fikk litt kick av å lukke igjen luken, det kalde metallet mot fingrene mine inngir mer tillit enn plasten til NAD. Starter dagen i dag også med kassett, en litt sliten Kirsty McColl Best Of. Nakamichi Deck 2 har ingen problemer med å dra kassetten uten noen lydproblemer. Det er det enkelte eldre kassettspillere som ikke klarer, men med Deck 2 går det både støyfritt og uten mekaniske ulyder som jeg er vant med fra denne kassetten.

 

[baluba]

En liten tur i postkassen førte til at det kun ble side A som fikk spilletid av Kirsty McColls samling Galore. For i postkassen lå denne hifi-klassikeren som kostet meg småpenger å hente fra en selger i Bristol. Med frakt kostet det ikke mye mer enn det som står på prislappen fra forne dager.

Jeg husker godt da A Walk Across The Rooftops av The Blue Nile kom ut for første gang på vinyl, på Glasgow-labelen Linn Records. Min ikke spesielt hifi-interesserte venn og mentor presenterte meg for albumet i sitt hus ved Sandane. At det skulle bli en hifiklassiker visste jeg ikke allerede da, det var musikken som lokket oss til Glasgows beste i tidsrommet. Først noen dager senere gikk det opp for meg at den var gitt ut på Linn LP12-Tiefenbruns label, noe som selvsagt fordret perfekt produksjon.

A Walk Across The Rooftops av The Blue Nile finnes på din favoritt strømmetjeneste.

 

[Auditor]

Baluba: Der har du vært heldig- igjen...Har du huka et parti Maxeller? Den XL2en er perfekt for Tandberg- som bla Bartesam også har funnet ut..

 

[baluba]

Ja, jeg har vært heldig igjen med min kassettspillerinteresse. En 36 år gammel drøm realiseres. Jeg har hatt to drømmer om kassettspillere, det ene har vært uspesifisert Tandberg som ikke er for gammel, den andre har vært Nakamichi. Nakamichi er allerede realisert, spesielt når trehoderen DR-1 kommer i hus. Siden DR-1 selvfølgelig blir hoveddeck i Krypten (tre hoder og Nakamichis berømte båndtransport fra 1000ZXL) så satser jeg ikke på hamstring av XL-II, det blir nok mest UR Tandberg-en blir matet med av blanke kassetter jeg kjøper i framtiden, og de er lett tilgjengelige på Clas. Dyre taper kommer jeg til å konsentrere om det som er best å bruke i DR-1 og Deck 2.

Tandberg-en blir nok en del av et framtidig Tandberg-anlegg. Enten så kjøper jeg en 3030-receiver, som er 3034 sin naturlige samarbeidspartner siden det er de to som ble produsert i Malaysia og hører til samme serie. 3030 er egentlig en Sølvsuper 12 som er gitt et moderne design og outsourcet produksjon. Utover det er Huldra 9 en aktuell lekekamerat for 3034 av designårsaker og merkesynergi, den vil egentlig passe bedre enn enn TR-receiver rent designmessig, men når vi kommer til lydkvalitet så vil det nok svare seg å satse på en TR-modell eller en integrert større forsterker i 3000-serien. Vi får se hva tiden bringer, jeg har tålmodighet til å vente til det dukker opp en perfekt priset på markedet. 3030 pleier å være edruelig priset mellom 500 og 1000 kroner, så den er en klar utfordrer sålenge prisen holder seg klart under tusenlappen.

Den er jo knallfin, selv om den ikke er produsert i Oslo og har den mekaniske kvaliteten vi forventer fra "ekte" Tandberg. Skal jeg rett over tusenlappen for forsterker vil en restaurert Huldra 9 kanskje være det beste alternativet, de går sjelden mye dyrere enn tusen kroner. Vintage-mannen i Bygdøy Alle har alltid flere slike i hyllene, og jeg tror han nevnte 1200 kroner som verdi på en topp Huldra 9. Svakheten til Huldra 9 er at FM-tuneren kan vandre litt og stasjoner må justeres på ny ganske ofte. Det har liten betydning for meg om jeg må fininnstille de to kanalene som er tilgjengelig på Haugalandet i dag. Radionette TK600 vil uansett bli høyttalerne i dette "norske" anlegget, uansett hvor mye Malaysia det kommer til å inneholde.

 

[motoren]

Grattis med flott spiller uansett hvor den er produsert, dette er ren og skjær porno

mvh

 

[Karmana]

Du bader visst i deilig anakronisme for tiden, baluba. Kjekt det! Artig å følge med på engasjementet ditt. Regner med du også drysser inn postene dine i kassettspiller-tråden. Hvis ikke er det en del likesinnede som går glipp av litt goodies

 

[HeyHo]

Grattis Baluba,flott at den fikk et nytt hjem

 

[Terje-A]

Vi som henger i kassettspillertråden frekventerer krypten også med ujevne mellomrom så vi får med oss både nye musikktips og innkjøpene til kryptens vokter. Artige saker de Tandbergene som baluba er i ferd med å få i hus, ja da tenker jeg på receiveren også som er med i planene. Og om de er lagd på Kjelsås eller i Malaysia gir jeg i hvertfall beng i. Hvor ting er produsert betyr mindre og mindre. Det er filosofien bak produktet og kvalitetskontrollen som betyr noe, og både 3034 og 3030 har utseende med seg synes jeg. Gratulerer derfor med en tanks i hylla

 

[Auditor]

Snodige drømmer, Baluba..snodige drømmer..Men du har iallefall realisert..

 

[baluba]

Det ville jo vært for galt hvis den endte på elreturen. TT er en mann som står for sine ord, og ville rett og slett ikke være kjent med å selge unna noe som er litt juks med image og har dertil oppblåste priser som det ikke fortjener. Men derfra til elreturen er et stort gap, så han ombestemte seg heldigvis. Igjen er det fint at han er en mann for sine ord, som kan se gråtoner der de finnes.

Du bader visst i deilig anakronisme for tiden, baluba. Kjekt det! Artig å følge med på engasjementet ditt. Regner med du også drysser inn postene dine i kassettspiller-tråden. Hvis ikke er det en del likesinnede som går glipp av litt goodies

Ja, det er deilige anakronismer. Det sier kanskje mer om hvilket paradigmeskifte MonoPulse 82A var for meg, men etter å ha spilt kassett med et eneste unntak i hele dag så synes jeg fortsatt at oppsettet jeg spiller på i dag låter all over bedre enn alle tidligere oppsett. Selv med kassett som kilde. Har vært litt kritisk til valg av originalkassetter som har fått prøve seg i dag, alle har vært krombånd. Men ingen har vært spilt inn hjemme, alle valgte kassetter har vært fra plateselskapene. Alle er spilt av som normalbånd med tanke på eq, og med Dolby aktivert. Det er klart at båndkompresjon og kopienes beskaffenhet er negative faktorer, men med hensyn til støy så er det ikke mer enn jeg forventer fra en CD med musikk fra syttitallet. Det er klart at det må ha gått ut over detaljering og dynamikk når det kopieres i høyhastighet, selv om båndene virker å være av god kvalitet. Men alle disse minusene til side, det låter bedre med Nakamichi Cassette Deck 2 enn det jeg kan huske av lyden fra oppsett med transistorforsterkere og mindre høyttalere fra digitale kilder. Og med dagens remastre som er tilgjengelige på strømmetjenester er det sannelig ikke sikkert at disse kassettene står tilbake for strømming når det kommer til dynamikk i mange tilfeller. Spesielt de fra sent åttitall og tidlig nittitall. Og i alle fall hvis jeg tar opp vinyl på et godt metal eller krombånd. ;D

Hvordan det låter sammenlignet med CD og strømming i dagens Krypt har jeg faktisk ikke evaluert enda, for alt jeg har spilt fra kassett til nå har jeg ikke hørt fra CD eller strømming over dagens forsterkere og høyttalere i senere tid. Noe har jeg hørt for en god stund siden, så jeg har referanser tilgjengelig for når jeg gidder å foreta en slik sammenligning. Foreløpig bare gleder jeg meg over analog lyd som er klart over et minstemål i lydkvalitet.

 

[Karmana]

Det eneste som er helt sikkert er at det RR albumet er proppfull av god musikk, uavhengig av kilde

 

[baluba]

Når jeg tar disse bildene med webkamera så slår det meg hvor nett og kompakt kassetter egentlig er. Jeg har aldri tidligere forstått de som kjøpte svindyre decks og brukte kassetter istedenfor vinyl. Fremdeles forstår jeg det ikke skikkelig, men har fått mer forståelse i alle fall. Å svi av 25.000 kroner på en Dragon på åttitallet og ikke ha noen andre kilder utover FM virker som galskap, og på en måte er det kanskje det, men samtidig så vet vi at Dragon justerte azimuth kontinuerlig for å få 100% riktig vinkel gjennom hele spillingen, så juksing med eq før Dolby var unødvendig. Det betyr jo at selv de eldre normaltapene vil bli avspilt optimalt og uten diskanttap når Dolby brukes.

Det er klart at en Dragon med originalkassetter aldri vil kunne konkurrere med en skikkelig god CD-spiller eller vinylrigg, men det vil likevel være bedre enn det "bermen" bruker til avspilling av musikk. Og med TDK SA-X eller MA i skuffen vil den kunne utkonkurrere mange rimeligere spillere av formater med bedre cred enn kassetter. Det er noe eget med Nakamichi og Tandberg. Klart at promerker og toppserier fra konsumentfabrikker rundt omkring er gode maskiner, men auraen til Naka og Tandis er ubestridt høyest IMO. Nå som jeg har egentlig kommet litt til veis ende i kassettmediet, og kommer neppe til bruke noe mer ressurser på å skaffe meg mer hardware. Hvis noe kunnet fristet meg så måtte det vært en Revox B710 eller noe annet derfra. ;D

 

[baluba]

Nok et album jeg ikke har hørt på mange år, dette er virkelig gøy. Selv gav jeg opp kassettmediet som seriøs musikkformidler allerede på midten av åttitallet. Ikke så rart, de kassettene jeg har hørt fra etter midten av åttitallet låter mye bedre enn de fra første halvdel. Jeg har faktisk ikke vært klar over hvor bra kvalitet det ble på ferdiginnspilte kassetter på slutten av tiden de var kommersielt tilgjengelige over alt.

Robbie Robertson leverte solide album i den perioden. Solodebut-en (1987) og Storyville (1991) som jeg spilte i stad låter overraskende bra på ferdiginnspilt originalkassett.

 

[TT.]

Jeg har sjekket i arkivet og det viser seg at jeg hadde en cassettedeck 1 og ikke 2. Ampen jeg hadde het amp2. Har blandet litt. Ser lik ut iaf

 

[baluba]

Dødslekker, TT. Det var jo toppmodellen i den serien, full spec som tre hoder, playback azimuth-justering og 1000ZXL-drivverk. Ikke helt ulik den trehoderen som jeg ikke har fått timet å hente i Oslo, men en annen serie. Den skulle du aldri ha solgt, det blir ikke stort bedre enn den. Nakamichi hadde flere serier, og det er uansett lekkert. Synes kanskje LX3 og LX5 har litt mye plastikk i forhold til den som du hadde og den som jeg har, men det er likevel Nakamichi. Skjønner etterhvert Birger som skriver at det er ingenting som låter som Nakamichi. Tror i alle fall han skrev noe slik en gang, han får arrestere meg hvis det er ønsketenkning og lettere demens.

Det fortsetter inn i natten. Det jeg har stresset med i det siste har fått en utsettelse, andre følte at de ikke klarte å nå deadline på en god måte. Da er det bare å lene seg tilbake å gi mine gode kolleger litt mer tid, og nyte musikken i mellomtiden. Som Ray Charles på krombånd fra 1988.

 

[baluba]

Nye disker i postkassen i dag også. Nå er det bare Direct To Disc/Dish som ikke har ankommet av de jeg bestilte for ei drøy uke siden.

 

[baluba]

Maggot Brain inneholder i CD-utgaven noen bonusspor, blant dem denne låten jeg ikke kan huske å ha hørt før. O0

Finnes sikkert på din favoritt strømmetjeneste, har ikke sjekket.

 

[baluba]

KZ ROCKS!

Nå er ikke dette en kz-utgivelse siden den også kom ut på vinyl, men det føles så riktig å sette Maskiner i Nirvana i kassettspilleren, og ikke CD-spilleren. Hadde jeg hatt den på vinyl også så ville jeg selvsagt ha foretrukket det, men akkurat den typen musikk passer så uendelig godt til kassettformatet. Og når plateselskapet har kostet på seg skikkelige kopier på gode bånd smiler jeg hele veien til sidebytte. Og så smiler jeg igjen etter å ha snudd kassetten.

 

[Crusty]

Man må jo bare elske Raga.

On another note:

Hoho

 

[baluba]

Der var du tilbake igjen med litt japansk rock-exotica fra Østen. Alltid en like artig måte å starte en søndag på. ;D

Etter denne kickstarten vender jeg blikk og ører tilbake til Norge igjen, for en liten godbit som dere alle bør sjekket ut. Brazz Brothers kjenner vel de fleste som koblet til Ytre Suløen Jazzensemble, og de aller fleste husker dem nok fra TV2-serie Julefergå. Relativt uinteressant for de med hang til bebop, cool og andre mer moderne jazztyper. Men Brazz Brothers/Brazz Brør debuterte i 1987 med et knallalbum som fanget min interesse, Brazzy Landscapes. Utover bandets egne medlemmer (som inkluderte legenden Egil "Bop" Johansen på trommer) var det en gjesteartist på vokal som gjorde at min interesse var fanget for denne utgivelsen.

Det tok meg faktisk bittelitt tid å finne den på strømmetjenester siden coveret har blitt forandret siden albumet kom ut til det i videoen. Hadde jeg bare giddet å google hva tittelen var tidligere ville jeg forlengst ha nytt tonene av Brazz Brør med sin britiske gjest mye tidligere, for dette er et album som det er anbefalelsesverdig å åpne ørene for. Finnes på din favoritt strømmetjeneste, god fornøyelse på en søndag.

 

[Hifi-girl77]

Brazz Brothers får nok spilletid hos meg. Hadde faktisk glemt dem litt, takk for påminnelsen. Men akkurat nå spiller jeg albumet Brothers av The Black Keys, plukket den opp fra en TV-serie jeg kikket på i går.

God søndag i krypten!

 

[baluba]

Hvis du liker The Black Keys liker du sikkert The White Stripes også. Og liker du de to bør du sjekke ut Karmøy-bandet Kindred Fever. De er å finne på alle strømmetjenester såvidt jeg vet, og trykker litt på akkurat de samme knappene i lytteren som de to tidligere nevnte, men har nok egenart til å rettferdiggjøre sin eksistens. Ung og interessant duo bestående av Jarle Langåker på vokal og gitar og Linn Sofie Hagen Olsen på trommer og trompet. I Wikipedia-artikkelen er de kalt et Haugesunds-band, men de kommer da vitterlig fra Karmøy. Jarle tror jeg er fra Ferkingstad (eller deromkring), og Linn Sofie mener jeg er fra min egen lille landsby, Kopervik.

Jeg har sett dem live flere ganger, og de leverer varene fra scenen også.

For de interessert kan jeg opplyse om at Langåkers gitar låter vannvittig fett som følge av at han kjører den gjennom en Ampeg-bassforsterker istedenfor en ordinær gitarforsterker. Det gir litt mer grunt og bassy feeling over riffene hans.

 

[Hifi-girl77]

Liker og liker, første gang jeg hører dette bandet nå. Må nok vokse litt på meg kjenner jeg, samtidig er noen av låtene svært gode synes jeg. Må jo prøve noe nytt innimellom

 

[baluba]

I dag ble denne herren et år eldre ifølge fødselsattesten, og den stoler jeg på er riktig. Og i posten kom en gave til meg selv som jeg bestilte for to uker siden, Direct To Disc av Frode Thingnæs Quintet på original, Spellemannsprisvinnende vinyl.

Albumet er i den standen som den var annonsert, så jeg er godt fornøyd med det kjøpet. Denne hadde jeg på kassett flere ganger i løpet av oppveksten, men det er første gang jeg eier den på vinyl. Er riktig så fornøyd med å ha funnet det siste normalt prisa eksemplaret på markedet. ;D